Albunorm

Octapharma

Humant albumin.

ATC-nr.: B05A A01

 

  Albumin forbudt iht. WADAs dopingliste - Forbudt metode (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 B05A A01
Albumin
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 12.09.2017) er utarbeidet av CSL Behring.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 g/liter og 200 g/liter: 1 ml inneh.: Humant albumin 50 mg, resp. 200 mg, natriumklorid 7,7 mg, resp. 5,7 mg, N-acetyl-DL-tryptofan 1 mg, resp. 3,9 mg, kaprylsyre 0,6 mg, resp. 2,3 mg, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Gjenoppretting og opprettholdelse av sirkulerende blodvolum når hypovolemi er påvist og bruk av et kolloid er hensiktsmessig. Valg av albumin fremfor et kunstig kolloid vil avhenge av den kliniske tilstanden til hver enkelt pasient, basert på offisielle anbefalinger.

Dosering

Navn og batchnr. bør registreres ved hver administrering. Konsentrasjon, dosering og infusjonshastighet tilpasses individuelt. Dosen avhenger av pasientens størrelse, traumets eller sykdommens alvorlighetsgrad og av vedvarende væske- og proteintap. For å bestemme dosen bør sirkulasjonsvolum måles (ikke nivå av plasmaalbumin). Hemodynamisk tilstand bør kontrolleres regelmessig, og kan omfatte arterielt blodtrykk og puls, sentralt venetrykk, kiletrykk i lungearterien, urinproduksjon, elektrolytter, hematokrit/hemoglobin.
Tilberedning/Håndtering: Skal ikke blandes med andre legemidler, fullblod eller erytrocyttkonsentrater. Oppløsninger som er uklare eller inneholder utfellinger skal ikke brukes.
Administrering: Begge styrker kan gis direkte i.v., 200 g/liter kan fortynnes i isoton oppløsning, som 50 mg/ml glukose eller 9 mg/ml natriumklorid. Skal ikke fortynnes med vann til injeksjonsvæsker, da dette kan føre til hemolyse hos mottaker. Bør varmes til rom- eller kroppstemperatur ved bruk av store volum. Infusjonshastigheten bør justeres iht. individuelle forhold og indikasjon. Ved plasmaferese bør infusjonshastigheten tilpasses hastigheten for fjerning av plasma.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Ved mistanke om allergiske/anafylaktiske reaksjoner må infusjonen avbrytes umiddelbart. Ved sjokk skal standard medisinsk behandling igangsettes. Bør brukes med forsiktighet der hypervolemi med følgetilstander eller hemodilusjon kan være en fare for pasienten, f.eks. ved dekompensert hjertesvikt, hypertensjon, øsofagusvaricer, lungeødem, hemoragisk diatese, alvorlig anemi, renal og postrenal anuri. Forsiktighet anbefales ved alvorlig traumatisk hjerneskade. Den kolloidosmotiske effekten av humant albumin 200 g/liter er ca. 4 ganger større enn effekten av blodplasma, og det må utvises forsiktighet når konsentrert albumin administreres, for å sikre adekvat hydrering. Nøye overvåking kreves for å hindre sirkulatorisk overbelastning og hyperhydrering. Humant albumin 200 g/liter har relativt lavt elektrolyttinnhold sammenlignet med 50 g/liter. Når albumin gis, bør elektrolyttstatus overvåkes og nødvendige tiltak iverksettes for å gjenopprette eller opprettholde elektrolyttbalansen. Ved erstatning av relativt store volum, er kontroll av koagulasjon og hematokrit nødvendig. Adekvat erstatning av andre blodkomponenter (koagulasjonsfaktorer, elektrolytter, blodplater og erytrocytter) må sikres. Hypervolemi kan forekomme dersom dosering og infusjonshastighet ikke er tilpasset sirkulatorisk tilstand. Infusjonen må stoppes umiddelbart ved første kliniske tegn på kardiovaskulær overbelastning (hodepine, dyspné, halsvenestuvning), eller økt blodtrykk, økt venetrykk og lungeødem. Data fra bruk til barn er begrenset. Gis kun til barn dersom fordelen klart oppveier mulig risiko. Ved kontrollert natrium- eller kaliumdiett må natrium- eller kaliuminnholdet tas i betraktning. Ved nedsatt nyrefunksjon må kaliuminnholdet tas i betraktning. Til tross for standardtiltak kan ikke overføring av smittestoffer utelukkes fullstendig ved bruk av legemidler fremstilt av humant blod eller plasma. Dette gjelder også ukjente virus og andre patogener.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet ikke fastslått. Ingen skadelige effekter forventes.

Bivirkninger

Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Kvalme. Hud: Rødme, urticaria. Øvrige: Feber. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hjerte/kar: Takykardi, bradykardi, hypotensjon, hypertensjon. Hud: Angionevrotisk ødem, erytematøst utslett, hyperhidrose. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon/sjokk, overfølsomhet. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Forvirring. Øvrige: Frysninger.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Hypervolemi kan oppstå dersom dose og infusjonshastighet er for høy.
Behandling: Ved første kliniske tegn på kardiovaskulær overbelastning (hodepine, dyspné, halsvenestuvning), eller økt blodtrykk, økt sentralt venetrykk og lungeødem, må infusjonen stoppes umiddelbart og hemodynamiske parametre overvåkes nøye.

Egenskaper

Klassifisering: Humant albumin.
Virkningsmekanisme: Virker som fysiologisk albumin. Humant albumin utgjør kvantitativt mer enn halvparten av total proteinmengde i plasma. Bidrar til det kolloidosmotiske trykket i blodet og har transportfunksjon. Stabiliserer sirkulerende blodvolum og transporterer hormoner, enzymer, legemidler og toksiner.
Fordeling: Ved normale forhold er total utbyttbar albuminmengde 4-5 g/kg kroppsvekt, hvorav 40-45% intravaskulært og 55-60% ekstravaskulært. Økt kapillær permeabilitet endrer kinetikken, og unormal distribusjon kan forekomme ved f.eks. alvorlig brannskade eller septisk sjokk. Effekten på plasmanivået varierer.
Halveringstid: Ca. 19 dager.
Metabolisme: Intracellulært vha. lysosomproteaser.

Oppbevaring og holdbarhet

Bør brukes umiddelbart etter anbrudd.

Sist endret: 10.06.2013
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.10.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Albunorm, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 g/liter250 ml (infusjonsflaske)
059487
-
Byttegruppe
350,70CSPC_ICON
200 g/liter100 ml (infusjonsflaske)
054376
-
Byttegruppe
559,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angionevrotisk ødem (angioødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erytrocytt: Røde blodceller. Blodets vanligste blodcelle. Sørger for transport av oksygen.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

intravaskulært (intravaskulær): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

øsofagusvaricer (gastroøsofageale varicer, åreknuter i spiserøret): Åreknuter i spiserøret.