Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.

Enalapril Comp ratiopharm

ratiopharm (Teva Norway AS)


ACE-hemmer og diuretikum.

C09B A02 (Enalapril, Hydroklortiazid)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER 20 mg/12,5 mg: Hver tablett inneh.: Enalaprilmaleat 20 mg, hydroklortiazid 12,5 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Hypertensjon når monoterapi med ACE-hemmer ikke har gitt tilstrekkelig effekt.
Norsk legemiddelhåndbok: Hypertensjon

Dosering

Anbefalt dose er 1 tablett daglig. Individuell dosetitrering med begge virkestoffer anbefales. Behandlingen bør startes med enalaprilmaleat 20 mg​/​hydroklortiazid 6 mg. Enalapril Comp ratiopharm kan forsøkes ved utilstrekkelig respons.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt nyrefunksjon: Anbefales ikke som startbehandling hos pasienter med ClCR 30-80 ml​/​minutt, da startdosen med enalapril hos disse pasientene er 5‑10 mg. Kontraindisert hos pasienter med ClCR ≤30 ml​/​minutt.
  • Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke da sikkerhet og effekt ikke er klarlagt.
  • Diuretikabehandlede pasienter: Kan være volum- og​/​eller saltdepleterte og kan utvikle symptomgivende hypotensjon i forbindelse med behandlingsstart. Diuretikumet bør derfor seponeres 2-3 dager før behandlingsstart.
Administrering Skal svelges med vann. Kan tas med eller uten mat. Kan deles for å lette svelging (delestrek), men ikke for å dele tabletten i like doser.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, andre ACE-hemmere eller andre sulfonamidderivater. Angioødem i forbindelse med tidligere behandling med ACE-hemmer. Arvelig og idiopatisk angioødem. 2. og 3. trimester av svangerskapet. Alvorlig leversvikt​/​leverencefalopati. Alvorlig nyresvikt (ClCR ≤30 ml​/​minutt). Anuri. Samtidig bruk av preparater som inneholder aliskiren hos pasienter med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m2). Samtidig bruk av sakubitril​/​valsartan pga. økt risiko for angioødem. Behandling med Enalapril Comp ratiopharm skal ikke initieres før 36 timer etter siste dose med sakubitril​/​valsartan.

