Zovirax

GlaxoSmithKline

Antiviralt middel.

ATC-nr.: D06B B03, J05A B01 og S01A D03

   

   Står ikke på WADAs dopingliste



Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Oppbevaring og holdbarhet | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 J05A B01
Aciklovir
 
PNEC: 200 μg/liter
Salgsvekt: 409,08667 kg
Miljørisiko: Bruk av aciklovir gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Aciklovir har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Aciklovir er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 02.02.2018) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KREM 5%: 1 g inneh.: Aciklovir 50 mg, propylenglykol, hvit vaselin, cetostearylalkohol, flytende parafin, arlacel 165, poloksamer 407, dimetikon 20, natriumlaurylsulfat, renset vann til 1 g. D06B B03


MIKSTUR 80 mg/ml: 1 ml inneh.: Aciklovir 80 mg, sorbitolløsning 70%, metylparahydroksybenzoat, propylparahydroksybenzoat, hjelpestoffer. Vandig suspensjon. Appelsinsmak. J05A B01


TABLETTER 200 mg: Hver tablett inneh.: Aciklovir 200 mg, laktose, hjelpestoffer. J05A B01


TABLETTER 800 mg: Hver tablett inneh.: Aciklovir 800 mg, hjelpestoffer. J05A B01


ØYESALVE 3%: 1 g inneh.: Aciklovir 30 mg, hvit vaselin til 1 g. S01A D03


Indikasjoner

Krem: 5 gram: Symptomatisk behandling av prodrom og tidlige former av residiverende munnsår forårsaket av herpes simplex-virus. 2 gram: Behandling av tidlige tegn på munnsår forårsaket av herpes simplex-virus. Tabletter 200 mg: Alvorlige infeksjoner forårsaket av herpes simplex-virus i hud og slimhinner inkl. primær og residiverende herpes genitalis (unntatt neonatal herpes simplex-virus og alvorlig herpes simplex-virus-infeksjon hos barn med nedsatt immunforsvar). Supprimerende behandling av herpes genitalis hos pasienter med svært hyppige residiv. Profylakse mot herpes simplex-infeksjoner hos immunkompromitterte pasienter i utsatte perioder. Tabletter 400 mg: Supprimerende behandling av herpes genitalis hos pasienter med svært hyppige residiv. Profylakse mot herpes simplex-infeksjoner hos immunkompromitterte pasienter i utsatte perioder. Tabletter 800 mg: Akutte tilfeller av herpes zoster-infeksjoner hvor et alvorlig sykdomsforløp kan forventes. Mikstur: Alvorlige infeksjoner forårsaket av herpes simplex-virus i hud og slimhinner inkl. primær og residiverende herpes genitalis (unntatt neonatal herpes simplex-virus og alvorlig herpes simplex-virus-infeksjon hos barn med nedsatt immunforsvar). Supprimerende behandling av herpes genitalis hos pasienter med svært hyppige residiv. Akutte tilfeller av herpes zoster-infeksjoner hvor et alvorlig sykdomsforløp kan forventes. Profylakse mot herpes simplex-infeksjoner hos immunkompromitterte pasienter i utsatte perioder. Øyesalve: Herpes simplex keratitt. Adjuvant behandling til systemisk aciklovirbehandling ved herpes zoster ophtalmicus.
Reseptfri bruk: Krem: 2 gram: Behandling av tidlige tegn på munnsår forårsaket av herpes simplex-virus.
Vis brosjyre: Zovirax øyesalve - viktig brev til helspersonell

