Immunsuppressivt middel.

ATC-nr.: L04A B01

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L04A B01
Etanercept
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 03.05.2017) er utarbeidet av Biogen Sweden.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn 50 mg: Hver ferdigfylte penn inneh.: Etanercept 50 mg, sukrose, natriumklorid, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, dinatriumhydrogenfosfatheptahydrat, vann til injeksjonsvæsker.


INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 25 mg og 50 mg: Hver ferdigfylte sprøyte inneh.: Etanercept 25 mg, resp. 50 mg, sukrose, natriumklorid, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, dinatriumhydrogenfosfatheptahydrat, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Preparatet er kun indisert til barn og ungdom ≥62,5 kg, samt voksne. Revmatoid artritt: I kombinasjon med metotreksat til behandling av moderat til alvorlig aktiv revmatoid artritt hos voksne når responsen på sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler, inkl. metotreksat (hvis ikke kontraindisert), har vært inadekvat. Kan gis som monoterapi ved metotreksatintoleranse eller når fortsatt behandling med metotreksat er uhensiktsmessig. Er også indisert til behandling av alvorlig, aktiv og progredierende revmatoid artritt hos voksne som ikke tidligere er behandlet med metotreksat. Etanercept gitt alene eller i kombinasjon med metotreksat er vist å redusere progresjonshastighet av leddskade målt ved røntgen og bedrer fysisk funksjon. Juvenil idiopatisk artritt: Behandling av polyartritt (revmatoid faktor positiv eller negativ) og utvidet oligoartritt hos barn og ungdom ≥2 år, som har hatt en utilstrekkelig respons på eller er intolerante for metotreksat. Behandling av psoriasisartritt hos ungdom ≥12 år, som har hatt en utilstrekkelig respons på eller er intolerante for metotreksat. Behandling av entesittrelatert artritt hos ungdom ≥12 år, som har hatt en utilstrekkelig respons på eller er intolerante for konvensjonell behandling. Etanercept er ikke undersøkt hos barn <2 år. Psoriasisartritt: Behandling av aktiv og progressiv psoriasisartritt hos voksne når respons på tidligere sykdomsmodifiserende antirevmatisk legemiddelbehandling ikke har vært tilstrekkelig. Etanercept er vist å bedre fysisk funksjon hos pasienter med psoriasisartritt, og å redusere progresjonshastigheten av perifer leddskade målt ved røntgen hos pasienter med polyartikulære, symmetriske undergrupper av sykdommen. Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt): Behandling av voksne med alvorlig aktiv Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt) som har hatt utilstrekkelig respons på konvensjonell terapi. Ikke-radiografisk aksial spondylartritt: Behandling av voksne med alvorlig ikke-radiografisk aksial spondylartritt med objektive tegn på inflammasjon som indikert ved forhøyet CRP og/eller MR-funn, som har hatt utilstrekkelig respons på NSAID. Plakkpsoriasis: Behandling av voksne med moderat til alvorlig plakkpsoriasis, som ikke har respondert på eller er intolerante overfor annen systemisk behandling, inkl. ciklosporin, metotreksat eller psoralen og PUVA, eller hvor slik behandling er kontraindisert. Pediatrisk plakkpsoriasis: Behandling av kronisk alvorlig plakkpsoriasis hos barn og ungdom ≥6 år, som er utilstrekkelig kontrollert av eller er intolerante overfor andre systemiske behandlinger eller lysterapi.

