Antiflogistikum.

ATC-nr.: M01A C01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 M01A C01
Piroksikam
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av piroksikam kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Piroksikam har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at piroksikam er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 07.06.2017) er utarbeidet av Chiesi Farmaceutici.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 20 mg: Hver tablett inneh.: Piroksikam-beta-syklodekstrin tilsv. piroksikam 20 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Symptomatisk behandling av revmatoid artritt, juvenil revmatoid artritt, Bekhterevs sykdom, artroser. Sikkerhetsprofilen for preparatet tilsier at piroksikam ikke skal være førstevalg dersom behandling med NSAID er indisert. Beslutningen om å forskrive piroksikam skal være basert på en total vurdering av pasientens individuelle risikofaktorer.

Dosering

Skal kun initieres av lege med erfaring i diagnostisk evaluering og behandling av pasienter med inflammatoriske eller degenerative revmatiske sykdommer. Maks. anbefalt daglig dose er 20 mg. Nytte og toleranse av behandlingen bør evalueres innen 14 dager. Dersom fortsatt behandling anses nødvendig, skal denne følges av hyppig evaluering. Piroksikam er vist å være assosiert med en økt risiko for gastrointestinale komplikasjoner. Ev. behov for kombinasjonsbehandling med et mageslimhinnebeskyttende middel (f.eks. misoprostol eller en protonpumpehemmer) bør vurderes nøye, spesielt hos eldre.
Revmatoid artritt, Bekhterevs sykdom og artrose: 20 mg daglig, tatt som 1 dose. Noen pasienter kan forsøksvis få dosen redusert til 10 mg daglig. Ved artrose bør behandlingen ikke gis kontinuerlig, men intermitterende, avhengig av pasientens plager.
Juvenil revmatoid artritt hos barn >5 år: Dosen tas 1 gang daglig. 16-25 kg: 10 mg (1/2 tablett). 26-45 kg: 15 mg (3/4 tablett). >46 kg: 20 mg.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Doseres med forsiktighet. Barn <5 år: Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt. Eldre: Doseres med forsiktighet. Nedsatt hjertefunksjon: Doseres med forsiktighet.
Administrering: Kan knuses. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Tidligere alvorlige allergiske legemiddelrelaterte reaksjoner, spesielt hudreaksjoner som erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Tidligere gastrointestinal sårdannelse, blødning eller perforasjon. Gastrointestinale lidelser i anamnesen som disponerer for blødninger, som f.eks. ulcerøs kolitt, Crohns sykdom, mage-/tarmkreft eller divertikulitt. Aktivt peptisk sår, inflammatorisk gastrointestinal sykdom eller blødning. Samtidig bruk av andre NSAID inkl. koksiber og acetylsalisylsyre (ASA) i smertestillende doser. Samtidig bruk av antikoagulantia. Kryssreaksjon med ASA eller andre NSAID er mulig. Skal ikke gis om disse har forårsaket symptomer på astma, nesepolypper, angionevrotisk ødem eller urticaria. Alvorlig hjertesvikt. Alvorlig hypertensjon. Alvorlig leversvikt eller nyresvikt (glomerulusfiltrasjon <30 ml/minutt). Graviditetens 3. trimester.

