Azitromax

Pfizer

Antibiotikum.

ATC-nr.: J01F A10

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J01F A10
Azitromycin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av azitromycin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av azitromycin kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at azitromycin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 10.12.2015) er utarbeidet av Actavis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL MIKSTUR, suspensjon 40 mg/ml: 1 ml ferdigblandet mikstur inneh.: Azitromycindihydrat tilsv. azitromycin 40 mg, sukrose 773 mg, hjelpestoffer. Sukkerholdig. Smakstilsetning: Vanilje, banan og kirsebær.


TABLETTER, filmdrasjerte 500 mg: Hver tablett inneh.: Azitromycindihydrat tilsv. azitromycin 500 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Voksne >16 år: Chlamydiauretritt/cervicitt og gonoré fremkalt av ikke-multiresistente bakterier. Til følgende indikasjoner når penicillin ikke er egnet: Voksne og barn >6 måneder: Akutt otitis media. Voksne og barn >2 år: Streptokokkfaryngitt/tonsillitt. Voksne >16 år: Sinusitt og akutt bakteriell bronkitt.

Dosering

Pulver til mikstur kan brukes når tabletter ikke er egnet.
Chlamydiauretritt/cervicitt og gonoré hos voksne >16 år: Azitromycin har dårlig effekt på gonoré fremkalt av penicillinasedannende bakterier. Tabletter: 1 g (2 tabletter) som en éngangsdose. Pulver til mikstur: 1 g (25 ml) som en éngangsdose.
Sinusitt og akutt bakteriell bronkitt hos voksne >16 år: Tabletter/pulver til mikstur: 500 mg (1 tablett eller 12,5 ml mikstur) 1 gang daglig i 3 dager (totaldose 1,5 g), alternativt 500 mg (1 tablett eller 12,5 ml mikstur) som én dose første dagen og deretter 250 mg (1/2 tablett eller 6,25 ml mikstur) 1 gang daglig i 4 dager (totaldose 1,5 g).
Streptokokkfaryngitt/tonsillitt hos voksne >16 år: Tabletter/pulver til mikstur: Se Sinusitt og akutt bakteriell bronkitt.
Akutt otitis media hos voksne >16 år: Tabletter/pulver til mikstur: Se Sinusitt og akutt bakteriell bronkitt.
Streptokokkfaryngitt/tonsillitt hos barn >2 år: Daglig dose skal ikke overstige 500 mg. Tabletter: 20 mg/kg daglig som engangsdose i 3 dager. Pulver til mikstur:

Dosering ved behandling med 20 mg/kg pr. dag (3 dagers regime):

Vekt (kg)

Dosering

<15

Dag 1-3: 20 mg/kg

15-25

Dag 1-3: 10 ml

>25

Dag 1-3: 12,5 ml


Akutt otitis media hos barn >6 måneder: Tabletter: Som én engangsdose på 30 mg/kg, ev. som 10 mg/kg 1 gang daglig i 3 dager (daglig dose skal da ikke overstige 500 mg). Pulver til mikstur:

Dosering ved behandling med engangsdose 30 mg/kg (1 dags regime):

Vekt (kg)

Dosering

3-5

Dag 1: 2,25-3,75 ml

6-8

Dag 1: 4,5-6 ml

9-11

Dag 1: 6,75-8,25 ml

12-14

Dag 1: 9-10,5 ml

15-25

Dag 1: 11,25-18,75 ml

26-35

Dag 1: 19,5-26,25 ml

36-45

Dag 1: 27-33,75 ml

46-50 og over

Dag 1: 34,5-37,5 ml

Dosering ved behandling med 10 mg/kg pr. dag (3 dagers regime):

Vekt (kg)

Dosering

<15

Dag 1-3: 10 mg/kg

15-25

Dag 1-3: 5 ml

26-35

Dag 1-3: 7,5 ml

36-45

Dag 1-3: 10 ml

>45

Dosering som for voksne

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (GFR 10-80 ml/minutt). Forsiktighet må utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <10 ml/minutt). Eldre: Samme dosering som for voksne. Særlig forsiktighet bør utvises ved eksisterende proarytmiske tilstander, pga. risiko for å utvikle hjertearytmi og torsades de pointes.
Tilberedning/Håndtering: Pulver til mikstur: Tilberedes umiddelbart før utlevering/bruk. Bank lett på flasken for å løsne pulveret. Tilsett deretter 9 ml renset vann og rist flasken godt.
Administrering: Tas oralt. Kan tas med eller uten mat. Pulver til mikstur: Må ristes før bruk og vedlagt målesprøyte skal brukes. Tabletter: Bør svelges hele. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, erytromycin, makrolider eller ketolidantibiotika.

