Bonviva

Atnahs

Benresorpsjonshemmer, bisfosfonat.

ATC-nr.: M05B A06

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk

Opplæringsmateriell og veiledning ved bruk




INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 3 mg: 1 ferdigfylt sprøyte inneh.: Ibandronsyrenatriummonohydrat tilsv. ibandronsyre 3 mg, natriumklorid, kons. eddiksyre, natriumacetattrihydrat, vann til injeksjonsvæsker til 3 ml.


TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg: Hver tablett inneh.: Ibandronsyrenatriummonohydrat tilsv. ibandronsyre 150 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Behandling av osteoporose hos postmenopausale kvinner med økt risiko for frakturer. Reduksjon av risiko for vertebrale frakturer er dokumentert; effekt på lårhalsfrakturer er ikke fastslått.

Dosering

Injeksjonsvæske: Anbefalt dose er 3 mg som i.v. injeksjon over 15-30 sekunder, hver 3. måned. Pasienten må få tilskudd av kalsium og vitamin D.
Tabletter: Anbefalt dose er 1 tablett 1 gang i måneden. Tabletten bør tas på samme dato hver måned. Pasienten bør få tilskudd av kalsium og/eller vitamin D, hvis inntaket via kosten er utilstrekkelig.
Generelt: Optimal varighet av bisfosfonatbehandling ved osteoporose er ikke fastslått. Behov for fortsatt behandling bør revurderes jevnlig, basert på individuell nytte-/risikovurdering, spesielt etter bruk i ≥5 år.
Glemt dose: Injeksjonsvæske: Ved uteglemt dose, skal injeksjonen gis så snart som mulig. Etter det, skal injeksjonene igjen planlegges hver 3. måned f.o.m. datoen for siste injeksjon. Tabletter: Ved uteglemt dose, tas 1 tablett neste morgen. Hvis neste planlagte dose er innen 7 dager, skal pasienten vente med å ta tabletten til denne datoen, og deretter fortsette å ta 1 tablett 1 gang i måneden som tidligere. Det skal ikke tas 2 tabletter i løpet av samme uke.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Anbefales ikke ved ClCR <30 ml/minutt og heller ikke i.v. ved serumkreatinin >200 μmol/liter (2,3 mg/dl), pga. begrenset klinisk erfaring. Barn: Ingen relevant bruk og ikke undersøkt.
Tilberedning/Håndtering: Injeksjonsvæsken skal ikke blandes med kalsiumholdige oppløsninger eller andre legemidler til i.v. administrering. Hvis legemidlet administreres via en eksisterende i.v. infusjonsslange, må infusjonsvæsken kun være enten isotonisk saltvann eller 50 mg/ml (5%) glukoseoppløsning. Dette gjelder også for oppløsninger brukt til skylling av veneflon eller annet utstyr.
Administrering: Tabletter: Tas fastende (minst 6 timer etter siste måltid kvelden før) og 1 time før dagens første inntak av mat eller drikke (annet enn vann), andre orale legemidler eller tilskudd. Bør svelges hel sammen med et glass vann (180-240 ml), sittende eller stående. Vann med høyt kalsiuminnhold bør ikke brukes. Ved høye kalsiumverdier i kranvann (hardt vann), anbefales flaskevann med lavt mineralinnhold. Pasienten bør ikke legge seg ned før tidligst 1 time etter inntak. Tabletten skal ikke tygges eller suges pga. fare for sårdannelse i munnhule og svelg.

Kontraindikasjoner

Hypokalsemi. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Tabletter: Abnormaliteter i øsofagus som medfører forsinket tømming fra øsofagus, slik som striktur eller akalasi. Manglende evne til å stå eller sitte oppreist i minst 60 minutter.

