Budesonid

Teva

Kortikosteroid.

ATC-nr.: R03B A02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 R01A D05
Budesonid
 
PNEC: 8,6 μg/liter
Salgsvekt: 19,697694 kg
Miljørisiko: Bruk av budesonid gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Budesonid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Budesonid er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 06.12.2017) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INHALASJONSVÆSKE TIL NEBULISATOR, suspensjon 0,125 mg/ml, 0,25 mg/ml og 0,5 mg/ml: Hver engangsampulle inneh.: Budesonid 0,25 mg, resp. 0,5 mg og 1 mg, dinatriumedetat, natriumklorid, polysorbat 80, sitronsyremonohydrat, natriumsitrat, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Til bruk hos voksne, ungdom, barn og spedbarn ≥6 måneder. Astma: Kronisk bronkialastma hvor bruk av inhalasjonsaerosol eller pulverformulering ikke gir tilfredsstillende effekt eller er uegnet. Falsk krupp: Svært alvorlig falsk krupp (pseudokrupp, laryngitis subglottica) når sykehusinnleggelse er nødvendig.

Dosering

Astma: Gis 2 ganger daglig. Ved mild til moderat stabil astma kan administrering 1 gang daglig vurderes. Bedring kan forventes innen 3 dager etter behandlingsstart. Maks. effekt sees først etter 2-4 ukers behandling. Startdose: Bør tilpasses individuelt basert på sykdommens alvorlighetsgrad. Lavest effektiv dose skal alltid tilstrebes. Voksne (inkl. eldre) og ungdom >12 år: 0,5-2 mg daglig. I svært alvorlige tilfeller kan dosen økes ytterligere. Barn ≥6 måneder: 0,25-1 mg daglig. Ved vedlikeholdsbehandling med perorale kortikosteroider kan startdose opptil 2 mg daglig vurderes. Vedlikeholdsdose: Tilpasses individuelt. Når ønsket klinisk effekt er oppnådd bør vedlikeholdsdosen reduseres til lavest mulig dose som gir symptomkontroll. Voksne (inkl. eldre) og ungdom >12 år: 0,5-2 mg daglig. I svært alvorlige tilfeller kan dosen økes. Barn ≥6 måneder: 0,25-1 mg daglig. Generelt: Dosering 1 gang daglig med vedlikeholdsdose på 0,25-1 mg bør vurderes hos barn og voksne med mild til moderat stabil astma. Daglig enkeltdosering kan gis til pasienter som ikke behandles med kortikosteroider, og til pasienter som kontrollerer sin astma med inhalasjonssteroider. Dosen kan gis morgen eller kveld. Ved forverring bør døgndosen økes og fordeles på 2 daglige doser. Overgang fra perorale glukokortikoider: Budesonid inhalasjonsvæske kan gjøre det mulig å erstatte eller betydelig redusere dosen perorale glukokortikoider og fortsatt beholde/forbedre astmakontrollen. Bør startes når pasienten er i en stabil fase. Innledningsvis, i ca. 10 dager, gis en høy dose budesonid inhalasjonsvæske i kombinasjon med det perorale glukokortikoidet som ble brukt tidligere. Deretter bør peroral dose gradvis reduseres (f.eks. med 2,5 mg prednisolon eller tilsvarende hver måned) til lavest mulig nivå. Hos mange er det mulig å erstatte peroralt kortikosteroid helt. Ved nedtrapping av systemiske kortikosteroider kan enkelte få seponeringssymptomer, se Forsiktighetsregler. Dosen systemisk kortikosteroid bør da økes midlertidig, og deretter trappes ned enda langsommere. I perioder med stress eller alvorlige astmaanfall kan pasienter i overgangsfasen ha behov for systemiske kortikosteroider. Se SPC for doseringsskjema og ytterligere informasjon.
Falsk krupp (pseudokrupp): Spedbarn ≥6 måneder og barn: Vanlig dose er 2 mg. Gis som en enkeltdose eller som 2 doser à 1 mg med 30 minutters mellomrom. Dosering kan gjentas hver 12. time i maks. 36 timer eller til klinisk bedring.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget. Kan blandes med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske og med inhalasjonsvæsker som inneholder terbutalin, salbutamol, natriumkromoglikat eller ipratropium. Blandingen må brukes innen 30 minutter.
