DuoTrav

Novartis

Glaukommiddel.

ATC-nr.: S01E D51

  

  Timolol forbudt iht. WADAs dopingliste, med visse unntak/restriksjoner

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 S01E D01
Timolol
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av timolol kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Timolol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at timolol er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av Alcon Nordic.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 S01E E04
Travoprost
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av travoprost kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Travoprost har høyt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Travoprost er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 18.10.2017) er utarbeidet av Novartis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ØYEDRÅPER, oppløsning: 1 ml inneh: Travoprost 40 μg, timololmaleat tilsv. timolol 5 mg, polykvarternium-1 (Polyquad) 10 μg, propylenglykol 5 mg, polyoksyetylenhydrogenert ricinusolje 40 1 mg, mannitol, borsyre, natriumklorid, natriumhydroksid, saltsyre, renset vann.


Indikasjoner

Til nedsettelse av intraokulært trykk (IOP) hos voksne pasienter med åpenvinkelglaukom eller okulær hypertensjon som ikke responderer tilstrekkelig på topikale betablokkere eller prostaglandinanaloger.

Dosering

Voksne inkl. eldre: 1 dråpe 1 gang daglig morgen eller kveld. Bør gis til samme tid hver dag.
Administrering: Okulær bruk. Hvis mer enn ett øyedråpepreparat brukes samtidig, må legemidlene gis med minst 5 minutters mellomrom. Hvis en glemmer en dose, skal behandlingen fortsette med neste planlagte dose. Dosen skal ikke overskride 1 dråpe om dagen i det/de berørte øyet/øynene.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Overfølsomhet for andre betablokkere. Reaktiv luftveissykdom, inkl. bronkial astma, tidligere bronkial astma eller alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom. Sinusbradykardi, syk sinusknute-syndrom, inkl. sinoatrialt blokk, AV-blokk grad II eller III som ikke er kontrollert med pacemaker. Åpenbar hjertesvikt eller kardiogent sjokk. Alvorlig allergisk rhinitt og korneal dystrofi.

