Zubsolv

Accord


Substitusjonsbehandling ved opioidavhengighet.

N07B C51 (Buprenorfin, Nalokson)



Indikasjoner | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

SUBLINGVALTABLETTER 1,4 mg/0,36 mg, 2,9 mg/0,71 mg, 5,7 mg/1,4 mg, 8,6 mg/2,1 mg og 11,4 mg/2,9 mg: Hver sublingvaltablett inneh.: Buprenorfin (som hydroklorid) 1,4 mg, resp. 2,9 mg, 5,7 mg, 8,6 mg og 11,4 mg, nalokson (som hydrokloriddihydrat) 0,36 mg, resp. 0,71 mg, 1,4 mg, 2,1 mg og 2,9 mg, mannitol, sukralose, hjelpestoffer. Peppermyntesmak.


Indikasjoner

Substitusjonsbehandling mot opioidavhengighet innenfor rammen av medisinsk, sosial og psykososial behandling. Formålet med behandling er å hindre i.v. misbruk. Behandlingen er indisert til voksne og ungdom >15 år som har akseptert behandling for avhengighet.

Dosering

Behandlingen må foregå under tilsyn av lege med erfaring innen behandling av opioidavhengighet. Type avhengighet (dvs. lang- eller korttidsvirkende opioid), tid fra siste inntak og grad av opioidavhengighet skal vurderes før oppstart. For å unngå å fremkalle abstinens, bør behandling kun initieres når objektive/klare tegn på abstinens kan påvises, f.eks. vha. COWS-skalaen.
Terapioppstart hos voksne og ungdom >15 år
Anbefalt startdose er 1 tablett à 1,4 mg/0,36 mg eller 2,9 mg/0,71 mg daglig. Ytterligere 1 tablett à 1,4 mg/0,36 mg eller 2,9 mg/0,71 mg kan gis den første dagen, avhengig av pasientens behov. Under behandlingsoppstart anbefales daglig tilsyn av administeringen for å sikre riktig sublingval plassering og for å observere pasientens behandlingsrespons som en veiledning til effektiv dosetitrering iht. klinisk effekt.
Dosestabilisering og vedlikehold hos voksne og ungdom >15 år
Etter behandlingsstart på dag 1, skal dosen raskt titreres til en vedlikeholdsdose som holder pasienten på behandling og undertrykker opioidabstinenseffekter. For trinn på 1,4-5,7 mg buprenorfin styres titreringen ved å revurdere pasientens kliniske og psykologiske status. Maks. daglig dose er 17,2 mg buprenorfin. Styrken 0,7 mg/0,18 mg er beregnet til å finjustere dosen, spesielt ved behandlingsnedtrapping eller ved toleranseproblemer under titrering. Doseringsregime på 1 tablett 1 gang daglig bør forskrives der det er mulig. Dosereduksjon: Etter stabilisering kan doseringsfrekvensen reduseres til hver 2. dag. Pasienten tar da det som tilsvarer 2 ganger den individuelt titrerte daglige dosen hver 2. dag, og er dosefri hver 2. dag. Noen pasienter kan doseres 3 ganger pr. uke, f.eks. mandag, onsdag og fredag (dobbel dose mandag og onsdag, trippel dose fredag). Ingen dose tas de andre dagene. De som trenger en titrert daglig dose >5,7 mg buprenorfin kan muligens finne dette regimet utilstrekkelig.
Avslutning av behandling hos voksne og ungdom >15 år
Etter stabilisering, og hvis pasienten samtykker, kan dosen gradvis reduseres til en lavere vedlikeholdsdose. I noen gunstige tilfeller kan behandlingen avsluttes. Pga. muligheten for tilbakefall bør pasienten holdes under tilsyn etter medisinsk nedtrapping.
SeponeringGradvis seponering anbefales, da brå seponering kan gi et forsinket abstinenssyndrom.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Leverfunksjonsprøver og dokumentasjon av status for virushepatitt anbefales før behandlingsstart. Lavere startdoser og forsiktig dosetitrering anbefales ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Forsiktighet anbefales ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt).
  • Barn og ungdom <18 år: Pasienter 15-<18 år bør overvåkes spesielt nøye under behandling, pga. manglende data. Sikkerhet og effekt hos barn <15 år er ikke fastslått, ingen data.
  • Eldre >65 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen doseanbefaling kan gis.
Administrering Kun til sublingval bruk. Sublingvaltabletten plasseres under tungen inntil den er helt oppløst. Dette tar vanligvis 40 sekunder, men kan ta opptil 5-10 minutter for pasienten å føle at tabletten forsvinner helt. Hvis det kreves >1 tablett, kan disse tas samtidig eller fordelt på 2 doser. Den andre dosen skal tas like etter at den første dosen er oppløst. Ikke svelg eller innta noen form for mat eller drikke inntil tabletten er helt oppløst. Skal ikke svelges hele. Skal ikke tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig respirasjonssvikt eller alvorlig nedsatt leverfunksjon. Akutt alkoholisme eller delirium tremens. Samtidig bruk av opioidantagonister (naltrekson, nalmefen) til behandling av alkohol- eller opioidavhengighet.