Forsiktighetsregler

Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose i kortest mulig tid. Klinisk nytte og toleranse skal evalueres jevnlig og behandlingen skal avsluttes umiddelbart ved første tegn på hudreaksjoner eller relevante gastrointestinale bivirkninger. Gastrointestinale bivirkninger, risiko for gastrointestinal sårdannelse, blødning og perforasjon: Kan forårsake alvorlige gastrointestinale bivirkninger som blødning, sårdannelse og perforasjon av magesekk, tynn- eller tykktarm, som kan være fatal. Disse alvorlige bivirkningene kan oppstå på et hvilket som helst tidspunkt av behandlingen, med eller uten varselsignaler. Det er risiko for alvorlige gastrointestinale bivirkninger ved både kort- og langtidsbehandling. Observasjonsstudier tilsier at piroksikam kan være assosiert med en høyere risiko for alvorlig gastrointestinal toksisitet enn andre NSAID. Pasienter med vesentlige risikofaktorer for alvorlige gastrointestinale bivirkninger bør bare behandles med piroksikam etter nøye vurdering. Ev. behov for kombinasjonsbehandling med et mageslimhinnebeskyttende middel (f.eks. misoprostol eller en protonpumpehemmer) bør nøye vurderes. Alvorlige gastrointestinale komplikasjoner; identifisering av pasienter med økt risiko: Risiko for å utvikle alvorlige gastrointestinale komplikasjoner øker med alder. Pasienter >70 år har høy risiko for komplikasjoner. Administrering til pasienter >80 år bør unngås. Pasienter som samtidig bruker orale kortikosteroider, SSRI eller platehemmende midler, som lavdose ASA, har økt risiko for alvorlige gastrointestinale komplikasjoner. Kombinasjon med et mageslimhinnebeskyttende middel (f.eks. misoprostol eller en protonpumpehemmer) skal vurderes for disse risikopasientene. Leger og pasienter bør være oppmerksomme på utvikling av tegn og symptomer på gastrointestinal sårdannelse og/eller blødning under behandling med piroksikam. Pasienter bør oppfordres til å rapportere nye eller uvanlige abdominale symptomer under behandling. Dersom gastrointestinale komplikasjoner mistenkes under behandling, skal piroksikam umiddelbart seponeres og ytterligere klinisk evaluering og behandling skal vurderes. Hudreaksjoner: Livstruende hudreaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN) er rapportert. Pasienten bør informeres om tegn/symptomer og nøye overvåkes for hudreaksjoner. Risikoen er størst de første ukene etter behandlingsstart. Ved symptomer/tegn på SJS eller TEN bør behandlingen seponeres, og behandling med piroksikam ikke startes opp igjen på noe tidspunkt. Tidlig diagnose og øyeblikkelig seponering gir best behandlingsresultat og prognose. Blødningstid: Pga. nedsatt plateaggregasjon samt interaksjon med ev. antikoagulantia og risiko for forlenget blødningstid, må piroksikam brukes med forsiktighet hos pasienter med koagulasjonsdefekter og med SLE (systemisk lupus erythematosus). Kardiovaskulære og cerebrovaskulære effekter: Væskeretensjon og ødem er rapportert under behandling med NSAID, og monitorering og veiledning er nødvendig for pasienter som tidligere har hatt hypertensjon og/eller mild til moderat hjertesvikt. Pasienter med ukontrollert hypertensjon, hjertesvikt, kjent iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom, og/eller cerebrovaskulær sykdom bør bare behandles med piroksikam etter nøye vurdering. Tilsvarende vurdering bør gjøres før oppstart av langtidsbehandling hos pasienter med risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking). Annet: Bør seponeres ved vedvarende økning i leverfunksjonsprøver eller kliniske tegn på leversykdom. Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Ved dehydrering hos barn og ungdom er det risiko for nyrepåvirkning. Kan maskere infeksjon. Det er mulig at behandling over lang tid kan forsinke tilhelingsprosesser, inkl. frakturtilheling. Det er videre mulig at artroser kan vise rask progresjon også under kontinuerlig behandling. Ved langtidsbruk (>3 måneder) med inntak hver 2. dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika (MOH - «medication-overuse headache»), bør ikke behandles med doseøkning. I slike tilfeller bør preparatet seponeres. Bronkospasme kan utløses eller forverres hos spesielt utsatte pasienter som allergikere og astmatikere. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Påvirker normalt ikke evnen til å kjøre bil og/eller betjene maskiner, men pasienten bør informeres om at preparatet kan gi svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, som gjør at reaksjonsevnen kan nedsettes.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M01A C01
Samtidig bruk av acetylsalisylsyre (ASA) eller andre NSAID bør unngås. Det finnes ikke tilstrekkelige data for at kombinasjon gir økt effekt i forhold til piroksikam alene, og risikoen for bivirkninger øker. Samtidig bruk av ASA reduserer plasmakonsentrasjonen av piroksikam til ca. 80% av normal verdi. Samtidig inntak av kortikosteroider gir økt risiko for gastrointestinal sårdannelse og blødninger. Kan forsterke effekten av antikoagulantia, f.eks. warfarin, og samtidig bruk bør derfor unngås. Piroksikam gitt sammen med platehemmere og SSRI gir økt risiko for gastrointestinal blødning. Hemmer metabolismen av antidiabetika, og gir dermed økt effekt av antidiabetika. Bør ikke kombineres med tiklopidin pga. hemming av trombocyttfunksjonen. Kan motvirke den diuretiske effekten av diuretika og antihypertensiver, muligens via hemming av prostaglandinsyntesen. Kan også motvirke antihypertensiv effekt av tiazider og betablokkere. Kan føre til forsterket metotreksateffekt. Samtidig bruk av ciklosporin eller takrolimus kan øke risikoen for nyretoksisitet pga. nedsatt prostasyklinsyntese i nyrene, og ved kombinasjonsbehandling skal nyrefunksjonen følges nøye. Piroksikam gir økt serumkonsentrasjon av litium og kombinasjonen bør unngås, dersom det ikke er mulig med frekvente serumkontroller av litium. Samtidig behandling med ACE-hemmere kan øke risikoen for akutt nyresvikt, og antihypertensiv effekt av ACE-hemmere reduseres. Samtidig behandling med probenecid gir redusert utskillelse og derav økt effekt av NSAID. Samtidig bruk av etanol og NSAID øker blødningsfaren. Cimetidin forlenger halveringstiden av piroksikam med tilsv. økning i plasmakonsentrasjonen. Samtidig tilførsel av kolestyramin gir raskere clearance og lavere plasmakonsentrasjon av piroksikam.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert i 3. trimester. Bruk tidlig i svangerskapet kan gi økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis. Risikoen antas å øke med dose og behandlingstid. Skal ikke brukes under 1. og 2. trimester hvis ikke strengt nødvendig. Ved bruk hos kvinner som forsøker å bli gravide, eller i 1. og 2. trimester, bør dosen være lav og behandlingsvarigheten så kort som mulig.
Amming: Konsentrasjonen av piroksikam i morsmelk er 1-3% av konsentrasjonen i serum. Det er lite sannsynlig at barn som ammes kan få skadelige effekter.
Fertilitet: Kan redusere fertilitet hos kvinner, og anbefales ikke til kvinner som forsøker å bli gravide. Hos kvinner som har problemer med å bli gravide, eller er under utredning for infertilitet, bør seponering vurderes.
Piroksikam