Forsiktighetsregler

Hypotensjon og elektrolyttforstyrrelser: Sannsynligheten for symptomatisk hypotensjon er større etter væskemangel (f.eks. pga. diuretika, saltrestriksjon, diaré eller oppkast). Jevnlig kontroll av serumelektrolytter bør foretas. Det må utvises særlig forsiktighet ved iskemisk hjertesykdom eller cerebrovaskulær sykdom. Kraftig blodtrykksfall kan hos disse pasientene resultere i hjerteinfarkt eller cerebrovaskulær skade. Symptomatisk hypotensjon er observert ved hjertesvikt, med eller uten relatert nyreinsuffisiens. Dersom hypotensjon oppstår, legges pasienten ned, og om nødvendig gis i.v. infusjon av saltoppløsning. En forbigående hypotensiv respons er ikke en kontraindikasjon for ytterligere doser, så snart blodtrykket har økt etter volumekspansjon. Aorta- eller mitralklaffstenose​/​hypertrofisk kardiomyopati: Bør gis med forsiktighet ved obstruksjon av valvulært​/​aortisk utløp i venstre ventrikkel, og unngås ved kardiogent sjokk og hemodynamisk signifikant obstruksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering og Kontraindikasjoner. Bør ikke gis ved ClCR 30-80 ml/minutt med mindre titrering med enalapril har vist behov for de doser som inngår i kombinasjonen. Nyresvikt er sett, hovedsakelig ved eksisterende alvorlig hjertesvikt eller underliggende nyresykdom. Noen hypertensive pasienter uten åpenbar preeksisterende nyresykdom har utviklet økt blodurea og kreatinin når enalapril er blitt gitt samtidig med et diuretikum. Dersom dette skjer bør behandlingen seponeres. Situasjonen kan skyldes mulig underliggende nyrearteriestenose. Nyresvikt ved behandling med enalapril er vanligvis reversibel forutsatt at den oppdages raskt og behandles riktig. Nyretransplanterte: Anbefales ikke ved nylig gjennomgått nyretransplantasjon, pga. manglende erfaring. Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteron-systemet (RAAS): Samtidig bruk av ACE-hemmere, angiotensin-II-reseptorantagonister eller aliskiren er ikke anbefalt da slik bruk er vist å gi økt risiko for hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt). Dersom dobbel blokade vurderes som absolutt nødvendig, må det skje under overvåkning av spesialist og hyppig oppfølging av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. ACE-hemmere og angiotensin-II-reseptorantagonister bør ikke brukes samtidig hos pasienter med diabetisk nefropati. Renovaskulær hypertensjon: Ved bilateral nyrearteriestenose eller stenose i arterien til en alenefungerende nyre, skal behandlingen innledes med lave doser og forsiktig titrering, under nøye overvåkning av nyrefunksjonen. Risiko for hypotensjon og nyreinsuffisiens er økt. Leversykdom: Se Kontraindikasjoner. Forsiktighet anbefales ved nedsatt leverfunksjon eller progressiv leversykdom pga. at mindre forandringer i væske- og elektrolyttbalansen kan fremkalle hepatisk koma. ACE-hemmere har i sjeldne tilfeller vært assosiert med et syndrom som starter med kolestatisk ikterus eller hepatitt og utvikles til fulminant hepatisk nekrose og noen ganger død. Pasienter som utvikler gulsott eller sterkt forhøyede leverenzymer må seponere behandlingen og få medisinsk oppfølging. Nøytropeni/agranulocytose: Nøytropeni/agranulocytose, trombocytopeni og anemi er rapportert. Enalapril bør brukes med svært stor forsiktighet ved kollagen vaskulær sykdom, behandling med immunsuppressiver, allopurinol eller prokainamid, eller en kombinasjon av disse faktorene, spesielt ved preeksisterende nedsatt nyrefunksjon. Regelmessig monitorering av hvite blodceller anbefales og pasienten må oppfordres til å rapportere alle tegn på infeksjon. Overfølsomhet​/​angioødem: Sensitivitetsreaksjoner kan oppstå uavhengig av tidligere allergi eller bronkialastma. Forverring​/​aktivering av systemisk lupus erythematosus er rapportert. Angioødem krever øyeblikkelig seponering og relevant observasjon til pasienten er helt symptomfri. Selv i tilfeller der tungen er opphovnet uten at respirasjonen er påvirket, kan forlenget observasjon være påkrevd, fordi behandling med antihistaminer og kortikosteroider kan være utilstrekkelig. Ved affeksjon av tunge, glottis eller larynks kreves umiddelbart akuttmedisinsk behandling. Samtidig bruk med sakubitril​/​valsartan kan gi økt risiko for angioødem. Behandling med sakubitril​/​valsartan skal ikke initieres før 36 timer etter siste dose med enalapril. Behandling med enalapril skal ikke initieres før 36 timer etter siste dose med sakubitril​/​valsartan. Samtidig bruk med racekadotril, mTOR-hemmere og vildagliptin kan gi økt risiko for angioødem. Forsiktighet bør utvises ved oppstart av racekadotril, mTOR-hemmere og vildagliptin. Desensibilisering: Livstruende anafylaktoide reaksjoner ved samtidig behandling med ACE-hemmer har forekommet i forbindelse med desensibilisering med insektgift (hymenoptera). Dette kan unngås ved