Yondelis

Pharma Mar

Cytostatikum.

ATC-nr.: L01C X01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01C X01
Trabektedin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av trabektedin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Trabektedin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at trabektedin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 06.02.2018) er utarbeidet av Swedish Orphan Biovitrum International.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 0,25 mg og 1 mg: Hvert hetteglass inneh.: Trabektedin 0,25 mg, resp. 1 mg, kaliumdihydrogenfosfat, sukrose, kaliumhydroksid og fosforsyre (til pH-justering). 1 ml rekonstituert oppløsning inneholder trabektedin 0,05 mg.


Indikasjoner

Behandling av voksne med avansert bløtvevssarkom etter mislykket behandling med antrasykliner og ifosfamid, eller der disse legemidlene ikke er indisert. Effektdata er hovedsakelig basert på pasienter med liposarkom og leiomyosarkom. I kombinasjon med pegylert liposomal doksorubicin (PLD) til behandling av tilbakefall av platinasensitiv ovarialkreft.

Dosering

Skal kun brukes av kvalifiserte onkologer eller annet helsepersonell med spesialkompetanse innen bruk av cytotoksiske legemidler. Pasienten må få kortikosteroider, f.eks. deksametason 20 mg i.v. 30 minutter før trabektedin (ved monoterapi) eller PLD (ved kombinasjonsterapi), ikke bare som antiemetisk profylakse, men også pga. mulig hepatoprotektiv effekt. Ytterligere antiemetika kan gis ved behov.
Bløtvevssarkom: Anbefalt dose 1,5 mg/m2 BSA (kroppsoverflate) gitt som i.v. infusjon over 24 timer hver 3. uke.
Ovarialkreft: Anbefalt dose 1,1 mg/m2 BSA gitt som i.v. infusjon over 3 timer hver 3. uke, umiddelbart etter PLD 30 mg/m2. For å senke risiko for PLD-infusjonsreaksjon, gis innledende dose med en hastighet på <1 mg/minutt. Hvis ingen infusjonsreaksjon sees, kan påfølgende PLD-infusjoner gis over 1 time (se preparatomtalen for PLD for spesifikk administreringsveiledning).
Følgende kriterier skal oppfylles før behandlingsstart og ved ny behandling: Absolutt nøytrofiltall (ANC) ≥1500/mm3. Trombocytter ≥100 000/mm3. Bilirubin ≤ULN (øvre normalgrense). Alkalisk fosfatase (ALP) ≤2,5 ULN (vurder leverisoenzymer 5-nukleotidase eller γ-GT hvis forhøyelsen kan være av ossøs opprinnelse). Albumin ≥25 g/liter. ALAT og ASAT ≤2,5 ULN. ClCR ≥30 ml/minutt (monoterapi), serumkreatinin ≤1,5 mg/dl (≤132,6 μmol/liter) eller ClCR ≥60 ml/minutt (kombinasjonsterapi). Kreatinkinase (CK) ≤2,5 ULN. Hemoglobin ≥9 g/dl. Hvis kriteriene for ny behandling ikke oppfylles, skal behandlingen utsettes i opptil 3 uker til kriteriene oppfylles. Ytterligere kontroll av de hematologiske parameterne bilirubin, ALP, aminotransferaser og CK gjøres ukentlig i løpet av de 2 første behandlingssyklusene, og minst 1 gang mellom behandlingene i påfølgende sykluser. Samme dose skal gis i alle sykluser, forutsatt at pasienten oppfyller kriteriene for ny behandling og at toksisitet grad 3-4 ikke oppstår.
Dosejustering under behandling: Dosen reduseres ett nivå iht. tabellen i etterfølgende sykluser dersom følgende oppstår: Nøytropeni <500/mm3 som varer i >5 dager, eller som er assosiert med feber eller infeksjon. Trombocytopeni <25 000/mm3. Forhøyet bilirubin >ULN og/eller ALP >2,5 ULN. Forhøyet ASAT/ALAT >2,5 ULN (monoterapi) eller >5 ULN (kombinasjonsterapi), som ikke er gått tilbake innen dag 21. Andre bivirkninger av grad 3/4 (f.eks. kvalme, oppkast, fatigue). Ved dosereduksjon pga. toksisitet, bør dosen ikke økes i påfølgende sykluser. Hvis slik toksisitet oppstår på nytt i påfølgende sykluser hos en pasient som viser klinisk nytte, kan dosen reduseres ytterligere. Kolonistimulerende faktorer kan gis ved hematologisk toksisitet iht. lokal praksis. Dosejusteringstabell for trabektedin (som monoterapi for bløtvevssarkom eller i kombinasjon for ovarialkreft) og PLD:

