Allopurinol

Orion


Xantinoksidasehemmer, hemmer av urinsyreproduksjonen.

M04A A01 (Allopurinol)



TABLETTER 100 mg og 300 mg: Hver tablett inneh.: Allopurinol 100 mg, resp. 300 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 300 mg: Paraoransje FCF aluminiumlake (E 110).


Indikasjoner

Voksne, eldre og ungdom 15-18 år: 100 mg og 300 mg: Alle former av hyperurikemi som ikke kan kontrolleres vha. diett, inkl. sekundær hyperurikemi av varierende årsaker og ved kliniske komplikasjoner av hyperurikemitilstander, særlig manifestert gikt, urinsyrenefropati og for å løse opp og forebygge nyresten. Tilbakevendende nyresten av kalsiumoksalat ved hyperurikosuri, når væske, diett og lignende tiltak har mislyktes. Barn og ungdom <15 år: 100 mg: Sekundær hyperurikemi av varierende årsaker. Urinsyrenefropati under behandling av leukemi. Arvelige enzymmangelsykdommer, Lesch-Nyhan syndrom (partiell eller total hypoksantin-guanin-fosforibosyltransferase-mangel) og adeninfosforibosyltransferase-mangel.

Dosering

Dosen bør justeres ved å monitorere serumkonsentrasjon av urat og urinsyrenivå i urinen ved passende intervaller.
Voksne, eldre og ungdom 15-18 år: Tabletter 100 mg og 300 mg: Tas 1 gang daglig. Ved dose >300 mg/dag og gastrointestinal intoleranse kan det være nødvendig å dele dosen. Behandling bør startes med lav dose, f.eks. 100 mg/dag, for å redusere risiko for bivirkninger. Dosen økes kun dersom serumurat-responsen ikke er tilfredsstillende. Ved milde tilstander: 2-10 mg/kg kroppsvekt/dag eller 100-200 mg/dag. Ved moderate tilstander: 300-600 mg/dag. Ved alvorlige tilstander: 700-900 mg/dag.
Barn og ungdom <15 år: Tabletter 100 mg: 10-20 mg/kg kroppsvekt/dag fordelt på 3 doser, maks. 400 mg/dag. Bruk hos barn er sjelden indisert, unntatt ved maligne tilstander (særlig leukemi) og visse enzymlidelser som Lesch-Nyhan syndrom. Tabletter 300 mg: Bør ikke brukes pga. innholdet av fargestoffet E 110.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosereduksjon anbefales. Regelmessige leverfunksjonstester i tidlige stadier anbefales. Nedsatt nyrefunksjon: Nedsatt nyrefunksjon kan gi retensjon og forlenget t1/2. Dosereduksjon anbefales iht. ClCR. >20 ml/minutt: Normal dose. 10-20 ml/minutt: 100-200 mg/dag. <10 ml/minutt: 100 mg/dag eller lengre doseringsintervall. Behandlingen bør startes med ≤100 mg/dag og kun økes hvis graden av serum-/urinrespons ikke er tilfredsstillende. Ved alvorlig nyresvikt bør det gis <100 mg/dag eller doseintervallet økes (dvs. 100 mg med intervaller >1 døgn). Ved monitorering bør dosen justeres til oksypurinols plasmanivå er <100 µmol/liter (15,2 µg/ml). Eldre: Ingen spesifikke doseanbefalinger. Lavest mulig dose som gir tilstrekkelig uratreduksjon bør brukes. Dialysebehandling: Allopurinol og dets metabolitter fjernes under dialysebehandling. Ved dialyse 2-3 ganger pr. uke bør alternativ dosering vurderes, med 300-400 mg umiddelbart etter hver dialyse. Ingen dosering mellom dialysebehandlingene. Behandling ved tilstander med høy urat-turnover, f.eks. neoplasi, Lesch-Nyhan syndrom: Se SPC.
