Cisordinol

Antipsykotikum.

Står ikke på WADAs dopingliste

DRÅPER, oppløsning 20 mg/ml: 1 ml (20 dråper) inneh.: Zuklopentiksoldihydroklorid tilsv. zuklopentiksol 20 mg (dvs. 1 mg/dråpe), etanol 120 mg, renset vann.

TABLETTER, filmdrasjerte 2 mg, 10 mg og 25 mg: Hver tablett inneh.: Zuklopentiksoldihydroklorid tilsv. zuklopentiksol 2 mg, resp. 10 mg og 25 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Akutt og kronisk schizofreni og andre psykoser. Mani. Behandlingstrengende atferdsforstyrrelser ved psykisk utviklingshemming.

Dosering

Doseres individuelt og tilpasses klinisk tilstand. Dersom klinisk tilstand gjør det mulig, bør initialdosen være lav. Dosen økes deretter gradvis. Ved langvarig behandling må dosen ikke være høyere enn strengt nødvendig. Vedlikeholdsdosen kan vanligvis gis som engangsdose, gjerne sent på dagen. Ved overgang fra injeksjoner til oral behandling vil 1 mg i.m. tilsvare 2 mg peroralt.
Akutt schizofreni og andre akutte psykoser, mani: Vanligvis 10-50 mg daglig. Ved moderat til alvorlig psykose 20 mg daglig initialt, ev. stigende med 10-20 mg daglig hver 2.-3. dag til 75 mg eller mer pr. døgn.
Kronisk schizofreni og andre kroniske psykoser: Vedlikeholdsdose vanligvis 20-40 mg daglig, men kan i visse tilfeller ligge vesentlig høyere.
Behandlingstrengende atferdsforstyrrelser ved psykisk utviklingshemming: 6-20 mg daglig, ev. stigende til 25-40 mg daglig.

Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke undersøkt.

Administrering: Kan tas med eller uten mat. Dråper: Vend flasken helt opp-ned. Hvis ingen dråper renner ut, slå lett på flasken for at det skal begynne å renne. Kan blandes i vann, kaffe, te, appelsin- eller eplejuice. Tabletter: Svelges med vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Bevisstløshet. Redusert bevissthet forårsaket av medikament- eller rusmiddelintoksikasjon. Sirkulatorisk kollaps. Bloddyskrasier. Feokromocytom. Malignt nevroleptikasyndrom.

