Efedrin

Takeda

Adrenergikum.

ATC-nr.: C01C A26

  

  Efedrin forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 C01C A26
Efedrin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av efedrin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Efedrin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at efedrin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 29.05.2017) er utarbeidet av Meda.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg/ml: 1 ml inneh.: Efedrinhydroklorid 50 mg, sterilt vann.


Indikasjoner

Profylaktisk og terapeutisk ved blodtrykksfall i forbindelse med spinal- og epiduralanestesi.

Dosering

Voksne: 0,3-1 ml (15-50 mg) s.c. eller i.m. eller 0,2-0,5 ml (10-25 mg) i.v. Kan gjentas om nødvendig.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom: Ingen tilgjengelige data.
Tilberedning/Håndtering: Kan blandes med natriumklorid og glukoseoppløsninger.
Administrering: Gis s.c., i.m. eller i.v.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre sympatikomimetika.

Forsiktighetsregler

Bør brukes med forsiktighet ved hypertensjon, hjerte- og karsykdommer, tyreotoksikose, dårlig kontrollert diabetes, digitalisforgiftning og vinkelblokkglaukom. Toleranse utvikles ved vedvarende bruk, effekten bedres igjen etter noen dagers seponering. Profylaktisk ved epidural og spinalanestesi bare når signifikant blodtrykksfall kan ventes. Misbruksrisiko pga. sentralstimulerende effekt. Forsiktighet må utvises ved kardiovaskulær sykdom, som f.eks. iskemisk hjertesykdom og arytmier. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke aktuelt ved bruk av injeksjonsvæske, men kan gi svimmelhet og tretthet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C01C A26
Andre adrenergika og teofyllinderivater øker effekten av efedrin. Efedrin i kombinasjon med deksametason kan gi nedsatt effekt av deksametason. Efedrin virker ved å frigjøre noradrenalin i synapsene. Inaktiveringen av det frigjorte noradrenalinet blokkeres av MAO-hemmere og trisykliske antidepressiver, og øker risikoen for hypertensiv krise. Samtidig bruk av MAO-hemmere, eller administrering innen 14 dager etter avsluttet behandling, bør unngås.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Efedrin er ikke anbefalt med mindre den kliniske tilstanden hos kvinnen krever behandling. Kan brukes under keisersnitt for å forhindre hypotensjon som forårsakes av spinalanestesi. Går over placenta og er assosiert med økning i fosterets hjertefrekvens og slagvariabilitet. Føtal acidose er observert, men er ikke reflektert i Apgar-scoren. Skal ikke brukes når morens blodtrykk overskrider 130/80 mm Hg, da efedrin kan øke fosterets hjertefrekvens.
Amming: Utskilles i morsmelk. Amming må opphøre i 2 dager etter administrering. Irritabilitet og forstyrrede søvnmønstre er sett hos spedbarn som ble ammet.
Efedrin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Palpitasjoner, hypertensjon. Nyre/urinveier: Miksjonsproblemer, urinretensjon (ved langvarig bruk, særlig ved prostatahypertrofi). Psykiske: Uro, søvnløshet, tremor (hyppigst hos voksne). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger (spesielt ved større doser). Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Stoffskifte/ernæring: Tørste. Øvrige: Økt svetteproduksjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Hjertearytmier. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Myokardiskemi, hjertestans.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: R03C A02

Egenskaper

Klassifisering: Sympatomimetikum (alfa- og betastimulator).
Virkningsmekanisme: Slimhinneavsvellende og bronkodilaterende. Pressoreffekt på hjertet. Svakere, men mer langvarig effekt enn adrenalin. Sentralstimulerende.
Absorpsjon: God etter i.m. og s.c. administrering.
Halveringstid: 3-12 timer, vanligvis ca. 6 timer.
Metabolisme: Delvis i lever.
Utskillelse: I urinen, raskere ved surgjøring.

Sist endret: 18.03.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.02.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Efedrin, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg/ml10 × 1 ml (amp.)
007310
Blå resept
-
377,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

epiduralanestesi (epiduralbedøvelse): Ved epiduralanestesi injiseres det legemiddel inn i et område rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen som gir lokal bedøvelse/smertelindring.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

sympatomimetikum: Legemiddel som virker på kroppens organer på samme måte som det sympatiske nervesystemet. For eksempel utnyttes dette i nesespray til bruk ved forkjølelse hvor virkestoffet trekker sammen blodårene i nesen, noe som fører til nedsatt opphovning og rennende nese.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tyreotoksikose (hypertyreoidisme, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.