Dosering

For å bedre sporbarheten bør preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Behandling bør initieres og overvåkes av spesialist med erfaring i diagnostisering og behandling av indikasjonene. Pasienten skal gis et spesielt pasientkort.
Revmatoid artritt, psoriasisartritt, Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt) og ikke-radiografisk aksial spondylartritt: Voksne: Anbefalt dose 25 mg 2 ganger pr. uke, alternativt 50 mg 1 gang pr. uke. Klinisk respons oppnås vanligvis i løpet av 12 uker. Hos pasienter som ikke responderer i løpet av denne perioden bør det revurderes nøye om behandlingen skal fortsette.
Juvenil idiopatisk artritt: Barn og ungdom ≥62,5 kg: Anbefalt dose 25 mg gis s.c. 2 ganger pr. uke med 3-4 dagers intervall, eller 50 mg 1 gang pr. uke. Seponering bør vurderes dersom respons uteblir etter 4 måneder.
Plakkpsoriasis: Voksne: Anbefalt dose 25 mg 2 ganger pr. uke, alternativt 50 mg 1 gang pr. uke. Alternativt kan 50 mg gis 2 ganger pr. uke i opptil 12 uker, om nødvendig etterfulgt av en dose på 25 mg 2 ganger pr. uke, alternativt 50 mg 1 gang pr. uke. Behandling bør fortsette til remisjon oppnås, i opptil 24 uker. Kontinuerlig behandling >24 uker kan være nødvendig hos enkelte. Behandling bør seponeres ved manglende respons etter 12 uker. Hvis gjentatt behandling er indisert bør ovennevnte retningslinjer mht. behandlingsvarighet følges. Dosen bør være 25 mg 2 ganger pr. uke, alternativt 50 mg 1 gang pr. uke.
Pediatrisk plakkpsoriasis: Barn (≥6 år) og ungdom ≥62,5 kg: Anbefalt dose 50 mg 1 gang pr. uke i inntil 24 uker. Seponeres dersom respons uteblir etter 12 uker. Gjentatt behandling bør følge ovennevnte behandlingsvarighet.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Barn og ungdom: Benepali er kun tilgjengelig som 25 mg ferdigfylt sprøyte og 50 mg ferdigfylt sprøyte/penn, og skal derfor ikke administreres til pasienter som må ha komplett dose på <25 mg eller <50 mg, dvs. barn og ungdom <62,5 kg. Andre etanerceptpreparater med mulighet for slike doser bør da benyttes. Dosen baseres på kroppsvekt.
Tilberedning/Håndtering: Oppløsningen skal være klar til lett blakket, fargeløs eller svakt gul. Kan inneholde gjennomsiktige/hvite proteinpartikler. Etter uttak fra kjøleskap skal sprøyten/pennen ligge i romtemperatur i 30 minutter før bruk. Ikke varm opp på annen måte. Deretter anbefales umiddelbar bruk. Kanylehetten skal ikke fjernes mens pennen/sprøyten når romtemperatur. Se pakningsvedlegget for bruksanvisning.
Administrering: Til s.c. injeksjon, se pakningsvedlegget for bruksanvisning.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Sepsis eller risiko for utvikling av sepsis. Behandling skal ikke initieres ved aktive infeksjoner inkl. kroniske eller lokaliserte infeksjoner.