Forsiktighetsregler

Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): Muligheten for utvikling av MNS (hypertermi, muskelrigiditet, endret bevissthet, pulsøkning og endring i blodtrykk) er til stede ved behandling med nevroleptikum. Risikoen er muligens større med mer potente midler. Pasienter med organisk hjerneskade, mental retardasjon, opiat- og alkoholmisbruk er overrepresentert blant fatale tilfeller. Antipsykotisk behandling bør straks seponeres, og nøye overvåkning hvor det kan gis intensiv symptomatisk behandling, bør initieres. Dantrolen og bromokriptin kan ha effekt. Symptomene kan vedvare i >1 uke etter behandling med orale nevroleptika, og enda lenger ved bruk av depotformuleringer. Cerebrovaskulære bivirkninger: I studier er det sett 3 ganger økt risiko for cerebrovaskulære bivirkninger hos demente som brukte atypiske antipsykotika. Virkningsmekanismen er ukjent. En økt risiko kan ikke utelukkes for andre antipsykotika eller andre pasientgrupper. Zuklopentiksol bør brukes med forsiktighet ved risikofaktorer for hjerneslag. Hjerte/kar: Zuklopentiksol kan gi QT-forlengelse. Vedvarende forlenget QT-intervall kan øke risikoen for alvorlige arytmier. Preparatet bør derfor brukes med forsiktighet hos disponerte pasienter (med hypokalemi, hypomagnesemi eller som er genetisk disponert) og hos pasienter med hjerte-karsykdom, f.eks. forlenget QT-intervall, bradykardi (<50 slag/minutt), nylig akutt hjerteinfarkt, ukompensert hjertesvikt eller hjertearytmier. Samtidig behandling med andre antipsykotika bør unngås. Øvrige: Bør ikke kombineres med alkohol. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med krampetilstander, alvorlig lever-, hjerte- og kretsløpslidelser, myasthenia gravis, prostata hypertrofi og ubehandlet trangvinklet glaukom, pga. pupilledilatasjon. Kan forverre parkinsonisme og demens og motvirke behandling av disse tilstandene. Høye doser, spesielt hos eldre, kan gi blodtrykksfall. Ekstrapyramidale bivirkninger: Kan forekomme, spesielt i tidlig fase av behandlingen. Dosereduksjon og/eller antikolinerge antiparkinsonmidler bedrer ofte symptomene. Antikolinerge antiparkinsonmidler bør brukes når det foreligger behandlingskrevende ekstrapyramidale bivirkninger, og profylaktisk dersom dosering medfører stor risiko for akutte ekstrapyramidale symptomer. I vedvarende tilfeller av akatisi kan benzodiazepiner eller propranolol ha effekt. Langtidsbehandling: Pasienter på langtidsbehandling, spesielt de på høye doser, bør kontrolleres regelmessig hver 3. måned med tanke på mulig reduksjon av vedlikeholdsdosen. Man bør være oppmerksom på tidlige symptomer på tardive dyskinesier, da dette kan forekomme hos noen pasienter på langtidsbehandling. Dosereduksjon eller seponering av zuklopentiksol anbefales. Munntørrhet: Vær oppmerksom på tann- og slimhinneskader pga. langvarig munntørrhet. Overvekt: Vær oppmerksom på utvikling av overvekt. Venøs tromboembolisme (VTE): VTE er rappportert ved bruk av antipsykotika. Pasienter som behandles med antipsykotika har ofte risikofaktorer for VTE, og alle mulige risikofaktorer for VTE bør identifiseres før og under behandling, og forebyggende tiltak iverksettes. Eldre med demens: Observasjonsstudier viser at eldre med demens, som behandles med antipsykotika, har en liten økt risiko for død sammenlignet med de som ikke behandles. Dataene er utilstrekkelige til å kunne gi et nøyaktig estimat av økt risiko, og årsak til økt risikoen er ukjent. Preparatet er ikke godkjent til behandling av demensrelaterte atferdsforstyrrelser. Hjelpestoffer: Tablettene inneholder laktosemonohydrat. Pasienter med arvelig galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon, bør ikke bruke dette legemiddelet. Tablettene inneholder hydrogenert ricinusolje som kan gi magesyke og diaré. Bilkjøring og bruk av maskiner: Evnen til bilkjøring og bruk av maskiner kan påvirkes. Initialt må det derfor utvises forsiktighet inntil reaksjonen på behandlingen er kjent.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05A F05
Kan øke sedativ effekt av alkohol, og effektene av barbiturater og andre CNS-depressiver. Samtidig bruk av høye doser antipsykotika og litium øker risikoen for nevrotoksisitet. Kan redusere effekten av levodopa og adrenergika. Samtidig bruk av metoklopramid øker risikoen for ekstrapyramidale bivirkninger. Zuklopentiksol deler nedbrytningsenzymer med en rekke stoffer. Dette medfører gjensidig påvirkning av serumnivåer. Kan øke serumnivåer av trisykliske antidepressiver, antiepileptika, antihypertensiver, betablokkere og antikoagulantia. Barbiturater og karbamazepin kan redusere serumnivå av antipsykotika. Antacida kan motvirke absorpsjon av antipsykotika. Kan påvirke insulin- og glukoseresponsen. Justering av antidiabetisk behandling hos diabetikere kan være nødvendig. QT-forlengelse relatert til antipsykotika kan forsterkes av samtidig bruk av andre legemidler som forlenger QT-intervallet. Samtidig bruk av slike legemidler bør unngås. Relevante klasser er: Klasse IA og III antiarytmika (f.eks. kinidin, amiodaron, sotalol, dofetilid), visse antipsykotika (f.eks. tioridazin), visse makrolider (f.eks. erytromycin), visse antihistaminer (f.eks. terfenadin, astemizole), visse kinoloner f.eks. (atifloxacin, moxifloxacin). Listen er ikke utfyllende og andre enkeltstående legemidler som er kjent for å gi QT-forlengelse (f.eks. cisaprid, litium) bør unngås. Legemidler kjent for å gi elektrolyttforstyrrelser, f.eks. tiaziddiuretika (hypokalemi), og legemidler kjent for å øke plasmakonsentrasjonen av zuklopentiksol, bør brukes med forsiktighet siden de kan øke risikoen for QT-forlengelse og alvorlige arytmier. Zuklopentiksol metaboliseres delvis av CYP2D6, og forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som hemmer dette enzymet.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal bare brukes under graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko. Nyfødte eksponert for antipsykotika (inkl. zuklopentiksol) i løpet av 3. trimester av svangerskapet har risiko for bivirkninger, inkl. ekstrapyramidale og/eller seponeringssymptomer som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet, etter fødsel. Det er rapportert uro, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, pustevansker og problemer med matinntak. Nyfødte bør derfor overvåkes nøye. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet.

Amming: Går over i morsmelk. Beregnet dose barnet får i seg er <1% av vektrelatert dose i mg/kg fra moren. Preparatet kan brukes under amming hvis fortsatt behandling vurderes som viktig. Det anbefales da at barnet observeres nøye.

Fertilitet: Hos mennesker er det rapportert bivirkninger som hyperprolaktinemi, galaktoré, amenoré, ejakulasjonssvikt og erektil dysfunksjon, som kan ha negativ effekt på kvinnelig og/eller mannlig seksualfunksjon og fertilitet. Dersom klinisk signifikant bivirkninger sees, bør dosereduksjon (hvis mulig) eller seponering vurderes. Effektene er reversible etter seponering. Zuklopentiksol gitt til hann- og hunnrotter var assosiert med en liten forsinkelse i parring. I et forsøk ble det vist nedsatt evne til parring og redusert unnfangelseshastighet.

