Duodart

GlaxoSmithKline

5-alfareduktasehemmer og alfablokker.

ATC-nr.: G04C A52

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 G04C B02
Dutasterid
 
PNEC: 0,42 μg/liter
Salgsvekt: 3,867075 kg
Miljørisiko: Bruk av dutasterid gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Dutasterid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Dutasterid er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 04.04.2017) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER, harde 0,5 mg/0,4 mg: 1 kapsel inneh.: Dutasterid 0,5 mg, tamsulosinhydroklorid 0,4 mg, lecitin (kan inneholde soyaolje), hjelpestoffer. Fargestoff: Paraoransje (E 110), rødt og gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av moderate til alvorlige symptomer ved benign prostatahyperplasi (BPH). Redusere risikoen for akutt urinretensjon (AUR) og kirurgiske inngrep hos pasienter med moderate til alvorlige symptomer ved BPH.

Dosering

Voksne, inkl. eldre: 1 kapsel daglig. Kan erstatte behandling hvor dutasterid og tamsulosin gis separat. Der det er klinisk passende kan det byttes fra monoterapi med dutasterid eller tamsulosin til Duodart.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet utvises ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Forsiktighet utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <10 ml/minutt). Barn og ungdom <18 år: Kontraindisert.
Tilberedning/Håndtering: Dutasterid absorberes gjennom huden. Kvinner, barn og ungdom skal derfor ikke håndtere kapsler som lekker. Ved kontakt med kapselinnholdet skal kontaktflaten vaskes umiddelbart med såpe og vann.
Administrering: Skal tas 30 minutter etter samme måltid hver dag. Skal svelges hele sammen med vann. Skal ikke tygges. Skal ikke åpnes. Kontakt med kapselinnholdet kan forårsake irritasjon av slimhinnene i munn og svelg.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for dutasterid, andre 5-α-reduktasehemmere, tamsulosin (inkl. tamsulosinindusert angioødem) og/eller de andre innholdsstoffene. Kvinner, barn og ungdom. Pasienter med ortostatisk hypotensjon i anamnesen. Alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Forsiktighetsregler