Dosering

Herpes simplex hos voksne og barn: Krem: Kremen påsmøres hver 4. time i den våkne delen av døgnet, dvs. 5 ganger daglig. Behandling bør vare i 5 dager. Dersom såret ikke er tilhelet, kan behandlingen utvides til 10 dager. Kremen påsmøres lesjonene eller lesjoner under utvikling så tidlig som mulig, fortrinnsvis under prodrom- eller erytemstadiene, men kan også startes under papel- eller blærestadiene.
Herpes simplex-infeksjoner hos voksne og barn >2 år: Tabletter/mikstur: 1 tablett à 200 mg eller 2,5 ml mikstur hver 4. time i den våkne delen av døgnet, dvs. 5 ganger daglig. 1. dose bør tas så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Behandling av residiverende infeksjon bør startes allerede i prodromalstadiet eller når lesjonene begynner å vise seg. Behandlingen bør vare i 5-10 dager avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad. Til pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <10 ml/minutt) gis 1 tablett à 200 mg eller 2,5 ml mikstur 2 ganger daglig ca. hver 12. time.
Supprimerende behandling av genital herpes simplex hos voksne: Behandlingen bør initieres og overvåkes av lege med erfaring i diagnostisering og behandling av genital herpes simplex. Tabletter/mikstur: 800 mg daglig fordelt på 2 eller 4 doser. Lavere doser kan iblant være tilstrekkelig. Sammenhengende behandlingstid bør vanligvis ikke strekke seg utover 3-6 måneder.
Herpes zoster hos voksne: Tabletter/mikstur: 1 tablett à 800 mg eller 10 ml mikstur hver 4. time i den våkne delen av døgnet, dvs. 5 ganger daglig. Behandlingen bør initieres så snart som mulig etter utslettets frembrudd, og skal vare i 7 dager. Til herpes zoster-pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 10-25 ml/minutt) gis 1 tablett à 800 mg eller 10 ml mikstur 3 ganger daglig med ca. 8 timers intervall. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <10 ml/minutt) gis 1 tablett à 800 mg eller 10 ml mikstur 2 ganger daglig med ca. 12 timers intervall.
Profylakse av herpes simplex-infeksjoner hos immunkompromitterte voksne og barn >2 år: Tabletter/mikstur: 1 tablett à 200 mg eller 2,5 ml mikstur 4 ganger daglig, med ca. 6 timers intervall. Hos alvorlig immunkompromitterte pasienter eller pasienter med nedsatt absorpsjon fra tarmen, kan dosen fordobles til 400 mg. Tiden med profylaktisk behandling avhenger av perioden pasienten er utsatt for risiko. Til immunkompromitterte pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <10 ml/minutt) anbefales 1 tablett à 200 mg eller 2,5 ml mikstur 2 ganger daglig (ca. hver 12. time).
Herpes simplex-keratitt: Øyesalve: 1 cm lang stripe på innsiden av nedre konjunktivalsekk 5 ganger daglig med ca. 4 timers intervall. Behandlingen bør fortsette minst 3 dager etter at pasienten er symptomfri.
Herpes zoster ophtalmicus: Øyesalve: Påsmøres i et tynt lag 5 ganger daglig i 7 dager.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet bør utvises og adekvat hydrering opprettholdes ved behandling ved nedsatt nyrefunksjon. Dosering er avhengig av indikasjon, se ovenfor. Eldre: Tabletter/mikstur: Muligheten for nedsatt nyrefunksjon må vurderes hos eldre og dosen justeres deretter, se ovenfor.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for aciklovir, valaciklovir eller øvrige innholdsstoffer.

