Cytarabin Fresenius Kabi

Fresenius Kabi

Cytostatikum, pyrimidinnukleosidanalog.

ATC-nr.: L01B C01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg/ml: 1 ml inneh.: Cytarabin 100 mg, saltsyre/natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker. pH 7-9,5. Osmolaritet: 250-400 mOsmol/liter.


Indikasjoner

Til induksjon av remisjon ved akutt myelogen leukemi hos voksne, og til annen akutt leukemi hos voksne og barn.

Dosering

Behandling skal initieres av, eller gjøres i samråd med lege med bred erfaring innen behandling med cytostatika. Bare generelle anbefalinger kan gis, da akutt leukemi i dag så godt som utelukkende behandles med cytostatikakombinasjoner. Doseringsanbefalinger gis iht. kroppsvekt (mg/kg) eller kroppsoverflate, BSA (mg/m2). Doseanbefalinger kan konverteres fra kroppsvektrelaterte til kroppsoverflaterelaterte ved bruk av nomogrammer.
Induksjonsbehandling: Dosering og plan for induksjonsbehandling varierer avhengig av benyttet regime. Kontinuerlig behandling: a) 2 mg/kg/dag injiseres raskt. Administreres i 10 dager. Blodcelletellinger skal utføres daglig. Dersom ingen antileukemisk effekt eller tilsynelatende toksisitet sees, økes dosen til 4 mg/kg/dag og opprettholdes inntil åpenbar terapeutisk respons eller toksisitet. Nesten alle pasienter opplever toksisitet ved disse dosene. b) 0,5-1 mg/kg/dag kan gis som infusjon på inntil 24 timers varighet. Resultatene fra 1-timers infusjoner er tilfredsstillende hos de fleste pasienter. Etter 10 dager kan startdosen økes til 2 mg/kg/dag, avhengig av toksisitet. Fortsett inntil toksisitet eller remisjon. Intermitterende behandling: a) 3-5 mg/kg/dag gis i.v. hver dag i 5 påfølgende dager. Etter en hvileperiode på 2-9 dager gis en ytterligere kur. Fortsett inntil respons eller toksisitet oppstår. Bedring er sett etter 7-64 dager (gjennomsnittlig 28 dager). Hvis toksisitet eller remisjon ikke oppstår anbefales vanligvis forsiktig administrering av høyere doser. Vanligvis tolereres høyere doser bedre når de gis som rask i.v. injeksjon enn langsom infusjon. Denne forskjellen skyldes rask metabolisering av cytarabin og dermed kort virkningstid ved høy dose. b) 100-200 mg/m2/døgn gis som kontinuerlig infusjon i 5-7 dager, alene eller i kombinasjon med andre cytostatika, f.eks. et antrasyklin. Ytterligere kurer kan administreres med intervaller på 2-4 uker, inntil remisjon eller uakseptabel toksisitet oppstår.
Vedlikeholdsbehandling: Vedlikeholdsdosering og plan varierer avhengig av regimet som benyttes. a) Remisjon indusert av cytarabin eller andre legemidler, kan opprettholdes ved i.v. eller s.c. injeksjon av 1 mg/kg 1-2 ganger ukentlig. b) 100-200 mg/m2 som kontinuerlig infusjon i 5 dager med månedlige intervaller, som monoterapi eller i kombinasjon med andre cytostatika.
Høye doser: Under nøye medisinsk overvåkning gis cytarabin som monoterapi eller i kombinasjon med andre cytostatika, 2-3 g/m2 som i.v. infusjon, over en periode på 1-3 timer hver 12. time i 2-6 dager (totalt 12 doser pr. kur). En total behandlingsdose på 36 g/m2 bør ikke overskrides. Hyppigheten av behandlingskurer avhenger av behandlingsresponsen samt hematologisk og ikke-hematologisk toksisitet. Se også Forsiktighetsregler for betingelser for seponering.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Dosen bør reduseres ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Cytarabin kan dialyseres og bør derfor ikke administreres rett før eller etter dialyse. Barn: Sikkerhet hos små barn er ikke fastslått. Eldre: Behandling med høye doser hos eldre >60 år bør kun gis etter nøye vurdering av nytte/risiko.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget. Fortynnet oppløsning skal være klar, fargeløs og fri for synlige partikler. Preparatet kan fortynnes med sterilt vann til injeksjonsvæsker, glukose infusjonsvæske 50 mg/ml (5%) eller natriumklorid infusjonsvæske 9 mg/ml (0,9%). Forlikelighetsstudier av fortynnet oppløsning er utført i infusjonsposer av polyolefin. Fysisk-kjemisk stabilitet er vist i konsentrasjonsområdet 0,04-4 mg/ml. Dersom det observeres utkrystallisering som resultat av oppbevaring ved lave temperaturer, løses krystallene opp ved å varme opp til 55°C, ikke lenger enn i 30 minutter, og riste til krystallene er oppløst. Oppløsningen avkjøles til romtemperatur før bruk. Ubrukt oppløsning kasseres iht. lokale krav.
Administrering: Gis som i.v. infusjon eller injeksjon eller s.c. injeksjon. S.c. injeksjon tolereres vanligvis godt, og kan anbefales som vedlikeholdsbehandling. Skal ikke administreres intratekalt.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Anemi, leukopeni og trombocytopeni med ikke-malign etiologi (f.eks. benmargsaplasi), med mindre legen mener at slik behandling er det mest lovende alternativet for pasienten. Degenerativ og toksisk encefalopati, spesielt etter bruk av metotreksat eller behandling med ioniserende stråling.

