Selektive immunsuppressiver.

ATC-nr.: L04A A13

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk

Opplæringsmateriell:

RMP-materiell i samarbeid med Legemiddelverket




Miljørisiko i Norge
 L04A A13
Leflunomid
 
PNEC: 2,64 μg/liter
Salgsvekt: 10,8538 kg
Miljørisiko: Bruk av leflunomid gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Leflunomid har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Leflunomid er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 02.08.2016) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg og 20 mg: Hver tablett inneh.: Leflunomid 10 mg, resp. 20 mg, laktosemonohydrat. Fargestoff: 10 mg: Titandioksid (E 171). 20 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av voksne pasienter med aktiv revmatoid artritt som et sykdomsmodifiserende antirevmatisk middel (DMARD) og for behandling av voksne pasienter med aktiv psoriasisartritt. Nylig eller samtidig behandling med hepatotoksiske eller hematotoksiske DMARD (f.eks. metotreksat) kan føre til økt forekomst av alvorlige bivirkninger, og initiering av leflunomidbehandlingen må derfor vurderes nøye mht. disse nytte/risiko-aspektene. Bytte fra leflunomid til annen DMARD uten en forutgående utvaskingsprosedyre kan dessuten føre til mulighet for additiv risiko for bivirkninger, selv lang tid etter byttet.

Dosering

Behandlingen bør igangsettes og overvåkes av lege med erfaring i behandling av revmatoid artritt og psoriasisartritt. ALAT må kontrolleres og en totaltelling av blodceller, inkl. differensialtelling av leukocytter og trombocytter, må foretas før behandlingsstart, hver 2. uke de første 6 måneder av behandling, deretter hver 8. uke. Innsettende terapeutisk effekt sees vanligvis etter 4-6 uker og kan forbedres i opptil 4-6 måneder.
Revmatoid artritt: Voksne >18 år: Behandlingen innledes vanligvis med en startdose på 100 mg 1 gang daglig i 3 dager. Ved å utelate startdosen kan risikoen for bivirkninger reduseres. Vedlikeholdsdosering: 10 eller 20 mg leflunomid 1 gang daglig, avhengig av hvor aktiv sykdommen er.
Psoriasisartritt: Voksne >18 år: Behandlingen innledes med en startdose på 100 mg 1 gang daglig i 3 dager. Vedlikeholdsdosering: 20 mg 1 gang daglig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering er anbefalt ved mild nyresvikt. Se Kontraindikasjoner. Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke pga. sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Eldre >65 år: Ingen dosejustering er nødvendig.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med vann. Dersom den som gir legemidlet til pasienten er gravid, anbefales vedkommende å beskytte seg mot kontakt med virkestoffet ved bruk av hansker.

Kontraindikasjoner

Nedsatt leverfunksjon. Overfølsomhet for leflunomid eller teriflunomid (spesielt ved tidligere Stevens-Johnsons syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrolyse (TEN), erythema multiforme) eller for noen av de andre innholdsstoffene. Alvorlig immunsvikt, signifikant nedsatt benmargsfunksjon eller signifikant anemi, leukopeni, nøytropeni eller trombocytopeni av andre grunner enn revmatoid artritt eller psoriasisartritt. Alvorlige infeksjoner, moderat til alvorlig nyresvikt eller alvorlig hypoproteinemi, f.eks. nefrotisk syndrom. Graviditet. Amming. Kontraindisert hos kvinner som planlegger graviditet.