Zuklopentixol

Bivirkninger

Bivirkningene er for det meste doseavhengige. Frekvens og alvorlighetsgrad er mest uttalt i tidlig fase av behandlingen og avtar ved fortsatt behandling. Ekstrapyramidale bivirkninger kan forekomme, særlig de første dagene etter injeksjon og i begynnelsen av behandlingen. I de fleste tilfeller kan disse bivirkningene kontrolleres ved dosereduksjon og/eller bruk av antiparkinsonmidler. Rutinemessig profylaktisk bruk av antiparkinsonmidler anbefales ikke. Antiparkinsonmidler lindrer ikke tardive dyskinesier og kan forverre dem. Redusert dose eller, hvis mulig, avbrutt zuklopentiksolbehandling anbefales. Ved vedvarende akatisi kan et benzodiazepin eller propranolol være effektivt. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet. Nevrologiske: Somnolens, akatisi, hyperkinesi, hypokinesi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Økt spyttsekresjon, forstoppelse, oppkast, dyspepsi, diaré. Hjerte/kar: Takykardi, palpitasjoner. Hud: Økt svette, kløe. Luftveier: Nesetetthet, dyspne. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Tremor, dystoni, hypertoni, svimmelhet, hodepine, parestesier, konsentrasjonsvansker, amnesi, unormal gange. Nyre/urinveier: Vannlatingsbesvær, urinretensjon, polyuri. Psykiske: Søvnløshet, depresjon, angst, nervøsitet, unormale drømmer, agitasjon, nedsatt libido. Stoffskifte/ernæring: Økt appetitt, vektøkning. Øre: Vertigo. Øye: Akkommodasjonsforstyrrelser, synsforstyrrelser. Øvrige: Asteni, tretthet, malaise, smerter. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Buksmerter, kvalme, flatulens. Hjerte/kar: Hypotensjon, hetetokter. Hud: Utslett, fotosensitivitet, pigmentering, seboré, dermatitt, purpura. Kjønnsorganer/bryst: Ejakulasjonsproblemer, erektil dysfunksjon orgasmeproblemer (kvinner), vulvovaginal tørrhet. Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester. Muskel-skjelettsystemet: Muskelstivhet, trismus (kjevesperre), torticollis (stiv nakke). Nevrologiske: Tardive dyskinesier, hyperrefleksi, dyskinesi, parkinsonisme, synkope, ataksi, talevansker, hypotoni, kramper, migrene. Psykiske: Apati, mareritt, økt libido, forvirring. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt, redusert vekt. Øre: Hyperacusis (overfølsomhet for lyd), tinnitus (øresus). Øye: Okulogyrisk krise, mydriase. Øvrige: Tørste, hypotermi, pyreksi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni, nøytropeni, leukopeni, agranulocytose. Endokrine: Hyperprolaktinemi. Hjerte/kar: QT-forlengelse. Immunsystemet: Overfølsomhet, anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti, galaktoré, amenoré, priapisme. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, unormal glukosetoleranse, hyperlipidemi. Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte/kar: Venøs tromboembolisme. Lever/galle: Kolestatisk hepatitt, gulsott. Nevrologiske: Malignt nevroleptikasyndrom. Ukjent frekvens: Svangerskap: Neonatalt abstinenssyndrom. Generelt: Sjeldne tilfeller av QT-forlengelse, ventrikulære arytmier, ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi, torsades de pointes og plutselig død er sett. Seponeringssymptomer kan sees ved brå avslutning av behandlingen. Mest vanlige er kvalme, oppkast, anoreksi, diaré, snue, svette, myalgi, parestesier, søvnløshet, rastløshet, angst og agitasjon. Vertigo, vekslende varme- og kuldefølelse, og tremor kan også oppleves. Symptomene opptrer vanligvis innen 1-4 dager etter avsluttet behandling og avtar innen 7-14 dager.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Somnolens, koma, ekstrapyramidale symptomer, kramper, sjokk, hyper- eller hypotermi. EKG-forandringer, QT-forlengelse, torsades de pointes, hjertestans og hjertearytmier er sett ved overdose og samtidig bruk av legemidler som påvirker hjertet.

Behandling: Symptomatisk. Beredskap for behandling av respirasjons- og sirkulasjonssvikt. Adrenalin bør ikke brukes, da det kan resultere i ytterligere blodtrykksfall. Kramper kan behandles med diazepam og ekstrapyramidale symptomer med biperiden.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: N05A F05

Egenskaper

Klassifisering: Nevroleptikum. Tioxantenderivat med uttalt antipsykotisk og spesifikk dempende effekt. Initialt doseavhengig sedativ effekt med rask toleranseutvikling.

Virkningsmekanisme: Virker hovedsakelig gjennom blokade av sentrale monoaminerge reseptorer, spesielt i det dopaminerge system. Høy affinitet for både dopamin D₁- og D₂-reseptorer, α₁-adrenerge reseptorer og 5-HT₂-reseptorer. Kun svak antihistaminerg effekt. Doseavhengig økning av serumprolaktin.

Absorpsjon: C_max etter ca. 4 timer. Biologisk tilgjengelighet ca. 44%. Absorpsjonen er uavhengig av matinntak. Lineær kinetikk. Steady state nås i løpet av ca. 3-5 dager. Gjennomsnittlig minimum steady state-plasmanivå etter 20 mg zuklopentiksol peroralt gitt en gang i døgnet er ca. 25 nmol/liter. Minimum serumkonsentrasjon på 7-30 nmol/liter (2,8-12 ng/ml) er foreslått som retningslinje for vedlikeholdsbehandling av schizofrene pasienter med liten til moderat grad av sykdom.

