Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
MIKSTUR, oppløsning 1 mg/ml og 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Kaptopril 1 mg, resp. 5 mg, natriumbenzoat (E 211), sitronsyremonohydrat, natriumsitrat, dinatriumedetat, renset vann.
Indikasjoner
- Hypertensjon.
- Hjertesvikt: Ved behandling av kronisk hjertesvikt med redusert systolisk ventrikkelfunksjon i kombinasjon med diuretika, og når det er passende, digitalis og betablokkere.
- Hjerteinfarkt:
- Korttidsbehandling (4 uker): Indisert hos alle klinisk stabile pasienter i løpet av de første 24 timene etter et infarkt.
- Langtidsbehandling for å forebygge symptomatisk hjertesvikt: Indisert hos klinisk stabile pasienter med asymptomatisk venstre ventrikkel dysfunksjon (ejeksjonsfraksjon ≤40%). - Type I diabetisk nefropati: Ved behandling av diabetisk nefropati med makroproteinuri hos pasienter med type I diabetes.
Dosering
Individuell i samsvar med pasientens profil og blodtrykksrespons. Anbefalt maks. døgndose er 150 mg.Hypertensjon
Anbefalt startdose 25-50 mg daglig fordelt på 2 doser. Dosen kan, ved behov, økes trinnvis med intervaller på minst 2 uker til 100-150 mg pr. dag fordelt på 2 doser, til ønsket blodtrykk nås. Kan brukes alene eller sammen med andre antihypertensiver, særlig tiaziddiuretika. Dosering 1 gang daglig kan være hensiktsmessig ved samtidig bruk av andre antihypertensiver, som f.eks. tiaziddiuretika. Ved svært aktivt renin-angiotensin-aldosteron-system (hypovolemi, renovaskulær hypertensjon, hjertedekompensasjon) bør behandlingen begynne med en enkelt dose på 6,25 mg eller 12,5 mg, under nøye medisinsk overvåkning. Deretter bør disse dosene bli gitt 2 ganger daglig. Dosen kan gradvis økes til 50 mg pr. dag fordelt på 1 eller 2 doser, og kan ved behov økes til 100 mg pr. dag fordelt på 1 eller 2 doser.
Hjertesvikt
Behandling ved hjertesvikt bør igangsettes under nøye medisinsk overvåkning. Vanlig startdose 6,25-12,5 mg 2 eller 3 ganger daglig. Opptrapping til vedlikeholdsdose (75-150 mg pr. dag) bør utføres basert på pasientens respons, kliniske status og toleranse, opptil maks. 150 mg pr. dag i oppdelte doser. Dosen bør økes trinnvis med intervaller på minst 2 uker slik at pasientens respons kan vurderes.
Hjerteinfarkt, korttidsbehandling
Behandling bør begynne på sykehus så raskt som mulig etter debut av tegn og/eller symptomer på hjerteinfarkt hos pasienter som er hemodynamisk stabile. En testdose på 6,25 mg gis, etterfulgt av en dose på 12,5 mg 2 timer senere, og så en dose på 25 mg 12 timer senere. Fra og med neste dag gis 100 mg pr. dag fordelt på 2 daglige doser i 4 uker, dersom ikke hemodynamiske bivirkninger inntreffer. Etter 4 ukers behandling bør pasientens tilstand vurderes på nytt før en avgjørelse tas om behandling i postinfarktfasen.
Hjerteinfarkt, langtidsbehandling
Hvis behandling ikke er påbegynt i løpet av de første 24 timene etter akutt hjerteinfarkt, anbefales behandling igangsatt mellom 3 og 16 dager etter infarktet når nødvendige behandlingsvilkår er oppnådd (hemodynamisk stabilitet og kontroll med ev. resterende iskemi). Behandling bør igangsettes på sykehus under nøye medisinsk overvåkning (gjelder særlig blodtrykket) inntil en dose på 75 mg nås. Startdosen må være lav, spesielt ved normalt eller lavt blodtrykk ved oppstart av behandling. Startdose 6,25 mg, etterfulgt av 12,5 mg 3 ganger daglig i 2 dager, og deretter ev. 25 mg 3 ganger daglig hvis det ikke har oppstått hemodynamiske reaksjoner. Anbefalt dose for effektiv kardioprotektiv effekt ved langtidsbehandling er 75-150 mg daglig fordelt på 2 eller 3 doser. I tilfeller med symptomatisk hypotensjon, som ved hjertesvikt, kan dosen av diuretika og/eller andre kardilaterende legemidler reduseres for å oppnå steady state-dose kaptopril. Ved behov justeres kaptoprildosen i samsvar med pasientens kliniske reaksjoner. Kaptopril kan gis sammen med annen infarktbehandling, som f.eks. trombolytiske legemidler, betablokkere og acetylsalisylsyre.