Forsiktighetsregler

Det er rapportert sjeldne, alvorlige allergiske reaksjoner, inkl. angioødem og anafylaksi (sjelden fatalt), samt dermatologiske reaksjoner som akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), Stevens-Johnsons syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrolyse (TEN) (sjelden fatalt) og legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS). Noen av disse ga tilbakevendende symptomer og krevde en lengre periode med observasjon og behandling. Ved allergisk reaksjon skal legemidlet seponeres og passende behandling initieres. Leger bør være klar over at allergiske symptomer kan komme tilbake når symptomatisk behandling avsluttes. Lever er viktigste eliminasjonsvei for azitromycin, og forsiktighet bør derfor utvises ved signifikant nedsatt leverfunksjon. Tilfeller av fulminant hepatitt, som potensielt kan føre til livstruende leversvikt, er rapportert. Noen pasienter kan ha hatt tidligere leversykdom eller kan ha brukt andre levertoksiske legemidler. Ved tegn og symptomer på hepatitt eller leverdysfunksjon, som raskt innsettende asteni assosiert med ikterus, mørk urin, blødningstendenser eller hepatisk encefalopati, skal leverfunksjonstester/-undersøkelser utføres umiddelbart. Behandlingen skal seponeres ved leverdysfunksjon. Infantil hypertrofisk pylorusstenose er rapportert hos spedbarn (inntil 42 dager gamle). Foreldre og omsorgspersoner bør informeres om at de må kontakte lege dersom barnet kaster opp eller blir urolig i forbindelse med matinntak. Ergotisme er utløst ved samtidig bruk av noen makrolidantibiotika og ergotaminderivater, og azitromycin og ergotamin-derivater bør derfor ikke brukes samtidig pga. teoretisk mulighet for ergotisme. Det anbefales å se etter tegn på superinfeksjoner forårsaket av ikke-følsomme organismer, inkl. soppinfeksjoner. Clostridium difficile-assosiert diaré (CDAD) er rapportert og kan variere i alvorlighetsgrad fra mild diaré til fatal kolitt. CDAD må tas i betraktning hos alle som får diaré etter bruk av antibiotika. Nøye medisinsk oppfølging er nødvendig siden CDAD er rapportert >2 måneder etter administrering av antibakterielle midler. Hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <10 ml/minutt) er det sett en økning på 33% i systemisk konsentrasjon av azitromycin. Det er sett at forlenget hjerte-repolarisering og QT-intervall bidrar til risiko for utvikling av hjertearytmi og torsades de pointes ved behandling med makrolidantibiotika, inkl. azitromycin. Ettersom følgende situasjoner kan føre til økt risiko for ventrikkelarytmi (inkl. torsades de pointes) som kan føre til hjertestans (noen ganger fatal), bør azitromycin brukes med forsiktighet hos spesielt kvinner og eldre pasienter med eksisterende proarytmiske tilstander: Pasienter med medfødt eller dokumentert QT-forlengelse, pasienter som behandles med aktive substanser som er kjent for å forlenge QT-intervallet (som antiarytmika klasse IA (kinidin og prokainamid) og klasse III (dofetilid, amiodaron og sotalol), cisaprid og terfenadin, antipsykotika (som pimozid), antidepressiver (som citalopram) og fluorokinoloner (som moksifloksacin og levofloksacin)), pasienter med elektrolyttforstyrrelser (særlig ved hypokalemi og hypomagnesemi) og pasienter med klinisk relevant bradykardi, hjertearytmi eller alvorlig hjertesvikt. Symptomer på myastenisk syndrom og forverring av eksisterende symptomer på myasthenia gravis er rapportert ved azitromycinbehandling. Sikkerhet og effekt ved forebygging eller behandling av Mycobacterium avium-kompleks hos barn er ikke fastslått.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01F A10
Samtidig inntak av azitromycin og antacida reduserer maks. serumkonsentrasjon av azitromycin med 25%, men total biotilgjengelighet påvirkes ikke. Preparatene bør ikke tas på samme tidspunkt. Samtidig administrering av P-gp-substrater (som digoksin og kolkisin) kan gi økte nivåer av P-gp-substratet. Klinisk overvåkning, og muligens overvåkning av serumnivået av digoksin, er nødvendig både under og etter azitromycinbehandling. Samtidig administrering av zidovudin gir økt konsentrasjon av aktiv, fosforylert zidovudinmetabolitt i perifere mononukleære blodceller. Klinisk betydning er uklar, men kan være til nytte for pasienter. Pga. en teoretisk mulighet