Zytiga

Janssen

Antiandrogen, CYP17-hemmer.

ATC-nr.: L02B X03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L02B X03
Abirateron
 
PNEC: 0,0013 μg/liter
Salgsvekt: 76,492 kg
Miljørisiko: Bruk av abirateron gir høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Abirateron har høyt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Abirateron brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 21.08.2017) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 500 mg: Hver tablett inneh.: Abirateronacetat 500 mg, laktose, natrium 13,5 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt og svart jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Indisert sammen med prednison eller prednisolon til: Behandling av nydiagnostisert, høyrisiko, metastaserende, hormonfølsom prostatakreft (mHSPC) hos voksne menn, i kombinasjon med androgensuppressiv behandling (ADT). Behandling av metastaserende, kastrasjonsresistent prostatakreft (mCRPC) hos voksne menn med ingen eller lette symptomer etter manglende effekt av androgensuppressiv behandling, hvor kjemoterapi fortsatt ikke er klinisk indisert. Behandling av mCRPC hos voksne menn med sykdomsprogresjon under eller etter et docetakselbasert kjemoterapiregime.

Dosering

Preparatet skal forskrives av spesialist.
Voksne menn: 1000 mg som 1 daglig enkeltdose. Skal tas med en lav dose prednison eller prednisolon ved mHSPC (5 mg daglig) og ved mCRPC (10 mg daglig). Medisinsk kastrasjon med luteiniserende hormonfrisettende hormon (LHRH)-analog bør fortsettes under behandlingen hos pasienter som ikke er kirurgisk kastrert. Anbefalt overvåkning: Serumtransaminaser bør måles før behandling, hver 2. uke de 3 første behandlingsmånedene og deretter månedlig. Blodtrykk, serumkalium og væskeretensjon bør sjekkes månedlig. Pasienter med signifikant risiko for stuvningssvikt bør imidlertid sjekkes hver 2. uke de 3 første behandlingsmånedene, og deretter månedlig (se Forsiktighetsregler). Hos pasienter med underliggende hypokalemi eller som utvikler hypokalemi under behandling, bør det vurderes å opprettholde pasientens kaliumnivå ≥4 mM. Hos pasienter som utvikler grad ≥3 toksisitet, inkl. hypertensjon, hypokalemi, ødem og annen ikke-mineralkortikoidtoksisitet, bør behandlingen stoppes og relevante medisinske tiltak iverksettes. Behandling bør ikke gjenopptas før toksisitetssymptomene er gått tilbake til grad 1 eller baseline. Levertoksisitet: Hos pasienter som utvikler levertoksisitet under behandling (ALAT eller ASAT >5 ganger ULN), bør behandlingen stoppes omgående. Når leverfunksjonsprøvene er tilbake til baseline kan behandling gjenopptas med en redusert dose på 500 mg 1 gang daglig. Serumtransaminaser bør da måles minst annenhver uke i 3 måneder og deretter hver måned. Hvis levertoksisitet gjenoppstår ved den reduserte dosen på 500 mg daglig, skal behandlingen seponeres. Hos pasienter som utvikler alvorlig levertoksisitet (ALAT eller ASAT >20 ganger ULN) skal behandlingen seponeres, og behandlingen ikke gjenopptas.
Glemt dose: Dersom en daglig dose av abirateronacetat, prednison eller prednisolon glemmes, skal behandling fortsettes neste dag med vanlig døgndose.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A). Moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B) medfører ca. firedoblet økning av systemisk eksponering av abirateronacetat, etter enkeltdoser med 1000 mg. Systemisk eksponering øker med ca. 600%, og fraksjonen av fritt abirateron øker med 80% hos forsøkspersoner med preeksisterende alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C) i sammenligning med forsøkspersoner med normal leverfunksjon. Det foreligger ingen data på klinisk sikkerhet og effekt av gjentatt dosering med abirateronacetat, ved administrering til pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B eller C). Dosering kan ikke forutsies, og overveies nøye hos pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon, hvor nytten helt klart må oppveie mulig risiko. Skal ikke brukes ved sterkt nedsatt leverfunksjon. Se også Forsiktighetsregler. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Forsiktighet anbefales ved sterkt nedsatt nyrefunksjon, pga. manglende klinisk erfaring. Barn og ungdom <18 år: Bruk er ikke relevant.
Administrering: Skal ikke tas med mat, pga. signifikant økt abirateronabsorpsjon som kan gi bivirkninger; skal derfor tas 1 time før eller minst 2 timer etter mat. Skal svelges hele med vann. Skal ikke deles.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kvinner som er eller kan være gravide. Sterkt nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Bruk av abirateronacetat med prednison/prednisolon i kombinasjon med Radium-223 er kontraindisert, se Interaksjoner.