Forsiktighetsregler

Aciklovir elimineres renalt. Nedsatt nyrefunksjon medfører risiko for akkumulering, og dermed økt risiko for reversible nevrologiske og psykiatriske bivirkninger. Dosereduksjon skal derfor vurderes ved behandling av eldre og andre pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Adekvat hydrering bør også opprettholdes i denne pasientgruppen. Hos munnsårpasienter med alvorlig nedsatt immunforsvar, f.eks. aids-pasienter eller benmargstransplanterte pasienter, bør oral administrering vurderes for alle infeksjoner. Forlengede eller repeterte orale behandlinger hos pasienter med alvorlig nedsatt immunforsvar, kan resultere i seleksjon av virusstammer med redusert sensitivitet for aciklovir. Ved alvorlig herpes zoster ophtalmicus gir lokalbehandling alene utilstrekkelig effekt og må kombineres med systemisk behandling. Krem: Bør ikke påsmøres slimhinner, f.eks. i munnen, øynene eller vagina, da kremen kan irritere. Propylenglykol i kremen kan forårsake hudirritasjon, og cetylalkohol kan forårsake lokale hudreaksjoner, f.eks. kontaktdermatitt. Øyesalve: Kan ikke brukes sammen med kontaktlinser. Øyesalven kan påvirke synet og forsiktighet må utvises ved bilkjøring eller bruk av maskiner. Ved herpes simplex-keratitt bør pasienten henvises til spesialist i øyesykdommer. Tabletter 200 mg: Inneholder laktose og bør ikke tas av pasienter med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J05A B01, S01A D03og D06B B03
Oral bruk: Samtidig peroral bruk av teofyllin øker AUC for teofyllin. Cimetidin og probenecid øker renal clearance av aciklovir og dermed AUC med hhv. 20% og 40%. Aciklovir utskilles hovedsakelig uforandret i urinen, bl.a. ved tubulær sekresjon. Samtidig bruk av legemidler som utskilles på samme måte, kan øke plasmakonsentrasjonen av aciklovir. Det er sett økning i plasma AUC for aciklovir og den inaktive metabolitten til mykofenolatmofetil, når disse tas samtidig. Nyrefunksjonen bør følges hvis preparatet tas sammen med legemidler som påvirker andre sider av nyrenes fysiologi (f.eks. ciklosporin, takrolimus). Dosejustering er imidlertid ikke nødvendig pga. aciklovir sitt vide terapeutiske vindu.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bør kun brukes topikalt eller oralt dersom klinisk fordel oppveier potensiell risiko for fosteret. Det er ikke påvist økning i antall misdannelser blant barn av mødre som hadde fått aciklovir, sammenlignet med den øvrige populasjonen. Det er kun påvist teratogen effekt i noen tester hos rotte etter meget høye subkutane doser. Opplysninger mangler om overgang i placenta.
Amming: Aciklovir går over i morsmelk. Oral bruk: Aciklovir er påvist i morsmelk i konsentrasjoner som kan påvirke barnet. Bør ikke brukes under amming. Topikal bruk: Systemisk absorpsjon etter lokal bruk er minimal. Lite sannsynlig at barn som ammes blir påvirket.
Fertilitet: Ingen tilgjengelig informasjon om påvirkning på human kvinnelig fertilitet. En studie viste ingen klinisk signifikant effekt på mannlig fertilitet.
Aciklovir

Bivirkninger

En nedsettelse av nyrefunksjonen under behandlingen responderer raskt på hydrering og/eller dosereduksjon, ev. seponering. Progresjon til akutt nyresvikt kan forekomme i sjeldne tilfeller. Krem: Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Forbigående brennende eller stikkende følelse etter påføring. Mild uttørking eller avflassing av hud, kløe. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Erytem. Kontaktdermatitt umiddelbart etter påføring. Dette er primært forårsaket av hjelpestoffer i krembasen. Svært sjeldne (<1/10 000): Immunsystemet: Umiddelbare overfølsomhetsreaksjoner som inkl. angioødem og urticaria. Mikstur/tabletter: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré, magesmerter. Hud: Pruritus, utslett (inkl. fotosensibilitet). Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Øvrige: Tretthet, feber. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Urticaria, tiltagende diffust håravfall (sistnevnte er assosiert med diverse sykdommer og legemidler, og sammenheng med aciklovirbehandlingen er usikker). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Angioødem. Immunsystemet: Anafylaksi. Lever/galle: Forbigående økning i bilirubin og leverenzymer. Luftveier: Dyspné. Nyre/urinveier: Økning i serumureat og serumkreatinin. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Anemi, leukopeni og trombocytopeni. Lever/galle: Hepatitt og gulsott. Nevrologiske/psykiske: Reversible reaksjoner som agitasjon, forvirring, tremor, ataksi, taleforstyrrelser, hallusinasjoner, psykotiske symptomer, somnolens, kramper, encefalopati og koma, vanligvis hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon eller med andre predisponerende faktorer. Nyre/urinveier: Smerter i nyrene og akutt nyresvikt. Øyesalve: Svært vanlige (≥1/10): Øye: Superfisiell punktatkeratopati er observert. Nødvendiggjorde ikke seponering, og tilhelet uten merkbar sekvele. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Øye: Forbigående milde stikninger umiddelbart etter applikasjon. Konjunktivitt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Øye: Blefaritt. Svært sjeldne (<1/10 000): Immunsystemet: Umiddelbare overfølsomhetsreaksjoner inkl. angioødem og urticaria.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Aciklovir blir bare delvis absorbert i gastrointestinaltractus. Pasienter har tatt overdoser på opptil 20 g aciklovir som enkeltdose uten toksiske effekter. Gjentatte overdoser av aciklovir oralt over flere dager har ført til gastrointestinale reaksjoner som kvalme og oppkast, og nevrologiske reaksjoner (hodepine og forvirring). Pasienten skal overvåkes nøye for tegn på toksisitet.
Behandling: Hemodialyse forsterker utskillelsen av aciklovir fra blodet, og kan derfor brukes som behandling ved overdosering.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: J05A B01

