Dalacin

Pfizer

Antibiotikum.

ATC-nr.: J01F F01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J01F F01
Klindamycin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av klindamycin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Klindamycin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Klindamycin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 09.09.2016) er utarbeidet av LEO Pharma.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

GRANULAT TIL MIKSTUR, oppløsning 15 mg/ml: 1 ml ferdigblandet mikstur inneh.: Klindamycin 2-palmitathydroklorid tilsv. klindamycin 15 mg, sukrose 360 mg, etylparahydroksybenzoat (E 214), simetikon, poloksamer, renset vann. Sukkerholdig. Kirsebærsmak.


INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 150 mg/ml: 1 ml inneh.: Klindamycin 2-fosfat tilsv. klindamycin 150 mg, benzylalkohol 9,45 mg, dinatriumedetat 0,5 mg, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml.


KAPSLER, harde 150 mg og 300 mg: Hver kapsel inneh.: Klindamycinhydrokloridmonohydrat tilsv. klindamycin 150 mg, resp. 300 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 150 mg og 300 mg: Titandioksid (E 171). 300 mg: Erytrosin (E 127), indigotin (E 132).


Indikasjoner

Alvorlige infeksjoner forårsaket av stafylokokker, streptokokker og pneumokokker hos pasienter som er allergiske overfor penicillin, og pasienter med infeksjoner fremkalt av betalaktamaseproduserende organismer. Anaerobe infeksjoner, spesielt fremkalt av Bacteroides fragilis. Bakteriologisk undersøkelse og resistensbestemmelse bør foretas. Det skal tas hensyn til offisielle retningslinjer for hensiktsmessig bruk av antibakterielle legemidler.

Dosering

Behandling av betahemolytiske streptokokker bør vare i minst 10 dager.
Voksne: Kapsler: 1 kapsel à 150 mg × 4. I alvorlige tilfeller fordobles dosen. Injeksjonsvæske: 600-2700 mg/dag fordelt på 2-4 like store doser. Ved livstruende infeksjoner har opptil 4,8 g vært gitt i.v. til voksne.
Ungdom og barn >1 måned: Mikstur: 1 måleskje (5 ml) × 4. I alvorlige tilfeller dobles dosen. Ved alvorlige infeksjoner anbefales at barn ikke gis <300 mg/dag uansett kroppsvekt. Alternativt 8-25 mg/kg/dag. Kapsler: I alvorlige tilfeller 1 kapsel à 150 mg × 4. Injeksjonsvæske: 10-40 mg/kg/dag fordelt på 3-4 like store doser.
Spesielle pasientgrupper: Barn <1 måned: Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt.
Tilberedning/Håndtering: Pulver til mikstur: Tilberedes umiddelbart før utlevering/bruk. Skal oppløses i 60 ml renset vann: Tilsett først 30 ml, rist kraftig, deretter tilsettes de resterende 30 ml. Ristes til oppløsningen er homogen. Dette gir et volum på 80 ml med en konsentrasjon på 15 mg/ml. Injeksjonsvæske til i.v. administrering: Kan blandes i infusjonsvæsker som inneholder NaCl, glukose, kalsium eller kalium i vanlige konsentrasjoner. Er fysisk og biologisk forenlig i 24 timer ved romtemperatur med: Benzylpenicillin, karbenicillin, cefalotin, gentamicin, hydrokortisonnatriumsuksinat, metylprednisolonnatriumsuksinat. Er fysisk og biologisk uforenlig med infusjonsvæsker som inneholder: Ampicillin, fenytoin, magnesiumsulfat, barbiturater, kalsiumglukonat, teofyllamin.
Administrering: Granulat til mikstur: Kan tas med eller uten mat. Injeksjonsvæske: Gis i.v. eller i.m. Skal brukes ufortynnet ved i.m. administrering, men skal fortynnes ved i.v. administrering, se Tilberedning/Håndtering. I.v. administrering (fortynnet): Bør gis som korttidsinfusjoner. Serumkonsentrasjonen påvirkes ikke vesentlig av hemodialyse. Infusjonshastigheten bør ikke overstige 30 mg/minutt. De vanlige infusjonshastighetene er:

Dose (mg)

Væskevolum (ml)

Tid (minutter)

300

50

10

600

50

20

900

50-100

30

1200

100

40

Det anbefales ikke administrert >1200 mg i 1 enkelt i.v. infusjon, og varigheten pr. infusjon bør ikke overskride 1 time. I.m. administrering (ufortynnet): Tromboflebitt kan oppstå ved i.v. injeksjon. Dette kan minimaliseres ved at injeksjonen gis dypt i.m., og veneflon bør da unngås. Det anbefales ikke å gi >600 mg i.m. i 1 injeksjon. Kapsler: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med et helt glass vann for å unngå irritasjon i spiserøret. Skal kun brukes av barn som klarer å svelge kapsler. Dersom kapsler er uegnet for å gi korrekt dose til barn, kan ev. granulat til mikstur brukes.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for linkomycin eller noen av innholdsstoffene. Injeksjonsvæske: Skal ikke gis til premature eller nyfødte pga. benzylalkohol.