Proteinbinding: Over 98%.

Fordeling: Vd ca. 20 liter/kg.

Halveringstid: Ca. 20 timer.

Metabolisme: Hovedsakelig i lever, via sulfoksidasjon, N-dealkylering av sidekjeden og glukuronsyrekonjungering og delvis via CYP2D6 til psykofarmakologisk inaktive metabolitter.

Utskillelse: Hovedsakelig via feces. Moderat til alvorlig reduksjon i leverkapasiteten kan forventes å redusere eliminasjonen.

Oppbevaring og holdbarhet

Tabletter: 2 mg: Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. 10 mg og 25 mg: Ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. Dråper: Uåpnet pakning oppbevares i kjøleskap. Bør oppbevares i den ytre kartongen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Etter åpning: Bør brukes innen 6 uker og oppbevares ved <25°C.

Sist endret: 11.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

Dråper: 12.04.2018

Tabletter: 27.02.2014

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Cisordinol, DRÅPER, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
20 mg/ml	20 ml 545582	Blå resept -	401,70	C	SPC_ICON

Cisordinol, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
2 mg	100 stk. (boks) 545814	Blå resept -	72,50	C	SPC_ICON
10 mg	100 stk. (boks) 545848	Blå resept -	140,70	C	SPC_ICON
25 mg	100 stk. (boks) 545871	Blå resept -	236,10	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

bloddyskrasi (blodsykdom, blodlidelser): En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkinesi (motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypertrofi: Forstørrelse av kroppsvev, celler eller organer uten det dannes nye celler.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

mydriase (mydriasis, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

opiat (opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

seboré: Økt utskillelse av talg fra hudens talgkjertler. Hvis det dannes tørre flak blir det flass.

sedativ: Avslappende, beroligende.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.

økt spyttsekresjon (hypersalivasjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.

