Humant albumin.

ATC-nr.: B05A A01

 

  Albumin forbudt iht. WADAs dopingliste - Forbudt metode (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 B05A A01
Albumin
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 12.09.2017) er utarbeidet av CSL Behring.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 g/liter og 200 g/liter: 1 ml inneh.: Humant albumin 50 mg, resp. 200 mg, natrium-N-acetyltryptofanat 4 mmol/liter, resp. 16 mmol/liter, natriumkaprylat 4 mmol/liter, resp. 16 mmol/liter, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker. Oppløsningen inneholder totalt 50 g/liter, resp. 200 g/liter protein, der minst 96% er humant albumin.


Indikasjoner

Gjenopprettelse og vedlikehold av sirkulerende blodvolum ved påvist volumbrist, der bruk av et kolloid er ønskelig. Valg av albumin fremfor artifisielt kolloid vil avhenge av den enkelte pasients kliniske situasjon, og baseres på offisielle anbefalinger.

Dosering

Preparatnavn og batchnr. bør registreres ved hver administrering.
Voksne: Konsentrasjon, dose og infusjonshastighet skal tilpasses individuelt. Dosen avhenger av pasientens størrelse, traume eller sykdommens alvorlighetsgrad og pågående væske- og proteintap. Tilstrekkelig sirkulerende volum, ikke plasmaalbuminnivå, bør være avgjørende ved dosetitrering. Hemodynamiske parametre bør overvåkes regelmessig, og kan omfatte arterielt blodtrykk og puls, sentralt venetrykk, kiletrykk i pulmonærarterien, urinmengde, elektrolytter, hematokrit/hemoglobin.
Barn og ungdom 0-18 år: Dosen bør tilpasses individuelt.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg. Skal ikke blandes med andre legemidler, fullblod eller erytrocyttkonsentrat. Begge styrker kan gis direkte som i.v. infusjon. 200 g/liter kan fortynnes i en isoton oppløsning, f.eks. 5% glukose eller 0,9% natriumklorid. Skal ikke fortynnes med vann til injeksjonsvæsker, da dette kan gi hemolyse hos mottaker. Skal være oppvarmet til rom- eller kroppstemperatur ved bruk av store volum. Klar, svakt viskøs væske, nærmest fargeløs, gul, ravgul eller grønn. Ikke bruk oppløsninger som er blakket eller har bunnfall. Dette kan tyde på at proteinet er ustabilt eller at oppløsningen er forurenset.
Administrering: Bør kun administreres i.v. Infusjonshastigheten bør tilpasses individuelle forhold og indikasjon. Ved plasmabytte skal infusjonshastigheten tilpasses til eliminasjonshastigheten.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for albuminpreparater eller innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Ved mistanke om allergiske/anafylaktiske reaksjoner skal infusjonen stoppes umiddelbart. Sjokk behandles iht. standard medisinsk behandling. Bør brukes med forsiktighet i tilfeller der hypervolemi og konsekvenser av hypervolemi, eller hemodilusjon, kan representere en økt risiko for pasienten, f.eks. ved ikke-kompensert hjertesvikt, hypertensjon, øsofagusvaricer, lungeødem, medfødt blødningstendens, alvorlig anemi, renal og postrenal anuri. Kolloidosmotisk effekt av humant albumin 200 g/liter er ca. 4 ganger den av blodplasma. Ved administrering av konsentrert albumin bør tilstrekkelig hydrering sikres. Pasienten bør overvåkes nøye for sirkulatorisk overbelastning og hyperhydrering. Humant albumin 200 g/liter inneholder relativt lite elektrolytter sammenliknet med 50 g/liter. Elektrolyttstatus bør overvåkes, og passende tiltak iverksettes for å gjenopprette eller opprettholde elektrolyttbalansen. Ved erstatning av relativt store volum er kontroll av koagulasjon og hematokrit nødvendig. Nødvendige hensyn må tas for å sikre tilstrekkelig substitusjon av andre blodbestanddeler (koagulasjonsfaktorer, elektrolytter, blodplater og erytrocytter). Hypervolemi kan oppstå dersom dose og tilførselshastighet ikke tilpasses pasientens sirkulasjon. Infusjonen stoppes umiddelbart ved første tegn til kardiovaskulær overbelastning (hodepine, dyspné, stase i halsvenen), eller økt blodtrykk, økt venetrykk og lungeødem. Inneholder ca. 3,2 mg natrium pr. ml (140 mmol/liter), og dette skal vurderes ved kontrollert natriumdiett. Virussikkerhet: Til tross for standardtiltak kan muligheten for overføring av smitte ikke helt utelukkes når legemidler produsert fra humant blod eller plasma administreres. Dette gjelder også for ukjente/nye virus og andre patogener. Virusoverføring er ikke rapportert.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet er ikke fastslått. Skal brukes med forsiktighet hos gravide. Ingen skadelige effekter forventes.
Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. Humant albumin er en normal bestanddel i blod, og ingen risiko forventes.
Fertilitet: Dyrestudier er ikke utført. Skadelig effekt på fertilitet er ikke forventet.

Bivirkninger

Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Kvalme. Hud: Urticaria. Øvrige: Feber, hetetokter. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hud: Rødme. Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk, hypersensitivitetsreaksjoner (inkl. anafylaksi og sjokk).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Hypervolemi kan oppstå ved for høy dose og tilførselshastighet.
Behandling: Ved første kliniske tegn på kardiovaskulær overbelastning (hodepine, dyspné, stase i halsvenen), eller økt blodtrykk, økt venetrykk og lungeødem, skal infusjonen stoppes umiddelbart og pasientens hemodynamiske parametre overvåkes nøye.

Egenskaper

Klassifisering: Humant albumin.
Virkningsmekanisme: Virker som fysiologisk albumin. Svakt hypoonkotisk sammenlignet med normalt plasma. Opprettholder blodets onkotiske trykk og transportfunksjon.
Fordeling: Under normale forhold er total utbyttbar albuminmengde 4-5 g/kg kroppsvekt, hvorav 40-45% finnes intravaskulært og 55-60% ekstravaskulært. Økt kapillærpermeabilitet endrer kinetikken og unormal distribusjon kan oppstå ved f.eks. alvorlige forbrenninger eller septisk sjokk. Effekten på plasmavolum varierer.
Halveringstid: Gjennomsnittlig 19 dager.
Metabolisme: Overveiende intracellulært via lysosomproteaser.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C og i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Bør brukes umiddelbart etter at hetteglasset er åpnet.

Sist endret: 11.03.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

19.12.2014

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Alburex, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 g/liter250 ml (hettegl.)
078205
-
Byttegruppe
350,70CSPC_ICON
200 g/liter100 ml (hettegl.)
078216
-
Byttegruppe
559,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erytrocytt: Røde blodceller. Blodets vanligste blodcelle. Sørger for transport av oksygen.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

intravaskulært (intravaskulær): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

øsofagusvaricer (gastroøsofageale varicer, åreknuter i spiserøret): Åreknuter i spiserøret.