Administrering: Til inhalasjon via jet-nebulisator med munnstykke eller maske. Nebulisatoren bør kobles til en luftkompressor med tilstrekkelig luftstrøm (6-8 liter/minutt), og fyllingsvolumet bør være 2-4 ml. Ultralydforstøvere er uegnet til administrering av budesonid inhalasjonsvæske. For å redusere risikoen for candidainfeksjon i munnhule og svelg, bør munnen skylles med vann etter inhalasjonen. For å forebygge hudirritasjon bør ansiktet vaskes med vann etter bruk av ansiktsmaske. Nebulisatorkammeret og munnstykket/ansiktsmasken skal vaskes med varmt vann og mildt vaskemiddel etter hver administrering, og deretter skylles godt med vann og tørkes ved å koble nebulisatorkammeret til kompressoren.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Uegnet for behandling av akutt dyspné eller astmatisk sjokk. Disse tilstandene bør behandles med korttidsvirkende β2-agonister eller andre bronkolytika. Pasienter som overføres fra behandling med perorale kortikosteroider til steroider til inhalasjon, krever særlig oppfølging. Når større doser inhalasjonssteroider igangsettes i tillegg til vedlikeholdsdoser med perorale kortikosteroider, bør pasienten være i en relativt stabil fase. Ved nedtrapping av systemiske kortikosteroider kan enkelte få seponeringssymptomer, f.eks. ledd- og/eller muskelsmerter, nedsatt energi, depresjon eller til og med nedsatt lungefunksjon. Pasientene bør rådes til å fortsette behandlingen med budesonid inhalasjonsvæske, men bør også undersøkes for objektive tegn på nedsatt binyrebarkfunksjon. Ved nedsatt binyrebarkfunksjon kan tillegg av perorale kortikosteroider være nødvendig i stressperioder, f.eks. ved kirurgiske inngrep, infeksjoner eller astmaforverring. Det kan være risiko for nedsatt binyrefunksjon ved høydose akuttbehandling med kortikosteroider eller langvarig behandling med kortikosteroider til inhalasjon ved høyeste doseanbefaling. Tegn/symptomer på utilstrekkelig binyrefunksjon kan oppstå ved store påkjenninger (som stress). Ytterligere behandling med systemiske kortikosteroider bør vurderes i perioder med stress eller ved planlagt kirurgisk inngrep. Ved bytte fra peroral behandling til inhalasjonsbehandling kan symptomer som har vært maskert av systemisk kortikosteroidbehandling oppstå, som f.eks. allergisk rhinitt, eksem, muskel- og leddsmerter. Disse tilstandene bør behandles med andre legemidler. Pasienter som tidligere har vært avhengige av perorale kortikosteroider som følge av langvarig behandling med systemiske kortikosteroider, kan oppleve nedsatt binyrefunksjon. Det kan ta betydelig tid å gjenopprette denne funksjonen. Pasienter som overføres fra peroral behandling med kortikosteroider til budesonid til inhalasjon kan ha nedsatt binyrebarkfunksjon i lengre tid. I slike tilfeller skal HPA-aksefunksjonen overvåkes regelmessig. Ved seponering av perorale kortikosteroider, kan enkelte få en uspesifikk uvelfølelse selv om respirasjonsfunksjonen er uforandret eller kanskje forbedret. Pasientene bør likevel oppfordres til å fortsette inhalasjonsbehandlingen og seponere perorale kortikosteroider, med mindre kliniske funn tilsier noe annet (f.eks. tegn som tyder på nedsatt binyrebarkfunksjon). Eliminasjon av kortikosteroider kan påvirkes av forstyrrelser i leverfunksjonen. Eliminasjonshastigheten er redusert, og systemisk eksponering er økt. Mulige bivirkninger må forventes. Paradoksal bronkospasme kan forekomme med umiddelbart økt tung pust (hvesing) etter inhalasjonen, og behandlingen skal da seponeres umiddelbart. Utredning og alternativ behandling iverksettes om nødvendig. Ved akutt dyspné på tross av godt kontrollert behandling, skal en hurtigvirkende bronkodilatator brukes og medisinsk revurdering foretas om nødvendig. Dersom astmasymptomene ikke kan kontrolleres tilfredsstillende på tross av maks. dose inhalasjonssteroider, kan en kort behandlingskur med perorale kortikosteroider være nødvendig. I slike tilfeller er det viktig å fortsette inhalasjonsbehandlingen i tillegg til systemisk behandling. Systemiske bivirkninger kan forekomme, særlig ved bruk av høye doser over lengre tid, men risikoen er mye mindre enn ved peroral behandling. Potensielle systemiske bivirkninger er Cushings syndrom, cushingoide symptomer, binyrebarksuppresjon, vekstretardasjon hos barn og ungdom, redusert bentetthet, katarakt, glaukom og mer sjelden, ulike psykiske og atferdsrelaterte bivirkninger, inkl. psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller aggresjon (særlig hos barn). Det er derfor viktig at lavest mulig dose som gir effektiv astmakontroll benyttes. Synsforstyrrelser er rapportert ved bruk av systemiske og topikale kortikosteroider. Ved tåkesyn/andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR). Eksaserbasjoner