Forsiktighetsregler

Abstinenssyndrom: Abstinens er rapportert ved overgang fra buprenorfin/metadon til Zubsolv, og pasienten bør overvåkes nøye i overgangsperioden. Ved oppstart kan buprenorfin fremkalle abstinens hos opioidavhengige, spesielt om det gis innen 6 timer etter inntak av heroin/korttidsvirkende opioider, eller innen 24 timer etter siste metadondose. Abstinenssymptomer kan også skyldes at doseringen ikke er optimal. Risikoen for misbruk, som kan føre til f.eks. overdosering eller behandlingsfrafall, er større hvis pasienten er underdosert og fortsetter selvmedisinering mot abstinenser, med f.eks. med opioider, alkohol eller andre sedativer/hypnotika, som benzodiazepiner. Preparatet kan gi døsighet, spesielt ved samtidig bruk av alkohol eller CNS-hemmende legemidler, som benzodiazepiner, beroligende, sedativer eller hypnotiske legemidler. Buprenorfin kan gi avhengighet. Søvnrelaterte pusteforstyrrelser: Opioider kan gi søvnrelaterte pusteforstyrrelser, inkl. sentral søvnapné (CSA) og søvnrelatert hypoksemi. Bruk av opioider øker risikoen for CSA på en doseavhengig måte. Ved CSA skal reduksjon av opioiddosen vurderes. Respirasjonshemming: Dødsfall pga. respirasjonshemming er rapportert, særlig ved samtidig bruk av benzodiazepiner eller når buprenorfin ikke ble brukt som anvist. Dødsfall er rapportert ved samtidig bruk av buprenorfin og andre midler som gir CNS-hemming, som f.eks. alkohol eller andre opioider. Ved administrering til ikke-opioidavhengige personer som ikke har toleranse overfor opioideffekter, kan potensielt dødelig respirasjonshemming forekomme. Bør brukes med forsiktighet ved astma eller nedsatt lungefunksjon (f.eks. kols, cor pulmonale, nedsatt lungekapasitet, hypoksi, hyperkapni, eksisterende respirasjonshemming eller kyfoskoliose (ryggskjevhet som fører til potensielt pustebesvær)). Kan gi alvorlig, mulig dødelig, respirasjonshemming hos barn, og må derfor oppbevares trygt. Serotonergt syndrom: Samtidig bruk av andre serotonerge legemidler, som MAO-hemmere, SSRI, SNRI eller TCA, kan gi serotonergt syndrom, en potensielt livstruende tilstand. Dersom samtidig bruk er klinisk nødvendig, er nøye observasjon av pasienten anbefalt, spesielt ved behandlingsstart og doseøkning. Symptomer på serotonergt syndrom kan være endret mental status, overaktivitet i det autonome nervesystemet, nevromuskulær overaktivitet og/eller gastrointestinale symptomer. Hvis serotonergt syndrom mistenkes, bør dosereduksjon/seponering vurderes, avhengig av symptomenes alvorlighetsgrad. Hepatitt og leverskade: Akutt leverskade (fra forbigående asymptomatiske levertransaminaseøkninger til enkelttilfeller av leversvikt, levernekrose, hepatorenalt syndrom, leverencefalopati og dødsfall) er rapportert hos opioidavhengige. Preeksisterende mitokondriell svikt (genetisk sykdom, leverenzymforstyrrelser, hepatitt B-infeksjon, hepatitt C-infeksjon, alkoholmisbruk, anoreksi, samtidig bruk av andre potensielt levertoksiske legemidler) og pågående sprøytebruk av rusmidler kan være forårsakende og medvirkende. Ved mistanke om leverpåvirkning kreves videre biologisk eller etnologisk utredning. Seponering skal skje forsiktig for å hindre abstinenssymptomer og tilbakegang til ulovlig stoffbruk. Ved videre behandling skal leverfunksjonen overvåkes nøye. Ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon er plasmanivåene høyere for både buprenorfin og nalokson. Pasienten bør overvåkes for symptomer på opioidabstinens, toksisitet eller overdosering forårsaket av økt nalokson- og/eller buprenorfinnivå. Leverfunksjonsprøver og dokumentasjon av status for virushepatitt anbefales før behandlingsstart. Pasienter som tester positivt for virushepatitt, som tar andre legemidler og/eller som har eksisterende leverdysfunksjon har større risiko for leverskade. Regelmessig overvåkning av leverfunksjonen anbefales. Buprenorfin kan gi endringer i bevissthetsnivået eller oppfatningen av smerte som kan forstyrre pasientevaluering eller diagnostisering, eller maskere det kliniske forløpet av samtidig sykdom. Øvrige: Forsiktighet må utvises ved hodeskade, intrakraniell skade, ved andre omstendigheter der cerebrospinaltrykket kan øke eller hos pasienter som tidligere har hatt krampeanfall, hypotensjon, prostatahypertrofi, urinveisstenose, astma eller nedsatt lungefunksjon, myksødem, hypotyreose, binyrebarkinsuffisiens (f.eks. Addisons sykdom) og dysfunksjon i galleveiene. Bør brukes med forsiktighet hos eldre eller svekkede pasienter. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten bør advares mot bilkjøring eller bruk av maskiner.

