Zebinix

Bial

Antiepileptikum, karboksamidderivat.

ATC-nr.: N03A F04

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



MIKSTUR, suspensjon 50 mg/ml: 1 ml inneh: Eslikarbazepinacetat 50 mg, metylparahydroksybenzoat (E 218), xantangummi, makrogol 100 stearat, natriumsakkarin, renset vann. Tuttifruttismak.


TABLETTER 200 mg og 800 mg: Hver tablett inneh.: Eslikarbazepinacetat 200 mg, resp. 800 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Monoterapi ved behandling av partielle anfall, med eller uten sekundær generalisering, hos voksne med nylig diagnostisert epilepsi. Tilleggsbehandling hos voksne, ungdom og barn >6 år med partielle anfall med eller uten sekundær generalisering.

Dosering

Basert på sammenlignbare biotilgjengelighetsdata for mikstur og tablett, kan pasienter bytte fra den ene formuleringen til den andre.
Som monoterapi eller tilleggsbehandling hos voksne: Anbefalt startdose er 400 mg 1 gang daglig som bør økes til 800 mg 1 gang daglig etter 1-2 uker. Avhengig av individuell respons, kan dosen økes til 1200 mg 1 gang daglig. Enkelte pasienter som får monoterapi kan ha nytte av 1600 mg 1 gang daglig.
Som tilleggsbehandling hos ungdom og barn med vekt ≥60 kg: Anbefalt startdose er 400 mg 1 gang daglig som bør økes til 800 mg 1 gang daglig etter 1-2 uker. Avhengig av individuell respons, kan dosen økes til 1200 mg 1 gang daglig.
Som tilleggsbehandling hos ungdom og barn >6 år med vekt <60 kg: Anbefalt startdose er 10 mg/kg 1 gang daglig som skal økes hver 1.-2. uke i trinn på 10 mg/kg/dag opptil 30 mg/kg/dag, basert på individuell respons. Maks. dose er 1200 mg 1 gang daglig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Farmakokinetikken er ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, og bruk anbefales derfor ikke. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet må utvises. Dosejustering er ikke nødvendig ved ClCR >60 ml/minutt. Ved ClCR 30-60 ml/minutt gis en startdose på 200 mg (eller 5 mg/kg hos ungdom og barn >6 år) 1 gang daglig eller 400 mg (eller 10 mg/kg hos ungdom og barn >6 år) hver 2. dag i 2 uker, etterfulgt av 400 mg (eller 10 mg/kg hos ungdom og barn >6 år) 1 gang daglig. Dosen kan imidlertid økes, basert på individuell respons. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Barn <6 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått, ingen doseringsanbefaling kan gis. Eldre >65 år: Dosejustering er ikke nødvendig hvis nyrefunksjonen ikke er forstyrret. Monoterapi med 1600 mg anbefales ikke pga. svært begrensede data.
Administrering: Mikstur: Ristes godt før bruk. Kan tas med eller uten mat. Tabletter: Svelges med 1 glass vann. Kan tas med eller uten mat. Kan deles i 2 like doser (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre karboksamidderivater (f.eks. karbamazepin, okskarbazepin). AV-blokk grad II eller III.