av kliniske astmasymptomer kan skyldes akutte bakterielle luftveisinfeksjoner, og antibiotikabehandling kan bli nødvendig. I tillegg kan det være behov for større doser budesonid inhalasjonsvæske og ev. en kort, peroral, kortikosteroidkur. Hurtigvirkende bronkodilatator bør brukes som akuttbehandling for å lette akutte astmasymptomer. Særlig forsiktighet må utvises ved aktiv eller latent lungetuberkulose og hos pasienter med sopp- eller virusinfeksjoner i luftveiene. Både astmaen og luftveisinfeksjonen må behandles adekvat. Pasienter med stor slimproduksjon i luftveiene kan ha behov for korte kurer perorale kortikosteroider. Candidainfeksjon i munnhulen kan forekomme. Det kan være behov for behandling med egnet antimykotikum, eller seponering av kortikosteroidbehandlingen. Det anbefales å inhalere kortikosteroidet i nebulisator via et munnstykke, for å forebygge lokale hudirritasjoner i ansiktet. Ved bruk av ansiktsmaske skal ansiktet vaskes med vann etter bruk. Forsiktighet bør utvises ved forskrivning til pasienter med luftveissykdom som kan ha innslag av kols, pga. økt forekomst av pneumoni. Vekstretardasjon hos barn og ungdom: Utilstrekkelige data vedrørende mulig vekstretardasjon. Det anbefales å kontrollere høyden hos barn som får langvarig behandling med inhalerte kortikosteroider. Dersom veksten reduseres bør behandlingen revurderes med dosereduksjon av inhalerte kortikosteroider som mål. Behandlingsnytte og mulig risiko for vekstsuppresjon må nøye veies opp mot hverandre. Det må vurderes å sende pasienten til spesialist i pediatriske lungesykdommer. ACTH-stimuleringstest: Siden binyrebarkfunksjonen kan bli nedsatt, kan en ACTH-stimuleringstest for å påvise hypofysesvikt vise feil resultater (lave verdier). Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se R03B A02
Metaboliseres primært via CYP3A4. Samtidig bruk av CYP3A4-hemmere kan øke systemisk eksponering for budesonid betydelig, og bør unngås. Dersom dette ikke er mulig, bør perioden mellom behandlingene være så lang som mulig, og reduksjon av budesoniddosen kan vurderes. Samtidig bruk av CYP3A-hemmere, inkl. preparater som inneholder kobicistat, forventes å øke risikoen for systemiske bivirkninger. Kombinasjon bør unngås, med mindre nytte oppveier økt risiko. I slike tilfeller skal pasienten overvåkes for systemiske kortikosteroideffekter. Begrensede data tyder på at det kan oppstå en markert økning i plasmanivået (gjennomsnittlig 4 ganger) ved samtidig bruk av 200 mg itrakonazol 1 gang daglig og inhalert budesonid (1000 μg enkeltdose). Andre potente CYP3A4-hemmere som erytromycin og klaritromycin vil trolig også øke plasmakonsentrasjonen av budesonid betydelig. Hos kvinner som behandles med østrogener og hormonelle prevensjonsmidler er det sett økt plasmakonsentrasjon og økt effekt av kortikosteroider, men ingen effekt er sett ved samtidig bruk av lavdosekombinasjon av perorale antikonseptiva. Samtidig bruk av cimetidin kan gi en svak, men ikke klinisk signifikant, økning av plasmakonsentrasjonen av budesonid. Den suppressive effekten på binyrebarken er additiv, hvis budesonid til inhalasjon brukes samtidig med systemiske eller intranasale kortikosteroider.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data indikerer ingen økt risiko for skadelige effekter på foster/nyfødt barn ved bruk under graviditet. Det er viktig for både foster og mor at tilstrekkelig astmabehandling opprettholdes under graviditet. Ved bruk under graviditet må fordel for mor veies opp mot risiko for fosteret.
Amming: Utskilles i morsmelk. Det er ikke forventet at barn som ammes påvirkes ved terapeutiske doser. Kan brukes under amming. Vedlikeholdsbehandling med inhalert budesonid (200 eller 400 μg 2 ganger daglig) hos ammende med astma gir ubetydelig systemisk eksponering hos barnet. I en studie var estimert daglig dose for barnet 0,3% av daglig dose for moren for begge dosenivåer. Gjennomsnittlig plasmakonsentrasjon er estimert til å være ca. 1/600 av observert plasmakonsentrasjon hos moren. Konsentrasjon av budesonid i plasmaprøver fra barn var alle under kvantifiseringsgrensen. Basert på data fra inhalert budesonid er eksponering hos barn som blir ammet antatt å være lav ved terapeutiske doser.
Budesonid