 

Bløtvevssarkom

Ovarialkreft

 

Trabektedin

Trabektedin

PLD

Startdose

1,5 mg/m2

1,1 mg/m2

30 mg/m2

1. reduksjon

1,2 mg/m2

0,9 mg/m2

25 mg/m2

2. reduksjon

1 mg/m2

0,75 mg/m2

20 mg/m2

Se preparatomtalen for PLD for ytterligere informasjon om dosejustering for PLD. Vurder seponering dersom ytterligere dosereduksjon er nødvendig.
Behandlingsvarighet: Ingen kumulativ toksisitet er sett. Behandling kan fortsette så lenge klinisk nytte sees.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet utvises, og dosen justeres ved behov pga. økt systemisk eksponering (gjennomsnittlig fordoblet) og økt fare for hepatotoksisitet. Ved forhøyet serumbilirubinnivå skal trabektedin ikke gis. Leverfunksjonstester bør overvåkes pga. ev. behov for dosejustering. Nedsatt nyrefunksjon: Unngå bruk ved alvorlig nyresvikt (ClCR <30 ml/minutt (monoterapi) og <60 ml/minutt (kombinasjonsterapi)). Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. ClCR overvåkes før og under behandlingen. Barn og ungdom <18 år: Bør ikke brukes ved pediatriske sarkomer pga. ukjent effekt. Eldre: Spesifikke studier mangler, men det ser ikke ut til at plasmaclearance og Vd for trabektedin påvirkes av alder. Rutinemessig dosejustering kun basert på alder anbefales derfor ikke.
Tilberedning/Håndtering: Instruksjoner vedrørende rekonstituering og fortynning: Preparatet rekonstitueres og fortynnes før infusjon. Egnet aseptisk teknikk brukes. Ved kombinasjonsbruk, skal i.v.-slangen skylles godt med 50 mg/ml (5%) glukoseoppløsning for infusjon etter bruk av PLD og før bruk av trabektedin. Bruk av andre fortynningsmidler enn 50 mg/ml (5%) glukoseoppløsning til skylling kan forårsake utfelling av PLD, se også preparatomtalen for PLD for spesifikke instruksjoner vedrørende håndtering. Hvert hetteglass med trabektedin 0,25 mg rekonstitueres med 5 ml vann til injeksjonsvæsker, og hvert hetteglass med trabektedin 1 mg rekonstitueres med 20 ml vann til injeksjonsvæsker. Rist hetteglasset til innholdet er helt oppløst. Den rekonstituerte oppløsningen er klar, fargeløs eller lett gulfarget, hovedsakelig fri for synlige partikler, inneholder trabektedin 0,05 mg/ml og er til engangsbruk. Oppløsningen skal fortynnes ytterligere med natriumkloridoppløsning for infusjon 9 mg/ml (0,9%) eller glukoseoppløsning for infusjon 50 mg/ml (5%). Ved bruk av sentralvenøs tilgang, skal riktig mengde av oppløsningen trekkes ut av hetteglasset og tilsettes en infusjonspose med ≥50 ml natriumkloridoppløsning 0,9% eller glukoseoppløsning 5%, slik at konsentrasjonen til trabektedin i infusjonsoppløsningen blir ≤0,03 mg/ml. Hvis perifer venøs tilgang må brukes, skal rekonstituert oppløsning tilsettes en infusjonspose med ≥1000 ml natriumkloridoppløsning 0,9% eller glukoseoppløsning 5%. Parenterale oppløsninger inspiseres visuelt mtp. partikler før bruk. Klargjort infusjonsvæske brukes omgående. Se pakningsvedlegg for ytterligere informasjon. Instruksjoner vedrørende håndtering og destruksjon: Prosedyrer for riktig håndtering og destruksjon av cytotoksiske legemidler følges. Uforlikelighet mellom trabektedin og flasker av glass type I, poser og slanger av polyvinylklorid (PVC) og polyetylen (PE), polyisoprenbeholdere og implantable systemer for vaskulær tilgang av titan er ikke sett.
Administrering: I.v. administrering via sentralvenøs inngang anbefales sterkt. Administrering skal skje under overvåkning av lege med erfaring med bruk av kjemoterapi. Se også Forsiktighetsregler.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig alvorlig eller ukontrollert infeksjon. Amming. Kombinasjon med gulfebervaksine.

