Insulinanalog, hurtigvirkende.

ATC-nr.: A10A B06

  Insulin glulisin forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A10A B06
Insulin glulisin
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 24.08.2018) er utarbeidet av Sanofi AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 100 enheter/ml i ferdigfylt penn (SoloStar), 100 enheter/ml i sylinderampulle og 100 enheter/ml i hetteglass: 1 ml inneh.: Insulin glulisin (rDNA) 100 enheter tilsv. 3,49 mg, metakresol, natriumklorid, trometamol, polysorbat 20, konsentrert hydroklorsyre, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Voksne, ungdom og barn ≥6 år med diabetes mellitus som krever behandling med insulin.

Dosering

Individuell. Skal gis i kombinasjon med et insulin med middels eller lang virketid eller en basalinsulinanalog. Kan brukes sammen med perorale antidiabetika. Styrken angitt i enheter er spesielle for Apidra, forskjellig fra IE eller enhetene som angir styrken til andre insulinanaloger.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Insulinbehovet kan være redusert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Insulinbehovet kan være redusert. Barn <6 år: Ikke tilstrekkelige data. Eldre: Nedsatt nyrefunksjon kan gi nedsatt insulinbehov.
Tilberedning/Håndtering: Bruksanvisningen følges nøye, se pakningsvedlegget. Før første gangs bruk og ev. montering i pennen må sylinderampulle (AllStar PRO/JuniorSTAR) og ferdigfylt penn (SoloStar) oppbevares 1-2 timer i romtemperatur. Oppløsningen må kun brukes dersom den er klar, fargeløs og uten partikler. Dersom pennen ikke virker kan oppløsningen trekkes opp fra sylinderampullen i en sprøyte (beregnet på insulin 100 E/ml) og injiseres. Blandbarhet: Hetteglass: Skal ikke blandes med andre legemidler enn NPH-insulin ved s.c. bruk (Apidra trekkes da opp i sprøyten først og injeksjonen gis umiddelbart etter blanding). Må ikke blandes med glukose- eller Ringer-oppløsning eller noen andre insuliner ved i.v. bruk. Ved bruk i s.c. insulininfusjonspumpe (CSII): Skal ikke blandes med oppløsningsmidler eller annen insulin. Pasienter må få grundig opplæring i bruk av pumpesystemet. Infusjonssettet og beholderen byttes hver 48. time ved aseptisk teknikk. Disse instruksjonene kan være forskjellige fra de generelle instruksjonene til pumpen. Det er viktig å følge de spesifikke instruksjonene for Apidra. Pasienter med CSII må ha alternativ insulin tilgjengelig dersom pumpesystemet skulle svikte. Ved i.v. bruk: Skal brukes i en konsentrasjon på 1 enhet/ml i 9 mg/ml natriumkloridoppløsning, med eller uten 40 mmol/ml kaliumklorid. Det skal brukes koekstrudert polyolefin/polyamid-plast infusjonsposer, med en dedikert infusjonslinje. Etter fortynning til i.v. bruk skal oppløsningen inspiseres visuelt for partikler. Må kun brukes om den er klar og fargeløs.
Administrering: Kan brukes i s.c. insulinpumpe. Kan gis s.c. eller i.v (av helsepersonell). Injiseres s.c. i abdominalveggen (gir raskest effekt), lår eller overarm, eller ved kontinuerlig infusjon i abdominalveggen. Injeksjons- og infusjonsstedet skal varieres innenfor et område. Injiseres 0-15 minutter før mat eller rett etter mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Hypoglykemi.