Forsiktighetsregler

Selvmordstanker: Antiepileptika kan gi økt risiko for selvmordstanker og -relatert atferd. Pasienten bør derfor overvåkes og nødvendig behandling vurderes. Pasienten (og pårørende) bør oppfordres til å søke legehjelp omgående dersom selvmordstanker eller -relatert atferd oppstår. Nevrologiske sykdommer: Preparatet kan gi sentralnervøse bivirkninger som svimmelhet og somnolens, som kan øke forekomsten av ulykkesskader. Seponering: Gradvis seponering anbefales for å begrense faren for økt anfallsfrekvens. Hudreaksjoner: Hudutslett kan oppstå. Livstruende/fatale alvorlige hudbivirkninger og angioødem er sett. Seponeres omgående ved tegn eller symptomer på overfølsomhet. HLA‑B*1502-allelet hos individer av han-kinesisk eller thailandsk (prevalens ca. 10%), eller annet asiatisk opphav er sterkt forbundet med risiko for utvikling av Stevens-Johnsons syndrom (SJS) ved karbamazepinbruk. Muligens kan dette også oppstå med eslikarbazepinacetat. Hvis mulig, bør disse sjekkes for dette allelet før behandlingsstart. Ved positiv test kan behandling vurderes dersom fordel anses å oppveie risiko. Pga. prevalensen av dette allelet hos andre asiatiske populasjoner (f.eks. >15% på Filippinene og i Malaysia), kan genetisk testing av risikopopulasjoner vurderes. HLA-A*3101-allelet hos individer av europeisk eller japansk opphav er forbundet med økt risiko for karbamazepininduserte hudbivirkninger, inkl. SJS, toksisk epidermal nekrolyse (TEN), legemiddelutslett med eosinofili (DRESS), mindre kraftig akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP) og makulopapulært utslett (prevalens: 2-5% hos europeiske og ca. 10% hos japanske populasjoner). Tilstedeværelse kan øke risikoen for hudbivirkninger (de fleste mindre kraftige) fra 5% hos befolkningen generelt til 26% hos de med europeisk opphav. Tilstrekkelige data til å anbefale HLA‑A*3101-utredning før behandlingsstart foreligger ikke. Dersom det er kjent at pasienter av europeisk eller japansk opphav er positive for dette allelet, kan behandling vurderes dersom fordel anses å oppveie risiko. Hyponatremi: Hyponatremi er i de fleste tilfeller asymptomatisk, men kan gi symptomer som forverring av anfall, forvirring, nedsatt bevissthet. Hyponatremifrekvensen øker med økende dose. Ved symptomer på hyponatremi, samt ved underliggende nyresykdom som medfører hyponatremi, eller samtidig bruk av legemidler som kan medføre hyponatremi (f.eks. diuretika, desmopressin, karbamazepin), bør serumnatriumnivå sjekkes før og under behandling. Seponeres ved klinisk relevant hyponatremi. PR-intervall: Det bør utvises forsiktighet ved medisinske tilstander (f.eks. lavt tyroksinnivå, hjerteledningsforstyrrelser), eller samtidig bruk av legemidler forbundet med PR-forlengelse. Hjelpestoffer: Mikstur inneholder metylparahydroksybenzoat (E 218) som kan gi allergiske reaksjoner (muligens forsinket) og sulfitter som i sjeldne tilfeller kan gi alvorlige overfølsomhetsreaksjoner og bronkospasme. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pga. fare for svimmelhet, søvnighet eller synsforstyrrelser, spesielt ved behandlingsstart, bør pasienten anbefales å avstå fra å kjøre bil eller bruke maskiner til det er fastslått at evnen til å utføre slike aktiviteter ikke er påvirket.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N03A F04
Kan indusere CYP3A4-metabolisme og UDP-konjugering. Doseøkning av legemidler som hovedsakelig metaboliseres via CYP3A4 kan derfor være nødvendig ved samtidig bruk av eslikarbazepinacetat. Ved oppstart, seponering eller doseendring kan det ta 2-3 uker å nå nytt enzymaktivitetsnivå. Forsinkelsen må tas hensyn til ved bruk rett før eller sammen med legemidler som krever dosejustering ved bruk av eslikarbazepinacetat. Avhengig av individuell respons kan økning av eslikarbazepinacetatdosen være nødvendig ved samtidig bruk av karbamazepin. Samtidig behandling øker faren for diplopi, koordinasjonsvansker og svimmelhet. Avhengig av individuell respons kan økning av eslikarbazepinacetatdosen eller reduksjon av fenytoindosen være nødvendig ved samtidig bruk av fenytoin. Samtidig bruk av okskarbazepin anbefales ikke pga. fare for overeksponering for de aktive metabolittene. Kan redusere eksponeringen av hormonelle antikonseptiva, se Graviditet, amming og fertilitet. Økning av simvastatindosen kan være nødvendig ved samtidig bruk av eslikarbazepinacetat. Ved samtidig bruk av rosuvastatin anbefales overvåkning av behandlingsresponsen (f.eks. kolesterolnivåer), da rosuvastatineksponeringen kan reduseres. Interindividuell variabilitet krever spesielt fokus på monitorering av INR de første ukene etter oppstart eller seponering av samtidig behandling med warfarin og eslikarbazepinacetat, da warfarineksponeringen kan reduseres.