Forsiktighetsregler

Cytarabin er en potent benmargshemmer. Behandling bør startes med forsiktighet hos pasienter med eksisterende legemiddelindusert benmargssuppresjon. Undersøkelser av benmargen bør utføres hyppig etter at blastceller har forsvunnet fra det perifere blodet. Utstyr bør være tilgjengelig for håndtering av komplikasjoner, muligens fatale, knyttet til benmargssuppresjon (infeksjon pga. granulocytopeni og annet nedsatt immunforsvar, og blødninger sekundært til trombocytopeni). Anafylaktiske reaksjoner har forekommet. Anafylaksi med akutt hjerte- og lungestans umiddelbart etter i.v. administrering er rapportert. Alvorlig, og i noen tilfeller fatal, CNS-, gastrointestinal- og lungetoksisitet (ulikt det som er sett med konvensjonelle behandlingsregimer med cytarabin) er rapportert etter enkelte eksperimentelle doseringsregimer. Mulig karsinogenisitet bør tas i betraktning ved langtidsbehandling. Seponer eller endre behandlingen dersom legemiddelindusert benmargsdepresjon har gitt blodplatetall på <50 000 eller polymorfonukleærtall på <1000 pr. mm3. Antall blodplater i perifert blod kan fortsette å falle etter seponering, og kan nå de laveste verdiene etter 5-7 dager. Hvis indisert, gjenopptas behandlingen når tydelige tegn på bedring oppstår (i påfølgende benmargsundersøkelser). Pasienter som har avbrutt behandlingen inntil normale perifere blodverdier er oppnådd, kan utelate kontrollene. Perifere motoriske og sensoriske nevropatier etter konsolidering med høye doser cytarabin, daunorubicin og asparaginase har oppstått hos voksne med akutt ikke-lymfocytisk leukemi. Pasienter som behandles med høye doser cytarabin bør observeres mht. nevropati, da endringer i doseringsregimet kan være nødvendig for å unngå irreversible nevrologiske forstyrrelser. Alvorlig og noen ganger fatal lungetoksisitet, lungesviktsyndrom hos voksne (ARDS) og lungeødem, har oppstått etter høye doser cytarabin. Når i.v. doser gis raskt, blir pasienten ofte kvalm og kan kaste opp i flere timer etterpå (synes å være mindre alvorlig ved infusjon). Abdominal ømhet (peritonitt) og guajak-positiv kolitt, samtidig med nøytropeni og trombocytopeni, er rapportert hos pasienter behandlet med konvensjonelle doser cytarabin i kombinasjon med andre legemidler. Pasienter har respondert på medisinsk behandling uten kirurgi. Forsinket progressiv tiltagende paralyse som medfører død er rapportert hos barn med akutt myelogen leukemi etter i.v. cytarabin i konvensjonelle doser i kombinasjon med andre legemidler. Både lever- og nyrefunksjon bør overvåkes under cytarabinbehandling. Ved eksisterende nedsatt leverfunksjon bør cytarabin kun administreres med største forsiktighet. Benmarg, lever- og nyrefunksjon bør kontrolleres regelmessig. Hyperurikemi