for ergotisme bør azitromycin og ergotamin/dihydroergotamin ikke brukes samtidig. Azitromycin har ingen signifikant interaksjon med CYP450-systemet, og antas ikke å gjennomgå samme farmakokinetiske interaksjoner som er sett med erytromycin og andre makrolidantibiotika. Det bør likevel utvises forsiktighet når azitromycin kombineres med legemidler som er kjent for å gjennomgå signifikant CYP450-metabolisme. Tilfeller av rabdomyolyse ved samtidig bruk med statiner er meldt. Forsterket antikoagulering etter samtidig administrering av kumarinderivater er rapportert. Årsakssammenheng er ikke fastslått, men hyppigere protrombintid-målinger bør vurderes. Ved samtidig administrering med ciklosporin er Cmax og AUC0-5 for ciklosporin signifikant forhøyet. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering, og dersom samtidig bruk er nødvendig, bør nivåene av ciklosporin overvåkes og dosen justeres ved behov. Nøytropeni er observert ved samtidig behandling med rifabutin. Nøytropeni er assosiert med bruk av rifabutin, men årsakssammenhengen ved kombinasjon med azitromycin er ikke fastslått.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data. Bør kun brukes når fordel oppveier risiko.
Amming: Skilles ut i morsmelk. Preparatet bør derfor ikke brukes ved amming med mindre legen vurderer at potensiell nytte for moren oppveier potensiell risiko for barnet.
Azitromycin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, magesmerter, kvalme. Nevrologiske: Hodepine. Undersøkelser: Redusert antall lymfocytter, redusert bikarbonat i blodet, økt antall eosinofile, basofile, monocytter og nøytrofile. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Leukopeni, nøytropeni, eosinofili. Gastrointestinale: Gastritt, obstipasjon, flatulens, dyspepsi, dysfagi, abdominal distensjon, munntørrhet, oppstøt, sårdannelse i munnen, hypersekresjon av spytt. Hjerte/kar: Palpitasjoner, hetetokter. Hud: Utslett, pruritus, dermatitt, tørr hud, hyperhidrose, urticaria. Immunsystemet: Angioødem, overfølsomhet. Infeksiøse: Candidiasis, oral candidiasis, vaginitt, pneumoni, soppinfeksjon, bakteriell infeksjon, faryngitt, gastroenteritt, sykdommer i respirasjonsorganer, rhinitt. Kjønnsorganer/bryst: Metroragi, sykdom i testikkel. Lever/galle: Hepatitt. Luftveier: Dyspné, epistaksis. Muskel-skjelettsystemet: Osteoartritt, myalgi, ryggsmerter, nakkesmerter, Nevrologiske: Svimmelhet, somnolens, dysgeusi, parestesi. Nyre/urinveier: Dysuri, nyresmerter. Psykiske: Nervøsitet, insomnia. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Undersøkelser: Forhøyet ASAT, ALAT, blodbilirubin, blodurea, blodkreatinin, alkalisk fosfatase, klorverdi, glukoseverdi og bikarbonatverdi. Økt antall blodplater. Nedsatt hematokrit. Unormalt kaliumnivå og natriumverdi i blodet. Øre: Øresykdom, vertigo. Øye: Synssvekkelser. Øvrige: Brystsmerter, ødem, perifert ødem, ansiktsødem, sykdomsfølelse, asteni, tretthet, feber, smerter, komplikasjoner etter inngrep. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Fotosensitivitet, akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP). Lever/galle: Unormal leverfunksjon, kolestatisk ikterus. Psykiske: Agitasjon. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Trombocytopeni, hemolytisk anemi. Gastrointestinale: Pankreatitt, misfarget tunge. Hjerte/kar: Torsades de pointes, arytmi (inkl. ventrikulær takykardi), QT-forlengelse, hypotensjon. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, erythema multiforme. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Infeksiøse: Pseudomembranøs kolitt. Lever/galle: Levernekrose, leversvikt (med fatalt utfall), fulminant hepatitt. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Synkope, kramper, hypoestesi, psykomotorisk hyperaktivitet, anosmi, ageusi, parosmi, myasthenia gravis. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt, interstitiell nefritt. Psykiske: Aggresjon, angst, delirium, hallusinasjon. Øre: Nedsatt hørsel (inkl. døvhet og/eller tinnitus).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Bivirkninger sett etter inntak av høyere enn anbefalte doser ligner det som er sett ved normal dose. Ved tilfeller av overdose bør det gis generell symptomatisk og støttende behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: J01F A10