Forsiktighetsregler

Infeksjoner: Pasienten skal utredes for infeksjoner før, under og etter behandling, mht. at gjennomsnittlig eliminasjonshalveringstid er ca. 70 timer (7-300 timer). Alvorlige infeksjoner, sepsis, tuberkulose og opportunistiske infeksjoner, inkl. invasive soppinfeksjoner, listeriose og legionellose er sett. I enkelte tilfeller har bestemte sopp- og andre opportunistiske infeksjoner ikke blitt gjenkjent. Dette har resultert i forsinket behandling og av og til død. Risiko for opportunistiske infeksjoner (f.eks. eksponering av endemiske mykoser) bør vurderes ved infeksjonsevalueringen. Pasienter som utvikler ny infeksjon under behandling skal overvåkes nøye. Ved alvorlig infeksjon bør behandlingen avsluttes. Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt ved kroniske infeksjoner. Forsiktighet bør utvises ved tidligere gjentatte eller kroniske infeksjoner eller underliggende tilstander som kan disponere for infeksjoner, f.eks. fremskreden eller dårlig kontrollert diabetes. Tuberkulose: Tilfeller av aktiv tuberkulose (inkl. miliær og ekstrapulmonal) er rapportert. Før behandlingsoppstart skal alle pasienter utredes for både aktiv og latent tuberkulose, inkl. detaljert anamnese for tidligere tuberkulose, mulig tidligere kontakt med tuberkulose og tidligere og/eller nåværende immunsuppressiv behandling. Passende screening, f.eks. tuberkulintest og røntgen thorax, bør utføres på alle pasienter (iht. lokale retningslinjer). Screeningtester bør registreres i pasientkortet. Vær oppmerksom på risikoen for falske negative resultater av tuberkulintest, spesielt hos alvorlige syke eller immunsupprimerte. Ved aktiv tuberkulose skal behandling ikke igangsettes. Ved latent tuberkulose skal behandling for latent tuberkulose startes før oppstart med etanercept, og nytte-/risikoforholdet ved etanerceptbehandling vurderes nøye. Alle pasienter skal oppfordres til å søke råd fra lege ved tegn/symptomer på tuberkulose (f.eks. vedvarende hoste, svinn/vekttap, svak feber) under/etter etanerceptbehandling. Hepatitt B: Reaktivering av hepatitt B-virus (HBV) er sett hos tidligere HBV-smittede pasienter som samtidig fikk TNF-antagonister. Dette inkluderer reaktivering av HBV hos pasienter som var anti-HBc-positive, men HBsAg-negative. Pasienten skal testes for HBV-infeksjon før behandling initieres. Ved positiv test anbefales konsultasjon hos lege med ekspertise i behandling av HBV. Forsiktighet skal utvises ved behandling av tidligere HBV-smittede. Disse skal overvåkes mht. tegn/symptomer på aktiv HBV-infeksjon under hele behandlingen og i flere uker etter avsluttet behandling. Det finnes ikke tilstrekkelig data fra behandling av HBV-smittede som får antiviral behandling sammen med TNF-antagonister. Ved utvikling av HBV-infeksjon skal behandling stoppes og effektiv antiviral behandling med egnet støttebehandling initieres. Hepatitt C: Forverring av hepatitt C er rapportert. Preparatet bør brukes med forsiktighet hos pasienter som har hatt hepatitt C. Allergiske reaksjoner: Ved alvorlig allergisk eller anafylaktisk reaksjon bør behandlingen avbrytes umiddelbart og nødvendig behandling igangsettes. Immunsuppresjon: TNF-antagonister kan påvirke vertens forsvar mot infeksjoner og malignitet. Ved signifikant eksponering for varicellavirus bør etanerceptbehandlingen avsluttes midlertidig, og profylaktisk behandling med varicella zoster-immunglobulin vurderes. Sikkerhet og effekt hos immunsupprimerte er ikke undersøkt. Maligniteter og lymfoproliferative sykdommer: Mulig risiko for å utvikle lymfom, leukemi eller andre hematopoetiske eller solide maligniteter kan ikke utelukkes. Forsiktighet bør utvises når behandling vurderes til pasienter som tidligere har hatt maligniteter, eller når fortsatt behandling av pasienter som utvikler maligniteter vurderes. Maligniteter, enkelte ganger dødelige, er sett hos barn, ungdom og unge voksne (<22 år, behandlingsstart ≤18 år). Ca. 50% av tilfellene var lymfomer. De andre tilfellene var forskjellige maligniteter, inkl. sjeldne maligniteter som forbindes med immunsuppresjon. Regelmessige hudundersøkelser anbefales, spesielt ved økt hudkreftrisiko. Hematologiske reaksjoner: Forsiktighet bør utvises ved tidligere bloddyskrasi, pga. risiko for pancytopeni og aplastisk anemi (noen med dødelig utfall). Pasienter/foreldre/foresatte skal informeres om å ta kontakt med lege omgående ved tegn/symptomer på bloddyskrasi eller infeksjoner (f.eks. vedvarende feber, sår hals, blåmerker, blødning, blekhet). Pasienten bør undersøkes øyeblikkelig, inkl. full blodtelling. Ved bekreftet bloddyskrasi bør preparatet seponeres. Nevrologiske forstyrrelser: CNS-demyeliniseringsforstyrrelser og perifere demyeliniserende polynevropatier er sett. For andre TNF-antagonister er det vist økning i sykdomsaktivitet hos pasienter med multippel sklerose (MS). Nøye nytte-/risikovurdering, inkl. nevrologisk vurdering, bør utføres ved forskrivning til pasienter med eksisterende eller begynnende demyeliniseringssykdommer eller med antatt økt risiko for dette. Immunogenisitet: Dannelse av antinukleære