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Endokrine
SjeldneTegn/symptomer på systemiske kortikosteroideffekter, inkl. binyrebarksuppresjon og vekstretardasjon.
Gastrointestinale
VanligeDysfagi, oral slimhinneirritasjon
Hud
SjeldneEkkymose, erytem, hudreaksjon, pruritus
Immunsystemet
SjeldneUmiddelbare og forsinkede overfølsomhetsreaksjoner (inkl. utslett, kontaktdermatitt, urticaria, angioødem, anafylaktisk reaksjon og hudirritasjon i ansiktet ved bruk av nebulisator med ansiktsmaske).
Infeksiøse
VanligeOrofaryngeal candidiasis
Luftveier
VanligeHalsirritasjon, hoste
SjeldneBronkospasme, dysfoni, heshet
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeMuskelkramper
SjeldneVekstretardasjon (hos barn)
Nevrologiske
Mindre vanligeTremor
Psykiske
Mindre vanligeAngst, depresjon
SjeldneAtferdsrelaterte endringer (først og fremst hos barn), nervøsitet, rastløshet
Ukjent frekvensAggresjon, psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelse
Undersøkelser
Svært sjeldneRedusert bentetthet
Øye
Mindre vanligeKatarakt, tåkesyn
Ukjent frekvensGlaukom
FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleDysfagi, oral slimhinneirritasjon
InfeksiøseOrofaryngeal candidiasis
LuftveierHalsirritasjon, hoste
Mindre vanlige
Muskel-skjelettsystemetMuskelkramper
NevrologiskeTremor
PsykiskeAngst, depresjon
ØyeKatarakt, tåkesyn
Sjeldne
EndokrineTegn/symptomer på systemiske kortikosteroideffekter, inkl. binyrebarksuppresjon og vekstretardasjon.
HudEkkymose, erytem, hudreaksjon, pruritus
ImmunsystemetUmiddelbare og forsinkede overfølsomhetsreaksjoner (inkl. utslett, kontaktdermatitt, urticaria, angioødem, anafylaktisk reaksjon og hudirritasjon i ansiktet ved bruk av nebulisator med ansiktsmaske).
LuftveierBronkospasme, dysfoni, heshet
Muskel-skjelettsystemetVekstretardasjon (hos barn)
PsykiskeAtferdsrelaterte endringer (først og fremst hos barn), nervøsitet, rastløshet
Svært sjeldne
UndersøkelserRedusert bentetthet
Ukjent frekvens
PsykiskeAggresjon, psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelse
ØyeGlaukom
For beskrivelse av utvalgte bivirkninger, se SPC.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Akutt overdosering, selv i svært høye doser, er ikke forventet å være noe klinisk problem.
Symptomer: Den eneste skadelige effekten etter en stor mengde sprayer i løpet av en kort periode, er suppresjon av binyrebarkfunksjonen. Kronisk bruk av svært høye doser kan fremkalle en viss grad av binyrebarkatrofi i tillegg til nedsatt binyrebarkfunksjon.
Behandling: Akutt overdosering: Akutte tiltak er ikke nødvendig. Budesonidbehandlingen fortsetter med lavest mulig vedlikeholdsdose. Den svekkede binyrebarkfunksjonen vil gjenopprettes automatisk i løpet av noen få dager.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For glukokortikoider H02A B