å midlertidig seponere ACE-hemmeren før desensibiliseringen. Anafylaktoide reaksjoner ved LDL-aferese: Livstruende anafylaktoide reaksjoner, hos pasienter som gjennomgår LDL-aferese med dekstransulfat samtidig som de behandles med ACE-hemmer, kan unngås ved å midlertidig seponere ACE-hemmer før hver aferese. Hypokalemi​/​hypomagnesemi: Tiazider kan gi væske- og elektrolyttforstyrrelser. Kombinasjonen med enalapril kan imidlertid redusere diuretikaindusert hypokalemi. Risikoen for hypokalemi er størst ved levercirrhose, rask diurese, utilstrekkelig oralt elektrolyttinntak eller samtidig behandling med kortikosteroider eller ACTH. Tiazider øker magnesiumutskillelsen i urinen. Hyperkalemi: ACE-hemmere kan forårsake hyperkalemi da de hemmer frigjøring av aldosteron. Kan forekomme hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, ved samtidig bruk av kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd (inkl. salterstatninger), andre legemidler som øker serumkalium (f.eks. heparin, trimetoprim​/​sulfametoksazol), og spesielt aldosteronantagonister eller angiotensinreseptorblokkere. Andre risikofaktorer er høy alder (>70 år), diabetes mellitus, hypoaldosteronisme, dehydrering, akutt hjertedekompensasjon og metabolsk acidose. Kaliumsparende diuretika og angiotensinreseptorblokkere bør brukes med forsiktighet hos pasienter som får ACE-hemmere. Serumkalium og nyrefunksjon bør overvåkes. Hyperkalemi kan forårsake alvorlig, noen ganger fatal, arytmi. Diabetespasienter: Tiazidbehandling kan gi nedsatt glukosetoleranse. Dosejustering av antidiabetika, inkl. insulin, kan være nødvendig. Diabetikere som bruker orale antidiabetika eller insulin skal informeres om å være svært oppmerksom for hypoglykemi, særlig i de første behandlingsmånedene. Hyperkalsemi: Tiazidbehandling kan redusere kalsiumutskillelsen i urinen og gi en intermitterende og svak økning av serumkalsium. Markert hyperkalsemi kan tyde på latent hyperparatyreoidisme. Tiazider bør seponeres før undersøkelse av paratyreoideafunksjonen. Hyperurikemi: Tiazidbehandling kan utløse hyperurikemi og​/​eller urinsyregikt. Enalapril kan imidlertid øke urinutskillelsen av urinsyre og derved motvirke hyperurikemisk effekt. Hemodialyse: Ikke indisert til nyresviktpasienter som trenger dialyse. Anafylaktoide reaksjoner er sett hos pasienter som ble dialysert med høyfluksmembraner (f.eks. AN69) og samtidig behandlet med ACE-hemmer. Hos disse bør en annen type dialysemembran eller en annen gruppe antihypertensiver overveies. Ikke-melanom hudkreft: Økt risiko (basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom) ved økende kumulativ dose av hydroklortiazid. Fotosensibiliserende effekt kan være mulig årsak. Huden bør sjekkes regelmessig for lesjoner og lege kontaktes umiddelbart ved mistenkelige hudforandringer. Tilstrekkelig beskyttelse bør benyttes ved eksponering for sol og UV-stråling. For pasienter med ikke-melanom hudkreft i anamnesen bør forskrivning av hydroklortiazid revurderes. Kirurgi​/​anestesi: Enalapril blokkerer angiotensin II-dannelsen. Ved større kirurgiske inngrep eller ved anestesi med midler som gir blodtrykkssenkning svekkes derfor evnen til å kompensere via renin-angiotensin-systemet. Slik hypotensjon kan korrigeres ved volumekspansjon. Hoste: Er rapportert ved bruk av ACE-hemmere. Typisk uproduktiv, vedvarende og opphører ved seponering. ACE-hemmer-indusert hoste må tas i betraktning ved differensialdiagnostisering av hoste. Koroidal effusjon, akutt myopi og sekundært trangvinkelglaukom: Kan gi idiosynkratisk reaksjon med koroidal effusjon med defekt i synsfeltet, forbigående myopi og akutt trangvinkelglaukom. Symptomer inkluderer akutt reduksjon i synsskarphet eller okulær smerte, og oppstår vanligvis i løpet av timer til uker etter behandlingsstart. Ubehandlet akutt trangvinkelglaukom kan gi permanent synstap. Primærbehandling er seponering så raskt som mulig. Umiddelbar medisinsk​/​kirurgisk behandling må vurderes dersom intraokulært trykk forblir ukontrollert. Risikofaktorer for akutt trangvinkelglaukom inkluderer sulfonamid- eller penicillinallergi. Akutt respiratorisk toksisitet: Svært sjeldne alvorlige tilfeller av akutt respiratorisk toksisitet, inkl. akutt lungesviktsyndrom (ARDS), er sett etter inntak av hydroklortiazid. Ved mistanke om ARDS bør preparatet seponeres og egnet behandling gis. Hydroklortiazid skal ikke gis til pasienter som tidligere har fått ARDS etter inntak av hydroklortiazid. Etnisitet: ACE-hemmere senker ikke blodtrykket like effektivt hos pasienter av afrikansk opprinnelse pga. mulig lavere reninnivåer hos hypertonikere av afrikansk opprinnelse. Hjelpestoffer: Inneholder laktose, og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet og utmattelse kan forekomme og bør tas i betraktning.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