Forsiktighetsregler

Brukes med forsiktighet ved gastrointestinal sykdom, spesielt ved kolitt i anamnesen. Kan endre bakteriefloraen i tarmen og gi overvekst av Clostridium difficile, som produserer toksin A og B, som igjen kan gi Clostridium difficile-assosiert diaré (CDAD). Det er viktig å vurdere diagnosen CDAD ved diaré etter administrering. Kan utvikles til kolitt, inkl. pseudomembranøs kolitt, og alvorlighetsgraden kan variere fra mild til livstruende. Ved mistanke om eller bekreftet antibiotika-assosiert diaré eller antibiotika-assosiert kolitt, skal behandlingen avsluttes og egnede diagnostiske tiltak utføres umiddelbart. Legemidler som hemmer tarmperistaltikken er kontraindisert i slike situasjoner. Milde tilfeller reverseres vanligvis ved seponering. Ved moderate til alvorlige tilfeller kan det bli nødvendig å gi væske, elektrolytter og proteintilskudd, samt egnet antibiotikum. Nøye medisinsk oppfølging er nødvendig, da CDAD er rapportert >2 måneder etter administrering av antibakterielle midler. Klindamycin skal ikke brukes til behandling av meningitt, da det ikke diffunderer i tilstrekkelig grad over blod-hjerne-barrieren. T1/2 forlenges ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon, men ved dosering hver 8. time opptrer akkumulering sjelden. Dosereduksjon ved nedsatt leverfunksjon er derfor vanligvis ikke nødvendig. Ved forlenget behandling bør lever- og nyrefunksjonstester utføres. Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner som anafylaktisk sjokk og alvorlige hudreaksjoner som legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), Stevens-Johnsons syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og akutt generalisert eksematøs pustulose (AGEP) er sett hos pasienter behandlet med klindamycin. Ved overfølsomhetsreaksjon eller alvorlig hudreaksjon skal klindamycin seponeres og egnet behandling initieres. Kan føre til overvekst av ikke-følsomme organismer, spesielt gjærsopp. Injeksjonsvæske: Inneholder benzylalkohol som er forbundet med alvorlige bivirkninger og død hos premature og nyfødte (gasping syndrome). Toksisk mengde benzylalkohol er ukjent. Premature og barn med lav fødselsvekt har større risiko for toksisitet. Kan gi toksiske og anafylaktiske reaksjoner hos nyfødte og barn opptil 3 år. Mikstur: Inneholder sukrose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel, bør ikke ta dette legemidlet. Inneholder etylparahydroksybenzoat, som kan gi allergiske reaksjoner (muligens senreaksjoner). Kapsler: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01F F01
Klindamycin gitt i.v. kan gi nevromuskulær blokade, som kan forsterke effekten av nevromuskulære blokkere. Forsiktighet anbefales derfor hos pasienter som får slike midler. Kombinasjon med zidovudin kan gi økt effekt/renal toksisitet av klindamycin. Metaboliseres hovedsakelig av CYP3A4. Ved samtidig bruk av sterke CYP3A4-induktorer bør pasienten overvåkes for mulig effekttap. Økte verdier ved koagulasjonstester og/eller blødning er rapportert ved behandling i kombinasjon med en vitamin K-antagonist (som warfarin, acenokumarol og fluindion). Koagulasjonstester bør derfor utføres hyppig i slike tilfeller.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Klindamycin og benzylalkohol krysser placenta. Det er ikke sett økt frekvens av fosterskader ved systemisk administrering i 2. og 3. trimester. Ingen adekvate data ved bruk i 1. trimester. Lang klinisk erfaring indikerer liten/ingen risiko for skadelige effekter på svangerskapsforløp, foster eller nyfødte. Brukes kun ved klart behov.
Amming: Utskilles i morsmelk. Kan gi bivirkninger på tarmfloraen hos diende. Hvis ammende mor trenger oral eller i.v. klindamycin, bør annet antibiotikum vurderes, eller ammingen avsluttes.
Fertilitet: Ingen data. Ingen tegn til redusert fertilitet hos dyr.
Klindamycin

