Antineoplastisk middel.

ATC-nr.: L01X X54

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



KAPSLER, harde 100 mg: Hver kapsel inneh.: Niraparibtosylatmonohydrat tilsv. niraparib 100 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Briljantblå FCF (E 133), erytrosin (E 127), skjellakk (E 904), sort jernoksid (E 172), tartrazin (E 102), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Monoterapi til vedlikeholdsbehandling av voksne med tilbakefall av platinasensitiv, høygradig serøs kreft i ovarieepitel eller eggleder eller primær peritonealkreft, med respons (fullstendig eller delvis) på platinabasert kjemoterapi.

Dosering

Behandling bør igangsettes og overvåkes av lege med erfaring med kreftlegemidler.
Voksne inkl. eldre: 3 kapsler à 100 mg 1 gang daglig, tilsv. en total døgndose på 300 mg. Behandlingen fortsetter frem til sykdomsprogresjon.
Dosejustering grunnet bivirkninger: Behandlingsavbrudd (inntil 28 sammenhengende dager) anbefales for restitusjon, og deretter oppstart med samme dose. Ved uteblitt restitusjon etter avbrudd på 28 dager, anbefales seponering. Dosereduksjon er anbefalt ved tilbakevendende bivirkninger. 1. dosereduksjon: 3 kapsler (300 mg) til 2 kapsler (200 mg) daglig. 2. dosereduksjon, hvis nødvendig: 2 kapsler (200 mg) til 1 kapsel (100 mg) daglig. Hematologiske bivirkninger er sett spesielt under 1. behandlingsfase. Ukentlig overvåkning av komplett blodstatus 1. behandlingsmåned er anbefalt, deretter månedlig i 10 måneder, og deretter regelmessig. Dosen endres ved behov. Basert på individuelle laboratorieverdier kan ukentlig overvåkning i 2. behandlingsmåned være nødvendig.

Anbefalte dosereduksjoner ved ikke-hematologiske bivirkninger

Ikke-hematologisk behandlingsrelatert bivirkning med CTCAE1 ≥grad 3 der profylakse ikke anses som mulig eller bivirkningene vedvarer på tross av behandling

 

1. forekomst:
Seponer behandling i inntil 28 dager eller til bivirkningen opphører. Gjenoppta behandling i redusert dose (200 mg/dag).

 

2. forekomst:
Seponer behandling i inntil 28 dager eller til bivirkningen opphører. Gjenoppta behandling i redusert dose (100 mg/dag).

Behandlingsrelatert bivirkning med CTCAE ≥grad 3 som varer i 28 dager mens pasienten får 100 mg/døgn

 

Seponer behandling.

1CTCAE= Common Terminology Criteria for Adverse Events

Anbefalte dosereduksjoner ved hematologiske bivirkninger

Hematologisk bivirkning som krever transfusjon eller hematopoetisk vekstfaktorstøtte

 

Ved trombocyttverdier ≤10 000/μl, bør trombocyttransfusjon vurderes. Ved andre risikofaktorer for blødning, f.eks. samtidig bruk av antikoagulantia eller blodplatehemmere, bør seponering av nevnte legemidler og/eller gi transfusjon ved høyere trombocyttverdier, vurderes. Gjenoppta behandling med redusert dose.

Trombocyttverdier 
<100 000/μl

 

1. forekomst:
Seponer behandling i inntil 28 dager og overvåk blodverdiene ukentlig til trombocyttverdiene er ≥100 000/μl. Gjenoppta behandling med samme eller redusert dose, basert på klinisk evaluering. Hvis trombocyttverdiene ved noe tidspunkt er <75 000/μl, gjenoppta behandlingen med redusert dose.

 

2. forekomst:
Seponer behandling i inntil 28 dager og overvåk blodverdiene ukentlig til trombocyttverdiene er ≥100 000/μl. Gjenoppta behandling med redusert dose. Seponer behandling hvis trombocyttverdiene ikke returnerer til akseptable verdier innen 28 dager med doseavbrudd, eller hvis dosen allerede er redusert til 100 mg 1 gang daglig.

Nøytrofiler <1000 μl eller
hemoglobin <8 g/dl

 

Seponer behandling i inntil 28 dager og overvåk blodverdiene ukentlig til nøytrofilverdiene er ≥1500/μl eller hemoglobin er ≥9 g/dl. Gjenoppta behandling med redusert dose. Seponer behandling hvis nøytrofiler og/eller hemoglobin ikke returnerer til akseptable verdier innen 28 dager av doseavbruddsperioden, eller hvis dosen allerede er redusert til 100 mg 1 gang daglig.

Bekreftet diagnose på myelodysplastisk syndrom (MDS) eller akutt myelogen leukemi (AML)

 

Seponer behandling permanent.

Glemt dose/Oppkast: Neste dose tas til planlagt tid, også ved oppkast etter inntak.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Ingen data ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, forsiktighet må utvises. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Ingen data ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller nyresykdom i sluttstadiet med hemodialyse, forsiktighet må utvises. Barn og ungdom <18 år: Ingen data. Lav kroppsvekt: Startdose på 200 mg for pasienter <58 kg kan overveies. ECOG-ytelsesstatus 2-4: Ingen data.
Administrering: Bør tas til omtrent samme tid hver dag, f.eks. ved sengetid for å håndtere kvalme. Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming.