	Lavdoseantipsykotika N05A B - Fentiaziner med piperazinring i sidekjeden N05A B01 - Diksyrazin N05A B02 - Flufenazin N05A B03 - Perfenazin N05A B04 - Proklorperazin N05A B05 - Tiopropazat N05A B06 - Trifluoperazin N05A B07 - Acefenazin N05A B08 - Tioproperazin N05A B09 - Butaperazin N05A B10 - Perazin N05A D01 - Haloperidol N05A D08 - Droperidol N05A F01 - Flupentiksol N05A F05 - Zuklopentiksol N05A G - Difenylbutylpiperidinderivater N05A G01 - Fluspirilen N05A G02 - Pimozid N05A G03 - Penfluridol Dopa og dopaderivater N04B A Vis detaljer Klinisk konsekvens Gjensidig nedsatt effekt. Interaksjonsmekanisme Antipsykotika blokkerer de samme dopaminreseptorene som levodopa (dopamin) skal stimulere Dosetilpasning Ikke aktuelt Legemiddelalternativer Klozapin og quetiapin har ikke ekstrapyramidale (parkinson-liknende) bivirkninger Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Fernandez HH et al. Treatment of psychosis in Parkinson's disease. Drug Saf 2003; 26: 643-59. SPC Cabaser SPC Neupro SPC Sifrol
	Lavdoseantipsykotika N05A B - Fentiaziner med piperazinring i sidekjeden N05A B01 - Diksyrazin N05A B02 - Flufenazin N05A B03 - Perfenazin N05A B04 - Proklorperazin N05A B05 - Tiopropazat N05A B06 - Trifluoperazin N05A B07 - Acefenazin N05A B08 - Tioproperazin N05A B09 - Butaperazin N05A B10 - Perazin N05A D01 - Haloperidol N05A D08 - Droperidol N05A F01 - Flupentiksol N05A F05 - Zuklopentiksol N05A G - Difenylbutylpiperidinderivater N05A G01 - Fluspirilen N05A G02 - Pimozid N05A G03 - Penfluridol Dopaminagonister N04B C Vis detaljer Klinisk konsekvens Gjensidig nedsatt effekt. Interaksjonsmekanisme Antipsykotika blokkerer de dopaminreseptorene som dopaminagonisten skal stimulere. Dosetilpasning Ikke aktuelt Legemiddelalternativer Klozapin og quetiapin har ikke ekstrapyramidale (parkinson-liknende) bivirkninger Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Fernandez HH et al. Treatment of psychosis in Parkinson's disease. Drug Saf 2003; 26: 643-59. SPC Cabaser SPC Neupro SPC Sifrol
	Lavdoseantipsykotika N05A B - Fentiaziner med piperazinring i sidekjeden N05A B01 - Diksyrazin N05A B02 - Flufenazin N05A B03 - Perfenazin N05A B04 - Proklorperazin N05A B05 - Tiopropazat N05A B06 - Trifluoperazin N05A B07 - Acefenazin N05A B08 - Tioproperazin N05A B09 - Butaperazin N05A B10 - Perazin N05A D01 - Haloperidol N05A D08 - Droperidol N05A F01 - Flupentiksol N05A F05 - Zuklopentiksol N05A G - Difenylbutylpiperidinderivater N05A G01 - Fluspirilen N05A G02 - Pimozid N05A G03 - Penfluridol Prolaktinhemmende midler G02C B Vis detaljer Klinisk konsekvens Gjensidig nedsatt effekt. Interaksjonsmekanisme Motsatte farmakodynamiske effekter (antipsykotika blokkerer dopaminsystemet, prolaktinhemmere stimulerer dopaminsystemet). Monitorering Kombinasjonsbehandling bør i utgangspunktet unngås fordi den vil være lite rasjonell. Hvis man likevel velger å kombinere midlene, bør pasienten følges opp nøye både med tanke på effekt på prolaktinnivåene og i forhold til psykotiske symptomer. Legemiddelalternativer Annengenerasjons antipsykotika gir mindre grad av dopaminblokade. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Frye PE, Pariser SF, Kim MH et al. Bromocriptine associated with symptom exacerbation during neuroleptic treatment of schizoaffective schizophrenia. J Clin Psychiatry 198; 43: 252–3. Kellner C, Harris P, Blumhardt C. Concurrent use of bromocriptine and fluphenazine. J Clin Psychiatry 1985; 46: 455. Robbins RK, Kern PA, Thompson TL. Interactions between thioridazine and bromocriptine in a patient with a prolactin-secreting pituitary adenoma. Am J Med 1984; 76: 921–3.
	Lavdoseantipsykotika N05A B - Fentiaziner med piperazinring i sidekjeden N05A B01 - Diksyrazin N05A B02 - Flufenazin N05A B03 - Perfenazin N05A B04 - Proklorperazin N05A B05 - Tiopropazat N05A B06 - Trifluoperazin N05A B07 - Acefenazin N05A B08 - Tioproperazin N05A B09 - Butaperazin N05A B10 - Perazin N05A D01 - Haloperidol N05A D08 - Droperidol N05A F01 - Flupentiksol N05A F05 - Zuklopentiksol N05A G - Difenylbutylpiperidinderivater N05A G01 - Fluspirilen N05A G02 - Pimozid N05A G03 - Penfluridol Antikolinesteraser N06D A Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Kolinerg stimulering virker additivt med dopmainblokaden i striatum og øker risikoen for ekstrapyramidale symptomer. Monitorering Pasienten bør oberveres med tanke på nevromuskulære symptomer. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Liu H-C, Lin S-K, Sung S-M. Extrapyramidal side-effect due to drug combination of risperidone and donepezil. Psychiatry Clin Neurosci 2002; 54: 479. Lu C, Tune LE. Chronic exposure to anticholinergic medications adversely affects the course of Alzheimer disease. Am J Geriatr Psychiatry 2003; 11: 458–61. Magnuson TM, Keller BK, Burke WJ. Extrapyramidal side effects in a patient treated with risperidone plus donepezil. Am J Psychiatry 1998; 155: 1458–9. Pavlis CJ, Kutscher EC, Carnahan RM et al. Rivastigmine-induced dystonia. Am J Health-Syst Pharm 2007; 64: 2468–70. Stevens DL, Lee MR, Padua Y. Olanzapine-associated neuroleptic malignant syndrome in a patient receiving concomitant rivastigmine therapy. Pharmacotherapy 2008; 28: 403–5.