Forsiktighetsregler

Eksisterende hypokalsemi må korrigeres før behandlingsstart. Andre forstyrrelser av ben- og mineralmetabolismen bør være under effektiv behandling. Tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D er viktig for alle pasienter. Osteonekrose i kjeven (ONJ) er rapportert. Oppstart eller ny behandlingskur skal utsettes ved åpne bløtvevlesjoner i munnen som ikke er leget. Pasienter med risikofaktorer anbefales tannundersøkelse med forebyggende tannbehandling og en individuell nytte-/risikovurdering før oppstart. Følgende risikofaktorer for utvikling av ONJ skal vurderes: -Potensen av legemidlet som hemmer benresorpsjon (høyere risiko for svært potente forbindelser), administreringsvei (høyere risiko ved parenteral administrering) og kumulativ dose av benresorpsjonterapi. -Kreft, komorbiditet (f.eks. anemi, koagulopatier, infeksjon), røyking. -Samtidig behandling med andre legemidler: Kortikosteroider, kjemoterapi, angiogeneseinhibitorer, strålebehandling av hode og nakke. -Dårlig munnhygiene, periodontal sykdom, dårlig tilpassede tannproteser, tidligere tannsykdom, invasiv tannbehandling f.eks. tannekstraksjoner. Alle pasienter skal oppfordres til å opprettholde god munnhygiene, gjennomgå rutinemessige tannundersøkelser og umiddelbart rapportere ev. symptomer som løse tenner og økt mobilitet, smerte eller hevelse, sår som ikke leges eller pussdannelse under behandling. Under behandling bør invasiv tannbehandling kun utføres etter nøye vurdering, og unngås i tilknytning til administrering. Behandlingsplan for pasienter som utvikler ONJ bør settes opp i nært samarbeid mellom behandlende lege og en tannlege eller kjevekirurg med kompetanse innen ONJ. Midlertidig behandlingsavbrudd bør vurderes inntil tilstanden opphører og medvirkende risikofaktorer er redusert der det er mulig. Osteonekrose i ytre øregang er rapportert ved bruk av bisfosfonater, hovedsakelig ved langtidsbruk. Mulige risikofaktorer for osteonekrose i ytre øregang inkluderer bruk av steroider og kjemoterapi og/eller lokale risikofaktorer som infeksjon eller traume. Muligheten for osteonekrose i ytre øregang bør vurderes hos pasienter som bruker bisfosfonater og som opplever øresymptomer, inkl. kronisk øreinfeksjon. Atypiske subtrokantære frakturer og frakturer i diafysen i lårbenet er sett, primært hos pasienter som får langtidsbehandling for osteoporose. Disse tverrgående eller korte, skrå frakturene kan oppstå hvor som helst langs lårbenet, fra rett under trochanter minor til rett over den suprakondylære flaten, etter lite eller intet forutgående traume. Noen pasienter har smerter i lår eller lyske, ofte knyttet til antatte symptomer på tretthetsbrudd, i uker eller måneder før diagnostisert med et komplett lårbensbrudd. Frakturene er ofte bilaterale så derfor bør lårben på motsatt side undersøkes ved brudd i lårbensskaftet. Disse frakturene heles dårlig. Ved mistanke om atypiske frakturer i lårbenet er seponering av bisfosfonatbehandling tilrådelig i påvente av vurdering av pasienten, basert på en individuell nytte-/risikovurdering. Pasientene bør oppfordres til å si ifra ved smerter i lår, hofte eller lyske, og enhver pasient med slike symptomer bør undersøkes med tanke på et ufullstendig lårbensbrudd. Injeksjonsvæske: Kan medføre en forbigående senkning av serumkalsiumverdiene. Kun til intravenøs bruk. Forsiktighet må utvises slik at det ikke administreres intraarterielt eller paravenøst, da dette kan medføre vevsskade. Pasienter med andre sykdommer eller som tar andre legemidler som har potensiell uønsket innvirkning på nyrene, bør undersøkes regelmessig under behandlingen. Overhydrering bør unngås ved risiko for hjertesvikt. Anafylaktisk reaksjon/sjokk, inkl. fatale hendelser, er rapportert ved behandling med i.v. ibandronsyre. Egnet medisinsk støtte og overvåkningstiltak bør være lett tilgjengelig under i.v. administrering. Ved anafylaktisk reaksjon eller andre alvorlige hypersensitivitets-/allergiske reaksjoner, avbrytes injeksjonen umiddelbart og egnet behandling startes. Tabletter: Kan forårsake lokal irritasjon av slimhinnene i øvre gastrointestinaltraktus. Pga. mulighet for irritasjon og forverring av underliggende sykdom, skal forsiktighet utvises hos pasienter med aktive problemer i øvre gastrointestinaltraktus (f.eks. Barretts øsofagus, dysfagi eller andre sykdommer i øsofagus, gastritt, duodenitt eller magesår). Ved behandling med orale bisfosfonater er det rapportert bivirkninger som øsofagitt, sår og erosjoner i øsofagus, som av og til er alvorlige og krever sykehusinnleggelse, og i sjeldne tilfeller med blødning eller etterfulgt av øsofagusstriktur eller -perforasjon. Risikoen for alvorlige bivirkninger i øsofagus ser ut til å være større hos pasienter som ikke overholder doseringsinstruksjonene og/eller som fortsetter å ta orale bisfosfonater etter at de har fått symptomer som gir mistanke om øsofagusirritasjon. Pasienten skal utvise særlig forsiktighet og være i stand til å overholde doseringsinstruksjonene. Legen skal være oppmerksom på tegn og symptomer på mulig øsofagusreaksjon, og pasienten skal få beskjed om å seponere preparatet og oppsøke legehjelp ved dysfagi, odynofagi, retrosternal smerte eller nyoppstått eller forverret halsbrann. Forsiktighet må utvises ved samtidig bruk med NSAID. Tablettene inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M05B A06
Tabletter: Biotilgjengelighet reduseres ved samtidig matinntak. Spesielt kan produkter som inneholder kalsium, inkl. melk, og andre multivalente kationer (som aluminium, magnesium, jern) påvirke absorpsjonen. Kalsiumtilskudd, antacida og andre orale legemidler skal ikke tas de siste 6 timer før inntak og første time etter inntak av Bonviva.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Skal ikke brukes under graviditet og amming, eller av fertile kvinner.
Ibandronat