Forsiktighetsregler

Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Dosering. Nøytropeni og trombocytopeni grad 3/4: Blodtelling, inkl. differensialtelling og trombocytter, skal utføres ved baseline, ukentlig i de første 2 syklusene og deretter en gang mellom syklusene. Ved feber skal lege oppsøkes og aktiv støttende behandling startes umiddelbart. Trabektedin bør ikke gis ved nøytrofilantall <1500 celler/mm3 og trombocyttantall <100 000 celler/mm3 ved baseline. Dosereduksjon anbefales ved alvorlig nøytropeni (ANC <500 celler/mm3) som varer >5 dager eller er forbundet med feber eller infeksjon. Kvalme og oppkast: Antiemetisk profylakse med kortikosteroider, som deksametason, skal gis til alle pasienter. Rabdomyolyse og alvorlig forhøyet CK (>5 ULN): Unngå bruk ved CK >2,5 ULN. Rabdomyolyse kan oppstå, vanligvis i forbindelse med myelotoksisitet, svært unormale leverfunksjonstester og/eller nyre- eller multiorgansvikt. CK skal derfor overvåkes nøye ved risiko for slik toksisitet, muskelsvekkelse eller -smerter. Ved rabdomyolyse skal støttende tiltak som parenteral hydrering, urinalkalisering og dialyse initieres omgående hvis indisert. Trabektedinbehandlingen seponeres til dette bedrer seg helt. Utvis forsiktighet hvis legemidler assosiert med rabdomyolyse (f.eks. statiner) gis samtidig med trabektedin, pga. økt risiko for rabdomyolyse. Unormale leverfunksjonstester: Reversible akutte forhøyelser i ASAT og ALAT er sett hos de fleste pasienter. Trabektedin unngås ved forhøyet bilirubin. Ved økt ASAT, ALAT og ALP mellom syklusene kan dosejustering bli nødvendig. Reaksjoner på injeksjonsstedet: Bruk av sentralvenøs tilgang anbefales på det sterkeste, da bruk av perifer venøs tilgang kan gi potensielt alvorlige reaksjoner på injeksjonsstedet. Trabektedinekstravasasjon kan gi vevsnekrose som krever debridement. Ingen spesifikk antidot mot trabektedinekstravasasjon finnes. Ekstravasasjon håndteres iht. lokal praksis. Allergiske reaksjoner: Overfølsomhetsreaksjoner, inkl. svært sjeldne tilfeller med fatalt utfall, er sett med trabektedin gitt alene eller sammen med PLD. Hjertesvikt: Pasienter bør overvåkes for hjerterelaterte kliniske tegn/symptomer. Det anbefales også å overvåke venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon ved baseline og regelmessig under behandlingen, spesielt ved risiko for kardiomyopati fra tidligere antrasyklineksponering samt ved symptomer på avtagende hjertefunksjon. Kapillærlekkasjesyndrom (SCLS): Er sett, inkl. med fatalt utfall. Ved symptomer på mulig SCLS, som f.eks. uforklarlig ødem ev. med hypotensjon, bør serumalbuminnivået revurderes, da rask reduksjon kan indikere SCLS. Hvis SCLS bekreftes etter utelukkelse av andre årsaker, bør behandlingen seponeres og SCLS-behandling innledes iht. institusjonens retningslinjer. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (39 mg) kalium pr. hetteglass, dvs. praktisk talt kaliumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Fatigue og/eller asteni er sett, og pasienter som opplever dette skal ikke kjøre bil eller bruke maskiner. Se også preparatomtalen for PLD for mer informasjon om advarsler og forsiktighetsregler.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01C X01
Samtidig bruk av CYP3A4-hemmere kan senke metabolismen og øke trabektedineksponering. Kombinasjon med potente CYP3A4-hemmere unngås om mulig. Hvis kombinasjon med CYP3A4-hemmere er nødvendig, skal toksisitet overvåkes nøye og dosereduksjon av trabektedin vurderes. Samtidig bruk av potente CYP3A4-induktorer kan senke trabektedineksponering, og kombinasjon unngås om mulig. Unngå alkoholinntak under behandlingen pga. legemidlets hepatotoksisitet. Forsiktighet skal også utvises hvis legemidler forbundet med hepatotoksisitet gis samtidig med trabektedin, pga. ev. økt risiko for hepatotoksisitet. Prekliniske data har vist at trabektedin er et substrat for P-gp. Samtidig bruk av P-gp-hemmere, f.eks. ciklosporin og verapamil, kan endre distribusjon og/eller eliminering av trabektedin. Relevansen, f.eks. CNS-toksisitet, er ukjent og forsiktighet utvises. Samtidig bruk av trabektedin og fenytoin kan redusere fenytoinabsorpsjonen og føre til forverring av epilepsianfall. Kombinasjon av trabektedin og fenytoin eller trabektedin og levende svekkede vaksiner anbefales ikke.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bruk unngås. Utilstrekkelig data. Passerer placenta hos rotter, kan være gentoksisk og kan forårsake alvorlige fødselsdefekter. Genetisk rådgivning vurderes ved graviditet. Ved graviditet under behandlingen informeres lege umiddelbart. Pasienten informeres om mulig risiko for fosteret og overvåkes nøye. Ved bruk i slutten av svangerskapet, skal den nyfødte overvåkes nøye mtp. mulige bivirkninger.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Amming er kontraindisert under og i 3 måneder etter behandlingen.
Fertilitet: Kan være gentoksisk. Fertile kvinner skal bruke sikker prevensjon under og i 3 måneder etter behandlingen. Fertile menn skal bruke sikker prevensjon under og i 5 måneder etter behandlingen. Råd om konservering av egg/sæd skal gis før behandlingsstart, pga. risiko for irreversibel infertilitet. Genetisk rådgivning anbefales for pasienter som ønsker å få barn etter behandlingen.
Trabektedin