Legemidler som øker risikoen for angioødem: Samtidig bruk av ACE-hemmere og sakubitril​/​valsartan er kontraindisert, og samtidig bruk av ACE-hemmere og racekadotril, mTOR-hemmere og vildagliptin kan gi økt risiko for angioødem. Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteron-systemet (RAAS): Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet ved kombinasjon av ACE-hemmere, angiotensin-II-reseptorantagonister eller aliskiren er forbundet med høyere frekvens av bivirkninger som hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt), sammenlignet med behandling med ett enkelt legemiddel som påvirker RAAS. Andre antihypertensiver: Økt blodtrykkssenkende effekt brukt sammen med andre antihypertensiver eller vasodilatatorer. Kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd, kaliumholdige salterstatninger eller andre legemidler som kan øke serumkalium: Kan føre til signifikant økning av serumkalium. Samtidig bruk av andre legemidler som øker serumkalium er ikke anbefalt. Er samtidig bruk indisert, må legemidlene brukes med forsiktighet og med hyppig overvåkning av serumkalium. Ved samtidig bruk av ciklosporin eller heparin anbefales overvåkning av serumkalium. Diuretika (tiazider eller loop-diuretika): For å forhindre hypotensjon ved tidligere høydose-diuretikabehandling kan diuretikumet seponeres eller væske- eller saltinntak økes. Litium: Kombinasjonen anbefales ikke. Økt serumlitium og toksisitet er sett ved kombinasjon med ACE-hemmere. Tiazider kan øke risikoen og forsterke toksisiteten. Dersom kombinasjonen enalapril og litium er nødvendig, skal litiumnivået i serum overvåkes nøye. Antidiabetika: Kan føre til økt blodglukosesenkende effekt og risiko for hypoglykemi. Mest uttalt i de første behandlingsukene og ved nedsatt nyrefunksjon. Dosejustering kan være nødvendig. NSAID, inkl. selektive COX-2-hemmere: Kan redusere den blodtrykkssenkende og diuretiske effekten, og i tillegg øke serumkalium og forverre nyrefunksjonen. Akutt nyresvikt kan forekomme i tilfeller med nedsatt nyrefunksjon (f.eks. eldre, væskemangel, diuretikabehandling). Disse effektene er vanligvis reversible. Kombinasjonen skal brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Pasientene skal være adekvat hydrerte, og nyrefunksjon bør vurderes oppfulgt etter oppstart og deretter regelmessig. Acetylsalisylsyre, trombolytika og betablokkere: Enalapril kan trygt brukes samtidig med acetylsalisylsyre (kardiologiske doser), trombolytika og betablokkere. Visse anestetika, TCA og antipsykotika: Kan gi ytterligere reduksjon av blodtrykket. Kaliuretiske legemidler, karbenoksolon eller laksantiamisbruk: Hydroklortiazid kan øke kalium- og​/​eller magnesiumtap. Sympatomimetika: Kan redusere antihypertensiv effekt av ACE-hemmere. Pressoraminer: Kan få redusert effekt. Kortikosteroider, ACTH: Intensivert elektrolyttforstyrrelse, særlig hypokalemi. Digitalisglykosider: Hypokalemi kan forsterke hjertets respons på toksiske effekter av digitalis. Økt QT-intervall (kinin, prokainamid, amiodaron, sotalol): Økt risiko for torsades de pointes. Cytostatika: Tiazider kan redusere utskillelsen og potensere den myelosuppressive effekten. Ikke-depolariserende muskelrelaksantia: Tiazider kan øke responsen på tubokurarin. Kolestyramin og kolestipolresiner: Redusert absorpsjon av hydroklortiazid ved tilstedeværelse av anionbytteresiner. Binder hydroklortiazid og reduserer absorpsjonen fra mage-tarmkanalen med opptil hhv. 85% og 43%. Gull: Nitritoide reaksjoner (inkl. rødme, kvalme, oppkast og hypotensjon) er i sjeldne tilfeller rapportert ved samtidig behandling med injiserbart gull (f.eks. natriumaurotiomalat). Alkohol: Forsterker den antihypertensive effekten og kan forsterke ortostatisk hypotensjon. Barbiturater og opioide analgetika: Kan forsterke ortostatisk hypotensjon.