Bivirkninger

De alvorligste bivirkningene som er rapportert er anafylaktisk reaksjon/sjokk, atypiske frakturer i lårbenet, osteonekrose i kjeven, gastrointestinal irritasjon og øyebetennelse. Hyppigst rapportert er artralgi og influensalignende symptomer. Disse er typisk forbundet med 1. dose, generelt kortvarige, mild eller moderat intensitet og forsvinner vanligvis ved fortsatt behandling uten tiltak. Injeksjonsvæske: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Gastritt, dyspepsi, diaré, abdominalsmerte, kvalme, forstoppelse. Hud: Utslett. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, muskel- og skjelettsmerter, ryggsmerter. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Influensalignende sykdom, utmattelse. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Flebitt/tromboflebitt. Immunsystemet: Astmaeksaserbasjon. Muskel-skjelettsystemet: Bensmerter. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet, asteni. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Angioødem, ansiktsødem, urticaria. Muskel-skjelettsystemet: Atypiske subtrokantære frakturer og frakturer i diafysen i lårbenet. Øye: Øyebetennelse. Øvrige: Hypersensitivitetsreaksjoner. Svært sjeldne (<1/10 000): Hud: Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme, bulløs dermatitt. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon/sjokk, inkl. fatale hendelser. Muskel-skjelettsystemet: Osteonekrose i kjeven er rapportert, primært hos cancerpasienter, men er også sett ved behandling av osteoporose. Osteonekrose i kjeven er vanligvis forbundet med tannekstraksjon og/eller lokal infeksjon (inkl. osteomyelitt). Tabletter: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Øsofagitt, gastritt, gastroøsofageal reflukssykdom, dyspepsi, diaré, abdominalsmerte, kvalme. Hud: Utslett. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, muskel- og skjelettsmerter, muskelkramper, muskel- og skjelettstivhet. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Influensalignende sykdom. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Øsofagitt inkl. øsofageale ulcerasjoner eller strikturer, dysfagi, oppkast, flatulens. Immunsystemet: Astmaeksaserbasjon. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter. Nevrologiske: Svimmelhet. Øvrige: Utmattelse. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Duodenitt. Hud: Angioødem, ansiktsødem, urticaria. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner. Muskel-skjelettsystemet: Atypiske subtrokantære frakturer og frakturer i diafysen i lårbenet. Øye: Øyebetennelse. Svært sjeldne (<1/10 000): Hud: Stevens-Johnsons syndrom, erythema multiforme, bulløs dermatitt. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon/sjokk. Muskel-skjelettsystemet: Osteonekrose i kjeven er rapportert, primært hos kreftpasienter. Osteonekrose i ytre øregang (klasseeffekt av bisfosfonater).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Injeksjonsvæske: Symptomer: Hypokalsemi, hypofosfatemi, hypomagnesemi. Behandling: Klinisk relevant reduksjon i serumnivå av kalsium, fosfor og magnesium skal korrigeres med i.v. administrering av hhv. kalsiumglykonat, kalium- eller natriumfosfat og magnesiumsulfat. Tabletter: Symptomer: Bivirkninger i øvre gastrointestinaltraktus (urolig mage, dyspepsi, øsofagitt, gastritt eller ulcer) eller hypokalsemi. Behandling: Melk eller antacida bør gis, forøvrig symptomatisk behandling. Pga. risiko for øsofageal irritasjon, bør ikke brekninger fremkalles og pasienten bør forbli stående oppreist.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For bisfosfonater M05B A