antistoffer og antikardiolipin antistoffer er sett. Effekt av langtidsbehandling på utvikling av autoimmune sykdommer er ukjent. I sjeldne tilfeller har pasienter, inkl. de med positiv revmatoid faktor, utviklet andre autoantistoffer i forbindelse med lupuslignende syndrom eller utslett, som ved klinisk presentasjon og biopsi tilsvarer subakutt kutan lupus eller diskoid lupus. Kongestiv hjertesvikt: Forsiktighet bør utvises pga. risiko for forverring. Nye tilfeller er også rapportert, inkl. hos pasienter uten kjent eksisterende kardiovaskulær sykdom. Alkoholisk hepatitt: Skal ikke brukes til behandling av alkoholisk hepatitt, og forsiktighet bør utvises ved moderat til alvorlig alkoholisk hepatitt. Wegeners granulomatose: Etanercept anbefales ikke. Hypoglykemi: Reduksjon i antidiabetisk behandling kan være nødvendig pga. hypoglykemirisiko. Eldre: Forsiktighet anbefales, spesielt mht. infeksjoner. Barn og ungdom: Bør om mulig immuniseres iht. gjeldende retningslinjer før behandling med etanercept.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L04A B01
Kan tas sammen med glukokortikoider, salisylater (unntatt sulfasalzin), NSAID, analgetika, metotreksat, digoksin og warfarin. Forsiktighet bør utvises når kombinasjonsbehandling med sulfasalazin vurderes, pga. mulig risiko for redusert leukocyttall. Levende vaksiner bør ikke gis samtidig. Kombinasjon med anakinra eller abatacept anbefales ikke. Langvarig sikkerhet av kombinasjon med andre sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler er ikke fastslått.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal kun brukes hvis det er helt nødvendig, pga. mulig risiko for alvorlige medfødte misdannelser. Krysser placenta og er påvist i serum hos spedbarn født av kvinner som ble behandlet under graviditet. Dette kan gi høyere infeksjonsrisiko hos spedbarnet. Levende vaksiner bør ikke gis til spedbarn før det har gått 16 uker etter morens siste etanerceptdose. Fertile kvinner bør vurdere å bruke sikker prevensjon under behandling og i 3 uker etter avsluttet behandling.
Amming: Utskilles i morsmelk. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Data mangler.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Infeksiøse: Infeksjon (inkl. øvre luftveisinfeksjon, bronkitt, cystitt, hudinfeksjon). Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet (inkl. blødninger, hematom, erytem, kløe, smerte, hevelse). Disse opptrer vanligvis i 1. måned og varer i gjennomsnitt 3-5 dager. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Kløe, utslett. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner, dannelse av autoantistoffer. Øvrige: Pyreksi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, anemi, leukopeni, nøytropeni. Hjerte/kar: Forverring av kongestiv hjertesvikt. Hud: Angioødem, psoriasis (inkl. nytt utbrudd eller forverring og pustuløst, primært i håndflater og på fotsåler), urticaria, psoriasislignende utslett. Immunsystemet: Vaskulitt (inkl. antinøytrofil cytoplasmaantistoff-positiv vaskulitt). Infeksiøse: Alvorlige infeksjoner (inkl. pneumoni, cellulitt, bakteriell artritt, sepsis, parasittinfeksjon). Lever/galle: Økte leverenzymnivåer. Svulster/cyster: Non-melanom hudkreft. Øye: Uveitt, skleritt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Pancytopeni. Hjerte/kar: Nytt utbrudd av kongestiv hjertesvikt. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, kutan vaskulitt (inkl. hypersensitivitetsvaskulitt), erythema multiforme, lichenoide reaksjoner. Immunsystemet: Alvorlige allergiske/anafylaktiske reaksjoner (inkl. angioødem, bronkospasmer), sarkoidose. Infeksiøse: Tuberkulose, opportunistiske infeksjoner (inkl. invasive sopp-, protozo-, bakterielle, atypiske mykobakterielle og virale infeksjoner og Legionella). Lever/galle: Autoimmun hepatitt. Luftveier: Interstitiell lungesykdom, inkl. pneumonitt og pulmonal fibrose (inkl. fatale tilfeller). Muskel-skjelettsystemet: Kutan lupus erythematosus, subakutt kutan lupus erythematosus, lupuslignende syndrom. Nevrologiske: CNS-demyeliniseringsforstyrrelser som minner om MS, eller lokaliserte demyeliniseringsforhold (f.eks. optikusnevritt og transvers myelitt), perifere demyeliniseringstilfeller inkl. Guillain-Barrés syndrom, kronisk inflammatorisk demyeliniserende polynevropati, demyeliniserende polynevropati, multifokal motor nevropati, kramper. Svulster/cyster: Malignt melanom, lymfom, leukemi. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Aplastisk anemi. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Hemofagocytisk histiocytose (makrofag aktiveringssyndrom). Immunsystemet: Forverring av symptomer på dermatomyositt. Infeksiøse: Reaktivering av hepatitt B, listeria. Svulster/cyster: Merkelcellekarsinom.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Dosebegrensende toksisitet er ikke sett i kliniske studier. Høyeste vurderte dosenivå er i.v. startdose på 32 mg/m2 etterfulgt av s.c. doser på 16 mg/m2 gitt 2 ganger pr. uke.
Behandling:
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For tumornekrosefaktor alfa (TNF-α)-hemmere L04A B