Bivirkninger

Ødem, hypertensjon og hjertesvikt er rapportert under behandling med NSAID. Bruk av visse NSAID, spesielt i høye doser og ved langtidsbehandling, kan muligens være forbundet med en liten økning i risiko for arterielle tromboser (f.eks. hjerteinfarkt eller hjerneslag). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, oppkast, kvalme, dyspepsi, stomatitt, diaré. Nevrologiske: Hodepine. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning med eller uten peptisk ulcus. Hjerte/kar: Ødem, ankelødem. Hud: Kløe, eksem. Lever/galle: Økte transaminaser. Nevrologiske: Svimmelhet. Øvrige: Tretthet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni, aplastisk og hemolytisk anemi, hemming av trombocyttaggregasjon, leukopeni, eosinofili. Gastrointestinale: Perforasjoner, pankreatitt. Hjerte/kar: Palpitasjoner, vaskulitt. Hud: Angioødem, alopesi, urticaria, fotosensitivitetsreaksjoner, vesicobulløse reaksjoner, onykolyse, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, ikke-trombocytopenisk purpura. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner, serumsyke. Lever/galle: Ikterus, hepatitt. Luftveier: Bronkospasme, epistakse. Nevrologiske: Parestesier. Nyre/urinveier: Hematuri, nefritt, nefrotisk syndrom, nyresvikt. Psykiske: Depresjon, hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Hypo- og hyperglykemi. Undersøkelser: Reversibel økning av BUN og kreatinin, positiv ANA-test. Øre: Tinnitius, nedsatt hørsel. Øye: Synsforstyrrelser, tåkesyn. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Melena, hematemese, gastritt. Hud: Erythema multiforme, eksfoliativ dermatitt. Psykiske: Unormale drømmer, forvirringstilstand, humørsvingninger, nervøsitet. Stoffskifte/ernæring: Væskeretensjon. Øre: Vertigo.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling: Symptomatisk. Aktivt kull kan redusere absorpsjon og reabsorpsjon av piroksikam.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: M01A C01