Kombinasjonsbehandling forskrives etter nøye nytte-/risikovurdering mht. potensielt økt risiko for bivirkninger, inkl. kardiovaskulære bivirkninger, og etter vurdering av alternativer, inkl. monoterapi. Kardiovaskulære bivirkninger: Over en periode på 4 år er det sett marginalt høyere forekomst av kardiovaskulære bivirkninger hos pasienter som tar kombinasjonen dutasterid og tamsulosin enn hos pasienter som ikke tar kombinasjonen. Effekt på prostata spesifikt antigen (PSA) og påvisning av prostatakreft: Digital rektal eksplorasjon og andre undersøkelser for prostatakreft og andre tilstander som kan gi samme symptomer som BPH, skal utføres før og under behandlingen. PSA reduseres med ca. 50% etter 6 måneders behandling. Pasienten skal ha en ny PSA-baseline etablert etter 6 måneders behandling. PSA-verdiene kontrolleres deretter regelmessig. Enhver bekreftet økning fra laveste PSA-nivå kan signalisere tilstedeværelse av prostatakreft (spesielt høygradig kreft) eller manglende compliance i behandlingen, og skal evalueres grundig selv om verdiene fremdeles er innenfor normalområde for menn som ikke bruker 5-α-reduktasehemmere. Ved tolkning av PSA-verdi skal denne sammenlignes med tidligere PSA-verdier. Behandlingen vil ikke forstyrre bruken av PSA som et verktøy ved diagnostisering av prostatakreft etter at ny baseline er etablert. Total serum-PSA går tilbake til baseline innen 6 måneder etter seponering. Forholdet mellom fritt og totalt PSA forblir konstant under behandling. Det er ikke nødvendig med verdijustering ved bruk av prosentvis fritt PSA for påvisning av prostatakreft. Prostatacancer og høygradige tumorer: Sammenheng mellom dutasterid og prostatakreft med Gleason score 8-10 er ikke klarlagt. Menn som behandles med dutasterid må regelmessig vurderes for risiko for prostatakreft, inkl. PSA-testing. Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Dosering. Hypotensjon: Blodtrykksreduksjon og synkope kan oppstå. Ved behandlingsoppstart skal pasienten informeres om å sette seg eller legge seg ned ved første tegn til ortostatisk hypotensjon (svimmelhet, svakhet), inntil symptomene har gått over. For å redusere risikoen for utvikling av postural hypotensjon, bør pasienten være hemodynamisk stabil på alfablokkerbehandling, før behandling med PDE5-hemmere initieres. «Intraoperative Floppy Iris Syndrome» (IFIS): IFIS, en variant av «small pupil syndrome» er observert under kataraktkirurgi hos pasienter som bruker eller har brukt tamsulosin. IFIS kan øke risiko for øyekomplikasjoner under og etter operasjonen. Det er ikke anbefalt å starte behandlingen hos pasienter som skal ha utført kataraktkirurgi. Det er muligens fordelaktig å seponere tamsulosin 1-2 uker før kirurgi, men fordelen og seponeringstidsrommet er ikke klarlagt. Brystneoplasi: Brystkreft er rapportert hos menn som tar dutasterid. Pasienten må instrueres til å umiddelbart rapportere endringer i brystvev, f.eks. klumper eller væskeutskillelse fra brystvorten. En årsakssammenheng mellom brystkreft hos menn og langtidsbruk av dutasterid er ikke fastslått. Effekt på seksuell funksjon: Dutasterid kan forårsake uønskede effekter på seksuell funksjon, men dette reduseres over tid med kontinuerlig behandling. Kapsellekkasje: Se Tilberedning/Håndtering. Hjelpestoffer: Inneholder paraoransje (E 110) som kan forårsake allergiske reaksjoner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se G04C A52
Dutasterid elimineres hovedsakelig via CYP3A4- og CYP3A5-mediert metabolisme. Verapamil og diltiazem (P-gp-hemmere og moderate CYP3A4-hemmere) gir hhv. 1,6 og 1,8 ganger høyere serumkonsentrasjon av dutasterid. Langtidskombinasjon av dutasterid med potente CYP3A4-hemmere kan øke serumkonsentrasjonen av dutasterid. Ytterligere hemming av 5-alfareduktase er ikke sannsynlig pga. økt eksponering. Reduksjon i doseringsfrekvens kan vurderes ved bivirkninger. Ved enzymhemming kan halveringstiden ytterligere forlenges, og det kan ta >6 måneder med samtidig behandling før ny steady state nås. Kolestyramin påvirker ikke dutasterids farmakokinetikk. Dutasterid hemmer ikke CYP1A2, CYP2D6, CYP2C9, CYP2C19 eller CYP3A4. Dutasterid induserer/hemmer ikke CYP2C9 eller P-gp og har derfor ingen farmakokinetisk effekt på warfarin eller digoksin. In vivo- og in vitro-studier gir ikke entydige konklusjoner når det gjelder warfarin og tamsulosin. Forsiktighet må utvises. Diklofenak og warfarin kan øke eliminasjonshastigheten til tamsulosin. Samtidig administrering med andre legemidler som kan redusere blodtrykket (inkl. anestesimidler, PDE5-hemmere og andre α1-blokkere) kan gi økt hypotensiv effekt. Skal ikke gis sammen med andre alfablokkere. Tamsulosin og ketokonazol (en sterk CYP3A4‑hemmer) brukt sammen resulterte i hhv. 2,2-ganger og 2,8-ganger økning av tamsulosins Cmax og AUC. Bruk sammen med sterke CYP3A4‑hemmere er derfor ikke anbefalt. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter som bruker moderate CYP3A4-hemmere. Tamsulosin og paroksetin (en sterk CYP2D6‑hemmer) brukt sammen resulterte i hhv. 1,3-ganger og 1,6-ganger økning av tamsulosins Cmax og AUC. Bør derfor brukes med forsiktighet hos pasienter som bruker sterke eller moderate CYP2D6‑hemmere. Ved samtidig administrering av en sterk CYP3A4‑hemmer er en lignende eksponeringsøkning forventet hos poor metabolisers av CYP2D6 sammenlignet med extensive metabolisers. Effektene av administrering av både CYP3A4- og 2D6‑hemmere sammen med tamsulosin er ikke undersøkt klinisk, men det er risiko for signifikant økning av eksponering for tamsulosin. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter som bruker en kombinasjon av CYP3A4‑ og CYP2D6‑hemmere, eller hos pasienter som er poor metabolisers av CYP2D6. Samtidig administrering med cimetidin gir redusert clearance (26%) og økt AUC (44%) av tamsulosin, og forsiktighet må utvises ved kombinasjon. Det er ikke sett interaksjoner mellom tamsulosin og atenolol, enalapril, nifedipin eller teofyllin. Plasmakonsentrasjon av tamsulosin reduseres i kombinasjon med furosemid, men forblir innenfor normalområdet. Ingen endring i dosering er nødvendig. In vitro endrer hverken diazepam, propranolol, triklormetiazid, klormadinon, amitriptylin, diklofenak, glibenklamid eller simvastatin den frie andelen tamsulosin i human plasma. Tamsulosin endrer ikke den frie andelen av diazepam, propranolol, triklormetiazid eller klormadinon.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Kontraindisert til bruk hos kvinner.
Graviditet: Dutasterid kan hemme utviklingen av eksterne genitalia hos guttefostre. Små mengder dutasterid er funnet i sæd fra menn. Det er ikke kjent hvorvidt guttefostre vil bli uheldig påvirket dersom moren blir eksponert for sæd fra en pasient. Risikoen er størst i de 16 første ukene av graviditeten. Det er anbefalt at pasienten unngår å eksponere partneren for sæd ved å bruke kondom, dersom pasientens partner er eller kan bli gravid. Dyrestudier av tamsulosin viser ingen føtal skade.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent.
Fertilitet: Dutasterid påvirker sædkvaliteten hos friske menn. Nedsatt mannlig fertilitet kan ikke utelukkes.
Tamsulosin|Dutasterid