Interaksjoner

Preparatet skal ikke tas sammen med: Naltrekson og nalmefen, da disse er opioidantagonister som kan blokkere de farmakologiske effektene av buprenorfin. Samtidig bruk er kontraindisert pga. risiko for langvarige og intense opioidabstinenssymptomer. Preparatet bør ikke tas sammen med: Alkohol eller legemidler som inneholder alkohol, da alkohol øker den sederende effekten av buprenorfin. Preparatet bør brukes med forsiktighet sammen med: Sedativer som benzodiazepiner og beslektede legemidler. Samtidig bruk kan øke risikoen for sedasjon, respirasjonshemming, koma og dødsfall. Kombinasjon med CNS-dempende substanser, andre opioidderivater, noen antidepressiver, sedative H1-reseptorantagonister, barbiturater, andre anxiolytika enn benzodiazepiner, nevroleptika, klonidin og beslektede substanser, kan øke hemming av CNS. Analgesi kan være vanskelig å oppnå ved administrering av ren opioidagonist hos pasienter som får buprenorfin/nalokson. Det er derfor fare for overdosering med en ren agonist, særlig ved forsøk på å overgå buprenorfins partielle agonisteffekter eller når plasmanivået avtar. Samtidig bruk med serotonerge legemidler som MAO-hemmere, SSRI, SNRI eller TCA kan øke risikoen for serotonergt syndrom. CYP3A4-hemmere kan gi økte konsentrasjoner av buprenorfin, og en reduksjon av Zubsolv-dosen kan være nødvendig. CYP3A4-induktorer kan redusere plasmakonsentrasjonen av buprenorfin og gi suboptimal behandling. Det anbefales at pasienten overvåkes nøye dersom induktorer gis samtidig. Dosejustering av buprenorfin eller induktoren kan være nødvendig. Kombinasjon med MAO-hemmere kan gi økte opioideffekter.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetBegrensede data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Human risiko er ukjent. I siste del av graviditeten kan buprenorfin indusere respirasjonsdepresjon hos det nyfødte barnet selv etter kort tids bruk. Langvarig bruk av buprenorfin i 3. trimester kan gi abstinenssymptomer hos det nyfødte barnet (f.eks. hypertoni, neonatal tremor, neonatal uro, myoklonus eller kramper). Syndromet er vanligvis forsinket i flere timer til dager etter fødselen. Neonatal overvåkning i flere dager mot slutten av svangerskapet bør vurderes for å redusere risikoen for respirasjonsdepresjon eller abstinenssyndrom hos nyfødte.
AmmingBuprenorfin og dets metabolitter går over i morsmelk. Preparatet skal derfor ikke brukes under amming. Nalokson: Overgang i morsmelk er ukjent.
FertilitetDyrestudier har vist en reduksjon i fertilitet hos hunner ved høye doser; ukjent human effekt.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