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Høy lokal antiinflammatorisk effekt. Hemmer inflammatorisk mediatorfrisettelse og cytokinmediert immunrespons. Demper virkningen av histamin og metakolin i luftveiene hos hyperreaktive pasienter.
Absorpsjon: Voksne: Systemisk tilgjengelighet er ca. 15% av nominell dose. Barn: Biotilgjengelighet er ca. halvparten av den hos friske voksne.
Proteinbinding: 85-90%.
Fordeling: Vd ca. 3 liter/kg.
Halveringstid: Voksne: Høy systemisk clearance, ca. 1,2 liter/minutt hos friske voksne. Terminal t1/2 etter i.v. dosering er i gjennomsnitt 2-3 timer. Barn: Systemisk clearance ca. 0,5 liter/minutt hos astmatiske barn (4-6 år). Clearance pr. kg kroppsvekt er ca. 50% høyere enn hos voksne. Terminal t1/2 er ca. 2,3 timer.
Metabolisme: Ca. 90% via CYP3A4 ved førstepassasje i lever.
Utskillelse: Primært via nyrene som metabolitter. Uomdannet budesonid er ikke gjenfunnet i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Kun til engangsbruk. Skal ikke fryses. Oppbevares stående. Etter 1. åpning av doseposen: 3 måneder. Oppbevar ampullen i den åpnede doseposen. Den åpnede doseposen skal oppbevares i ytterkartongen for å beskyttes mot lys. Åpnet ampulle: Brukes umiddelbart. Kast ev. ubrukt væske.

Sist endret: 21.05.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.08.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Budesonid, INHALASJONSVÆSKE TIL NEBULISATOR, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,125 mg/ml20 × 2 ml (amp.)
168215
Blå resept
Byttegruppe
188,40 (trinnpris 188,40)CSPC_ICON
0,25 mg/ml20 × 2 ml (amp.)
519969
Blå resept
Byttegruppe
188,40 (trinnpris 188,40)CSPC_ICON
0,5 mg/ml20 × 2 ml (amp.)
134830
Blå resept
Byttegruppe
262,00 (trinnpris 262,00)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acth (adrenokortikotropt hormon, kortikotropin): Hormon som dannes i hypofysens forlapp. Stimulerer dannelse og utskillelse av kortisol i binyrebarken.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

allergisk rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er nesetetthet, rennede nese og nysing.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antimykotikum (antimykotika): Legemiddel som virker mot sopp.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

cyp3a-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

grå stær (katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

vekstretardasjon (veksthemming): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.