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Bindes til bakterienes ribosomale subenhet og blokkerer proteinsyntesen. Azitromycin er bl.a. aktivt mot: Grampositive bakterier: Streptococcus pyogenes, pneumoniae, agalactiae, viridans og Streptococcus gruppe C, F og G. Staphylococcus aureus og epidermidis. Corynebacterium diphtheriae, Clostridium perfringens, peptokokker, peptostreptokokker og Propionebacterium acnes. Gramnegative bakterier: Haemophilus influenzae, parainfluenzae og ducreyi, Moraxella catarrhalis, Acinetobacter, Yersinia, Legionella pneumophila, Bordetella pertussis og parapertussis, Neisseria gonorrhoeae og Campylobacter. Øvrige organismer som azitromycin vanligvis er aktivt mot: Listeria monocytogenes, Mycobacterium avium, Mycoplasma pneumoniae og hominis, Ureaplasma urealyticum, Toxoplasma gondii, Chlamydia trachomatis og pneumoniae, Treponema pallidum og Borrelia burgdorferi. Følgende bakterier er vanligvis resistente: Proteus, Serratia, Morganella samt Pseudomonas aeruginosa.
Absorpsjon: Ca. 37% biotilgjengelighet. Cmax etter 2-3 timer.
Fordeling: Meget høye vevskonsentrasjoner som er opptil 50 ganger Cmax (f.eks. i lunge, tonsill og prostata). Passerer i liten grad blod-hjerne-barrieren.
Halveringstid: 2-4 dager.
Utskillelse: Metaboliseres hovedsakelig i leveren, og utskilles i gallen som uforandret substans og stort sett inaktive metabolitter etter oral dosering.

Oppbevaring og holdbarhet

Ferdigblandet mikstur er holdbar i 5 dager ved høyst 30°C.

Sist endret: 31.05.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

28.05.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Azitromax, PULVER TIL MIKSTUR, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
40 mg/ml15 ml (plastflaske)
402529
Blå resept
-
72,80CSPC_ICON

Azitromax, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg2 stk. (blister)
094342
Blå resept
Byttegruppe
75,50CSPC_ICON
3 stk. (blister)
094375
Blå resept
Byttegruppe
95,10CSPC_ICON
30 stk. (blister)
094383
Blå resept
Byttegruppe
624,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse, hjerterytmesykdom, hjertebank, proarytmi): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bradykardi (refleksbradykardi, langsom puls): Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

chlamydia (klamydia): Slekt av bakteriearter hvorav tre forårsaker sykdom hos mennesker. Chlamydia pneumoniae forårsaker en lungebetennelse som kalles Twar, mens Chlamydia psittaci som vanligvis spres via fugler, gir en type lungebetennelse som kalles papegøyesyke. Chlamydia trachomatis kan smitte ved seksuell omgang og forårsaker sykdom i underlivet som ubehandlet kan føre til sterilitet. Chlamydia trachomatis kan også forårsake trakom; en type øyeinfeksjon.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer, elektrolyttubalanse): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

gonoré: Seksuelt overførbar sykdom som forårsaker smerte og utflod fra urinrøret. Sykdommen skyldes infeksjon med bakterien Neisseria gonorrhoeae og gir en alvorlig infeksjon som kan spre seg og gi blodforgiftning hos den som rammes. Ubehandlet gonoré kan hos kvinner i ca. 20% av tilfellene medføre bekkeninfeksjon og dermed økt risiko for infertilitet, svangerskap utenfor livmor og kroniske magesmerter kan også opptre. Hos menn kan ubehandlet gonoré forårsake forsnevring i urinrøret, bitestikkelbetennelse og kronisk prostatabetennelse. Diagnose stilles ved bakteriedyrking og kan behandles med antibiotika.

haemophilus influenzae: En bakterie som til tross for navnet ikke gir influensa. Imidlertid, kan den infisere luftveiene og forårsake ulike sykdommer der, for eksempel bihulebetennelse, bronkitt og øreinfeksjon. Infeksjonene kan behandles med antibiotika, først og fremst penicillin.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hepatisk encefalopati (leverencefalopati): Forstyrrelse i hjernen som skyldes nedsatt leverfunksjon.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

ikterus (gulsott, hyperbilirubinemi): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

nøytropeni (neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

osteoartritt (artrose, osteoartrose, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

otitis media (mellomørebetennelse): Infeksjon i mellomørets slimhinner. Øreverk.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

statiner (hmg-coa-reduktasehemmere): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

tonsillitt (betennelse i tonsillene, halsmandelbetennelse): Betennelse i mandlene som skyldes infeksjon med virus eller bakterier.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.