Egenskaper

Klassifisering: NSAID med analgetisk og antipyretisk effekt.
Virkningsmekanisme: Ikke helt klarlagt. Hemmer prostaglandinsyntesen. Hemmer hyperkontraktilitet i uterus ved dysmenoré. Piroksikam danner et kompleks med beta-syklodekstrin i molært forhold 1:2,5. Beta-syklodekstrin er et syklisk oligosakkarid som gir substansen bedre løselighet og derved raskere absorpsjon.
Absorpsjon: Etter enkeltdose på 20 mg oppnås vanligvis plasmakonsentrasjon på 1,5-2 μg/ml i løpet av 30-60 minutter. 75% oppnår fullstendig absorpsjon etter 30 minutter. Steady state: Med 20 mg daglig vanligvis stabilisering på 3-8 μg/ml etter 7-12 dager. Gis startdose på 40 mg første 2 dager, nås ca. 76% av steady state etter annen dose. Steady state-konsentrasjon, AUC og halveringstid er for øvrig tilsvarende de som følger etter 20 mg daglig.
Proteinbinding: Ca. 99%.
Fordeling: Vd: Ca. 120 ml/kg.
Halveringstid: 20-70 timer. Effektiv serumkonsentrasjon ved dosering en gang i døgnet.
Metabolisme: Hydroksyleres og konjugeres. Metabolitten har liten eller ingen antiinflammatorisk aktivitet i dyremodeller.
Utskillelse: Elimineres via galle og nyrer, <5% uforandret.

Sist endret: 05.09.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

08.03.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Brexidol, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg7 stk. (blister)
147188
-
-
68,70CSPC_ICON
20 stk. (blister)
492446
Blå resept
Byttegruppe
129,10CSPC_ICON
100 stk. (blister)
190263
Blå resept
Byttegruppe
500,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiflogistikum (antiflogistika): Betennelsesdempende legemiddel.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

artrose (osteoartrose, osteoartritt, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

bekhterevs sykdom (morbus bechterew, mb. bekhterev, marie-strümpells syndrom, ankyloserende spondylitt): Morbus bechterew også kjent som Bekhterevs sykdom eller ankyloserende spondylitt. En betennelsessykdom som først og fremst påvirker leddene mellom ryggvirvlene i ryggen. Leddene blir skadet og ryggraden blir mer rigid. Det begynner vanligvis i korsryggen og gå opp. Det er spesielt unge menn som rammes. Sykdommen inngår i gruppen av revmatiske sykdommer.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

divertikulitt (betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon, menssmerter): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nesepolypper: Utposning i nese eller bihule.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

protonpumpehemmer: Legemiddel som reduserer produksjonen av magesyre. Protonpumpene finnes i magesekkens parietalceller og bidrar til produksjon av magesyre. Protonpumpehemmere brukes ved magesår når magesyreproduksjonen er for høy. Eksempler på protonpumpehemmere: Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.