Zyvoxid

Pfizer

Antibakterielt middel.

ATC-nr.: J01X X08

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Utleveringsbestemmelser | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 J01X X08
Linezolid
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av linezolid kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av linezolid kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at linezolid er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 08.01.2015) er utarbeidet av Pfizer.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 600 mg: Hver tablett inneh.: Linezolid 600 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Til voksne for behandling av nosokomial pneumoni og pneumoni oppstått utenfor sykehus, når en vet eller mistenker at de er forårsaket av grampositive bakterier følsomme for linezolid. Hvorvidt preparatet er egnet behandling, bør bedømmes ut fra mikrobiologiske prøver eller informasjon om prevalens av resistens blant grampositive bakterier. Linezolid er ikke aktivt mot infeksjoner forårsaket av gramnegative patogener. Spesifikk behandling mot gramnegative organismer må initieres hvis gramnegative patogener påvises eller mistenkes. Indisert til voksne for kompliserte hud- og bløtdelsinfeksjoner bare når det er påvist ved mikrobiologiske tester at infeksjonen er forårsaket av følsomme grampositive bakterier. Linezolid er ikke aktivt mot infeksjoner forårsaket av gramnegative patogener. Ved hud- og bløtdelsinfeksjoner en vet eller mistenker kan være forårsaket av kombinert infeksjon med gramnegative og grampositive patogener skal linezolid kun brukes dersom det ikke finnes andre behandlingsalternativ tilgjengelig. Behandling mot gramnegative organismer må da initieres samtidig. Linezolidbehandling bør kun initieres i sykehus under veiledning av relevante spesialister, som spesialist i infeksjonssykdommer eller mikrobiolog.

Dosering

Behandlingsvarighet avhenger av patogenet, infeksjonssted og alvorlighet, samt pasientens kliniske respons. Maks. behandlingsvarighet er 28 dager. Det er ikke nødvendig med økning i anbefalt dose eller varighet av behandlingen for infeksjoner med samtidig bakteriemi.
Nosokomial pneumoni og pneumoni oppstått utenfor sykehus: 600 mg 2 ganger daglig i 10-14 dager.
Kompliserte hud- og bløtdelsinfeksjoner: 600 mg 2 ganger daglig i 10-14 dager.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Forsiktighet utvises ved bruk hos dialysepasienter med alvorlig nyresvikt (ClCR <30 ml/minutt). Linezolid bør gis etter dialysen til pasienter som får hemodialyse. Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke pga. manglende sikkerhets- og effektdata. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering: Bør administreres 2 ganger daglig. Kan tas med eller uten mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Bør ikke gis ved samtidig bruk av monoaminoksidase A- eller B-hemmere (f.eks. selegilin, moklobemid, fenelzin, isokarboxacid) eller innen 2 uker etter at slike legemidler er blitt brukt. Hvis det ikke finnes muligheter for grundig overvåkning av pasienten og blodtrykksmonitorering, bør linezolid ikke gis ved følgende kliniske tilstander eller følgende typer samtidig medisinering: Ukontrollert hypertensjon, feokromocytom, karsinoid, tyreotoksikose, bipolar depresjon, schizoaffektiv lidelse, akutte forvirringstilstander. Pasienter som tar noen av følgende medikamenter: Serotoninreopptakshemmere, trisykliske antidepressiver, serotonin-5-HT1-reseptoragonister (triptaner), direkte og indirekte virkende sympatomimetika (inkl. adrenerge bronkodilatatorer, pseudoefedrin og fenylpropanolamin), karkontraherende midler (f.eks. adrenalin, noradrenalin), dopaminerge stoffer (f.eks. dopamin, dobutamin), petidin eller buspiron.