Egenskaper

Klassifisering: Human tumornekrosefaktorreseptor p75 Fc fusjonsprotein.
Virkningsmekanisme: Hemmer kompetitivt binding av TNF til reseptorer på celleoverflaten, noe som hemmer TNF-mediert cellulær respons. Påvirker også biologiske responser kontrollert av andre molekylære undergrupper (f.eks. cytokiner, adhesjonsmolekyler og proteinaser) som er indusert eller regulert av TNF.
Absorpsjon: Absorberes sakte, Tmax ca. 48 timer etter en enkeltdose. Biotilgjengelighet 76%. Med 2 ukentlige doser forventes ca. dobbelt så høye steady state-konsentrasjoner som ved enkeltdose.
Fordeling: Vdss 10,4 liter.
Halveringstid: Ca. 70 timer. Clearance ca. 0,066 liter/time ved revmatoid artritt.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) og i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Kan oppbevares ved ≤25°C i en enkeltperiode på opptil 4 uker, og skal deretter ikke avkjøles igjen. Etter 4 ukers oppbevaring utenfor kjøleskap skal ubrukt preparat kastes.

Sist endret: 06.06.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

05/2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Benepali, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg4 × 1 ml
473957
H-resept
-
7677,00CSPC_ICON
12 × 1 ml
165059
H-resept
-
22958,40CSPC_ICON

Benepali, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg4 × 0,5 ml
160155
H-resept
-
5021,50CSPC_ICON
50 mg4 × 1 ml
477201
H-resept
-
7677,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

ankyloserende spondylitt (bekhterevs sykdom, morbus bechterew, mb. bekhterev, marie-strümpells syndrom): Morbus bechterew også kjent som Bekhterevs sykdom eller ankyloserende spondylitt. En betennelsessykdom som først og fremst påvirker leddene mellom ryggvirvlene i ryggen. Leddene blir skadet og ryggraden blir mer rigid. Det begynner vanligvis i korsryggen og gå opp. Det er spesielt unge menn som rammes. Sykdommen inngår i gruppen av revmatiske sykdommer.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bloddyskrasi (blodsykdom, blodlidelser): En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

guillain-barrés syndrom (akutt inflammatorisk demyeliniserende polyradikulonevropati, aidp): Akutt, autoimmun nervebetennelse der myelin (et fettlag som omgir visse typer nerveceller) i nerver og nerverøtter skades. Sykdommen starter ofte etter en virus- eller bakteieinfeksjon, etter kirurgi, kreft eller etter utsettelse for giftige stoffer. Vanlige symptomer er økende tretthet, nummenhet og tap av dype senereflekser. Senere kan smerter, muskelsvakhet og lammelser opptre.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hbv-infeksjon (hepatitt b, hepatitt b-virusinfeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hepatitt c (hepatitt c-virusinfeksjon, hcv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

lymfom (lymfosarkom, lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

malignt melanom (melanom, føflekkreft): Melanom er en spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (celler med fargestoff). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.

mr (magnettomografi): Ved MR brukes magnetfelt og radiobølger for å fremstille bilder av kroppen.

ms (multippel sklerose): Multippel sklerose er en kronisk, tilbakevendende sykdom med episoder (attakker) av f.eks. halvsidig lammelse eller sanseforstyrrelser, blindhet på det ene øyet, lammelse av begge ben, koordinasjonsforstyrrelser i armer/ben eller øynene.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

pulmonal fibrose (lungefibrose): Arrdannelse i lungene.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

varicella (vannkopper): Smitsom virussykdom (Varicella-zoster virus) som kjennetegnes av feber og utslett.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

wegeners granulomatose (granulomatøs polyangiitt, granulomatose med polyangiitt): Betennelse i små blodkar, først og fremst i luftveier og nyrer, men andre organer kan også rammes.