Forsiktighetsregler

Hematologiske bivirkninger: Hematologiske bivirkninger (trombocytopeni, anemi, nøytropeni) er rapportert. Preparatet bør seponeres ved alvorlig vedvarende hematologisk toksisitet, inkl. pancytopeni, som ikke opphører i løpet av 28 dager med behandlingsavbrudd. For testing av komplett blodstatus, se Dosering. Antikoagulantia og legemidler som reduserer trombocyttverdiene bør brukes med forsiktighet pga. trombocytopenirisikoen. Myelodysplastisk syndrom/akutt myelogen leukemi: Behandlingen bør seponeres ved bekreftet MDS/AML. Hypertensjon inkl. hypertensiv krise: Eksisterende hypertensjon bør være adekvat kontrollert før behandlingsoppstart. Blodtrykket bør overvåkes månedlig det 1. året, og deretter regelmessig. Hypertensjon bør behandles med antihypertensiver samt dosejustering av niraparib ved behov. Niraparib bør seponeres ved hypertensiv krise eller hvis medisinsk signifikant hypertensjon ikke kan kontrolleres adekvat med antihypertensiver. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder tartrazin (E 102) som kan gi allergiske reaksjoner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienten kan oppleve asteni, fatigue og svimmelhet, og forsiktighet bør i så tilfelle utvises ved bilkjøring og bruk av maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X X54
Kombinasjon med vaksiner eller immunsuppressiver er ikke undersøkt. Begrensede data i kombinasjon med cytotoksiske legemidler, forsiktighet bør utvises. CYP-hemming: Niraparib og hovedmetabolitten M1 er ikke CYP-hemmere. CYP3A4-hemming i leveren er ikke forventet, men potensialet for CYP3A4-hemming på tarmnivå er ikke fastslått. Forsiktighet anbefales derfor ved kombinasjon med CYP3A4-substrater, spesielt de med smalt terapeutisk vindu. CYP-induksjon: Niraparib er svak CYP1A2-induktor ved høye konsentrasjoner in vitro, og klinisk relevant interaksjon kan ikke utelukkes. Forsiktighet anbefales ved kombinasjon med CYP1A2-substrater, spesielt de med et smalt terapeutisk vindu. Hemming av efflukstransportører: Niraparib er en BCRP-hemmer in vitro, og en klinisk signifikant interaksjon kan ikke utelukkes, selv om den er lite sannsynlig. Forsiktighet anbefales ved kombinasjon med BCRP-substrater. Niraparib hemmer MATE1 og MATE2, og økte plasmakonsentrasjoner av MATE1- og MATE2-substrater kan ikke utelukkes ved samtidig bruk. Hemming av hepatiske opptakstransportører: Niraparib er en svak OCT1-hemmer in vitro. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av virkestoff som gjennomgår opptakstransport av OCT1.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet eller hos kvinner i fertil alder som ikke ønsker å bruke pålitelig prevensjon under behandlingen og i 1 måned etter siste dose. Graviditetstest bør utføres på alle kvinner i fertil alder før behandling.
Amming: Kontraindisert under behandling og i 1 måned etter siste dose.
Fertilitet: Ingen data. Reversibel reduksjon av spermatogenese ble sett hos rotter og hunder.

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Frekvens av alle CTCAE-grader

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært vanligeAnemi, nøytropeni, trombocytopeni
VanligeLeukopeni
Mindre vanligeFebril nøytropeni, pancytopeni
Gastrointestinale
Svært vanligeAbdominalsmerte, diaré, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, oppkast
VanligeAbdominal distensjon, munntørrhet, slimhinnebetennelse (inkl. mukositt), stomatitt
Generelle
Svært vanligeAsteni, fatigue
VanligePerifert ødem
Hjerte
Svært vanligePalpitasjoner
VanligeTakykardi
Hud
VanligeFotosensitivitet, utslett
Infeksiøse
Svært vanligeUrinveisinfeksjon
VanligeBronkitt, konjunktivitt
Kar
Svært vanligeHypertensjon
Luftveier
Svært vanligeDyspné, hoste, nasofaryngitt
VanligeEpistakse
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanligeArtralgi, ryggsmerter
VanligeMyalgi
Nevrologiske
Svært vanligeDysgeusi, hodepine, svimmelhet
Psykiske
Svært vanligeInsomni
VanligeAngst, depresjon
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeNedsatt appetitt
VanligeHypokalemi
Undersøkelser
VanligeVekttap, økt ALAT, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase, økt kreatinin i blod, økt γ-GT