Forsiktighetsregler

Samtidig behandling med andre DMARDs (f.eks. metotreksat, gullpreparater, klorokin, hydroksyklorokin, TNF-α-hemmere, D-penicillamin, azatioprin) frarådes. Slik behandling kan føre til additiv eller synergistisk toksisitet. Pga. lang halveringstid kan alvorlige uønskede hendelser som hepato- eller hematotoksisitet eller allergiske reaksjoner, inntreffe selv om behandlingen er avsluttet. En utvaskingsprosedyre (se nedenfor) utføres ved bytte til annen DMARD, ved alvorlige uønskede hendelser, eller hvis ikke-planlagt graviditet bekreftes. Sjeldne tilfeller av alvorlig leverskade, inkl. tilfeller med fatal utgang, er rapportert, overveiende de første 6 måneder av behandling og ofte assosiert med samtidig behandling med andre levertoksiske legemidler. ALAT må kontrolleres før behandlingsstart, hver 2. uke de første 6 måneder av behandling, deretter hver 8. uke. Ved forhøyet ALAT (2-3 ganger øvre normalgrense (ULN)), bør dosereduksjon fra 20 mg til 10 mg vurderes og måling må foretas ukentlig. Hvis ALAT-økning >2 ganger ULN vedvarer, eller hvis ALAT øker til >3 ganger ULN, må leflunomid seponeres og utvaskingsprosedyre utføres. Det anbefales å fortsette monitoreringen av leverenzymer etter avsluttet behandling til nivåene er normale. Pga. risikoen for levertoksiske tilleggseffekter, anbefales det at alkoholinntak unngås. En totaltelling av blodceller, inkl. differensialtelling av leukocytter og trombocytter må utføres før behandling, hver 2. uke de første 6 månedene av behandlingen og hver 8. uke deretter. Risikoen for hematologiske forstyrrelser er økt hos pasienter som tidligere har hatt anemi, leukopeni og/eller trombocytopeni, eller ved nedsatt benmargsfunksjon eller risiko for benmargssuppresjon. Ved alvorlige hematologiske reaksjoner, inkl. pancytopeni, må behandlingen med leflunomid og ev. annen myelosuppressiv behandling avbrytes, og utvaskingsprosedyre utføres. Ved ulcerøs stomatitt bør leflunomid seponeres. Ved mistanke om alvorlige immunologiske/allergiske reaksjoner som SJS, TEN eller legemiddelutslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), er fullstendig utvasking nødvendig. Den totale forekomsten av infeksjoner, inkl. opportunistiske infeksjoner, kan øke. Sjeldne tilfeller av progressiv multifokal leukoencefalopati (PML) er rapportert hos pasienter som fikk leflunomid sammen med andre immunsuppressiver. Hvis alvorlige, ukontrollerte infeksjoner skulle forekomme, kan det bli nødvendig å seponere leflunomid og utføre en utvaskingsprosedyre. Alle pasienter bør sjekkes for aktiv og inaktiv (latent) tuberkulose iht. lokale retningslinjer før behandling. Pasienter med tuberkulose i anamnesen bør følges nøye opp pga. muligheten for reaktivering. Interstitiell lungesykdom, potensielt livstruende, kan oppstå akutt under behandling. Risikoen er økt hos pasienter med interstitiell lungesykdom i anamnesen. Lungesymptomer som hoste og dyspné kan være grunnlag for seponering og videre utredning. Perifer nevropati kan oppstå. Samtidig bruk av nevrotoksiske legemidler, diabetes og alder >60 år kan øke risikoen. Seponering og utvaskingsprosedyre bør vurderes hos pasienter som utvikler perifer nevropati. Kolitt, inkl. mikroskopisk, er sett, og bør tas i betraktning ved uforklarlig kronisk diaré. Blodtrykket må kontrolleres før behandlingen starter, og deretter med jevne mellomrom. I tilfeller hvor bivirkninger som svimmelhet inntreffer, skal bilkjøring eller betjening av maskiner unngås. Utvaskingsprosedyre: Kolestyramin 8 g administreres 3 ganger daglig. Alternativt gis 50 g aktivt kull 4 ganger daglig. Varigheten av en fullstendig utvasking er vanligvis 11 dager, men kan endres avhengig av kliniske verdier og laboratoriefunn. Pasienter med sjeldne medfødte tilstander som galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon skal ikke ta leflunomid. Måling av ionisert kalsiumnivå kan vise feilaktig nedsatte verdier. Måling av total albuminjustert serumkalsiumkonsentrasjon anbefales ved tvil.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L04A A13
Økt antall bivirkninger kan forekomme ved ny eller samtidig behandling med levertoksiske eller hematotoksiske legemidler, eller hvis leflunomidbehandling etterfølges av slike legemidler uten utvasking. Nøye kontroll av leverenzymer og hematologiske parametre er anbefalt i den første perioden etter legemiddelbytte. Pasienter som får leflunomid bør ikke behandles med kolestyramin eller aktivt kull, da dette fører til rask og signifikant reduksjon i plasmakonsentrasjonen. Vaksinasjon med levende vaksiner er ikke anbefalt under leflunomidbehandling eller kort tid etter seponering. Økt protrombintid er sett ved samtidig behandling med warfarin, og INR må følges nøye ved bruk av warfarin eller andre kumarinantikoagulanter. Teriflunomid (aktiv leflunomidmetabolitt) hemmer CYP2C8 og forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av CYP2C8-substrater. CYP1A2-substrater bør brukes med forsiktighet under behandlingen, da samtidig bruk kan føre til redusert virkning av disse. Teriflunomid hemmer OAT3, og forsiktighet anbefales ved samtidig bruk med OAT3-substrater, som cefaklor, benzylpenicillin, ciprofloksacin, indometacin, ketoprofen, furosemid, cimetidin, metotreksat eller zidovudin. Ved samtidig bruk bør dosen av rosuvastatin ikke overstige 10 mg 1 gang daglig pga. økt plasmaeksponering. For andre substrater av BCRP (f.eks. metotreksat, topotekan, sulfasalazin, daunorubicin, doksorubicin) og OATP-familien, spesielt HMG-CoA-reduktasehemmere (f.eks. simvastatin, atorvastatin, pravastatin, metotreksat, nateglinid, repaglinid, rifampicin), bør samtidig administrering av teriflunomid skje med forsiktighet. Pasienten bør overvåkes nøye mht. tegn og symptomer på for høy eksponering, og dosereduksjon bør vurderes.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
Graviditet: Den aktive metabolitten mistenkes å forårsake alvorlige misdannelser hos mennesker. Mannlige pasienter skal gjøres oppmerksom på risikoen for føtal toksisitet forårsaket av far, og sikker prevensjon må brukes. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon under behandlingen og i 2 år etter behandlingsstopp. Ved planlagt graviditet måles plasmakonsentrasjon av aktiv metabolitt 2 ganger med minst 14 dagers mellomrom etter 2 års behandlingspause. Dersom begge målingene er <0,02 mg/liter forventes ingen teratogen risiko. Alternativt kan utvaskingsprosedyren følges. Befruktning bør ikke skje før 11/2 måned etter at resultatet av den første av 2 plasmakonsentrasjonsmålinger med minst 14 dagers mellomrom er <0,02 mg/liter. Ved bekreftet ikke-planlagt graviditet må utvaskingsprosedyre initieres straks. Kontakt Sanofi for prosedyrer for prøvetaking og forsendelse. I en studie med 64 kvinner som ble gravide uten planlegging og som brukte leflunomid i inntil 3 uker etter befruktning etterfulgt av legemiddelutvaskning, ble det ikke sett signifikante forskjeller i totalantallet av store strukturelle misdannelser.
Amming: Kontraindisert pga. utskillelse i morsmelk.
Leflunomid