kan induseres sekundært til rask lyse av neoplastiske celler. Urinsyre i blodet bør overvåkes og støttende og farmakologiske tiltak kan være nødvendig. Immunsuppressiv effekt/økt følsomhet for infeksjoner: Administrering av levende eller svekkede vaksiner kan gi alvorlige eller fatale infeksjoner, og disse vaksinene bør unngås under cytarabinbehandling. Inaktiverte vaksiner kan gis, men respons på slike vaksiner kan være redusert. Høye doser: Risikoen for CNS-bivirkninger er høyere hos pasienter som tidligere har fått CNS-behandling i form av intratekal kjemoterapi eller strålebehandling. Øvrige: Samtidig granulocyttransfusjon bør unngås da kraftig nedsatt respirasjon er rapportert. Kardiomyopati med påfølgende død er rapportert etter eksperimentell behandling med høye doser cytarabin i kombinasjon med syklofosfamid, i forbindelse med benmargstransplantasjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01B C01
5-fluorocytosin (5-FC) bør ikke gis sammen med cytarabin da 5-FCs terapeutiske effekt oppheves. Reversible reduksjoner i plasmakonsentrasjoner av digoksin ved steady state og renal utskillelse av glykosid er sett hos pasienter som fikk betaacetyldigoksin og kjemoterapiregimer som inneholdt syklofosfamid, vinkristin og prednison med eller uten cytarabin eller prokarbazin. En in vitro interaksjonsstudie mellom gentamicin og cytarabin har vist cytarabinrelatert antagonisme mot følsomhet for K. pneumonia-stammer. Hos pasienter som bruker cytarabin og som får behandling med gentamicin mot K. pneumoniainfeksjon, kan mangel på rask terapeutisk respons indikere behov for revurdering av antibakteriell behandling. Pga. cytarabins immunsuppressive effekt kan en infeksjon; viral, bakteriell, fungal, parasittær eller saprofyttisk, uansett lokalisering i kroppen, forbindes med bruk av cytarabin, alene eller i kombinasjon med andre immunsuppressiver, etter immunsuppressive doser som påvirker cellulær eller humoral immunitet. Disse infeksjonene kan være milde, men kan bli alvorlige og noen ganger fatale. Samtidig bruk av vaksiner, se Forsiktighetsregler.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Teratogen hos enkelte dyrearter. Bruk hos kvinner som er eller kan bli gravide, skal kun skje etter nøye nytte-/risikovurdering. Skal vanligvis ikke gis til gravide. Menn og kvinner må bruke sikker prevensjon under og i opptil 6 måneder etter behandling.
Amming: Skal vanligvis ikke gis til ammende.
Fertilitet: Gonadesuppresjon som medfører amenoré eller azospermi, kan oppstå under behandling, spesielt i kombinasjon med alkyleringsmidler. Menn som får cytarabinbehandling og deres partnere rådes til å bruke sikker prevensjon da cytarabin har et mutagent potensiale som kan indusere kromosomskader i humane spermatozoer.