Forsiktighetsregler

Myelosuppresjon (inkl. anemi, leukopeni, pancytopeni og trombocytopeni) er rapportert. Risikoen ser ut til å ha sammenheng med behandlingsvarighet. Eldre har økt risiko for bloddyskrasi. Trombocytopeni kan oppstå oftere hos pasienter med alvorlig nyresvikt, uavhengig av om de får dialyse eller ikke. Hematologisk status (hemoglobin, trombocytter, leukocytter total- og differensialtelling) bør derfor monitoreres nøye ved preeksisterende anemi, granulocytopeni eller trombocytopeni, samtidig behandling som kan senke hemoglobinnivået, redusere antallet hvite blodceller eller påvirke platetallet eller -funksjonen negativt, samt ved alvorlig nyresvikt, eller linezolidbehandling i >10-14 dager. Det anbefales at linezolid administreres til slike pasienter kun når hematologisk status kan monitoreres nøye. Dersom betydelig myelosuppresjon oppstår under linezolidbehandling, bør behandlingen avsluttes med mindre det anses som absolutt nødvendig å fortsette. I slike tilfeller må intensiv monitorering av hematologisk status og egnede strategier for å håndtere problemet implementeres. I tillegg anbefales det at fullstendig blodtelling (inkl. hemoglobinnivå, blodplater, totalt antall leukocytter og differensialtelling) utføres ukentlig, uavhengig av verdiene før behandlingsstart. Tilfeller av anemi som krever blodoverføring er rapportert, dette forekommer hyppigere ved behandling >28 dager. Tilfeller av sideroblastisk anemi er rapportert, dette forekommer hyppigere ved behandling >28 dager. Ved kompliserte hud- og bløtdelsinfeksjoner med bekreftet/mistenkt samtidig gramnegative patogener skal linezolid kun brukes dersom det ikke finnes andre behandlingsalternativ, og behandling mot gramnegative patogener skal initieres samtidig. Antibiotikaassosiert diaré og kolitt, inkl. pseudomemebranøs kolitt og Clostridium difficile-assosiert diaré er rapportert, og kan variere i alvorlighet fra mild diaré til fatal kolitt. Det er derfor viktig å vurdere denne diagnosen ved utvikling av alvorlig diaré under/etter behandling med linezolid. Dersom antibiotikaassosiert diaré eller kolitt er mistenkt eller bekreftet, skal pågående behandling med antibakterielle midler, inkl. linezolid, avsluttes og adekvate medisinske tiltak initieres umiddelbart. Peristaltikkhemmende legemidler er kontraindisert i en slik situasjon. Melkesyreacidose er rapportert. Pasienter som får symptomer på metabolsk acidose inkl. stadig tilbakevendende kvalme eller oppkast, buksmerter, lavt bikarbonatnivå eller hyperventilering, bør straks få medisinsk behandling. Linezolid hemmer mitokondrienes proteinsyntese. Bivirkninger som melkesyreacidose, anemi og nevropati (optisk og perifer), kan forekomme; dette forekommer hyppigere ved behandling >28 dager. Samtidig administrering av linezolid og serotonerge midler er kontraindisert, unntatt i tilfeller hvor samtidig bruk ansees som absolutt nødvendig. I slike tilfeller skal pasienten følges nøye for tegn og symptomer på serotonergt syndrom, som kognitiv dysfunksjon, hyperpyreksi, hyperrefleksi og inkoordinasjon. Seponering av ett eller begge legemidlene skal vurderes ved tegn eller symptomer. Seponeringssymptomer kan opptre ved seponering av serotonergt legemiddel. Perifer nevropati, optisk nevropati og optisk nevritt som av og til kan medføre synstap, er rapportert; dette forekommer hyppigere ved behandling >28 dager. Synet bør kontrolleres regelmessig hos pasienter som behandles lenger enn de anbefalte 28 dagene. Kramper er rapportert under behandling. I de fleste tilfellene er det rapportert om kramper eller risiko for kramper i anamnesen. Pasientene bør rådes til å informere legen dersom de har hatt kramper tidligere. Linezolid er en reversibel, ikke-selektiv monoaminoksidase (MAO)-hemmer, men har ingen antidepressiv effekt ved doser brukt i antibakteriell behandling. Anbefales ikke til pasienter med underliggende tilstander og/eller samtidig behandling med preparater som gir risiko for MAO-hemming, hvis ikke grundig overvåkning og monitorering av pasienten er mulig. Pasienten bør rådes til å unngå store mengder mat med høyt tyramininnhold (f.eks. modne oster, gjærekstrakter, udestillerte alkoholdrikker og fermenterte soyabønneprodukter f.eks. soyasaus). Dersom superinfeksjon oppstår under behandling, må forhåndsregler tas. Ved alvorlig nyre- eller leversvikt bør preparatet brukes kun når den forventede fordelen antas å oppveie risikoen. Bruk av antibiotika kan noen ganger gi overvekst av ikke-følsomme organismer, f.eks. candidose. Sikkerhet og effekt av linezolid administrert i perioder >28 dager er ikke tilstrekkelig undersøkt. Pasienten bør informeres om risikoen for svimmelhet eller symptomer på synssvekkelse under behandlingen, og bør rådes til ikke å kjøre bil eller betjene maskiner dersom noen av disse symptomene inntreffer.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01X X08
Økning i blodtrykk forårsaket av pseudoefedrin og fenylpropanolamin kan forsterkes av linezolid. Samtidig administrering med enten pseudoefedrin eller fenylpropanolamin resulterte i gjennomsnittlig økning i systolisk blodtrykk i størrelsesorden 30-40 mm Hg. Når linezolid gis samtidig med legemidler med karkontraherende effekt, inkl. dopaminerge midler, bør dosen titreres nøye. Kan tas sammen med dekstrometorfan. Tilfeller av serotonergt syndrom er rapportert ved samtidig bruk av linezolid og serotonerge midler, inkl. antidepressiver som SSRI. Overdrevet inntak av mat og drikke med et høyt tyramininnhold bør unngås. Tilleggsbehandling med warfarin gir 10% reduksjon i gjennomsnittlig maks. INR.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke absolutt nødvendig, dvs. når potensiell fordel oppveier potensiell risiko.
Amming: Kan gå over i morsmelk. Amming frarådes under behandling.
Fertilitet: Redusert fertilitet hos dyr.
Linezolid