Egenskaper

Klassifisering: Nukleosidanalog med spesifikk antiviral effekt in vitro og in vivo mot herpes I og II, samt varicella zoster, Epstein Barr-virus og cytomegalovirus. Toksisiteten mot infiserte pattedyrceller er lav.
Virkningsmekanisme: Aciklovir fosforyleres til den aktive metabolitten aciklovirtrifosfat i den herpesinfiserte cellen ved tilstedeværelse av herpes simplex-kodet tymidinkinase. Aciklovirtrifosfat forhindrer viral DNA-syntese ved å fungere som substrat for og hemmer av herpesspesifikk DNA-polymerase. Normale cellulære prosesser i ikke infiserte celler påvirkes bare i ubetydelig grad. Tidlig behandling av herpes zoster med aciklovir ser ut til å ha en positiv effekt på smerter og redusere insidensen av postherpetisk nevralgi.
Absorpsjon: Mikstur og tabletter: Absorberes ufullstendig fra mage-tarmkanalen. Inntil 20% absorberes raskt etter peroralt inntak av anbefalt dose. Absorbert mengde øker ikke proporsjonalt med økende doser. Maks. plasmakonsentrasjon oppnås 60-90 minutter etter tablettinntak. Krem: Kun minimal systemisk absorpsjon etter gjentatt topikal administrering. Øyesalve: Raskt gjennom korneaepitelet og overflatevevet i øyet slik at antiviral konsentrasjon av aciklovir oppnås i kammervæsken. Det har ikke vært mulig å oppdage aciklovir i blodet etter lokal applikasjon i øyet. Spormengder, ikke terapeutisk signifikante, er analysert i urin.
Proteinbinding: Ca. 9-33%.
Fordeling: I cerebrospinalvæsken oppnås inntil ca. 50% av serumkonsentrasjonen.
Halveringstid: Ca. 2,9 timer.
Metabolisme: Ca. 10-15% av tilført dose metaboliseres til 9-karboksymetoksymetylguanin som er terapeutisk inaktiv.
Utskillelse: Ca. 75% av i.v. administrert dose utskilles uforandret i urinen i løpet av 72 timer. Eliminasjonen utgjøres sannsynligvis av både glomerulær filtrasjon og tubulær sekresjon.

Oppbevaring og holdbarhet

Øyesalve: Åpnet tube bør brukes i løpet av 1 måned. Krem: Skal ikke oppbevares i kjøleskap.

Pakninger uten resept

2 g krem er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 18.08.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

Krem: 30.10.2017

Mikstur, tabletter og øyesalve: 14.07.2014

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zovirax, KREM:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
5%2 g
494182		-
-		*FSPC_ICON
5 g
170878		-
-		115,50CSPC_ICON

Zovirax, MIKSTUR:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
80 mg/ml100 ml
044560		Blå resept
-		343,80CSPC_ICON

Zovirax, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
200 mg25 stk. (blister)
077180		Blå resept
Byttegruppe		110,80CSPC_ICON

Zovirax, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
800 mg35 stk. (blister)
480533		Blå resept
Byttegruppe		312,60CSPC_ICON

Zovirax, ØYESALVE:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
3%4,5 g (tube)
528083		Blå resept
Byttegruppe		139,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

aids (acquired immune deficiency syndrome): Aids skyldes humant immunsviktvirus (hiv). Kroppens immunforsvar blir alvorlig svekket slik at risikoen for infeksjoner øker betydelig. Mikroorganismer som kroppen normalt kan håndtere og uskadeliggjøre utgjør en alvorlig helserisiko, og infeksjonene kan være vanskelige å behandle og livstruende.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

blefaritt (øyelokksbetennelse, øyelokksinflammasjon): Infeksjon i øyelokkene, ofte i hårsekker på øyelokkskanten.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cytomegalovirus (cmv): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust): Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

erytem: Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus, hyperbilirubinemi): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

somnolens: Sykelig søvnighet.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

varicella (vannkopper): Smitsom virussykdom (Varicella-zoster virus) som kjennetegnes av feber og utslett.