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni (leukocytter <2 g/liter). Gastrointestinale: Kolitt, inkl. mikroskopisk kolitt, som lymfocytisk kolitt, kollagen kolitt, diaré, kvalme, oppkast, påvirkning av munnslimhinnen (f.eks. aftøs stomatitt, munnsår), abdominalsmerter. Hjerte/kar: Mild økning av blodtrykket. Hud: Økt hårtap, eksem, utslett (inkl. makulopapuløst utslett), pruritus, tørr hud. Immunsystemet: Milde allergiske reaksjoner. Lever/galle: Forhøyede leverparametre (transaminaser (spesielt ALAT), sjeldnere gamma-GT, alkalisk fosfatase, bilirubin). Muskel-skjelettsystemet: Tenosynovitt. Nevrologiske: Parestesi, hodepine, svimmelhet, perifer nevropati (ikke alltid reversibel). Stoffskifte/ernæring: CK-økning. Øvrige: Anoreksi, vekttap (vanligvis ubetydelig), asteni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Anemi, mild trombocytopeni (trombocytter <100 g/liter). Gastrointestinale: Smaksforstyrrelser. Hud: Urticaria. Muskel-skjelettsystemet: Seneruptur. Psykiske: Angst. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hyperlipidemi, hypofosfatemi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Pancytopeni (antagelig via antiproliferativ mekanisme), leukopeni (leukocytter <2 g/liter), eosinofili. Hjerte/kar: Alvorlig økning av blodtrykket. Infeksiøse: Alvorlige infeksjoner, inkl. sepsis som kan være fatal. Lever/galle: Hepatitt, gulsott/kolestase. Luftveier: Interstitiell lungesykdom (inkl. interstitiell pneumonitt) potensielt livstruende. Stoffskifte/ernæring: LDH-økning. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Agranulocytose, nylig eller samtidig behandling eller sammenhengende bruk av potensielle myelotoksiske legemidler kan være assosiert med økt risiko for hematologiske effekter. Gastrointestinale: Pankreatitt. Hud: TEN, SJS, erythema multiforme, kutan lupus erythematosus, pustuløs psoriasis, forverret psoriasis, DRESS. Immunsystemet: Alvorlige anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner, vaskulitt, inkl. kutan nekrotiserende vaskulitt. Infeksiøse: Kan øke mottageligheten for infeksjoner, inkl. opportunistiske infeksjoner, og den totale forekomsten av infeksjoner kan derfor øke, spesielt rhinitt, bronkitt og pneumoni. Lever/galle: Potensielt fatal leverskade som leversvikt og akutt levernekrose. Luftveier: pulmonal hypertensjon. Nevrologiske: Perifer nevropati. Kjønnsorganer/bryst: Marginal (reversibel) reduksjon av sædkonsentrasjon, totalt sædantall og hurtig progressiv bevegelighet. Nyre/urinveier: Nyresvikt. Stoffskifte/ernæring: Hypourikemi. Svulster/cyster: Risiko for malignitet, særlig lymfoproliferative sykdommer, er økt under behandling med visse immunsuppressiver.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kronisk overdose ved daglig inntak av inntil 5 ganger anbefalt dose og akutt overdose hos voksne og barn er rapportert. Hos et flertall ble ingen bivirkninger observert. I øvrige tilfeller var reaksjonene i samsvar med kjente bivirkninger: Abdominalsmerter, kvalme, diaré, forhøyede leverenzymer, anemi, leukopeni, pruritus og utslett.
Behandling: Det anbefales å gi kolestyramin eller aktivt kull for å fremskynde utskillelsen av den aktive metabolitten. Disse utvaskingsprosedyrene kan gjentas hvis klinisk nødvendig. Den aktive metabolitten er ikke dialyserbar.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L04A A13