Bivirkninger

Sikkerhetsdata indikerer at linezolids sikkerhetsprofil hos barn ikke skiller seg ut fra den hos voksne. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast, lokaliserte eller generaliserte magesmerter, forstoppelse, dyspepsi. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: kløe, utslett. Infeksiøse: Candidainfeksjon, oral candidose, vaginal candidose, soppinfeksjon. Lever/galle: Unormale leverfunksjonstester, forhøyet ASAT, ALAT eller alkalisk fosfatase. Nevrologiske: Hodepine, smaksforstyrrelser (metallisk smak), svimmelhet. Nyre/urinveier: Økning i BUN. Psykiske: Søvnløshet. Undersøkelser: Forhøyet LDH, kreatinkinase, lipase, amylase eller ikke-fastende glukose. Reduksjon i total protein, albumin, natrium eller kalsium. Forhøyet eller redusert kalium eller bikarbonat. Forhøyet nivå av nøytrofile eller eosinofile. Reduksjon i hemoglobin, hematokrit eller antall røde blodceller. Forhøyet eller redusert platetall eller antall hvite blodceller. Øvrige: Feber, lokalisert smerte. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni, eosinofili. Gastrointestinale: Pankreatitt, gastritt, abdominal distensjon, munntørrhet, glossitt, løs avføring, stomatitt, misfarging eller funksjonsforstyrrelse av tungen. Hjerte/kar: Arytmi (takykardi), flebitt/tromboflebitt, transitorisk iskemisk anfall. Hud: Urticaria, dermatitt, uttalt svette. Infeksiøse: Vaginitt. Kjønnsorganer/bryst: Vulvovaginal lidelse. Lever/galle: Økt total bilirubin. Nevrologiske: Hypoestesi, kramper, parestesi. Nyre/urinveier: Polyuri, økt kreatinin, nyresvikt. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Undersøkelser: Forhøyet natrium eller kalsium. Reduksjon av ikke-fastende glukose. Forhøyet eller redusert klorid. Forhøyet retikulocytt-telling. Reduksjon i nøytrofile. Øre: Tinnitus. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Frysninger, fatigue, smerter på injeksjonsstedet, økt tørste. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Pancytopeni. Gastrointestinale: Overflatisk misfarging av tenner. Infeksiøse: Antibiotikaassosiert kolitt, pseudomembranøs kolitt. Øye: synsfeltskader. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Myelosuppresjon, sideroblastisk anemi. Hud: Bulløse hudsykdommer, slik som beskrevet ved Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, angioødem, alopesi. Immunsystemet: Anafylaksi. Nevrologiske: Serotonergt syndrom, perifer nevropati. Stoffskifte/ernæring: Melkesyreacidose. Øye: Optisk nevropati, optisk nevritt, synstap, endret skarpsyn, endret fargesyn. Følgende bivirkninger er ansett som alvorlige i sjeldne tilfeller: Lokalisert magesmerte, forbigående iskemiske anfall (TIA) og hypertensjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen rapporterte tilfeller.
Behandling: Støttende behandling anbefales sammen med vedlikehold av den glomerulære filtrasjonen. Ca. 30% av en dose fjernes i løpet av 3 timers hemodialyse. De to primære metabolittene fjernes i noen grad ved hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: J01X X08