	Lavdoseantipsykotika N05A B - Fentiaziner med piperazinring i sidekjeden N05A B01 - Diksyrazin N05A B02 - Flufenazin N05A B03 - Perfenazin N05A B04 - Proklorperazin N05A B05 - Tiopropazat N05A B06 - Trifluoperazin N05A B07 - Acefenazin N05A B08 - Tioproperazin N05A B09 - Butaperazin N05A B10 - Perazin N05A D01 - Haloperidol N05A D08 - Droperidol N05A F01 - Flupentiksol N05A F05 - Zuklopentiksol N05A G - Difenylbutylpiperidinderivater N05A G01 - Fluspirilen N05A G02 - Pimozid N05A G03 - Penfluridol Antikolinesteraser N07A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Kolinerg stimulering virker additivt med dopmainblokaden i striatum og øker risikoen for ekstrapyramidale symptomer. Monitorering Pasienten bør oberveres med tanke på nevromuskulære symptomer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Liu H-C, Lin S-K, Sung S-M. Extrapyramidal side-effect due to drug combination of risperidone and donepezil. Psychiatry Clin Neurosci 2002; 54: 479. Magnuson TM, Keller BK, Burke WJ. Extrapyramidal side effects in a patient treated with risperidone plus donepezil. Am J Psychiatry 1998; 155: 1458–9. Pavlis CJ, Kutscher EC, Carnahan RM et al. Rivastigmine-induced dystonia. Am J Health-Syst Pharm 2007; 64: 2468–70. Stevens DL, Lee MR, Padua Y. Olanzapine-associated neuroleptic malignant syndrome in a patient receiving concomitant rivastigmine therapy. Pharmacotherapy 2008; 28: 403–5.
	Zuklopentiksol N05A F05 Bupropion A08A A62 - Bupropion og naltrekson N06A X12 - Bupropion Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av zuklopentiksol, økt risiko for bivirkninger (ekstrapyrimidale) Interaksjonsmekanisme Bupropion hemmer metabolisme av zuklopentiksol via CYP2D6 Dosetilpasning Dosebehovet av zuklopentiksol vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med bupropion. Interaksjonsgrad vil variere mye og zuklopentiksoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av zuklopentiksol kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen Legemiddelalternativer Ved bruk av bupropion ved røykeavvenning: Verken vareniklin eller nikotin hemmer CYP2D6 i relevant grad. Ved bruk av bupropion ved depresjon: Det finnes flere antidepressiva uten relevant hemming av CYP2D6 (f. eks. sertralin og venlafaksin), men indikasjonsområder kan variere Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Dahl ML, et al. Disposition of the neuroleptic zuclopenthixol cosegregates with the polymorphic hydroxylation of debrisoquine in humans. Acta Psychiatr Scand 1991;84:99-102 Güzey C, et al. Change from the CYP2D6 extensive metabolizer to the poor metabolizer phenotype during treatment With bupropion. Ther Drug Monit 2002;24:436-7 Jaanson P, et al. Maintenance therapy with zuclopenthixol decanoate: associations between plasma concentrations, neurological side effects and CYP2D6 genotype. Psychopharmacology (Berl) 2002;162:67-73 Jerling M, et al. The CYP2D6 genotype predicts the oral clearance of the neuroleptic agents perphenazine and zuclopenthixol. Clin Pharmacol Ther 1996;59:423-8 Kotlyar M, et al. Inhibition of CYP2D6 activity by bupropion. J Clin Psychopharmacol 2005;25:226-9 Linnet K, et al. Influence of Cyp2D6 genetic polymorphism on ratios of steady-state serum concentration to dose of the neuroleptic zuclopenthixol. Ther Drug Monit 1996;18:629-34 SPC Wellbutrin SPC Zyban
	Zuklopentiksol N05A F05 Cinakalset H05B X01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av zuklopentiksol, økt risiko for bivirkninger (ekstrapyrimidale) Interaksjonsmekanisme Cinacalcet hemmer metabolisme av zuklopentiksol via CYP2D6 Dosetilpasning Dosebehovet av zuklopentiksol vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med cinacalcet. Interaksjonsgrad vil variere mye og zuklopentiksoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av zuklopentiksol kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Dahl ML, et al. Disposition of the neuroleptic zuclopenthixol cosegregates with the polymorphic hydroxylation of debrisoquine in humans. Acta Psychiatr Scand 1991;84:99-102 Jaanson P, et al. Maintenance therapy with zuclopenthixol decanoate: associations between plasma concentrations, neurological side effects and CYP2D6 genotype. Psychopharmacology (Berl) 2002;162:67-73 Jerling M, et al. The CYP2D6 genotype predicts the oral clearance of the neuroleptic agents perphenazine and zuclopenthixol. Clin Pharmacol Ther 1996;59:423-8 Linnet K, et al. Influence of Cyp2D6 genetic polymorphism on ratios of steady-state serum concentration to dose of the neuroleptic zuclopenthixol. Ther Drug Monit 1996;18:629-34 Nakashima D, et al. Effect of cinacalcet hydrochloride, a new calcimimetic agent, on the pharmacokinetics of dextromethorphan: in vitro and clinical studies. J Clin Pharmacol 2007;47(:1311-9 SPC Mimpara