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Overgang i placenta er ukjent. Det er vist økt forekomst av misdannelser hos barn av mødre med epilepsi, samt etter polyterapi, og det er derfor viktig at monoterapi praktiseres hvis mulig. Behandlingen må ikke seponeres brått da dette kan medføre gjennombruddsanfall som kan få alvorlige følger for mor og barn. Hvis graviditet oppstår eller planlegges, bør bruk av eslikarbazepinacetat vurderes nøye. Minste effektive dose og monoterapi bør brukes hvis mulig, særlig i 1. trimester. Pasienten bør informeres om muligheten for økt risiko for misdannelser og gis tilbud om fostervannsprøve. Da antiepileptika kan bidra til folsyremangel, bør folsyretilskudd tas før og under graviditet. Da effekt av slikt tilskudd ikke er bevist, kan det likevel tilbys spesifikk fostervannsdiagnostikk. Da antiepileptika kan gi blødningsforstyrrelser hos nyfødte, bør vitamin K1 gis forebyggende de siste ukene av svangerskapet og til det nyfødte barnet. Kvinner i fertil alder må bruke effektiv prevensjon. Ved bruk av hormonelle antikonseptiva anbefales en alternativ, sikker prevensjonsmetode under behandling og inntil slutten av den aktuelle menstruasjonssyklus etter avsluttet behandling.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. En risiko for diende barn kan ikke utelukkes og amming bør derfor avbrytes under behandling.
Fertilitet: Dyrestudier har vist nedsatt fertilitet.
Eslikarbazepin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Svimmelhet, søvnighet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré. Hud: Utslett. Nevrologiske: Hodepine, oppmerksomhetsforstyrrelser, tremor, ataksi, balanseforstyrrelse. Psykiske: Insomni. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi, nedsatt appetitt. Øre: Vertigo. Øye: Diplopi, tåkesyn. Øvrige: Fatigue, forstyrrelser i ganglaget, asteni. Undersøkelser: Vektøkning. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Anemi. Endokrine: Hypotyreose. Gastrointestinale: Forstoppelse, dyspepsi, gastritt, abdominalsmerter, munntørrhet, abdominalplager, oppblåst abdomen, duodenitt, gingivitt, melena, tannverk. Hjerte/kar: Palpitasjon, bradykardi, hypertensjon (inkl. hypertensiv krise), hypotensjon, ortostatisk hypotensjon, rødming, perifer kaldhet. Hud: Alopesi, tørr hud, hyperhidrose, erytem, hudsykdommer, pruritus, allergisk dermatitt. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Lever/galle: Leversykdom. Luftveier: Epistakse, brystsmerter. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, benmetabolismeforstyrrelser, muskelsvakhet, smerter i ekstremiteter. Nevrologiske: Koordinasjonsvansker, nedsatt hukommelse, amnesi, hypersomni, sedasjon, afasi, dysestesi, dystoni, letargi, parosmi, cerebellar syndrom, kramper, perifer nevropati, nystagmus, taleforstyrrelser, dysartri, brennende følelse, parestesi, migrene. Nyre/urinveier: Urinveisinfeksjon. Psykiske: Psykotisk lidelse, apati, depresjon, nervøsitet, agitasjon, irritabilitet, hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD), forvirringstilstand, humørsvingninger, gråting, psykomotorisk hemming, angst. Stoffskifte/ernæring: Elektrolyttforstyrrelser, dehydrering, hypokloremi. Undersøkelser: Blodtrykksfall, vekttap, økt blodtrykk, redusert natrium i blodet, redusert klorid i blodet, økt osteokalsin i blodet, redusert hematokrit, redusert hemoglobin, økte transaminaser. Øre: Hypakusi, tinnitus. Øye: Nedsatt syn, oscillopsi, binokulær øyebevegelsesforstyrrelse, okulær hyperemi. Øvrige: Sykdomsfølelse, frysninger, perifert ødem, legemiddeltoksisitet, fall, brannsår. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Trombocytopeni, leukopeni. Gastrointestinale: Pankreatitt. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom, legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), angioødem, urticaria.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling: Symptomatisk, ev. hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N03A F04