Egenskaper

Klassifisering: Antibakterielt, syntetisk middel som tilhører klassen oxazolidinoner. Virker mot aerobe grampositive bakterier (Enterococcus faecalis, Enterococcus faecium, Staphylococcus aureus, koagulasenegative stafylokokker, Streptococcus agalactiae, Streptococcus pneumoniae, Streptococcus pyogenes, gruppe C streptokokker, gruppe G streptokokker), og anaerobe mikroorganismer (Clostridium perfringens, Peptostreptococcus anaerobius, Peptostreptococcusarter). Følgende påvirkes ikke: Haemophilus influenzae, Moraxella catarrhalis, Neisseriaarter, Enterobacteriaceae, Pseudomonasarter.
Virkningsmekanisme: Selektiv hemming av bakteriell proteinsyntese. Bindes spesifikt til det bakterielle ribosom (23S på 50S-subenheten) og hindrer dannelse av et funksjonelt 70S initieringskompleks. Linezolid er vanligvis aktivt mot organismer som er resistente mot en eller flere andre antibiotikaklasser.
Absorpsjon: Raskt og fullstendig. Biotilgjengelighet ca. 100%. Cmax nås innen 2 timer. Absorpsjonen påvirkes ubetydelig av mat.
Proteinbinding: Ca. 31%, ikke konsentrasjonsavhengig.
Fordeling: Vdss ca. 40-50 liter.
Halveringstid: Ca. 5-7 timer.
Metabolisme: Primært ved ikke-enzymatisk oksidasjon.
Utskillelse: Primært i urin, hvorav 30% uomdannet, ca. 3-6% i feces.

Utleveringsbestemmelser

Skal kun utleveres til bruk på menneske.

Sist endret: 16.04.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

31.08.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zyvoxid, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
600 mg10 stk. (blister)
006500		Blå resept
Byttegruppe		5609,60 (trinnpris 2321,30)CSPC_ICON
30 stk. (blister)
007424		Blå resept
Byttegruppe		16756,30 (trinnpris 6891,50)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