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetACE-hemmere: Ikke anbefalt i 1. trimester og kontraindisert i 2. og 3. trimester. Bør ikke startes under graviditet. Dersom videre bruk av ACE-hemmere ikke anses som helt nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet bytte til annen antihypertensiv behandling med etablert sikkerhetsprofil. Hvis graviditet påvises, bør behandling med ACE-hemmere stanses umiddelbart, og annen behandling startes hvis hensiktsmessig. Det er kjent at eksponering for ACE-hemmere i 2. og 3. trimester kan gi føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi). Ultralydundersøkelse av nyrer og kranium anbefales. Spedbarn bør observeres nøye mht. hypotensjon hvis moren har brukt ACE-hemmere under svangerskapet. Hydroklortiazid: Begrenset erfaring med bruk under graviditet, spesielt under 1. trimester. Hydroklortiazid passerer placenta. Bruk under 2. og 3. trimester kan redusere foster-placentaperfusjon og kan gi ikterus, elektrolyttubalanse og trombocytopeni hos fostre og nyfødte. Pga. risikoen for redusert plasmavolum og hypoperfusjon av placenta, skal ikke hydroklortiazid brukes ved svangerskapsødem, svangerskapshypertensjon eller preeklampsi, med mindre sykdomsutviklingen tilsier det. Hydroklortiazid skal ikke brukes ved essensiell hypertensjon hos gravide bortsett fra i sjeldne tilfeller når ingen annen behandling kan gis.
AmmingEnalapril: Begrensede data antyder svært lav konsentrasjon i morsmelk. Ikke anbefalt ved amming av nyfødte de første ukene eller for tidlig fødte spedbarn, pga. mulig risiko for kardiovaskulære og renale effekter, og manglende klinisk erfaring. Bruk kan vurderes ved amming av eldre spedbarn, hvis nødvendig, og barnet monitoreres for bivirkninger. Hydroklortiazid: Utskilles i små mengder. Tiazider i høye doser gir kraftig diurese og kan hemme melkeproduksjonen. Bruk av hydroklortiazid under amming anbefales ikke, og dersom det brukes skal dosene holdes så lave som mulig.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerEnalapril: Alvorlig hypotensjon, som begynner omtrent 6 timer etter tablettinntak i forbindelse med blokade av renin-angiotensinsystemet, og stupor. Symptomer kan inkludere sirkulatorisk sjokk, elektrolyttforstyrrelser, nyresvikt, hyperventilering, takykardi, palpitasjoner, bradykardi, svimmelhet, angst og hoste. Hydroklortiazid: Elektrolyttmangel (hypokalemi, hypokloremi, hyponatremi) og dehydrering pga. kraftig diurese. Hvis digitalis også er tilført, kan hypokalemi forsterke hjertearytmier.
BehandlingSymptomatisk og støttende. Behandlingen bør avbrytes og pasienten observeres nøye. Foreslåtte tiltak inkluderer fremkalling av brekninger, administrering av aktivt kull og laksativ ved nylig inntak, og korreksjon av dehydrering, elektrolyttforstyrrelser og hypotensjon etter etablerte prosedyrer. Behandling med angiotensin II-infusjon og​/​eller katekolaminer i.v. kan også vurderes hvis tilgjengelig. Enalaprilat kan fjernes fra sirkulasjonen ved hemodialyse.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeEnalapril hydrolyseres til aktivt enalaprilat som hemmer ACE. Hemming av ACE reduserer mengden angiotensin II i plasma, som igjen gir økt reninaktivitet i plasma (pga. hemming av negativ feedback på reninfrisetting) og redusert aldosteronutskillelse. ACE er identisk med kinase II. Enalapril kan derfor også blokkere nedbrytningen av bradykinin, et potent vasopressorpeptid, men klinisk betydning er imidlertid uklar. Enalapril virker også antihypertensivt ved lavt reninnivå. Hydroklortiazid er et diuretikum og antihypertensiv som øker diurese ved å øke urinutskillelsen av natrium og klorid og, i mindre grad, kalium og magnesium. Samtidig administrering av enalapril og hydroklortiazid gir en større blodtrykkssenkende effekt enn monoterapi.
AbsorpsjonEnalapril: Raskt (ca. 60%), uavhengig av matinntak. Cmax av enalapril nås innen 1 time. Cmax av enalaprilat nås innen 3-4 timer. Hydroklortiazid: Relativt raskt (60-80%). Diuretisk effekt innen 2 timer. Maks. effekt oppnås etter 4 timer. Klinisk adekvat diuretisk effekt vedvarer i 6-12 timer.
ProteinbindingEnalapril: Overstiger ikke 60%. Hydroklortiazid: ca. 40%.
HalveringstidEnalapril: 11 timer. Steady state nås etter 4 dager ved normal nyrefunksjon. Hydroklortiazid: 5-15 timer.
MetabolismeEnalapril: Ingen ytterligere metabolisme etter hydrolyse til enalaprilat.
UtskillelseBåde uomdannet enalapril (ca. 20% av dosen) og enalaprilat (ca. 40% av dosen) utskilles hovedsakelig via nyrene. Hydroklortiazid: Utskilles uforandret i urin. Minst 61% av peroral hydroklortiazid utskilles innen 24 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

 

Pakninger, priser og refusjon

Enalapril Comp ratiopharm, TABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
20 mg/12,5 mg 100 stk. (blister)
003750

Blå resept

 231,10 (trinnpris 225,40) C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Enalapril Comp ratiopharm TABLETTER 20 mg/12,5 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

21.02.2022


Sist endret: 08.07.2026
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)