Bivirkninger

Bivirkninger forekommer oftere i løpet av 1. behandlingsår, for deretter å forekomme gradvis sjeldnere ved hhv. 2., 3. og 4. behandlingsår. Oppgitte frekvenser gjelder for 1. behandlingsår. I tillegg er bivirkninger spontanrapportert under kliniske studier og etter markedsføring, disse har ukjent frekvens. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Kjønnsorganer/bryst: Impotens, endret (redusert) libido, ejakulasjonsforstyrrelser (inkl. redusert sædvolum). Disse seksuelt relaterte bivirkningene kan vedvare etter seponering. Brystsykdommer (inkl. forstørrede og/eller ømme bryst). Nevrologiske: Svimmelhet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Diaré, kvalme, obstipasjon, oppkast. Hjerte/kar: Hjertesvikt (sammensatt begrep), palpitasjoner, ortostatisk hypotensjon. Hud: Kløe, urticaria, utslett, alopesi (primært tap av kroppshår), hypertrikose. Luftveier: Rhinitt. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Asteni. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Angioødem. Nevrologiske: Synkope. Svært sjeldne (<1/10 000): Hud: Stevens-Johnsons syndrom. Kjønnsorganer/bryst: Priapisme. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Munntørrhet. Hjerte/kar: Atrieflimmer, arytmi, takykardi. Hud: Erythema multiforme, eksfoliativ dermatitt. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner inkl. utslett, kløe, urticaria, lokalt ødem og angioødem. Kjønnsorganer/bryst: Brystkreft hos menn, smerter og hevelse i testiklene, ejakulasjonsforstyrrelser, retrograd ejakulasjon, ejakulasjonssvikt. Luftveier: Dyspné, epistaksis. Psykiske: Depresjon. Øye: IFIS, sløret syn, svekket syn.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Dutasterid: Enkeltdoser opptil 40 mg er tolerert. Tamsulosin: Akutt overdose med 5 mg er rapportert. Akutt hypotensjon, oppkast og diaré er observert.
Behandling: Dutasterid: Symptomatisk behandling. Tamsulosin: I tilfelle akutt hypotensjon etter overdosering, bør kardiovaskulær støttebehandling gis. Blodtrykket kan gjenopprettes og hjerterytmen bringes tilbake til normalen ved å legge pasienten ned. Dersom dette ikke hjelper kan volumet ekspanderes og vasopressorer benyttes. Nyrefunksjonen bør overvåkes og generell støttebehandling gis. Det er usannsynlig at dialyse hjelper. Brekninger kan fremprovoseres for å hindre absorpsjon. Når store kvanta er involvert kan magesekken pumpes og medisinsk kull og et osmotisk laksativum som natriumsulfat administreres.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For dutasterid G04C B02 og tamsulosin G04C A02