aerob: I nærvær av oksygen. Innen medisinen angir ordet oftest en egenskap hos bakterier som innebærer at de krever oksygen i sitt nærmiljø for å kunne overleve. Det motsatte er ordet anaerob.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon, munnødem, leppeødem): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel, antistoffmediert erytroaplasi, antistoffmediert erytroblastopeni, aplasi, cytopeni, blodcellemangel, megaloblastanemi, megaloblastose, aplastisk anemi, aplastisk pancytopeni, pancytopeni, bloddyskrasi, blodsykdom, blodlidelser, hematokritsenkning, hemoglobinreduksjon, hemoglobinfall, benmargsaplasi, blødningsanemi, hemolytisk anemi, glukose-6–fosfatdehydrogenasemangel, g6pd-mangel, hemoragisk diatese, blødningsdiatese, blødningstendens, erytropeni, erytrocytopeni, erytroaplasi, erytroblastopeni, prca, erytroid hypoplasi, rød blodcellehypoplasi, benmargssvikt, myelosuppresjon, suppresjon av hematopoese, benmargsdepresjon, benmargssuppresjon, benmargshemming, benmargssykdom, benmargshypoplasi, sigdcelleanemi, benmargspåvirkning, benmargsforstyrrelser, benmargsforandringer, benmargsfeil, gastrisk antral vaskulær ektasi, gave): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antibiotikaassosiert kolitt (enteritt, tarmbetennelse, tyflitt, nøytropen enterokolitt, ileitt, betennelse i nedre del av tynntarmen, pankolitt, totalkolitt, hemoragisk kolitt, blødende tykktarmsbetennelse, enterokolitt, tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse, antibiotikaassosiert tykktarmbetennelse, inflammatorisk tarmsykdom, ibd, crohns sykdom, morbus crohn, ulcerøs kolitt, kronisk tykktarmbetennelse, tynntarmbetennelse, duodenitt, betennelse i tolvfingertarmen): Betennelse i tarmen forårsaket av en bakterie- eller virusinfeksjon. Typiske symptomer er diaré, kvalme, oppkast og magesmerter. Noen ganger er det også feber.

arytmi (atrieflutter, hjerteflutter, hjerteflimmer, atriearytmi, atrieflimmer, atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon, hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse, hjerterytmesykdom, hjertebank, proarytmi, supraventrikulær arytmi): Forstyrrelse i de elektriske impulsene i hjertet som gjør at hjertets forkamre trekker seg sammen mye raskere enn normalt. Sammentrekningene ved atrieflutter er langsommere enn ved atrieflimmer.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bloddyskrasi (koagulopati, koagulasjonsforstyrrelse, blodsykdom, blodlidelser, koagulasjonssvikt, karboksyhemoglobinemi, hemming av trombocyttaggregasjon, hemming av blodplateaggregasjon, hypoprotrombinemi, hyperkoagulasjon, disseminert intravaskulær koagulasjon, dic, forbrukskoagulopati): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

endret fargesyn (kromatopsi, kloropsi, fargeforvrengning, cyanopsi, erytropsi, xantopsi, synsforstyrrelse, synsendringer, synsforandringer): En synsforstyrrelse med unormalt fargesyn

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

eosinofili (granulocyttsykdom, bloddyskrasi, blodsykdom, blodlidelser): Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

granulocytopeni (pancytopeni, bloddyskrasi, blodsykdom, blodlidelser, cytopeni, blodcellemangel, agranulocytose, leukopeni, leukocytopeni, mangel på hvite blodceller): Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

haemophilus influenzae: En bakterie som til tross for navnet ikke gir influensa. Imidlertid, kan den infisere luftveiene og forårsake ulike sykdommer der, for eksempel bihulebetennelse, bronkitt og øreinfeksjon. Infeksjonene kan behandles med antibiotika, først og fremst penicillin.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (febril nøytropeni, agranulocytopeni, pancytopeni, blodcellesykdom, neutropeni, bloddyskrasi, blodsykdom, blodlidelser): Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse, munnsår, munnplager, munnlidelse, munnsykdom, aftøs stomatitt, after, munnskold): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tinnitus (øresus, hørselsforstyrrelser, hørselsskade): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tyreotoksikose (tyreoiditt, skjoldkjertelbetennelse., hashimotos sykdom, graves’ sykdom, pospartumtyroiditt, hypertyreoidisme, hypertyreose, høyt stoffskifte): Kan blant annet skyldes en autoimmun reaksjon eller infeksjon med bakterie/virus.

tåkesyn (katarakt, grå stær, subkapsulær katarakt, kortikal katarakt, kjernekatarakt, kjernestær, linseforandringer, nedsatt synsskarphet, synsforstyrrelse, synsendringer, synsforandringer, sløret syn, synssløring, linseforstyrrelser, synssvekkelse, synsnedsettelse, synsreduksjon, linseopasitet, linsefordunkling): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.