SymptomerRespirasjonssvikt er det viktigste symptomet som krever oppfølging.
BehandlingHjerte- og respirasjonsstatus overvåkes nøye, og passende støttetiltak iverksettes. Symptomatisk behandling av respirasjonshemming iht. retningslinjer. Det skal sikres frie luftveier og assistert eller kontrollert ventilasjon. Utstyr for gjenoppliving skal være tilgjengelig. Bruk av opioidantagonist (nalokson) anbefales. Hvis nalokson brukes, bør den lange virketiden til buprenorfin tas i betraktning når behandlingsvarighet og overvåkning bestemmes. Nalokson kan fjernes raskere enn buprenorfin, slik at symptomer på overdosering av buprenorfin som tidligere var under kontroll, kan komme tilbake. Det kan derfor være nødvendig med kontinuerlig infusjon. Hvis infusjon ikke er mulig, kan det være nødvendig med gjentatt dosering med nalokson. I.v. infusjonshastighet bør titreres iht. pasientens respons.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringBuprenorfin er en partiell opioidagonist/-antagonist som bindes til µ- og κ-opioidreseptorer i hjernen. Nalokson er en µ-opioidreseptorantagonist.
VirkningsmekanismeBuprenorfin: Langsomt reversibel binding til µ-opioidreseptorer, som over tid reduserer narkotikabehovet. Nalokson: Gir liten/ingen farmakologisk effekt ved oral eller sublingval bruk pga. førstepassasjemetabolisme. Ved i.v. administrering fremkaller imidlertid nalokson opioidantagonisteffekter, som gir opioidabstinens hos opioidavhengige individer. Dette motvirker i.v. misbruk av preparatet.
AbsorpsjonBuprenorfin: Cmax nås etter 90 minutter. Plasmanivået av buprenorfin øker ved økende sublingval dose buprenorfin/nalokson. Nalokson: Plasmakonsentrasjonen er lav og avtar raskt.
FordelingBuprenorfin: Rask distribusjonsfase.
HalveringstidI plasma: Buprenorfin: 32 timer.
MetabolismeBuprenorfin metaboliseres via CYP3A4. Nalokson metaboliseres i leveren primært ved glukoronidering.
UtskillelseBuprenorfin utskilles primært i feces (70%), resten via urin. Nalokson utskilles via urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen ved høyst 25°C for å beskytte mot fuktighet.

 

Pakninger, priser og refusjon

Zubsolv, SUBLINGVALTABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon1 Pris (kr)2 R.gr.3
1,4 mg/0,36 mg 28 stk. (blister)
599107
- 475,40 A
2,9 mg/0,71 mg 28 stk. (blister)
173475
- 640,00 A
5,7 mg/1,4 mg 28 stk. (blister)
138133
- 1 296,90 A
8,6 mg/2,1 mg 28 stk. (blister)
534097
- 2 193,80 A
11,4 mg/2,9 mg 28 stk. (blister)
550237
- 2 486,70 A

1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


SPC (preparatomtale)

Zubsolv SUBLINGVALTABLETTER 1,4 mg/0,36 mg

Zubsolv SUBLINGVALTABLETTER 2,9 mg/0,71 mg

Zubsolv SUBLINGVALTABLETTER 5,7 mg/1,4 mg

Zubsolv SUBLINGVALTABLETTER 8,6 mg/2,1 mg

Zubsolv SUBLINGVALTABLETTER 11,4 mg/2,9 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07/2021


Sist endret: 22.04.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)