Akineton

S.I.T.

Antiparkinsonmiddel.

ATC-nr.: N04A A02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER 2 mg: Hver tablett inneh.: Biperidenhydroklorid 2 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Alle former av parkinsonisme. Medikamentelt betingede ekstrapyramidale symptomer (akutt dystoni og dyskinesi).

Dosering

Stigende dosering til ytterligere bedring ikke oppnås, optimal dose etter tilfellets egenart fra 1/2 tablett 3 ganger daglig til 2 tabletter 4 ganger daglig. Ved avslutning av behandlingen bør dosen nedtrappes gradvis.
Administrering: Svelges fortrinnsvis med væske rett etter mat. Kan deles (delekors).

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene. Ubehandlet trangvinklet glaukom, mekaniske stenoser i mage-tarmkanalen og megacolon.

Forsiktighetsregler

Må brukes med forsiktighet hos pasienter med takykardi. Eldre pasienter, spesielt pasienter med cerebrale lesjoner av vaskulær eller degenerativ type, kan ofte utvikle overfølsomhet selv ved terapeutiske doser. Forsiktighet utvises til pasienter spesielt disponert for epileptiske anfall. Ved nevroleptikainduserte parkinsonlignende symptomer kan langvarig bruk av antiparkinsonmidler muligens fremkalle tardive dyskinesier, og bør derfor unngås. I enkelte tilfeller av tardive dyskinesier samtidig med alvorlige symptomer av Parkinsons sykdom vil det likevel være nødvendig med antikolinerg terapi. Det er meget få pasienter som har behov for bruk av antiparkinsonmiddel lenger enn 2-3 måneder. Antiparkinsonmidler bør ikke brukes rutinemessig og profylaktisk, men kun når det foreligger behandlingskrevende ekstrapyramidale bivirkninger. I kombinasjon med andre sentralt virkende stoff, antikolinergika eller alkohol kan evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner påvirkes. Misbruk av biperiden er observert. Dette kan muligens relateres til den stemningshevende effekten som av og til sees. Intraokulært trykk bør kontrolleres regelmessig.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N04A A02
Sentralnervøse og perifere bivirkninger kan forsterkes dersom biperiden gis samtidig med andre antikolinerge psykofarmaka, antihistaminer, antiparkinsonsmidler og spasmolytika. Samtidig inntak av kinidin forsterker antikolinerg effekt. Levodopa og biperiden samtidig kan fremkalle dyskinesier. Biperiden kan forsterke effekten av alkohol. Effekten av metoklopramid motvirkes av biperiden.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet ikke klarlagt da human erfaring er utilstrekkelig. Bør bare brukes under graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko.
Amming: Går over i morsmelk og konsentrasjonen er lik den i morens plasma. Barn som ammes kan muligens påvirkes. Antikolinergika kan hemme laktasjonen. Biperiden skal ikke brukes under amming.
Biperiden

Bivirkninger

Bivirkninger kan oppstå, særlig i begynnelsen av behandlingen og hvis doseringen økes for raskt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Munntørrhet, kvalme, magebesvær. Hjerte/kar: Takykardi. Muskel-skjelettsystemet: Muskelrykninger. Nevrologiske: Trøtthet, svimmelhet og hukommelsessvikt. Psykiske: I høyere doser uro, agitasjon, frykt, forvirring, delirium, hallusinasjoner, søvnløshet. Effekter av sentral stimulering er ofte sett hos pasienter med symptomer på psykisk utviklingshemming, og kan nødvendiggjøre en reduksjon i doseringen. Midlertidig redusert REM-søvn er rapportert. Øvrige: Døsighet. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Konstipasjon. Hjerte/kar: Bradykardi. Blodtrykkssenkning (parenteral administrering). Hud: Redusert svette, allergisk utslett. Immunsystemet: Overfølsomhet. Nevrologiske: Hodepine, dyskinesi, ataksi og taleforstyrrelser, økt tendens til cerebrale anfall og kramper. Nyre/urinveier: Vannlatingsbesvær, spesielt hos pasienter med prostata adenom (dosereduksjon anbefales), urinretensjon. Psykiske: Nervøsitet, eufori. Øye: Akkommodasjonsforstyrrelser, mydriasis og fotosensitivitet. Trangvinkelglaukom kan oppstå. Ukjent frekvens: Infeksiøse: Parotitis.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Som ved atropinforgiftning. Fare for sirkulatorisk eller respiratorisk kollaps ved massiv overdose.
Behandling: Kardiovaskulær eller respiratorisk støttebehandling. Antidot: Fysiostigmin.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N04A A02

Egenskaper

Klassifisering: Antikolinergikum med hovedsakelig sentralnervøs effekt. Den perifere effekten er liten sammenlignet med atropin.
Virkningsmekanisme: Konkurrerende binding til perifere og sentrale kolinerge reseptorer (spesielt M1).
Absorpsjon: Rask med maks. plasmakonsentrasjon etter 11/2 time. Biotilgjengelighet er ca. 30%.
Proteinbinding: Ca. 90%.
Fordeling: 24 liter/kg.
Halveringstid: Varierer. Vanligvis 15-35 timer. Steady state etter 6 døgn.
Metabolisme: Fullstendig, hovedsakelig ved hydroksylering.

Sist endret: 19.02.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

03.11.2014

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Akineton, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 mg100 stk. (blister)
454459
Blå resept
-
102,30CSPC_ICON
100 stk. (boks)
198838
Blå resept
-
102,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

akutt dystoni: Smertefulle kramper i f.eks. øye,- svelg- og halsmuskler, som bivirkning ved bruk av nevroleptika.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kolinerge reseptorer: Reseptorer (nerveender) som er følsomme for acetylkolin. Forekommer bl.a. i det parasympatiske nervesystemet. De kolinerge reseptoreene deles inn i 2 typer; nikotinerge og muskarinerge reseptorer.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.