Type I diabetisk nefropati
Anbefalt daglig dose er 75-100 mg i oppdelte doser. Hvis ytterligere reduksjon av blodtrykket er ønskelig, kan andre antihypertensiver legges til.
Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt nyrefunksjon: Utskilles primært gjennom nyrene, og dosen bør reduseres eller doseintervallet forlenges ved nedsatt nyrefunksjon. Følgende dosering anbefales for å unngå akkumulering av kaptopril:
Når samtidig behandling med diuretika er nødvendig, er loop-diuretika (f.eks. furosemid) å anbefale fremfor tiaziddiuretika ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Kalium og kreatinin bør måles regelmessig ved nedsatt nyrefunksjon.
ClCR (ml/minutt/1,73 m2)
Startdose pr. døgn (mg)
Maks. døgndose (mg)
>40
25-50
150
21-40
25
100
10-20
12,5
75
<10
6,25
37,5
- Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt er ikke klarlagt. Behandling bør kun påbegynnes under grundig medisinsk kontroll. Startdose er ca. 0,3 mg/kg. For pasienter som krever spesielle forsiktighetsregler (barn med nedsatt nyrefunksjon, premature, nyfødte og spedbarn), skal startdosen være kun 0,15 mg/kg. Generelt skal kaptopril gis 3 ganger daglig, men dose og doseintervall bør justeres individuelt etter pasientens respons.
- Eldre: En lav startdose (6,25 mg 2 ganger daglig) bør vurderes ved oppstart av behandlingen. Dosen bør holdes så lav som mulig.
Tilberedning/Håndtering 1 mg/ml: Medfølger i pakningen: 1 ml oralsprøyte med 0,01 ml graderingsmerke og 5 ml oralsprøyte med 0,2 ml graderingsmerke og en sprøyteadapter. 5 mg/ml: Medfølger i pakningen: 5 ml oralsprøyte med 0,2 ml graderingsmerke og en sprøyteadapter og 30 ml målebeger med 5 ml graderingsmerker med ytterligere graderinger på 2,5 ml og 7,5 ml.
Administrering Kan tas med eller uten mat. Pga. miksturens lave pH-verdi (2,5-3,5) bør pasienten oppfordres til å skylle munnen med vann etter inntak. Om nødvendig, kan miksturen gis via en lateksfri polyuretan-nasogastrisk (NG) ernæringssonde med utvendig borstørrelse (Fr. enhet) 8, innvendig diameter 1,7 mm og maks. lengde 92 cm. Sørg for at den enterale ernæringssonden er fri for obstruksjon før administrering. Skyll enteralrøret med minst 5 ml vann. Gi den nødvendige miksturdosen med et egnet måleapparat; den orale sprøyten som følger med i pakningen skal ikke brukes til administrering via NG-sonde, helsepersonell skal bruke en annen egnet enhet. Skyll enteralrøret med vann igjen, med minst 10 ml.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre ACE-hemmere. Tidligere angioødem i tilknytning til tidligere behandling med ACE-hemmer. Arvelig/idiopatisk angionevrotisk ødem. Samtidig bruk av sakubitril/valsartan; behandling med kaptopril skal ikke startes opp før 36 timer etter siste dose med sakubitril/valsartan er tatt. 2. og 3. trimester av svangerskapet. Ved diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m2): Samtidig bruk av legemidler som inneholder aliskiren.Forsiktighetsregler
Hypotensjon: Hypotensjon ses sjelden ved ukomplisert hypertensjon. Symptomatisk hypotensjon er mer sannsynlig hos hypertensive pasienter som har ubalanse i væske- og/eller saltnivåene som følge av intensiv diuretisk behandling, saltfattig diett, diaré, oppkast eller hemodialyse. Ubalanse i væske- og/eller saltnivåene bør korrigeres før behandling med en ACE-hemmer, og lavere startdose bør vurderes. Hjertesvikt gir høyere risiko for hypotensjon, og lavere startdose anbefales. Omfanget av nedgangen er størst tidlig i behandlingsforløpet; denne effekten stabiliserer seg i løpet av 1-2 uker, og går vanligvis tilbake til nivåer før behandling innen 2 måneder, uten reduksjon i terapeutisk effekt. Når dosen av kaptopril eller diuretika økes ved hjertesvikt, må det utvises forsiktighet. Kaptopril