Egenskaper

Klassifisering: Kombinasjon av 5-alfareduktasehemmer og α1a- og α1d-blokker.
Virkningsmekanisme: Kombinasjonen har komplementære virkningsmekanismer som hurtig forbedrer symptomer, urinflow og reduserer risiko for akutt urinretensjon og behov for BPH-relatert kirurgi. Dutasterid hemmer type 1 og 2 isoenzymene av 5-alfareduktase, som omdanner testosteron til 5-alfadihydrotestosteron (DHT). DHT er det androgenet som hovedsakelig er ansvarlig for prostatavekst og BPH-utvikling. Tamsulosin hemmer α1a- og α1d-adrenerge reseptorer i stromal glatt muskulatur i prostata og i blærehalsen. Omtrent 75% av α1-reseptorene i prostata er av α1a-subtypen.
Absorpsjon: Dutasterid: Cmax oppnås etter 1-3 timer. Absolutt biotilgjengelighet ca. 60%, påvirkes ikke av mat. Tamsulosin: Cmax oppnås etter ca. 6 timer tatt etter et måltid. Steady state nås innen dag 5 ved gjentatt dosering. Absorberes fra tarmen og biotilgjengeligheten er nesten fullstendig. Både rate og utstrekning av absorpsjon er redusert når tatt innen 30 minutter etter et måltid. Jevn absorpsjon kan sikres ved inntak etter det samme måltidet hver dag. Tamsulosin viser doseavhengig plasmaeksponering.
Proteinbinding: Dutasterid: 99,5%. Tamsulosin: 99%.
Fordeling: Dutasterid: Vd: 300-500 liter. Etter daglig dosering oppnås serumkonsentrasjon lik 65% av konsentrasjonen ved steady state etter 1 måned, og ca. 90% etter 3 måneder. Tamsulosin: Vd: 0,2 liter/kg.
Metabolisme: Dutasterid: Metaboliseres av CYP3A4 og CYP3A5 til 3 monohydroksylerte metabolitter og en dihydroksylert metabolitt. Tamsulosin: Ingen biokonversjon av tamsulosin fra R- til S-enantiomeren. Metaboliseres i stor grad av CYP-enzymer i lever. Farmakokinetisk profil er ukjent, men in vitro-data indikerer at CYP3A4 og CYP2D6 er involvert med et mindre bidrag fra andre CYP-isoenzymer. Hemming av de hepatiske metabolismeenzymene kan føre til økt eksponering av tamsulosin. Tamsulosins metabolitter gjennomgår utstrakt konjugering til glukuronid eller sulfat før renal utskillelse.
Utskillelse: Dutasterid: Eliminasjonen er doseavhengig og det synes å være 2 parallelle eliminasjonsveier. En som kan mettes ved klinisk relevante konsentrasjoner og en som ikke kan mettes. Ved lave serumkonsentrasjoner (<3 ng/ml), blir dutasterid eliminert raskt via både den konsentrasjonsavhengige og den konsentrasjonsuavhengige eliminasjonsveien. Enkeltdoser på ≤5 mg viste antydning til rask clearance og en kort t1/2 på 3-9 dager. Ved terapeutiske konsentrasjoner, etter gjentatt dosering på 0,5 mg daglig, er den langsommere, lineære eliminasjonsveien dominerende og t1/2 ca. 3-5 uker. Ved steady state utskilles gjennomsnittlig 5,4% som uforandret dutasterid i feces. Resten skilles ut i feces som 4 hovedmetabolitter (39%, 21%, 7% og 7%), og 6 mindre metabolitter (<5% hver). Spormengder av uforandret dutasterid (<0,1%) utskilles i urin. Tamsulosin: Tamsulosin og dens metabolitter skilles i hovedsak ut i urinen hvor omtrent 9% av dosen skilles ut som uforandret virkestoff.

Sist endret: 25.01.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.12.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Duodart, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,5 mg/0,4 mg30 stk. (plastboks)
073559		Blå resept
Byttegruppe		259,90CSPC_ICON
90 stk. (plastboks)
073571		Blå resept
Byttegruppe		697,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

alfablokker: Legemidler som blokkerer alfareseptorer. Alfareseptorer finnes blant annet i glatt muskulatur i blodkar, der stimulering fører til at blodårene trekker seg sammen. Blokkering av disse reseptorene vil derfor resultere i at blodårene "slapper av" og blodtrykket senkes.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a5: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.