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Ukjent. Elektrofysiologiske in vitro-studier indikerer at eslikarbazepinacetat og metabolittene stabiliserer den inaktiverte tilstanden til spenningsavhengige natriumkanaler, utelukker at de returnerer til aktivert tilstand og forhindrer dermed gjentatt nevronal utløsning. Effekten utøves hovedsakelig via den aktive metabolitten eslikarbazepin. Eslikarbazepinacetat som tilleggsbehandling reduserer anfallsfrekvensen ved behandlingsrefraktær partiell epilepsi ved samtidig bruk av andre antiepileptika. Eslikarbazepinacetat som monoterapi reduserer anfallsfrekvensen hos voksne med nylig diagnostisert epilepsi med partielle anfall.
Absorpsjon: Tmax for eslikarbazepin er 2-3 timer. Biotilgjengelighet antas å være høy da mengden av metabolitter i urin tilsvarer >90% av dosen.
Proteinbinding: <40%, uavhengig av konsentrasjon.
Halveringstid: 10-20 timer, steady state-plasmakonsentrasjon etter 4-5 døgn.
Metabolisme: Viktigste aktive metabolitt, eslikarbazepin, dannes raskt og omfattende ved hydrolytisk first pass-metabolisme.
Utskillelse: >90% via nyrene, omtrent 2/3 uendret og 1/3 som glukuronidkonjugat.

Oppbevaring og holdbarhet

Mikstur: Brukes innen 2 måneder etter anbrudd.

Sist endret: 28.08.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

27.06.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zebinix, MIKSTUR, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg/ml200 ml
173282
Blå resept
-
708,20CSPC_ICON

Zebinix, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
200 mg60 stk. (blister)
422860
Blå resept
-
843,20CSPC_ICON
800 mg30 stk. (blister)
059767
Blå resept
Byttegruppe
1650,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adhd (oppmerksomhetsforstyrrelse med hyperaktivitet, hyperaktivitetslidelse, hyperkinetisk forstyrrelse): Hyperaktivitetssyndrom med debut i barndommen. Symptomene inkluderer: Mangel på oppmerksomhet, konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og manglende impulskontroll.

afasi: Tap av tale (motorisk afasi) eller manglende evne til å forstå tale og skrift (sensorisk afasi).

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

folsyremangel (folatmangel): Folsyre er et B-vitamin som hovedsakelig finnes i lever, kjøtt og noen grønnsaker. Lavt folsyreinntak fører til anemi, men kan også skade fosteret under et svangerskap.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gingivitt (tannkjøttbetennelse): Betennelse i kanten av tannkjøttet. Er en forløper til periodontitt, som er en alvorlig betennelse. Symptomer kan være blødende tannkjøtt ved tannpussing og at tannkjøttet er rødt og hovent.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

oscillopsi: En oppfatning av at stasjonære objekter i visuelle omgivelser svinger.

rødming (flushing): Plutselig varmefølelse, hudrødme

sjs (stevens-johnsons syndrom): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.