Forsiktighetsregler

Hypertensjon, hypokalemi, væskeretensjon og hjertesvikt: Preparatet kan forårsake hypertensjon, hypokalemi og væskeretensjon som følge av økte mineralkortikoidnivåer, grunnet CYP17-hemming. Samtidig bruk av et kortikosteroid hemmer adrenokortikotropt hormon (ACTH), og medfører redusert forekomst og alvorlighetsgrad av disse bivirkningene. Forsiktighet er påkrevd ved behandling av pasienter med underliggende medisinske tilstander som kan forverres ved økt blodtrykk, hypokalemi (f.eks. de som bruker hjerteglykosider) eller væskeretensjon (f.eks. hjertesvikt), alvorlig eller ustabil angina pectoris, nylig hjerteinfarkt eller ventrikkelarytmi, og de med sterkt nedsatt nyrefunksjon. Preparatet bør brukes med forsiktighet hos pasienter med kardiovaskulær sykdom i anamnesen. Før behandling av pasienter med signifikant risiko for stuvningssvikt (f.eks. anamnese med hjertesvikt, ukontrollert hypertensjon eller hjertekomplikasjoner som iskemisk hjertesykdom), bør det vurderes å foreta en hjertefunksjonsundersøkelse (f.eks. EKG). Før abirateronacetatbehandling bør hjertesvikt behandles og hjertefunksjon optimaliseres. Hypertensjon, hypokalemi og væskeretensjon bør korrigeres og kontrolleres. Under behandling bør blodtrykk, serumkalium, væskeretensjon (vektøkning, perifert ødem) og andre tegn og symptomer på stuvningssvikt sjekkes hver 2. uke i 3 måneder og deretter hver måned, og avvik korrigeres. QT-forlengelse er sett hos pasienter som har fått hypokalemi relatert til abirateronacetatbehandling. Foreta hjertefunksjonsundersøkelse hvis klinisk indisert, iverksett relevant behandling og vurder seponering ved klinisk signifikant reduksjon i hjertefunksjon. Levertoksisitet og nedsatt leverfunksjon: Markert økning i leverenzymer som medførte behandlingsseponering eller dosejustering forekom i kliniske studier. Serumtransaminasenivåer bør måles før behandlingsoppstart, hver 2. uke de første 3 behandlingsmånedene og deretter hver måned. Ved utvikling av kliniske symptomer eller tegn på levertoksisitet bør serumtransaminaser måles omgående. Ved ALAT- eller ASAT-økning >5 × ULN bør behandling stoppes omgående og leverfunksjonen overvåkes nøye. Først når leverfunksjonsprøvene er tilbake til pasientens baseline kan behandling startes igjen med et redusert dosenivå. Hos pasienter som utvikler alvorlig levertoksisitet (ALAT eller ASAT 20 × ULN) under behandling skal behandlingen seponeres, og pasienten skal ikke behandles igjen. Det foreligger ingen data til støtte for bruk av abirateronacetat hos pasienter med aktiv eller symptomatisk viral hepatitt. Sjeldne tilfeller av akutt leversvikt og fulminant hepatitt, noen med fatalt utfall, er rapportert. Kortikosteroidseponering og håndtering av stressituasjoner: Forsiktighet anbefales og mulig binyrebarkinsuffisiens bør overvåkes hos pasienter som seponerer prednison eller prednisolon. Hvis behandling med abirateronacetat fortsettes etter kortikosteroidseponering, bør pasienten overvåkes for symptomer på mineralkortikoidoverskudd. Hos pasienter på prednison eller prednisolon som utsettes for uvanlig stress kan en økt dose kortikosteroider være indisert før, under og etter stress-situasjoner. Bentetthet: Redusert bentetthet kan forekomme hos menn med metastaserende, avansert prostatakreft. Bruk av abirateronacetat i kombinasjon med et glukokortikoid kan øke denne effekten. Tidligere bruk av ketokonazol: Lavere responsrate kan forventes hos pasienter som tidligere har fått behandling med ketokonazol mot prostatakreft. Hyperglykemi: Bruk av glukokortikoider kan øke risikoen for hyperglykemi, og blodsukkeret bør derfor måles hyppig hos pasienter med diabetes. Anemi og seksuell dysfunksjon: Kan forekomme hos menn med metastaserende prostatakreft. Muskel-skjeletteffekter: Tilfeller av myopati og rabdomyolyse er rapportert. De fleste tilfellene oppstod i løpet av de første 6 behandlingsmånedene og opphørte etter seponering. Forsiktighet anbefales hos pasienter som samtidig behandles med legemidler med kjent sammenheng med myopati/rabdomyolyse. Interaksjoner med sterke CYP3A4-induktorer eller Radium-223: Se Interaksjoner. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder 27 mg natrium pr. 1000 mg dose, og dette må tas hensyn til ved natriumfattig diett.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L02B X03
Skal ikke tas med mat, se Administrering. I en studie av friske forsøkspersoner forhåndsbehandlet med den sterke CYP3A4-induktoren rifampicin 600 mg daglig i 6 dager etterfulgt av en enkelt dose med abirateronacetat 1000 mg, var gjennomsnittlig AUC av abirateron i plasma redusert med 55%. Sterke CYP3A4-induktorer skal unngås under behandling, med mindre det ikke finnes terapeutiske alternativer, pga. fare for redusert eksponering av abirateron. Samtidig bruk av ketokonazol, en sterk CYP3A4-hemmer, hadde ingen klinisk relevant effekt på farmakokinetikken til abirateron. Abirateron er en hemmer av CYP2D6 og CYP2C8. Forsiktighet anbefales ved bruk sammen med legemidler som aktiveres eller metaboliseres av CYP2D6, spesielt legemidler med smal terapeutisk indeks (dosereduksjon bør vurderes for disse). Eksempler på CYP2D6-substrater er metoprolol, propranolol, desipramin, venlafaksin, haloperidol, risperidon, propafenon, flekainid, kodein, oksykodon og tramadol. Studier indikerer ingen klinisk signifikant økning i eksponering når abirateron kombineres med legemidler som hovedsakelig elimineres via CYP2C8. Ved samtidig bruk bør pasienten likevel overvåkes for toksisitetstegn relatert til CYP2C8-substrat med smal terapeutisk indeks. Androgensuppressiv behandling kan forlenge QT-tiden, og forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk med legemidler som forlenger QT-tiden eller som kan indusere torsades de pointes, som bl.a. antiarytmika klasse IA (f.eks. kinidin, disopyramid) eller III (f.eks. amiodaron, sotalol, dofetilid, ibutilid), metadon, moksifloksacin og antipsykotika. Spironolakton bindes til androgenreseptoren og kan øke PSA-nivået, og samtidig bruk er ikke anbefalt. Sikkerhet og effekt ved samtidig bruk av cytotoksisk kjemoterapi er ikke fastslått. Behandling med abirateronacetat og prednison/prednisolon i kombinasjon med Radium-223: Kombinasjonen er kontraindisert da det i kliniske studier er sett økt risiko for frakturer og en tendens til økt mortalitet hos asymptomatiske eller lett symptomatiske prostatakreftpasienter. Det anbefales at påfølgende behandling med Radium-223 ikke startes opp før minst 5 dager etter siste administrering av abirateronacetat i kombinasjon med prednison/prednisolon.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ikke indisert til bruk hos kvinner, er kontraindisert hos kvinner som er eller kan være gravide. Ukjent om abirateron eller metabolitter finnes i sæd. Mannlige pasienter som er seksuelt aktive med en gravid kvinne skal bruke kondom. Pasienter som er seksuelt aktive med en fertil kvinne skal bruke kondom sammen med en annen sikker prevensjonsmetode. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Ingen humandata på bruk ved graviditet foreligger, og preparatet er ikke til bruk hos fertile kvinner.
Amming: Ikke til bruk hos kvinner.
Fertilitet: Dyrestudier viser påvirkning, men disse effektene var helt reversible.