Administrering: Bør svelges med 1 glass vann. Bør tas etter mat for å øke gastrointestinal toleranse. Kan deles i 2 like doser (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Akutt urinsyregiktanfall: Behandling bør ikke startes før det akutte anfallet har avtatt fullstendig, da ytterligere anfall kan opptre. Akutte urinsyregiktanfall kan opptre ved behandlingsstart. Egnet antiinflammatorisk middel/kolkisin i ≥1 måned anbefales profylaktisk. Ved akutte anfall gis egnet antiinflammatorisk middel i tillegg til allopurinol. Nedsatt nyre- og/eller leverfunksjon: Risiko for akkumulering. Asymptomatisk hyperurikemi er vanligvis ikke indikasjon for allopurinol, slik tilstand kan bedres med væske- og diettendringer. Da trombocytopeni, agranulocytose og aplastisk anemi kan forekomme, er det behov for spesiell oppfølging. Ved symptomer på hematologiske bivirkninger bør seponering vurderes. Se også diuretikainteraksjoner og nedsatt nyrefunksjon. Xantinutfelling: Ved tilstander der uratdannelsen er svært forhøyet (f.eks. ved behandling av maligne sykdommer og Lesch-Nyhan syndrom), kan xantinkonsentrasjon i urin i sjeldne tilfeller bli så høy at xantin utfelles i urinveiene. Risiko reduseres ved adekvat væsketilførsel. Utdriving av urinsyresteiner: Behandling kan gi oppløsning av store urinsyresteiner fra nyrebekkenet som kan sette seg fast i ureter. Ved behandling av nyregikt og urinsyresteiner bør urinvolum være ≥2 liter/dag og pH 6,4-6,8. Hypersensitivitetssyndrom (DRESS), Stevens-Johnsons syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN): Ved hudreaksjoner/andre overfølsomhetsreaksjoner skal behandling seponeres umiddelbart, da alvorligere hypersensitivitetsreaksjoner kan opptre. Hypersensitivitetsreaksjoner kan manifestere seg på ulike måter, inkl. makulopapuløst eksantem, DRESS og SJS/TEN. Ved slike reaksjoner skal allopurinol alltid seponeres umiddelbart. Behandling skal ikke gjenopptas ved DRESS og SJS/TEN. Kortikosteroider kan være nyttig ved hudhypersensitivitetsreaksjoner. Hudutslett: Behandling bør seponeres umiddelbart ved slike reaksjoner. Ved bedring av milde reaksjoner kan behandling om nødvendig gjeninnføres, i små doser (f.eks. 50 mg/dag) med gradvis opptrapping. Ved gjenoppstått hudutslett bør behandling seponeres permanent, da alvorligere reaksjoner kan forekomme. HLA-B*5801-allelet: Allelet er assosiert med risiko for utvikling av allopurinol-relatert DRESS og SJS/TEN. Screening for allelet skal vurderes før behandlingsstart hos undergrupper der prevalens av allelet er høy (Han-kinesisk, thai eller koreansk opphav). Genotypekartlegging er ikke fastlagt hos andre undergrupper. Kronisk nyresykdom kan øke risikoen ytterligere. I tilfeller der genotypekartlegging ikke er tilgjengelig, skal fordeler grundig vurderes og betydelig oppveie mulig høy risiko før behandlingsstart. Hos bærer av HLA-B*5801, skal behandling ikke påbegynnes med mindre det ikke finnes andre alternativer og fordel overgår risiko. Ekstra oppmerksomhet for tegn på DRESS eller SJS/TEN kreves, og pasienten skal informeres om behovet for å avslutte behandlingen umiddelbart ved første tegn på symptomer. SJS/TEN kan forekomme hos HLA-B*5801‑negative, uansett etnisk opphav. Skoldkjertelsykdom: Økte TSH-verdier (>5,5 µIE/ml) er sett ved langtidsbehandling. Påvirkning på nivåer av fritt T4 eller TSH som tyder på subklinisk hypotyreoidisme er ikke sett. Forsiktighet kreves ved endret skjoldkjertelfunksjon. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. 300 mg: Inneholder fargestoffet E 110 som kan gi allergiske reaksjoner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet, søvnighet og ataksi kan forekomme. Forsiktighet bør utvises ved bilkjøring, betjening av maskiner/deltagelse i farlige aktiviteter.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