Bivirkninger

Er doseavhengige. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi, megaloblastose, leukopeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Dysfagi, abdominal smerte, kvalme, oppkast, diaré, oral/anal betennelse eller ulcerasjon. Hud: Reversible bivirkninger på huden, som erytem, bulløs dermatitt, urticaria, vaskulitt, alopesi. Lever/galle: Reversibel leverpåvirkning. Nevrologiske: Ved høye doser: Cerebellar eller cerebral påvirkning med nedsatt bevissthetsnivå, dysartri, nystagmus. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon, urinretensjon. Øye: Reversibel hemoragisk konjunktivitt (fotofobi, brennende følelse, synsforstyrrelse, økt lakrimasjon), keratitt. Øvrige: Anoreksi, hyperurikemi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Øsofagitt, øsofageal ulcerasjon, pneumatosis intestinalis cystoides, nekrotiserende kolitt, peritonitt. Hud: Sårdannelse i huden, pruritus, brennende smerte i håndflater og fotsåler. Infeksiøse: Sepsis (immunsuppresjon), cellulitt på injeksjonsstedet. Luftveier: Pneumoni, dyspné, sår hals. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi. Øvrige: Lentigo. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hjerte/kar: Arytmi. Hud: Nøytrofil eksokrin hidrosadenitt. Øvrige: Cytarabin (Ara-C)-syndrom. Ved høye doser: Hematologisk toksisitet. Intestinal perforasjon eller nekrose med ileus og peritonitt. Leverabscesser, hepatomegali, Budd-Chiaris syndrom (hepatisk venøs trombose) og pankreatitt. Lungeødem/akutt lungesviktsyndrom (ARDS). Kardiomyopati og rabdomyolyse. Anafylaksi med hjerte- og lungestans. For ytterligere informasjon, se SPC.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: 12 doser på 4,5 g/m2 ved i.v. infusjon gitt i løpet av 1 time hver 12. time induserer irreversibel og fatal CNS-toksisitet.
Behandling: Seponering etterfulgt av håndtering av påfølgende benmargsdepresjon, inkl. transfusjon av fullblod eller blodplater og antibiotika ved behov. Cytarabin kan fjernes ved hemodialyse.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Syntesen av deoksyribonukleinsyre hemmes spesifikt i S-fasen av cellesyklusen. Antivirale og immunsuppressive egenskaper.
Halveringstid: 10 minutter. Høye doser gir Cmax >200 × høyere enn konvensjonelle doser. Renal clearance er langsommere ved høye doser enn ved konvensjonelle doser. Tmax ca. 20-60 minutter etter s.c. injeksjon.
Metabolisme: Primært i lever og muligens i nyrer. Høye i.v. enkeltdoser gir vanligvis ikke-målbare nivåer innen 15 minutter.
Utskillelse: Etter i.v. administrering utskilles kun 5,8% uendret i urin innen 12-24 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved 15-25°C. Etter fortynning er kjemisk og fysisk stabilitet ved bruk vist i 8 dager ved høyst 25°C. Av mikrobiologiske hensyn bør preparatet brukes umiddelbart. Dersom det ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstid og -betingelser før bruk brukerens ansvar, og bør normalt ikke overstige 24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynning har foregått under kontrollerte og validerte aseptiske betingelser.

Sist endret: 25.10.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.11.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Cytarabin Fresenius Kabi, INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg/ml1 ml (hettegl.)
543387
-
-
67,10CSPC_ICON
10 ml (hettegl.)
527755
-
Byttegruppe
257,70CSPC_ICON
20 ml (hettegl.)
462987
-
Byttegruppe
479,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

akutt myelogen leukemi (aml, akutt myeloid leukemi): Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for blodkreft hos voksne. Faktorer som kan bidra til at sykdommen utvikles er arvelighet, stråling og enkelte kjemikalier. Vanlige symptomer er tretthet og blekhet. Sykdommen behandles med kraftig cellegift.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anal: Som har med endetarmsåpningen å gjøre.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

benmargstransplantasjon: Overføring av benmarg fra et individ (dyr eller menneske) til et annet.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hepatomegali (forstørret lever, leverforstørrelse): Forstørret lever. Kan være forårsaket av en rekke forhold, som for eksempel virusinfeksjon, rus, alkoholmisbruk og kreft.

hidrosadenitt (hidradenitt, svettekjertelbetennelse): Kronisk hudsykdom som kjennetegnes av ømme byller i armhulene, lysken, innsiden av lår, under bryster, bak ørene og rundt endetarmsåpningen.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

venøs trombose (venetrombose, veneblodpropp): Blodpropp i en vene.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.