Egenskaper

Klassifisering: DMARD med antiproliferative egenskaper.
Virkningsmekanisme: Aktiv metabolitt hemmer enzymet dihydroorotat-dehydrogenase (DHO-DH), som er nødvendig for de novo-syntese av pyrimidin. Dermed oppnås en cytostatisk effekt på lymfocytter og en dempet immunrespons.
Absorpsjon: Minst 82-95%. Omdannes hurtig og tilnærmet fullstendig til den aktive metabolitten via first pass-metabolisme i tarmveggen og i leveren. Cmax nås etter 1-24 timer.
Proteinbinding: >99%.
Fordeling: Vd: Ca. 11 liter.
Halveringstid: Ca. 2 uker. Plasmaclearance: 31 ml/time.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Ca. 35 μg/ml ved steady state. Lineær kinetikk i doseringsområdet.
Metabolisme: Omdannes til en aktiv metabolitt.
Utskillelse: I lik grad i feces og i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved romtemperatur <25°C.

Sist endret: 04.08.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.04.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Arava, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg100 stk. (boks)
053371
Blå resept
Byttegruppe
2137,50CSPC_ICON
20 mg30 stk. (boks)
053397
Blå resept
Byttegruppe
653,00CSPC_ICON
100 stk. (boks)
053413
Blå resept
Byttegruppe
1970,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dmard: (DMARD: Disease Modifying Antirheumatic Drugs) Sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler. En gruppe legemidler som brukes mot leddgikt.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hmg-coa-reduktasehemmere (statiner): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mikroskopisk kolitt: Betennelse i tykktarmen. Kjennetegnes ved langvarig, tyntflytende diaré uten blod. Det foreligger ikke infeksjon med bakterier eller virus. Røntgen og koloskopi er normal.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

tenosynovitt (tendinitt, senebetennelse, seneskjedebetennelse): Senebetennelse er en tilstand med smerte og eventuelt lett hevelse i en muskelsene. Skyldes ofte overbelastning gjennom sport eller arbeid.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytter (blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

uln: Øvre normalgrense.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.