Frekvens av alle CTCAE-grader

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfeAnemi, nøytropeni, trombocytopeni
GastrointestinaleAbdominalsmerte, diaré, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, oppkast
GenerelleAsteni, fatigue
HjertePalpitasjoner
InfeksiøseUrinveisinfeksjon
KarHypertensjon
LuftveierDyspné, hoste, nasofaryngitt
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, ryggsmerter
NevrologiskeDysgeusi, hodepine, svimmelhet
PsykiskeInsomni
Stoffskifte/ernæringNedsatt appetitt
Vanlige
Blod/lymfeLeukopeni
GastrointestinaleAbdominal distensjon, munntørrhet, slimhinnebetennelse (inkl. mukositt), stomatitt
GenerellePerifert ødem
HjerteTakykardi
HudFotosensitivitet, utslett
InfeksiøseBronkitt, konjunktivitt
LuftveierEpistakse
Muskel-skjelettsystemetMyalgi
PsykiskeAngst, depresjon
Stoffskifte/ernæringHypokalemi
UndersøkelserVekttap, økt ALAT, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase, økt kreatinin i blod, økt γ-GT
Mindre vanlige
Blod/lymfeFebril nøytropeni, pancytopeni

Frekvens av CTCAE-grad 3 eller 4

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært vanligeAnemi, nøytropeni, trombocytopeni
VanligeLeukopeni
Mindre vanligeFebril nøytropeni, pancytopeni
Gastrointestinale
VanligeAbdominalsmerte, kvalme, oppkast
Mindre vanligeDiaré, forstoppelse, munntørrhet, slimhinnebetennelse (inkl. mukositt), stomatitt
Generelle
VanligeAsteni, fatigue
Hud
Mindre vanligeFotosensitivitet, utslett
Infeksiøse
Mindre vanligeBronkitt, urinveisinfeksjon
Kar
VanligeHypertensjon
Luftveier
VanligeDyspné
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanligeArtralgi, myalgi, ryggsmerter
Nevrologiske
Mindre vanligeHodepine
Psykiske
Mindre vanligeAngst, depresjon, insomni
Stoffskifte/ernæring
VanligeHypokalemi
Mindre vanligeNedsatt appetitt
Undersøkelser
VanligeØkt γ-GT
Mindre vanligeØkt ALAT, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase

Frekvens av CTCAE-grad 3 eller 4

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfeAnemi, nøytropeni, trombocytopeni
Vanlige
Blod/lymfeLeukopeni
GastrointestinaleAbdominalsmerte, kvalme, oppkast
GenerelleAsteni, fatigue
KarHypertensjon
LuftveierDyspné
Stoffskifte/ernæringHypokalemi
UndersøkelserØkt γ-GT
Mindre vanlige
Blod/lymfeFebril nøytropeni, pancytopeni
GastrointestinaleDiaré, forstoppelse, munntørrhet, slimhinnebetennelse (inkl. mukositt), stomatitt
HudFotosensitivitet, utslett
InfeksiøseBronkitt, urinveisinfeksjon
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, myalgi, ryggsmerter
NevrologiskeHodepine
PsykiskeAngst, depresjon, insomni
Stoffskifte/ernæringNedsatt appetitt
UndersøkelserØkt ALAT, økt ASAT, økt alkalisk fosfatase

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Begrenset erfaring, symptomer ikke fastslått.
Behandling: Ingen spesifikk behandling. Generelle støttetiltak og symptomatisk behandling.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer poly(ADP-ribose)polymerase (PARP)-enzymene PARP-1 og PARP-2, som spiller en rolle i DNA-reparasjon. Niraparib-indusert cytotoksisitet kan involvere hemming av PARPs enzymatiske aktivitet og økt dannelse av PARP-DNA-komplekser som resulterer i DNA-skade, apoptose og celledød.
Absorpsjon: Målbart i plasma 30 minutter etter administrering av en enkeltdose på 300 mg. Cmax 3 timer.
Proteinbinding: 83%, primært til serumalbumin.
Halveringstid: T1/2 48-51 timer.
Metabolisme: Primært av karboksylesteraser.
Utskillelse: 40% primært som metabolitter og 31,6% uendret i hhv. urin og feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C.

Sist endret: 02.03.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

31.01.2020

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zejula, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg56 stk. (blister)
126552
H-resept
-
71703,20CSPC_ICON
84 stk. (blister)
543349
H-resept
-
107536,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akutt myelogen leukemi (aml, akutt myeloid leukemi): Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for blodkreft hos voksne. Faktorer som kan bidra til at sykdommen utvikles er arvelighet, stråling og enkelte kjemikalier. Vanlige symptomer er tretthet og blekhet. Sykdommen behandles med kraftig cellegift.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

ctcae (the common terminology criteria for adverse events): The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National Cancer Institute (NCI). CTCAE v5.0 er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til CTCAE v4.03. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp1a2-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP1A2. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP1A2, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP1A2: Fenobarbital (fenemal), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (naturlegemiddel), polysykliske aromatiske hydrokarboner (tobakksrøyking).

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epistakse (neseblødning): Blødning fra nesen.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

konjunktivitt (øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

peritonealkreft (peritoneal cancer): Kreft i bukhinnen.

serøs kreft (serøs carcinom): Kreft med opprinnelse i serøs (serumaktig) væske eller serum. Vanligste form for serøs kreft forekommer i eggstokkene.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).