Forsiktighetsregler

Pasienter som bytter til en annen type eller et annet merke insulin, skal ha grundig medisinsk oppfølging. Dosejustering kan være nødvendig. Ved kombinasjon med perorale antidiabetika kan det være nødvendig å endre dosen av sistnevnte. Starttidspunkt for hypoglykemi kan forandre seg når behandlingsopplegget endres. De tidlige varselssymptomene på hypoglykemi kan endres når pasienten har hatt diabetes lenge, ved intensivert insulinterapi, diabetisk nervesykdom, ved bruk av legemidler som f.eks. betablokkere, eller etter overgang fra animalsk insulin til humaninsulin. Dosejustering kan være nødvendig ved endring i fysisk aktivitet eller måltidsrutiner. Hypoglykemi kan inntreffe raskere med hurtigvirkende insulinanaloger sammenlignet med oppløselig humaninsulin. Insulinbehovet kan endres ved sykdom eller følelsesmessige forstyrrelser. Det har forekommet tilfeller av feilmedisinering, der andre insuliner, særlig langtidsvirkende, er blitt injisert i stedet for insulin glulisin. Funksjonsfeil i insulinpumpen, i infusjonssettet eller brukerfeil kan raskt føre til hyperglykemi, ketose eller diabetisk ketoacidose. Det er nødvendig å identifisere og rette opp årsaken til hyperglykemi, ketose eller diabetisk ketose. Tilfeller av hjertesvikt er rapportert ved samtidig bruk av pioglitazon, spesielt ved risikofaktorer. Hvis denne kombinasjonen brukes, bør pasienten observeres mht. symptomer på hjertesvikt, vektøkning og ødem. Pioglitazon bør seponeres ved forverring av hjerteproblemer. Inneholder metakresol, som kan forårsake allergiske reaksjoner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A10A B06
Følgende legemidler kan gi økt risiko for hypoglykemi: Perorale antidiabetika, ACE-hemmere, disopyramid, fibrater, fluoksetin, MAO-hemmere, pentoksyfyllin, propoksyfen, salisylater og sulfonamidantibiotika. Legemidler som kan redusere den blodsukkersenkende effekten: Kortikosteroider, danazol, diazoksid, diuretika, glukagon, isoniazid, fentiazinderivater, somatropin, sympatomimetika, thyreoideahormoner, østrogener, progesteroner, proteasehemmere og atypiske antipsykotiske midler. Betablokkere, klonidin, litiumsalter eller alkohol, kan enten øke eller nedsette insulinets blodglukosesenkende effekt. Pentamidin kan forårsake hypoglykemi som noen ganger kan etterfølges av hyperglykemi. I tillegg kan tegn på adrenerg motregulering bli redusert eller utebli ved samtidig inntak av sympatolytika.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen eller begrenset mengde data. Forsiktighet skal utvises. Blodsukkeret må følges nøye.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent, men insulin går vanligvis ikke over og absorberes ikke ved peroral administrering. Ammende kan ha behov for justering av insulindose og matinntak.
Fertilitet: Dyrestudier har ikke vist skadelige effekter.
Insulin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Reaksjoner på injeksjonsstedet og lokale hypersensitivitetsreaksjoner (rødme, hevelse og kløe) er vanligvis forbigående. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Symptomene er kaldsvette, tretthet, skjelvinger, sult, konsentrasjonsvansker, bevisstløshet og/eller kramper. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Systemiske hypersensitivitetsreaksjoner som urticaria, press for brystet, dyspné, allergisk dermatitt og kløe. Alvorlige tilfeller, inkl. anafylaktisk reaksjon kan være livstruende. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Lipodystrofi på injeksjonsstedet hvis dette ikke varieres. Ukjent frekvens: Tilfeller av hyperglykemi (ketoacidose) når Apidra ble gitt via CSII. De fleste tilfellene var relatert til brukerfeil eller svikt i pumpesystemet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling: Ved mild hypoglykemi gis glukose eller søte matvarer peroralt. Ved alvorlig hypoglykemi, bevisstløshet, gi glukagon (0,5-1 mg) i.m. eller s.c. eller glukose i.v. Glukose må også gis i.v. hvis pasienten ikke responderer på glukagon innen 10-15 minutter. Når pasienten er kommet til bevissthet, er det anbefalt å gi karbohydrater peroralt for å hindre tilbakefall.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A10A

Egenskaper

Klassifisering: Hurtigvirkende rekombinant humaninsulinanalog ekvipotent med vanlig humaninsulin.
Virkningsmekanisme: Regulering av glukosemetabolismen. Senker blodglukosenivået ved å stimulere glukoseopptaket perifert, spesielt i muskler og fett, og ved å hemme glukoseproduksjon i lever. Hemmer lipolyse i fettcellene, hemmer proteolyse og fremmer proteinsyntesen. Gitt s.c. vil glukosenedsettende aktivitet begynne innen 10-20 minutter. Etter i.v. injeksjon er det observert raskere inntreden og kortere effektvarighet, samt en høyere maksimumsrespons. Insulin glulisin gitt 2 minutter før mat, gir lignende postprandial glykemisk kontroll som vanlig humaninsulin gitt 30 minutter før mat. De hurtigvirkende egenskapene opprettholdes hos overvektige.
Absorpsjon: Insulin glulisin absorberes ca. dobbelt så raskt og gir en maks. konsentrasjon dobbelt så høy som vanlig humaninsulin. I.v. bolus resulterer i Cmax ca. 40 ganger høyere enn s.c. injeksjon.
Fordeling: Vd (i.v.): 13 liter.
Halveringstid: 13 minutter (i.v.), 42 minutter (s.c).

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved 2-8°C (i kjøleskap). Skal ikke fryses. Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Kan oppbevares i romtemperatur (<25°C) i inntil 4 uker etter anbrudd, beskyttet fra direkte varme og lys. Ferdigfylte penner eller flergangspenn med sylinderampulle skal ikke oppbevares i kjøleskap når de er tatt i bruk. Hetten må settes tilbake på pennen etter hver injeksjon for å beskytte mot lys. Ved i.v. bruk av konsentrasjonen 1 enhet/ml er insulin glulisin stabil ved 15-25°C i 48 timer.

Sist endret: 13.04.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

03.04.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Apidra, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 enheter/ml i ferdigfylt penn (SoloStar)5 × 3 ml (ferdigfylt penn, SoloStar)
081987
Blå resept
-
408,30CSPC_ICON
100 enheter/ml i sylinderampulle5 × 3 ml (sylinderamp. til AllStar PRO/JuniorSTAR)
022165
Blå resept
-
371,90CSPC_ICON
100 enheter/ml i hetteglass10 ml (hettegl.)
073879
Blå resept
-
242,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukagon: Hormon som produseres i bukspyttkjertelen og øker sukkernivået i blodet ved å sette i gang prosesser som bryter ned stoffet glykogen til glukose. Det har motsatt effekt av insulin. Glukagon fører også til at syredannelsen i magen hemmes.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.