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Ibandronsyre er et høypotent nitrogenholdig bisfosfonat, med selektiv effekt på benvev. Aktiviteten av osteoklastene hemmes spesifikt, uten direkte å påvirke bendannelsen. Dannelsen av osteoklaster påvirkes ikke. Ibandronsyre gir en progressiv nettoøkning av benmassen og redusert forekomst av frakturer, ved å redusere det postmenopausalt økende bentapet tilbake til premenopausalt nivå. Uavhengige risikofaktorer, f.eks. lav benmassetetthet (BMD), alder, tidligere frakturer, frakturer i familien, høy benomsetning og lav kroppsmasseindeks, bør tas i betraktning for å kunne identifisere kvinner med økt risiko for osteoporotiske frakturer.
Absorpsjon: Peroralt: Tmax 0,5-2 timer på fastende mage, absolutt biotilgjengelighet ca. 0,6%. Absorbert mengde reduseres ved samtidig inntak av mat eller drikkevarer (annet enn rent vann).
Proteinbinding: Ca. 85-87%.
Fordeling: Tilsynelatende Vd minst 90 liter.
Halveringstid: Terminal t1/2 10-72 timer. Totalclearance 84-160 ml/minutt.
Utskillelse: Absorbert mengde fjernes fra sirkulasjonen via opptak i benvev (ca. 40-50% hos postmenopausale kvinner), og resten utskilles uendret via nyrene. Uabsorbert fraksjon utskilles uendret via feces ved peroral administrering.

Sist endret: 12.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

21.04.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Bonviva, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
3 mg 3 ml (ferdigfylt sprøyte)
049169
Blå resept
Byttegruppe
varenr. 049169CSPC_ICON

Bonviva, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
150 mg3 stk. (blister)
025599
-
Byttegruppe
varenr. 025599CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bmd: (BMD: Bone Mineral Density) BMD står for benmineraltetthet og er et mål på hvor holdbart skjelettet er. Den måles ved å ta røntgenbilde av skjelettet. BMD-måling brukes for å undersøke om man har benskjørhet.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

erosjon: Overflatisk sår.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fraktur (benbrudd, benfraktur, brudd, beinbrudd, beinfraktur): Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

koagulopati (koagulasjonsforstyrrelse): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

odynofagi (svelgesmerter): Smerter ved svelging.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.

øsofagus: Spiserør