	Zuklopentiksol N05A F05 Fluoksetin N06A B03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av zuklopentiksol, økt risiko for bivirkninger (ekstrapyrimidale) Interaksjonsmekanisme Fluoksetin hemmer metabolisme av zuklopentiksol via CYP2D6 Dosetilpasning Dosebehovet av zuklopentiksol vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med fluoksetin. Interaksjonsgrad vil variere mye og zuklopentiksoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av zuklopentiksol kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen Legemiddelalternativer Sertralin hemmer ikke CYP2D6 i relevant grad. Citalopram og escitalopram hemmer CYP2D6 i moderat grad, men interaksjonspotensialet med zuklopentiksol er trolig begrenset Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Alfaro CL, et al. CYP2D6 status of extensive metabolizers after multiple-dose fluoxetine, fluvoxamine, paroxetine, or sertraline. J Clin Psychopharmacol 1999;19:155-63 Dahl ML, et al. Disposition of the neuroleptic zuclopenthixol cosegregates with the polymorphic hydroxylation of debrisoquine in humans. Acta Psychiatr Scand 1991;84:99-102 Jaanson P, et al. Maintenance therapy with zuclopenthixol decanoate: associations between plasma concentrations, neurological side effects and CYP2D6 genotype. Psychopharmacology (Berl) 2002;162:67-73 Jeppesen U, et al. Dose-dependent inhibition of CYP1A2, CYP2C19 and CYP2D6 by citalopram, fluoxetine, fluvoxamine and paroxetine. Eur J Clin Pharmacol 1996;51:73-8 Jerling M, et al. The CYP2D6 genotype predicts the oral clearance of the neuroleptic agents perphenazine and zuclopenthixol. Clin Pharmacol Ther 1996;59:423-8 Linnet K, et al. Influence of Cyp2D6 genetic polymorphism on ratios of steady-state serum concentration to dose of the neuroleptic zuclopenthixol. Ther Drug Monit 1996;18:629-34 SPC Fontex
	Lavdoseantipsykotika N05A B - Fentiaziner med piperazinring i sidekjeden N05A B01 - Diksyrazin N05A B02 - Flufenazin N05A B03 - Perfenazin N05A B04 - Proklorperazin N05A B05 - Tiopropazat N05A B06 - Trifluoperazin N05A B07 - Acefenazin N05A B08 - Tioproperazin N05A B09 - Butaperazin N05A B10 - Perazin N05A D01 - Haloperidol N05A D08 - Droperidol N05A F01 - Flupentiksol N05A F05 - Zuklopentiksol N05A G - Difenylbutylpiperidinderivater N05A G01 - Fluspirilen N05A G02 - Pimozid N05A G03 - Penfluridol Glyseroltrinitrat C01D A02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare nitroglyserin resoribletter/sublingualtabletter, ikke munnspray, plaster eller injeksjonsvæske. Klinisk konsekvens Forsinket og/eller mangelfull effekt av nitroglyserin resoribletter/sublingualtabletter. Interaksjonsmekanisme Antikolinerge midler er muskarinreseptorantagonister og gir munntørrhet som bivirkning. Dette medfører at resoriblettene/sublingualtablettene ikke løser seg opp så raskt. Monitorering Pasienten bør informeres om/spørres om forsinket/mangelfull effekt av nitroglyserin. Legemiddelalternativer Nitroglyserin munnspray Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kimchi A. Dry mouth and delayed dissolution of nitroglycerin. N Engl J Med 1984; 310: 1122–3. Robbins LJ. Dry mouth and delayed dissolution of sublingual nitroglycerin. N Engl J Med 1983; 309: 985. Sato H, Koretsune Y, Taniguchi T et al. Studies on the response of nitroglycerin oral spray compared with sublingual tablets for angina pectoris patients with dry mouth. A multicenter trial. Arzneimittelforschung 1997; 47: 128–31.
	Zuklopentiksol N05A F05 Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av zuklopentixol (20-70%). Interaksjonsmekanisme Karbamazepin induserer metabolismen av zuklopentixol via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av zuklopentixol vil i gjennomsnitt være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør serumkonsentrasjonen av zuklopentixol monitoreres og klinisk effekt og evt. bivirkninger følges nøye. Doseøkningen vil måtte være større ved peroral bruk av zuklopentixol enn ved intramuskulær bruk. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika/stemningsstabiliserende midler uten relevant evne til å øke legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Davies SJ, Westin AA, Castberg I et al. Characterisation of zuclopenthixol metabolism by in vitro and therapeutic drug monitoring studies. Acta Psychiatr Scand 2010; 122: 444-53.
	Zuklopentiksol N05A F05 Kinidin C01B A01 - Kinidin C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika C01B A71 - Kinidin, kombinasjon med psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av zuklopentiksol (rundt en fordobling basert med data med andre kraftige CYP2D6-hemmere). Interaksjonsmekanisme Kinidin hemmer metabolismen av zuklopentiksol via CYP2D6. Dosetilpasning Dosebehovet av zuklopentiksol vil anslagsvis være rundt 50 % lavere ved samtidig behandling med kinidin. Interaksjonsgrad vil variere mye, og pasienten bør følges opp med vurdering av klinisk effekt, bivirkninger og serumkonsentrasjonsmålinger av zuklopentiksol. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Davies SJC, Westin AA, Castberg I et al. Characterisation of zuclopenthixol metabolism by in vitro and therapeutic drug monitoring studies. Acta Psychiatr Scand 2010; 122: 444-53.
	Zuklopentiksol N05A F05 Levomepromazin N05A A02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved levomepromazindoser på 100 mg/døgn eller mer. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av zuklopentiksol (40-60 %, ved høye levomepromazindoser kan effekten bli enda kraftigere). Interaksjonsmekanisme Levomepromazin hemmer metabolismen av zuklopentiksol via CYP2D6. Dosetilpasning Dosebehovet av zuklopentiksol vil anslagsvis være inntil 50 % lavere ved samtidig behandling med levomepromazin. Interaksjonsgrad vil variere mye, og pasienten bør følges opp med vurdering av klinisk effekt, bivirkninger og serumkonsentrasjonsmålinger av zuklopentiksol. Legemiddelalternativer Klorprotiksen, benzodiazepiner eller z-hypnotika (zopiklon, zolpidem) hemmer ikke CYP2D6 i relevant grad og kan, avhengig av indikasjon, vurderes i stedet for levomepromazin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Davies SJC, Westin AA, Castberg I et al. Characterisation of zuclopenthixol metabolism by in vitro and therapeutic drug monitoring studies. Acta Psychiatr Scand 2010; 122: 444-53.