6-merkaptopurin (6-MP) og azatioprin (AZA): Gir økt konsentrasjon av 6-MP og AZA. Dosen av 6-MP/AZA bør reduseres til 1/4 av normal dose ved samtidig bruk. Vidarabin (adeninarabinosid): Øker t1/2 av vidarabin og ekstra overvåkning for å oppdage forsterkede toksiske effekter kreves. Salisylater og urikosuriske legemidler: Kan øke utskillelsen av oksypurinol (terapeutisk aktiv hovedmetabolitt), som kan nedsette effekt av allopurinol. Betydningen av dette må vurderes individuelt. Klorpropamid: Ved nedsatt nyrefunksjon kan det være økt risiko for forlenget hypoglykemisk effekt ved samtidig bruk. Kumarinantikoagulantia: Økt effekt av disse er rapportert. Pasienter som får antikoagulantia bør følges nøye. Teofyllin: Hemmet teofyllinmetabolisme er rapportert. Teofyllinnivå bør måles ved oppstart/doseøkning av allopurinol. Ampicillin/amoksicillin: Økt frekvens av hudreaksjoner er sett. Andre antibiotika bør velges hvis mulig. Cytostatika: Bloddyskrasi kan forekomme hyppigere ved samtidig administrering enn ved administrering hver for seg. Blodverdier skal overvåkes regelmessig. Ciklosporin: Økt plasmakonsentrasjon av ciklosporin kan forekomme. Mulig risiko for økt ciklosporinmediert toksisitet bør vurderes. Didanosin: Cmax og AUC for didanosin kan øke, samtidig bruk er ikke anbefalt. Dersom dette ikke kan unngås, kan en dosereduksjon av didanosin være påkrevd, og pasienten bør monitoreres nøye. ACE-hemmere: Økt risiko for hypersensitivitet ved samtidig bruk, særlig ved nedsatt nyrefunksjon. Diuretika: Samtidig furosemid gir økt plasmakonsentrasjon av urat og oksypurinol. Økt risiko for hypersensitivitet, inkl. SJS/TEN, ved samtidig bruk av diuretika, spesielt tiazider, særlig ved nedsatt nyrefunksjon. Ekstra overvåkning for tegn på hypersensitivitetssyndrom/SJS/TEN er nødvendig, og pasient skal informeres om nødvendigheten av å avslutte behandling umiddelbart og permanent ved symptomer. Aluminiumhydroksid: Allopurinol kan hemme effekter av aluminiumhydroksid. Det skal gå ≥3 timer mellom inntak av disse legemidlene.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Utilstrekkelig erfaring hos gravide. Bør kun brukes dersom det ikke finnes andre sikre alternativer og når sykdommen er en potensiell risiko for mor/barn.
Amming: Utskilles i morsmelk. Ikke anbefalt under amming.

 

Bivirkninger

Bivirkningene kan variere i hyppighet, avhengig av dose og samtidig behandling med andre legemidler. Hyppigheten av bivirkninger er høyere hos pasienter med nyre- og/eller leversykdom.
Organklasse Bivirkning
Blod/lymfe
Svært sjeldne Agranulocytose, aplastisk anemi, eosinofili, erytroaplasi, leukocytose, leukopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale
Mindre vanlige Diaré, kvalme, oppkast
Svært sjeldne Steatoré, stomatitt, tarmforstyrrelse, tilbakevendende hematemese
Generelle
Svært sjeldne Asteni, feber4, generell malaise, ødem
Hjerte
Svært sjeldne Angina pectoris, bradykardi
Hud
Vanlige Utslett1
Sjeldne Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse
Svært sjeldne Alopesi, angioødem4, legemiddelutslett, misfarging av hår
Immunsystemet
Mindre vanlige Overfølsomhetsreaksjoner2
Svært sjeldne Anafylaktisk reaksjon, angioimmunoblastisk lymfadenopati
Infeksiøse
Svært sjeldne Furunkulose
Kar
Svært sjeldne Hypertensjon
Kjønnsorganer/bryst
Svært sjeldne Erektil dysfunksjon, gynekomasti, mannlig infertilitet
Lever/galle
Mindre vanlige Asymptomatisk økning i leverfunksjonstester
Sjeldne Hepatitt (inkl. levernekrose og granulomatøs hepatitt)3
Muskel-skjelettsystemet
Svært sjeldne Myalgi
Nevrologiske
Svært sjeldne Ataksi, hodepine, koma, nevropati, paralyse, parestesi, smaksforstyrrelse, somnolens
Nyre/urinveier
Sjeldne Urinveisstein
Svært sjeldne Azotemi/uremi, hematuri
Psykiske
Svært sjeldne Depresjon
Stoffskifte/ernæring
Svært sjeldne Diabetes mellitus, hyperlipidemi
Undersøkelser
Vanlige Økt TSH i blod
Øre
Svært sjeldne Vertigo
Øye
Svært sjeldne Katarakt, makuløse forandringer, synsforstyrrelse
Frekvens Bivirkning
Vanlige
Hud Utslett1
Undersøkelser Økt TSH i blod
Mindre vanlige
Gastrointestinale Diaré, kvalme, oppkast
Immunsystemet Overfølsomhetsreaksjoner2
Lever/galle Asymptomatisk økning i leverfunksjonstester
Sjeldne
Hud Stevens-Johnsons syndrom/toksisk epidermal nekrolyse
Lever/galle Hepatitt (inkl. levernekrose og granulomatøs hepatitt)3
Nyre/urinveier Urinveisstein
Svært sjeldne
Blod/lymfe Agranulocytose, aplastisk anemi, eosinofili, erytroaplasi, leukocytose, leukopeni, trombocytopeni
Gastrointestinale Steatoré, stomatitt, tarmforstyrrelse, tilbakevendende hematemese
Generelle Asteni, feber4, generell malaise, ødem
Hjerte Angina pectoris, bradykardi
Hud Alopesi, angioødem4, legemiddelutslett, misfarging av hår
Immunsystemet Anafylaktisk reaksjon, angioimmunoblastisk lymfadenopati
Infeksiøse Furunkulose
Kar Hypertensjon
Kjønnsorganer/bryst Erektil dysfunksjon, gynekomasti, mannlig infertilitet
Muskel-skjelettsystemet Myalgi
Nevrologiske Ataksi, hodepine, koma, nevropati, paralyse, parestesi, smaksforstyrrelse, somnolens
Nyre/urinveier Azotemi/uremi, hematuri
Psykiske Depresjon
Stoffskifte/ernæring Diabetes mellitus, hyperlipidemi
Øre Vertigo
Øye Katarakt, makuløse forandringer, synsforstyrrelse