kan gi økt risiko for hjerteinfarkt eller slag ved iskemisk kardiovaskulær eller cerebrovaskulær sykdom. Hvis det oppstår hypotensjon, skal pasienten plasseres i liggende stilling. I.v. tilførsel av fysiologisk saltvann kan være nødvendig. Spedbarn, spesielt nyfødte, kan være mer utsatt for de uønskede hemodynamiske effektene av kaptopril. Overdreven, langvarig og uforutsigbar reduksjon i blodtrykk og tilhørende komplikasjoner, inkl. oliguri og anfall er sett. Renovaskulær hypertensjon: Det er økt risiko for hypotensjon og nedsatt nyrefunksjon når pasienter med bilateral renal arteriostenose eller stenose av arterien til én enkelt fungerende nyre behandles med ACE-hemmere. Tap av nyrefunksjon kan oppstå med bare små forandringer i serumkreatinin. Da bør behandling startes under grundig medisinsk kontroll med lavere doser, nøye titrering og overvåkning av nyrefunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering. Nyrefunksjon hos pasienter med hjertesvikt: Noen pasienter kan utvikle stabile økninger av BUN og serumkreatinin >20% over normalt eller baseline ved langtidsbehandling. Noen få pasienter, vanligvis de med alvorlig eksisterende nyresykdom, krevde seponering pga. gradvis økende kreatinin. Overfølsomhet/angioødem: Overfølsomhet/angioødem i ekstremiteter, ansikt, lepper, slimhinner, tunge, glottis eller larynks kan forekomme når som helst under behandlingen, spesielt i løpet av 1. behandlingsuke. I sjeldne tilfeller kan det imidlertid oppstå alvorlig angioødem etter måneder eller år med langvarig behandling. I slike tilfeller må behandling avbrytes umiddelbart. Overvåkning bør igangsettes for å sikre at symptomene har forsvunnet fullstendig før utskrivning. Der hevelser er begrenset til ansikt og lepper, bedres vanligvis tilstanden uten behandling, selv om antihistaminer kan være nyttig for symptomlindring. Angioødem i tunge, glottis eller larynks kan være fatalt, akutt medisinsk behandling må startes. Det er sannsynlig at luftveisobstruksjon oppstår, og hensiktsmessig behandling som kan omfatte s.c. adrenalinoppløsning 1:1000 (0,3-0,5 ml) og/eller sikring av frie luftveier bør startes umiddelbart. Observasjon på sykehus i 12-24 timer er nødvendig, inntil alle symptomer har forsvunnet fullstendig før utskriving. Mørkhudete av afrikansk opprinnelse som får ACE-hemmer har høyere insidens av angioødem sammenlignet med andre. Ved tidligere angioødem ikke relatert til behandling med ACE-hemmer, kan risiko for angioødem være økt under behandling. Intestinalt angioødem er sett i sjeldne tilfeller ved behandling med ACE-hemmere, med abdominalsmerter (med eller uten kvalme/oppkast), i enkelte tilfeller uten forutgående ansiktsødem, og med normale C1-esterasenivåer. Angioødem er diagnostisert bl.a. ved CT-skanning, ultralyd eller kirurgi, og symptomene går tilbake etter avsluttet behandling. Ved abdominalsmerter bør intestinalt angioødem inkluderes i differensialdiagnosen. Samtidig bruk av andre legemidler: Samtidig bruk av mTOR-hemmere eller vildagliptin kan gi økt risiko for angioødem og forsiktighet må utvises. Samtidig bruk av sakubitril/valsartan kan gi økt risiko for angioødem og er kontraindisert. Sakubitril/valsartan skal ikke startes opp før 36 timer etter siste dose med kaptopril er tatt. Dersom behandling med sakubitril/valsartan avbrytes/stoppes, skal ikke kaptopril-behandling startes opp før 36 timer etter siste dose med sakubitril/valsartan. Samtidig bruk av andre NEP-hemmere (f.eks. racekadotril) kan også øke risikoen for angioødem og forsiktighet må utvises. Insulin autoimmun syndrom (IAS): IAS, inkl. alvorlige hypoglykemiske hendelser, er sett. Hvis IAS mistenkes, bør kaptopril seponeres og passende behandling igangsettes. Leversvikt: I sjeldne tilfeller er