Forsiktighetsregler

Pga. den betaadrenerge komponenten timolol, kan samme kardiovaskulære, pulmonale og andre bivirkninger som er observert ved bruk av systemiske adrenerge betablokkere, forekomme. Ved hjerte- og karsykdom (f.eks. koronar hjertesykdom, Prinzmetals angina og hjertesvikt), og hypotensjon, bør behandling med betablokkere vurderes nøye. Behandling med andre legemidler bør vurderes i stedet. Pasienter med hjerte- og karsykdom bør følges nøye opp mht. forverring av sykdommen, samt bivirkninger. Man må være forsiktig med å gi betablokkere til pasienter med hjerteblokk av første grad, pga. negativ effekt på ledningshastighet. Pasienter med alvorlige perifere sirkulatoriske forstyrrelser/sykdommer (dvs. alvorlige former av Raynauds syndrom) bør behandles med forsiktighet. Respiratoriske reaksjoner, inkl. død pga. bronkospasme hos astmatikere, er rapportert etter administrering av enkelte typer oftalmiske betablokkere. Preparatet bør brukes med forsiktighet ved mild/moderat kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), og bare hvis potensiell fordel oppveier potensiell risiko. Betablokkere må administreres med forsiktighet til personer utsatt for spontan hypoglykemi eller til pasienter med labil diabetes, da betablokkere kan maskere tegn og symptomer på akutt hypoglykemi. Oftalmiske betablokkere kan forårsake tørrhet i øynene. Adrenerge betablokkere er rapportert å forsterke muskelsvakhet, som er konsistent med visse myasteniske symptomer (f.eks. diplopi, ptose og generell svakhet). Pasienter med hornhinnesykdom bør behandles med forsiktighet. Koroidal avløsning er rapportert ved administrering av legemidler som reduserer mengde kammervann i øyet (f.eks. timolol) etter filtrasjonskirurgi. Betablokkerende oftalmologiske preparater kan blokkere systemiske betaagonistiske effekter av f.eks. adrenalin. Anestesilege bør informeres hvis pasienten bruker timolol. Betablokkere kan maskere tegn på hypertyreose. Prostaglandiner og prostaglandinanaloger er biologisk aktive virkestoff som kan absorberes gjennom huden. Kvinner som er gravide eller forsøker å bli gravide, må ta nødvendige forholdsregler for å unngå direkte kontakt med flaskens innhold. Dersom det ved et uhell oppstår kontakt med innholdet i en flaske, vaskes det berørte kontaktområdet grundig og umiddelbart. Når pasienter som har hatt atopi eller en alvorlig anafylaktisk reaksjon på en rekke allergener tar betablokkere, kan disse pasientene bli mer sensitive for gjentatt eksponering for slike allergener og respondere dårligere på vanlige doser adrenalin. Travoprost kan gradvis forandre øyefargen ved å øke antall melanosomer (pigmentgranula) i melanocytter. Før behandling igangsettes, må pasienten informeres om muligheten for permanent forandring av øyefargen. Unilateral behandling kan resultere i permanent heterokromi. Langtidsvirkningene på melanocytter og ev. følger av dette er ukjent. Forandringen av irisfargen utvikler seg langsomt og sees ofte ikke før etter måneder eller år. Forandring av øyefarge er hovedsakelig sett hos pasienter med flerfarget iris, f.eks. blåbrun, gråbrun, gulbrun og grønnbrun, men er også observert hos pasienter med brune øyne. Typisk sprer den brune pigmenteringen rundt pupillen seg fra sentrum og konsentrisk mot periferien i de berørte øynene, men hele iris eller deler av denne kan bli mer brunlig. Etter seponering er det ikke observert videre økning i brun irispigmentering. Mørkere hud rundt/på øyelokkene er sett. Periorbitale endringer og endringer i øyelokket, deriblant fordypning av øyelokksulcus, er observert med prostaglandinanaloger. Travoprost kan gradvis forandre øyevippene i det behandlede øyet/øynene, og slike forandringer er sett hos omtrent halvparten av pasientene i kliniske studier og inkluderer: Økt lengde, tykkelse, pigmentering og/eller antall øyevipper. Det foreligger ingen erfaring med DuoTrav ved inflammatoriske øyelidelser eller ved neovaskulær vinkelblokk, trangvinkel eller medfødt glaukom, og bare begrenset erfaring ved tyreoidale øyesykdommer, ved åpenvinkelglaukom hos pseudofake pasienter og ved pigment- eller pseudoeksfoliativt glaukom. Makulaødem er rapportert ved behandling med F2α-prostaglandinanaloger. Makulaødem er rapportert ved behandling med F2α-prostaglandinanaloger. Forsiktighet anbefales ved bruk hos afake pasienter, pseudofake pasienter med en skadet bakre linsekapsel eller implantert forkammerlinse, eller hos pasienter med kjente risikofaktorer for cystoid makulaødem. Preparatet kan brukes med forsiktighet hos pasienter med predisponerte risikofaktorer for iritt/uveitt. Inneholder propylenglykol og polyoksyetylenhydrogenert ricinusolje 40, som kan føre til hhv. hudirritasjon og hudreaksjoner. Pasienten må informeres om at kontaktlinser bør fjernes før bruk, og at man bør vente i 15 minutter etter inndrypping av dosen før gjeninnsetting. Preparatet har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Midlertidig uklart syn og andre synsforstyrrelser kan imidlertid oppstå. Ved uklart syn må pasienten vente til synet er klart før bilkjøring eller bruk av maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se S01E D51
Det er ikke utført spesifikke interaksjonsstudier med travoprost eller timolol. Effekten på intraokulært trykk eller kjente effekter av systemisk betablokade kan forsterkes når timolol gis til pasienter som allerede bruker en systemisk betablokker. Responsen til disse pasientene bør følges nøye. Samtidig bruk av 2 topikale betablokkere eller 2 lokale prostaglandiner anbefales ikke. Samtidig bruk av oftalmisk oppløsning med betablokkere og orale kalsiumkanalblokkere, adrenerge betablokkere, antiarytmika (inkl. amiodaron), digitalisglykosider, parasympatomimetika eller guanetidin, kan føre til additive effekter som hypotensjon og/eller markert bradykardi. Den hypertensive reaksjonen ved plutselig seponering av klonidin kan forsterkes av betablokkere. Risiko for systemisk betablokade (f.eks. redusert hjerterytme, depresjon) er rapportert ved samtidig behandling med timolol og CYP2D6-hemmere. Mydriasis som følge av samtidig bruk av oftalmiske betablokkere og adrenalin, er rapportert ved enkelte tilfeller. Betablokkere kan øke den hypoglykemiske effekten av antidiabetika, samt maskere tegn og symptomer på hypoglykemi.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Travoprost har skadelige farmakologiske effekter på graviditetsforløp og foster/nyfødt barn. Ingen/begrensede data på bruk av DuoTrav eller de enkelte komponentene hos gravide. Preparatet skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Epidemiologiske studier har ikke avdekket misdannelser, men viser risiko for intrauterin veksthemming når betablokkere administreres peroralt. I tillegg er det observert tegn og symptomer på betablokade (f.eks bradykardi, hypotensjon, respirasjonshemming og hypoglykemi) hos nyfødte når betablokkere er administrert frem til fødselen. Hvis DuoTrav administreres frem til fødselen, bør den nyfødte overvåkes nøye de første levedagene.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Dyrestudier har vist at travoprost og metabolitter utskilles. Timolol utskilles og har potensialet til å forårsake alvorlige bivirkninger. Ved terapeutiske doser av timolol øyedråper, er det imidlertid ikke sannsynlig at mengden er stor nok til å gi å betablokade hos spedbarnet. Bruk hos ammende er ikke anbefalt.
Fertilitet: Dyrestudier viser ingen relevant effekt av travoprost eller timolol på fertilitet ved doser opptil 75 ganger maks. anbefalt okulær dose. Skal ikke brukes av fertile kvinner, med mindre adekvat prevensjon benyttes.
Timolol|Travoprost