Bivirkninger

De fleste kan forvente bivirkninger. Under 1/3 forventes å få bivirkninger av alvorlighetsgrad 3/4 (10% ved monoterapi, 25% ved kombinasjonsterapi). De vanligste bivirkningene (uansett alvorlighetsgrad) er nøytropeni, kvalme, oppkast, forhøyet ASAT/ALAT, anemi, fatigue, trombocytopeni, anoreksi og diaré. Fatale bivirkninger er sett hos 1,9% og 0,9% ved hhv. monoterapi og kombinasjonsregime, og skyldes ofte en kombinasjon av hendelser, inkl. pancytopeni, febril nøytropeni, noen tilfeller med sepsis, hepatisk involvering, nyre- og multiorgansvikt og rabdomyolyse. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, trombocytopeni, anemi, leukopeni. Gastrointestinale: Abdominale smerter, kvalme, oppkast, forstoppelse, diaré, stomatitt. Hud: Palmar-plantar erytrodysestesisyndrom1. Infeksiøse: Nøytropen infeksjon. Lever/galle: Økt ASAT, økt ALAT, økt ALP i blod, hyperbilirubinemi. Luftveier: Dyspné, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, ryggsmerter, økt CK i blod. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Undersøkelser: Økt kreatinin i blod, redusert albumin i blod. Øvrige: Fatigue, pyreksi, ødem, inflammasjon i slimhinnene1. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni. Gastrointestinale: Dyspepsi. Hjerte/kar: Palpitasjoner1, venstre ventrikkel dysfunksjon1, hypotensjon, rødme. Hud: Utslett, alopesi, hyperpigmentering1. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Infeksiøse: Sepsis. Lever/galle: Økt γ-GT. Luftveier: Lungeembolisme1. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Svimmelhet, dysgeusi, perifer sensorisk nevropati, synkope1. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, hypokalemi. Undersøkelser: Redusert vekt. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Kapillærlekkasjesyndrom. Infeksiøse: Septisk sjokk. Luftveier: Lungeødem. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Øvrige: Ekstravasasjon, mykvevsnekrose. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Lever/galle: Leversvikt. 1Kun ved ovarialkreft.Ved kombinasjonsterapi hadde ikke-hvite pasienter (hovedsakelig asiatiske) en høyere forekomst enn hvite pasienter av bivirkninger av grad 3 eller 4 (hhv. 96% og 87%) og alvorlige bivirkninger (hhv. 44% og 23% alle grader). Forskjellene ble hovedsakelig sett i forhold til nøytropeni (hhv. 93% og 66%), anemi (hhv. 37% og 14%) og trombocytopeni (hhv. 41% og 19%). For mer utfyllende informasjon se SPC.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Den viktigste forventede toksisiteten er gastrointestinal toksisitet, benmargssuppresjon og levertoksisitet.
Behandling: Nøye overvåkning og symptomatisk støttende behandling ved behov.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01C X01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Trabektedin bindes til minor groove på DNA og bøyer helix mot major groove. Bindingen utløser en kaskade av hendelser som fører til at cellesyklusen forstyrres.
Proteinbinding: 94-98%.
Fordeling: Systemisk eksponering etter i.v. infusjon med konstant hastighet er doseproporsjonal ved doser t.o.m. 1,8 mg/m2. Vdss: >5000 liter.
Halveringstid: Lang terminal t1/2 (populasjonsverdi for terminal elimineringsfase: 180 timer). Basert på populasjonsestimatet for plasmaclearance (30,9 liter/time) og blod/plasma-forholdet (0,89) er clearance i fullblod ca. 35 liter/time. Denne verdien er ca. halvparten av raten av hepatisk blodgjennomstrømning. Ekstraksjonsforholdet kan derfor anses som moderat.
Metabolisme: CYP3A4 er det viktigste isoenzymet ansvarlig for den oksidative trabektedinmetabolismen ved klinisk relevante konsentrasjoner. Trabektedin induserer eller hemmer ikke viktige CYP450-enzymer.
Utskillelse: Renal eliminering av uendret substans er <1%.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Etter rekonstituering og fortynning er kjemisk og fysisk stabilitet vist i 30 timer i opptil 25°C. Rekonstituert oppløsning bør fra et mikrobiologisk synspunkt fortynnes og brukes umiddelbart. Hvis den ikke fortynnes og brukes umiddelbart, er bruker ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold før bruk av den rekonstituerte oppløsningen, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C, med mindre rekonstituering er utført under aseptiske forhold.

Sist endret: 27.08.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

25.06.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Yondelis, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,25 mg1 stk. (hettegl.)
015598
-
-
5433,30CSPC_ICON
1 mg1 stk. (hettegl.)
015532
-
-
20286,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absolutt nøytrofiltall (anc, all neutrophil cells): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

manglende mens (amenoré, manglende menstruasjonsblødning, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

palmar-plantar erytrodysestesisyndrom (hånd-fot syndrom): Palmar-plantar erytrodysestesi også kjent som hånd-fot syndrom er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

statiner (hmg-coa-reduktasehemmere): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytter (blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

uln: Øvre normalgrense.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).