ACE-hemmere forbundet med et syndrom som begynner med kolestatisk ikterus og som utvikler seg til fulminant hepatisk nekrose og (noen ganger) død. Ved utvikling av gulsott eller markert økning i leverenzymnivåene, må behandlingen avbrytes og annen nødvendig medisinsk behandling igangsettes. Hyperkalemi: Økning i serumkaliumverdiene kan oppstå pga. hemming av aldosteronfrigjøring. Effekten er vanligvis ikke signifikant ved normal nyrefunksjon. Hyperkalemi kan likevel forekomme ved nedsatt nyrefunksjon og/eller ved samtidig behandling med kaliumtilskudd (inkl. kaliumholdige salterstatninger), kaliumsparende diuretika, trimetoprim eller trimetoprim/sulfametoksazol og spesielt aldosteronantagonister eller angiotensinblokkere. Kaliumsparende diuretika og angiotensinblokkere bør brukes med forsiktighet ved bruk av ACE-hemmere, og serumkalium samt nyrefunksjon bør overvåkes nøye. Risiko for hypokalemi: Kombinasjon med tiaziddiuretika utelukker ikke hypokalemi, og kaliumnivåene bør overvåkes regelmessig. Aorta- og mitralstenose/obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati/kardiogent sjokk: Skal brukes med forsiktighet ved venstre ventrikkelsvikt, og unngås helt i tilfeller med kardiogent sjokk og betydelig hemodynamisk obstruksjon. Nøytropeni/agranulocytose: Nøytropeni forekommer sjelden. Skal brukes med svært stor forsiktighet ved kollagen vaskulær sykdom, pasienter som gjennomgår immunsuppressiv behandling, behandling med allopurinol eller prokainamid, eller en kombinasjon av disse, særlig hvis pasienten allerede har nedsatt nyrefunksjon. Telling av hvite blodceller og differensialtellinger bør utføres hos disse før behandlingen, hver 2. uke i løpet av de 3 første månedene, og deretter med jevne mellomrom. I behandlingsperioden må alle pasienter instrueres om å rapportere ev. tegn på infeksjon (f.eks. sår hals, feber). I slike tilfeller må differensialtelling av hvite blodceller utføres. Bruk av kaptopril og annen samtidig medisinering skal avbrytes hvis det påvises eller er mistanke om nøytropeni (nøytrofile <1000/mm3). Hos de fleste pasienter vil antall nøytrofile raskt gå tilbake til normalt nivå når kaptoprilbehandling opphører. Proteinuri: Forekommer særlig hos pasienter som allerede har nedsatt nyrefunksjon eller får relativt høye doser med ACE-hemmere. Ved eksisterende nyresykdom må urinproteinnivået måles før behandling, og deretter med jevne mellomrom. Anafylaktiske reaksjoner ved desensibilisering: Forsiktighet må utvises ved desensibiliseringsprosedyrer pga. fare for anafylaktiske reaksjoner. Ved anafylaktiske reaksjoner ved high flux-dialyse/eksponering for lipoprotein-aferesemembran bør bruk av annen type dialysemembran eller annen medikamentell behandling vurderes. Kirurgi/anestesi: Hypotensjon som kan forekomme ved større kirurgiske inngrep eller ved behandling med enkelte anestesipreparater kan korrigeres ved volumøkning. Diabetespasienter: Glykeminivåene må overvåkes nøye hos diabetespasienter som tidligere er behandlet med perorale antidiabetika eller insulin, spesielt i den 1. behandlingsmåneden. Etniske forskjeller: Kaptopril kan ha redusert blodtrykkssenkende effekt hos mørkhudete av afrikansk opprinnelse i forhold til andre, kanskje som en følge av høyere prevalens av lavt reninnivå i denne hypertensive populasjonen. Interferens med laboratorieprøver: Kaptopril kan gi falsk positiv reaksjon på undersøkelse av aceton i urinen. Munnhygiene: Pga. den lave pH-verdien (2,5-3,5) bør pasienten oppfordres til å opprettholde god munnhygiene og gå på rutinemessige tannlegebesøk under behandlingen. Hjelpestoff: Inneholder 0,25 mg natriumbenzoat pr. ml. Natriumbenzoat kan føre til økt hyppighet av gulsott (gulfarging av hud og øyne) hos nyfødte babyer (opptil 4 ukers alder). Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. ml, og er så godt som natriumfritt. .Bilkjøring og bruk av maskiner: Evnen til å kjøre bil og bruke maskiner kan reduseres, særlig i begynnelsen av behandlingen, når doseringen endres. Disse effektene avhenger imidlertid av den enkelte pasients følsomhet.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetKontraindisert i 2. og 3. trimester. Ikke anbefalt i 1. trimester, da økt risiko for teratogenese ikke kan utelukkes. Med mindre videre bruk anses som helt nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet bytte til alternativ antihypertensiv behandling med etablert sikkerhetsprofil. Ved påvist graviditet bør behandlingen med ACE-hemmere stanses umiddelbart og ev. alternativ behandling startes. Eksponering for ACE-hemmere i 2. og 3. trimester kan medføre føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi). Ultralydundersøkelse for å undersøke nyrefunksjon og kranium anbefales hvis fosteret er blitt eksponert for ACE-hemmere i 2. og 3. trimester. Spedbarn bør observeres nøye for hypotensjon hvis moren har brukt ACE-hemmere under svangerskapet.
AmmingIkke anbefalt ved amming av for tidlig fødte spedbarn og under de første ukene etter fødselen pga. risiko for kardiovaskulære og renale effekter samt manglende erfaring. Behandling av ammende mødre med eldre spedbarn kan vurderes, dersom dette er nødvendig og barnet observeres for bivirkninger.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Overdosering/Forgiftning
SymptomerAlvorlig hypotensjon, sjokk, sløvhet, bradykardi, elektrolyttubalanse og nyresvikt.
BehandlingVentrikkelskylling, administrering av adsorberende midler og natriumsulfat innen 30 minutter etter inntak. Hvis hypotensjon oppstår, skal pasienten plasseres i sjokkposisjon, og salt- og væskesupplement må gis raskt. Behandling med angiotensin II kan vurderes. Bradykardi eller omfattende vagale reaksjoner må behandles med atropin. Bruk av pacemaker kan vurderes. Kaptopril kan fjernes fra sirkulasjonen ved hemodialyse.
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeSpesifikk, kompetitiv hemmer av angiotensin-I-konverterende enzym. Den blodtrykksenkende effekt synes primært å skyldes hemming av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS). Blodtrykkssenkningen kan være progressiv, slik at det kan være nødvendig med flere ukers behandling for å oppnå maks. terapeutisk effekt. Det er sett en markert reduksjon i perifer arteriell motstand. Med anbefalt daglig dose opprettholdes den antihypertensive virkningen også ved langtidsbehandling. Midlertidig seponering av kaptopril fører ikke til en hurtig, kraftig blodtrykksøkning (rebound-effekt). Behandling av hypertensjon med kaptopril fører også til redusert venstre ventrikkelhypertrofi. Kaptopril reduserer perifer systemisk motstand og øker venøs kapasitet ved hjertesvikt. Dette fører til reduksjon av hjertets pre- og afterload (redusert ventrikkelfylningstrykk). I tillegg har behandling med kaptopril vist økning i hjertets minuttvolum, arbeidsindeks og aktivitetskapasitet.
AbsorpsjonGjennomsnittlig minste absorpsjon er ca. 75%. Cmax nås i løpet av 60-90 minutter. Maks. blodtrykkssenkning etter 3-4 uker. Matinntak reduserer absorpsjonen med ca. 30-40%.
ProteinbindingCa. 25-30%.
HalveringstidCa. 2 timer.
Utskillelse>95% elimineres i urinen i løpet av 24 timer.
Pakninger, priser og refusjon
Cuopril, MIKSTUR, oppløsning:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 1 mg/ml | 100 ml (glassflaske) 564357 |
- |
1 313,00 | C |
| 5 mg/ml | 100 ml (glassflaske) 151836 |
- |
1 352,80 | C |
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
06.05.2026
Sist endret: 06.08.2026
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)