	Zuklopentiksol N05A F05 Paroksetin N06A B05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av zuklopentiksol, økt risiko for bivirkninger (ekstrapyrimidale) Interaksjonsmekanisme Paroksetin hemmer metabolisme av zuklopentiksol via CYP2D6 Dosetilpasning Dosebehovet av zuklopentiksol vil anslagsvis være 50-70% lavere i kombinasjon med paroksetin. Interaksjonsgrad vil variere mye og zuklopentiksoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av zuklopentiksol kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen Legemiddelalternativer Sertralin hemmer ikke CYP2D6 i relevant grad. Citalopram og escitalopram hemmer CYP2D6 i moderat grad, men interaksjonspotensialet med zuklopentiksol er trolig begrenset. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Alfaro CL, et al. CYP2D6 status of extensive metabolizers after multiple-dose fluoxetine, fluvoxamine, paroxetine, or sertraline. J Clin Psychopharmacol 1999;19:155-63 Dahl ML, et al. Disposition of the neuroleptic zuclopenthixol cosegregates with the polymorphic hydroxylation of debrisoquine in humans. Acta Psychiatr Scand 1991;84:99-102 Jaanson P, et al. Maintenance therapy with zuclopenthixol decanoate: associations between plasma concentrations, neurological side effects and CYP2D6 genotype. Psychopharmacology (Berl) 2002;162:67-73 Jeppesen U, et al. Dose-dependent inhibition of CYP1A2, CYP2C19 and CYP2D6 by citalopram, fluoxetine, fluvoxamine and paroxetine. Eur J Clin Pharmacol 1996;51:73-8 Jerling M, et al. The CYP2D6 genotype predicts the oral clearance of the neuroleptic agents perphenazine and zuclopenthixol. Clin Pharmacol Ther 1996;59:423-8 Linnet K, et al. Influence of Cyp2D6 genetic polymorphism on ratios of steady-state serum concentration to dose of the neuroleptic zuclopenthixol. Ther Drug Monit 1996;18:629-34 SPC Seroxat
	Zuklopentiksol N05A F05 Terbinafin D01B A02 - Terbinafin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av zuklopentiksol, økt risiko for bivirkninger (ekstrapyrimidale) Interaksjonsmekanisme Terbinafin hemmer metabolisme av zuklopentiksol via CYP2D6. Hemmingen vil vedvare uker/måneder etter seponering av terbinafin Dosetilpasning Anslagsvis 50-70% reduksjon av zuklopentiksol mens terbinafinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og zuklopentiksoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av zuklopentiksol kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen Legemiddelalternativer Dersom lokal terbinafinbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Abdel-Rahman SM, et al. Investigation of terbinafine as a CYP2D6 inhibitor in vivo. Clin Pharmacol Ther 1999;65:465-72 Abdel-Rahman SM, et al. Potent inhibition of cytochrome P-450 2D6-mediated dextromethorphan O-demethylation by terbinafine. Drug Metab Dispos 1999;27:770-5 Dahl ML, et al. Disposition of the neuroleptic zuclopenthixol cosegregates with the polymorphic hydroxylation of debrisoquine in humans. Acta Psychiatr Scand 1991;84:99-102 Jaanson P, et al. Maintenance therapy with zuclopenthixol decanoate: associations between plasma concentrations, neurological side effects and CYP2D6 genotype. Psychopharmacology (Berl) 2002;162:67-73 Jerling M, et al. The CYP2D6 genotype predicts the oral clearance of the neuroleptic agents perphenazine and zuclopenthixol. Clin Pharmacol Ther 1996;59:423-8 Linnet K, et al. Influence of Cyp2D6 genetic polymorphism on ratios of steady-state serum concentration to dose of the neuroleptic zuclopenthixol. Ther Drug Monit 1996;18:629-34 SPC Lamisil
	Antipsykotika N05A Alkohol Etanol (96 %) V03A B16 - Etanol Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for sedasjon/CNS-depresjon, fremfor alt i kombinasjon med sederende antipsykotika. Økt risiko for hypotensjon og ekstrapyramidale bivirkninger, fremfor alt ved kombinasjon med de antipsykotika der disse bivirkningene er vanligst. Mulig økt risiko for toksisitet av antipsykotika. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Koski A, Ojanperä I, Vuori E. Interaction of alcohol and drugs in fatal poisonings. Hum Exp Toxicol 2003; 22 281–7. Linnoila M. Effects of diazepam, chlordiazepoxide, thioridazine, haloperidole, flupenthixole and alcohol on psychomotor skills related to driving. Ann Med Exp Biol Fenn 1973; 51: 125–32. Milner G, Landauer AA. Alcohol, thioridazine and chlorpromazine effects on skills related to driving behaviour. Br J Psychiatry 1971; 118: 351–2. Potvin S, Pampoulova T, Mancini-Marie A et al. Increased extrapyramidal symptoms in patients with schizophrenia and a comorbid substance use disorder. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2006; 77: 796–8.
	Zuklopentiksol N05A F05 Duloksetin N06A X21 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av zuklopentiksol (kanskje inntil 50 % basert på data med andre CYP2D6-hemmere). Interaksjonsmekanisme Duloksetin hemmer metabolismen av zuklopentiksol via CYP2D6. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Davies SJC, Westin AA, Castberg I et al. Characterisation of zuclopenthixol metabolism by in vitro and therapeutic drug monitoring studies. Acta Psychiatr Scand 2010; 122: 444-53.