Bivirkninger

Injeksjonsvæske: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Pseudomembranøs kolitt. Hjerte/kar: Tromboflebitt ved i.v. injeksjon (kan minimaliseres ved dyp i.m. administrering og ved å unngå veneflon). Hud: Makulopapuløst utslett. Undersøkelser: Unormale leverfunksjonstester. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Diaré, kvalme. Hjerte/kar: Hjertestans og hypotensjon ved for rask i.v. administrering. Hud: Urticaria, erythema multiforme, kløe. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser. Øvrige: Smerter, abscess på administreringsstedet. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Forbigående agranulocytose, nøytropeni, trombocytopeni, leukopeni, eosinofili. Gastrointestinale: Clostridium difficile-kolitt, magesmerter, oppkast. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse (TEN), Stevens-Johnsons syndrom (SJS), legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), akutt generalisert eksematøs pustulose (AGEP), angioødem, eksfoliativ dermatitt, bulløs dermatitt, generalisert mildt til moderat morbilliformt utslett. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner inkl. anafylaktoid og anafylaktisk reaksjon. Infeksiøse: Vaginalinfeksjon, vaginitt. Lever/galle: Gulsott. Øvrige: Lokal irritasjon. Kapsler: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, magesmerter, pseudomembranøs kolitt. Undersøkelser: Unormale leverfunksjonstester. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Oppkast, kvalme. Hud: Urticaria, makulopapuløst utslett. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Forbigående agranulocytose, nøytropeni, trombocytopeni, leukopeni, eosinofili. Gastrointestinale: Øsofageal sårdannelse, øsofagitt, clostridium difficile-kolitt. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse (TEN), Stevens-Johnsons syndrom (SJS), legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), akutt generalisert eksematøs pustulose (AGEP), angioødem, eksfoliativ dermatitt, bulløs dermatitt, erythema multiforme, kløe, generalisert mildt til moderat morbilliformt utslett. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner inkl. anafylaktoid og anafylaktisk reaksjon. Infeksiøse: Vaginalinfeksjon, vaginitt. Lever/galle: Gulsott. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser. Mikstur: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Eosinofili. Gastrointestinale: Diaré, pseudomembranøs kolitt. Hud: Makulopapuløst utslett. Undersøkelser: Unormale leverfunksjonstester. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Magesmerter, oppkast. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Forbigående agranulocytose, nøytropeni, trombocytopeni, leukopeni. Gastrointestinale: Øsofageal sårdannelse, øsofagitt, kvalme, clostridium difficile-kolitt. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse (TEN), Stevens-Johnsons syndrom (SJS), legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), akutt generalisert eksematøs pustulose (AGEP), angioødem, eksfoliativ dermatitt, bulløs dermatitt, urticaria, erythema multiforme, kløe, generalisert mildt til moderat morbilliformt utslett. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjon inkl. anafylaktoid og anafylaktisk reaksjon. Infeksiøse: Vaginalinfeksjon, vaginitt. Lever/galle: Gulsott. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: J01F F01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer bakteriell proteinsyntese. Virker antibakterielt overfor infeksjoner fremkalt av grampositive kokker og anaerobe bakterier, særlig Bacteroides fragilis. Påvirker vanligvis ikke infeksjoner fremkalt av gonokokker, meningokokker og H. influenzae. Det er fullstendig kryssresistens med linkomycin. Klindamycin er syrestabilt og er bakteriostatisk ved lave konsentrasjoner og baktericid ved høye konsentrasjoner.
Absorpsjon: Raskt, >90% etter peroral administrering. Synes lite påvirkelig av samtidig fødeinntak. Maks. serumkonsentrasjon nås ca. 45 minutter etter peroral administrering. Etter i.m. administrering nås maks. serumkonsentrasjon innen 3 timer for voksne, 1 time for barn.
Proteinbinding: 68-93% avhengig av serumkonsentrasjonen.
Fordeling: God vevspenetrasjonsevne og vevsdistribusjon. Passerer placenta, men ikke en frisk blod-hjerne-barriere. Intracellulære konsentrasjoner er 10-50 ganger høyere enn ekstracellulære.
Halveringstid: Ca. 2,5 timer hos barn og ca. 3 timer hos voksne.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: 150 mg oral dose klindamycin til en voksen ga en gjennomsnittlig serumkonsentrasjon på ca. 2,5 μg/ml etter 45 minutter, ca. 1,5 μg/ml etter 3 timer og ca. 0,7 μg/ml etter 6 timer.
Metabolisme: En metabolitt er aktiv.
Utskillelse: Urin, feces og galle. Den fekale ekskresjonen dominerer. Ca. 10% utskilles via urinen i aktiv form og ca. 4% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved <25°C. Skal ikke oppbevares i kjøleskap. Mikstur: Ferdig tilberedt mikstur er holdbar i 2 uker ved høyst 25°C. Skal ikke oppbevares i kjøleskap. Injeksjonsvæske: Ferdig infusjonsoppløsning til i.v. administrering skal brukes innen 12 timer.

Sist endret: 10.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.11.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Dalacin, GRANULAT TIL MIKSTUR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
15 mg/ml80 ml
596031
Blå resept
-
116,80CSPC_ICON

Dalacin, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
150 mg/ml10 × 2 ml (amp.)
432898
Blå resept
Byttegruppe
621,60CSPC_ICON

Dalacin, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
150 mg40 stk. (endose)
412064
Blå resept
-
153,80CSPC_ICON
300 mg100 stk. (endose)
151860
Blå resept
-
490,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

ekskresjon (utskillelse): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

meningokokker (neisseria meningitidis): Gramnegativ bakterie som kun finnes hos mennesker. Neisseria meningitidis er årsak til meningokokksykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.