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Øye: Punktkeratitt, øyesmerte, synsforstyrrelse, uklart syn, tørt øye, pruritus, okulært ubehag, øyeirritasjon. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Bradykardi, hypertensjon, hypotensjon. Hud: Kontaktdermatitt, hypertrikose, hyperpigmentering i hud (periokulær). Immunsystemet: Hypersensitivitet. Luftveier: Dyspné, postnasalt drypp. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Øye: Keratitt, iritt, konjunktivitt, inflammasjon i fremre kammer, blefaritt, fotofobi, redusert synsskarphet, astenopi, opphovning i øyet, økt tåreflod, erytem på øyelokket, vekst av øyenvipper, øyeallergi, konjunktivalt ødem, øyelokkødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Arytmi, uregelmessig hjerterytme. Hud: Urticaria, alopesi, misfarging av huden. Luftveier: Dysfoni, bronkospasmer, hoste, halsirritasjon, orofaryngeal smerte, neseubehag. Lever/galle: Økt ASAT og ALAT. Muskel-skjelettsystemet: Smerter i ekstremiteter. Nyre/urinveier: Kromaturi. Psykiske: Nervøsitet. Øvrige: Tørste, tretthet. Øye: Korneal erosjon, meibomianitt, konjunktival blødning, skorpedannelse på øyelokkranden, trikase, distikaise. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Dysgeusi, reaktivering av magesår1, gastrointestinale forstyrrelser1, forstoppelse1, magesmerter1, kvalme2, dyspepsi2, diaré2, munntørrhet2, buksmerter2, oppkast2. Hjerte/kar: Hjertesvikt, takykardi, brystsmerter, palpitasjoner, perifer ødem, redusert diastolisk blodtrykk1, økt systolisk blodtrykk1, ødem2, kongestiv hjertesvikt2, AV-blokk2, hjertestans2, Raynauds fenomen2, kalde hender og føtter2. Hud: Utslett, hudavskalling1, unormal hårtekstur1, allergisk dermatitt1, endring i hårfarge1, madarose1, pruritus1, unormal hårvekst1, erytem1, psoriasislignende utslett eller forverring av psoriasis2. Immunsystemet: Sesongpreget allergi1, systemiske allergiske reaksjoner2, inkl. angioødem, urticaria2, lokalisert og generalisert utslett2, kløe2, anafylaksi2. Kjønnsorganer/bryst: Seksuell dysfunksjon2, redusert libido2. Luftveier: Astma, forverret astma1, allergisk rinitt1, epistaksis1, respirasjonsforstyrrelser1, tett nese1, tørr nese1. Muskel-skjelettsytemet: Smerter i muskler og skjelett1, artralgi1, myalgi2. Nevrologiske: Cerebrovaskulære hendelser, synkope, parestesi, cerebral iskemi2, økte tegn og symptomer på myasthenia gravis2. Nyre/urinveier: Dysuri1, urininkontinens1. Psykiske: Depresjon, angst1, insomnia2, mareritt2, hukommelsestap2. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi2. Undersøkelser: Økt prostataspesifikt antigen1. Øre: Vertigo1, tinnitus1. Øye: Makulaødem, nedhengende øyelokk (ptose), fordypning av øyelokkets fold, hyperpigmentering av iris, forstyrrelser på hornhinnen, uveitt1, konjunktivale follikler1, puss1, periorbitalt ødem1, pruritus på øyelokket1, ektropion1, katarakt1, iridosyklitt1, herpes simplex på øyet1, øyebetennelse1, fotopsi1, eksem på øyelokket1, lysglimt1, hypoestesi i øyet1, pigmentering i fremre kammer1, mydriase1, hyperpigmentering av øyevippene1, tykkere øyevipper1, defekt i synsfeltet1, tegn og symptomer på okulær irritasjon2 (f.eks. brenning, svie, kløe, rennende øyne, rødhet), koroidal avløsning etter filtreringskirurgi2. Øvrige: Asteni1,2. 1Gjelder travoprost. 2Gjelder timolol.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ved overdosering må behandlingen være symptomatisk. Timolol fjernes ikke lett ved dialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For timolol C07A A06 og prostaglandinanaloger S01E E