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Endokrine
Mindre vanligeBinyreinsuffisiens
Gastrointestinale
Svært vanligeDiaré
VanligeDyspepsi
Generelle
Svært vanligePerifert ødem
Hjerte
VanligeAngina pectoris, atrieflimmer, hjertesvikt (omfatter også kongestiv hjertesvikt, venstre ventrikkeldysfunksjon og redusert ejeksjonsfraksjon), takykardi
Mindre vanligeAndre former for arytmi
Ukjent frekvensHjerteinfarkt, QT-forlengelse
Hud
VanligeUtslett
Infeksiøse
Svært vanligeUrinveisinfeksjon
VanligeSepsis
Kar
Svært vanligeHypertensjon
Lever/galle
Svært vanligeØkt ALAT/ASAT (inkl. unormal leverfunksjon)
SjeldneAkutt leversvikt, fulminant hepatitt
Luftveier
SjeldneAllergisk alveolitt
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeMyopati, rabdomyolyse
Nyre/urinveier
VanligeHematuri
Skader/komplikasjoner
VanligeFrakturer (omfatter osteoporose og alle frakturer unntatt patologiske frakturer)
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeHypokalemi
VanligeHypertriglyseridemi
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleDiaré
GenerellePerifert ødem
InfeksiøseUrinveisinfeksjon
KarHypertensjon
Lever/galleØkt ALAT/ASAT (inkl. unormal leverfunksjon)
Stoffskifte/ernæringHypokalemi
Vanlige
GastrointestinaleDyspepsi
HjerteAngina pectoris, atrieflimmer, hjertesvikt (omfatter også kongestiv hjertesvikt, venstre ventrikkeldysfunksjon og redusert ejeksjonsfraksjon), takykardi
HudUtslett
InfeksiøseSepsis
Nyre/urinveierHematuri
Skader/komplikasjonerFrakturer (omfatter osteoporose og alle frakturer unntatt patologiske frakturer)
Stoffskifte/ernæringHypertriglyseridemi
Mindre vanlige
EndokrineBinyreinsuffisiens
HjerteAndre former for arytmi
Muskel-skjelettsystemetMyopati, rabdomyolyse
Sjeldne
Lever/galleAkutt leversvikt, fulminant hepatitt
LuftveierAllergisk alveolitt
Ukjent frekvens
HjerteHjerteinfarkt, QT-forlengelse
For ytterligere opplysninger om bivirkninger, se SPC.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ved overdosering bør behandling avbrytes og generelle støttetiltak iverksettes, inkl. overvåking for arytmi, hypokalemi og tegn og symptomer på væskeretensjon. Leverfunksjonen bør sjekkes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L02B X03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Abirateronacetat er en prodrug som omdannes til abirateron, en hemmer av enzymkomplekset CYP17, som er nødvendig for androgenbiosyntesen. Androgenfølsomme prostatakarsinomer responderer på redusert androgennivå.
Absorpsjon: Etter inntak av abirateronacetat i fastende tilstand nås maks. abirateronplasmakonsentrasjon etter ca. 2 timer. Inntak av abirateronacetat sammen med mat medfører inntil 10 × (AUC) og inntil 17 × (Cmax) høyere gjennomsnittlig systemisk abirateroneksponering, avhengig av måltidets fettinnhold. Gitt vanlig variasjon i måltiders innhold og sammensetning, kan inntak sammen med måltider medføre svært varierende eksponering og derfor skal preparatet ikke tas sammen med mat.
Proteinbinding: 99,8%.
Fordeling: Tilsynelatende Vd er ca. 5630 liter og indikerer omfattende distribusjon til perifert vev.
Halveringstid: Gjennomsnittlig t1/2 for abirateron i plasma er ca. 15 timer.
Metabolisme: Abirateronacetat hydrolyseres til abirateron, som primært metaboliseres i lever.
Utskillelse: Ca. 88% i feces og ca. 5% i urin. For ytterligere opplysninger om farmakokinetiske egenskaper hos pasienter med nedsatt lever- og nyrefunksjon, se SPC.

Andre opplysninger

Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres iht. lokale krav.

Sist endret: 12.09.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

02/2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zytiga, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg56 stk. (blister)
148366
H-resept
-
33686,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acth (adrenokortikotropt hormon, kortikotropin): Hormon som dannes i hypofysens forlapp. Stimulerer dannelse og utskillelse av kortisol i binyrebarken.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fraktur (benbrudd, benfraktur, brudd, beinbrudd, beinfraktur): Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

uln: Øvre normalgrense.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.