1Kan opptre når som helst under behandling; kløende, makulopapuløse, noen ganger skjellete eller purpura og sjeldent med eksfoliering.

2Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner, inkl. hudreaksjoner med hudeksfoliasjon, feber, lymfadenopati, artralgi og/eller eosinofili, samt Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse forekommer sjelden. Assosiert vaskulitt og vevsrespons manifesteres på ulike måter, inkl. hepatitt, nedsatt nyrefunksjon, akutt kolangitt, xantinsteiner og svært sjeldent som slag. Anafylaktisk sjokk forekommer svært sjelden. Ved biopsi av generalisert lymfadenopati er angioimmunoblastisk lymfadenopati beskrevet svært sjelden. Dette ser ut til å være reversibelt ved seponering. Forsinket hypersensitivitetsreaksjon (DRESS), med feber, utslett, vaskulitt, lymfadenopati, pseudolymfom, artralgi, leukopeni, eosinofili, hepatosplenomegali, unormale leverfunksjonstester og «vanishing bile duct»-syndrom (destruksjon og tap av intrahepatiske galleganger), forekommer i ulike kombinasjoner. Andre organer kan påvirkes (f.eks. lever, lunger, nyrer, bukspyttkjertelen, hjerte og tykktarm).

3Leverdysfunksjon er rapportert uten åpenbare tegn på mer generell hypersensitivitet.

4Er rapportert med og uten symptomer på mer generell overfølsomhetsreaksjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, oppkast, diaré, svimmelhet.
Behandling: Generelle støttetiltak. Tilstrekkelig vanntilførsel sikres for å opprettholde optimal diurese. Hemodialyse, hvis nødvendig.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Reduserer urinsyrenivå i plasma og urin ved hemming av xantinoksidase, som omdanner hypoxantin til xantin og xantin til urinsyre. I tillegg reduseres de novo purinbiosyntesen via en feedback-hemming av hypoxantin-guaninfosforibosyltransferase.
Absorpsjon: Biotilgjengelighet: 67-90%. Tmax: Ca. 1,5 timer.
Proteinbinding: Ubetydelig.
Fordeling: Vd: 1,6 liter/kg.
Halveringstid: Ca. 1-2 timer i plasma. T1/2 for oksipurinol: 13,6-29 timer.
Metabolisme: Omdannes primært til oksipurinol via xantinoksidase og aldehydoksidase.
Utskillelse: Allopurinol: Ca. 20% i feces, <10% uforandret i urin. Oksipurinol: Uforandret i urin (men gjennomgår tubulær reabsorpsjon).

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Allopurinol, TABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.
SPC1 Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3 R.gr.4
100 mg 100 stk. (blister)
596699
Blå resept
Byttegruppe
80,20 C
300 mg 100 stk. (blister)
113053
Blå resept
Byttegruppe
173,20 C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 20.03.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.11.2018