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjon av prostaglandin-F-analog (selektiv prostanoid-FP-reseptoragonist) og ikke-selektiv betablokker.
Virkningsmekanisme: Travoprost og timololmaleat reduserer intraokulært trykk gjennom komplementære virkningsmekanismer. Kombinert gir substansene ekstra IOP-reduksjon sammenlignet med hver komponent alene. Travoprost, en prostaglandin F-analog, er en full agonist som er svært selektiv og har høy affinitet til prostaglandin-FP-reseptoren. Travoprost reduserer det intraokulære trykket ved å øke kammervanndrenasjen via trabekelverket og det uveosklerale avløpet. Reduksjon av IOP inntrer innen ca. 2 timer etter administrering, og maks. effekt oppnås etter 12 timer. Signifikant reduksjon av intraokulært trykk kan opprettholdes i perioder over 24 timer etter en enkelt dose. Timolol er en ikke-selektiv adrenerg blokker uten egenstimulerende (intrinsic) sympatomimetisk effekt, depressiv effekt på myokard eller membranstabiliserende aktivitet. Hovedeffekten er relatert til redusert kammervanndannelse og en svak økning i drenasje.
Absorpsjon: Travoprost og timolol absorberes gjennom hornhinnen. Travoprost er et prodrug som esterhydrolyseres i hornhinnen til aktiv fri syre. Tmax for timolol er ca. 1 time.
Halveringstid: Travoprost fri syre kan måles i kammervannet i løpet av de første timene hos dyr og kun i løpet av den første timen i humant plasma etter okulær administrering. Timolol kan måles i humant kammervann og i plasma i opptil 12 timer etter okulær administrering. T1/2 for timolol er 4 timer.
Utskillelse: Fri syre av travoprost og dens metabolitter skilles hovedsakelig ut via nyrene. <2% av en okulær dose travoprost ble funnet i urinen som fri syre. Timolol og dens metabolitter skilles hovedsakelig ut via nyrene. Omtrent 20% av en dose timolol skilles uforandret ut i urinen og resten skilles ut i urinen som metabolitter.

Oppbevaring og holdbarhet

Må brukes innen 4 uker etter åpning.

Sist endret: 12.04.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

31.05.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


DuoTrav, ØYEDRÅPER, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2,5 ml (flaske)
573177
Blå resept
Byttegruppe
178,70CSPC_ICON
3 × 2,5 ml (flaske)
124870
Blå resept
Byttegruppe
463,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

allergisk rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er nesetetthet, rennede nese og nysing.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

blefaritt (øyelokksbetennelse, øyelokksinflammasjon): Infeksjon i øyelokkene, ofte i hårsekker på øyelokkskanten.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

erosjon: Overflatisk sår.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreose (hypertyreoidisme, tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

iritt (regnbuehinnebetennelse): Akutt betennelse i øyets regnbuehinne. Symptomer er lysskyhet, smerter, tåreflod, irritasjon og rødhet i øyet.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

katarakt (grå stær): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

makulaødem (maculaødem): Hevelse i makula.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

mydriase (mydriasis, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

sinoatrialt blokk (sa-blokk, sinoaurikulært blokk): Impulser fra sinusknuten til forkamrene (atriene) i hjertet er blokkert.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.