Xyrem

UCB

Middel mot narkolepsi med katapleksi.

ATC-nr.: N07X X04

 

Krever Schengen-attest

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk

Opplæringsmateriell:

RMP-materiell i samarbeid med Legemiddelverket




Miljørisiko i Norge
 N07X X04
Natriumoksybat
 
Miljørisiko: Bruk av natriumoksybat gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 22.11.2016) er utarbeidet av UCB Nordic.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

MIKSTUR, oppløsning 500 mg/ml: 1 ml inneh:. Natriumoksybat 500 mg, renset vann, maleinsyre, natriumhydroksid.


Indikasjoner

Behandling av narkolepsi med katapleksi hos voksne.

Dosering

Behandling bør initieres av og følges opp under veiledning av lege med erfaring i behandling av søvnforstyrrelser.
Voksne: Anbefalt startdose natriumoksybat 4,5 g/døgn fordelt på 2 like doser. Titreres trinnvis med 1,5 g/døgn ut fra effekt og tolerabilitet opptil maks. 9 g/døgn fordelt på 2 like doser. Det bør gå minst 1-2 uker mellom hver doseøkning. Pga. risiko for utvikling av alvorlige symptomer ved doser ≥18 g/døgn, må maks. dose (9 g/døgn) ikke overskrides. Enkeltdoser på 4,5 g må ikke gis, med mindre pasienten er titrert til dette dosenivået. Titrering fra laveste dose startes på nytt ved seponering i >14 dager. Ved samtidig bruk av valproat: Natriumoksybatdosen bør reduseres med 20%, og anbefalt startdose er 3,6 g/døgn fordelt på 2 like doser. Respons og tolerabilitet følges og dosen tilpasses deretter.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Startdosen bør halveres og respons på doseøkninger bør følges nøye. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Eldre: Begrenset erfaring. Bør følges nøye for svekket motorisk og/eller kognitiv funksjon.
Tilberedning/Håndtering: Hver oppmålte dose fortynnes med 60 ml vann i medfølgende doseringsbeger før inntak, se pakningsvedlegg. Målesprøyte og 2 doseringsbegre medfølger. Begge doser klargjøres samtidig. Dosene skal tas innen 24 timer etter tilberedning, ellers skal de kastes.
Administrering: 1. dose tas peroralt ved leggetid og 2. dose 2,5-4 timer senere. Mat reduserer biotilgjengeligheten og det bør gå like lang tid (minst 2-3 timer) hver gang mellom måltid og inntak av dosen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig depresjon. Suksinsemialdehyd-dehydrogenasemangel. Behandling med opioider eller barbiturater.

Forsiktighetsregler

Respirasjons- og CNS-depresjon: Kan potensielt indusere respirasjonsdepresjon, særlig forsiktighet bør utvises ved underliggende respiratorisk lidelse. Pasienter bør spørres om tegn på CNS- eller respirasjonsdepresjon. Pasienter med BMI ≥40 kg/m2 bør følges nøye opp pga. økt risiko for søvnapné. Pasienter bør advares mot samtidig bruk av alkohol. Samtidig bruk av benzodiazepiner bør unngås pga. økt risiko for respirasjonsdepresjon. Misbruk og avhengighet: Natriumoksybat er CNS-dempende og med velkjent misbrukspotensial. Før behandling bør pasienten vurderes mht. tidligere misbruk eller tilbøyelighet til misbruk. Pasienten bør følges opp regelmessig, og behandling avbrytes ved mistanke om misbruk. Avhengighet er sett ved hyppig bruk av høye doser, og kan ikke utelukkes ved terapeutiske doser. Porfyri: Preparatet anses ikke å være sikkert ved porfyri. Nevropsykiatriske lidelser: Ved forvirring eller søvngjengeri bør evaluering igangsettes og passende tiltak vurderes. Utvikling av tankeforstyrrelser (inkl. tanker om å utføre voldelige handlinger (inkl. skade andre)), unormal atferd eller depresjon krever grundig og umiddelbar evaluering. Pasienter med tidligere depressiv sykdom og/eller selvmordsforsøk bør følges særlig nøye mht. utvikling av symptomer på depresjon. Ved urin- eller fekalinkontinens bør ytterligere undersøkelser foretas for å utelukke underliggende årsaker. Epilepsi: Anbefales ikke til epileptikere pga. risiko for kramper. Hjelpestoffer: En dose på 4,5 g/dag inneholder 0,82 g natrium, og diettveiledning bør vurderes ved nedsatt nyrefunksjon, hjertesvikt eller hypertensjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Oppgaver som krever årvåkenhet eller koordinasjon, f.eks. bruk av maskiner eller bilkjøring, skal unngås i minst 6 timer etter inntak. Ekstrem forsiktighet bør utvises inntil ev. påvirkning neste dag er kjent.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N07X X04
Kombinasjon med alkohol kan forsterke de CNS-dempende effektene og øke risiko for respirasjonsdepresjon. Bør ikke brukes i kombinasjon med legemidler med sedativ-hypnotisk effekt eller andre CNS-dempende legemidler. Mulig additiv effekt kan ikke utelukkes. Mulig additiv effekt ved kombinasjon med antidepressiver kan ikke utelukkes. Mulig risiko for interaksjon med legemidler som påvirker GHB-dehydrogenaseaktiviteten (f.eks. valproat, fenytoin, etosuksimid), og dosejustering bør overveies (se Dosering). Koma og økt plasmakonsentrasjon av GHB er sett ved samtidig bruk av topiramat, og mulige interaksjoner kan ikke utelukkes. Pasienten bør advares mot samtidig bruk.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Embryoletalitet er sett hos rotte og kanin. Mulig økt risiko for spontanabort ved bruk i 1. trimester. Anbefales ikke under graviditet.
Amming: Går over i morsmelk. Endret søvnmønster er sett hos spedbarn som ammes. Kan være i samsvar med effektene på nervesystemet. Bør ikke brukes ved amming.
Fertilitet: Kliniske data mangler. Studier med GHB-doser på opptil 1g/kg/dag hos hann- og hunnrotter viser ingen holdepunkter for uønsket effekt på fertilitet.
Natriumoksybat

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme (hyppigere hos kvinner enn hos menn). Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, diaré, smerter i øvre abdomen. Hjerte/Kar: Palpitasjoner, hypertensjon. Hud: Hyperhidrose, utslett. Infeksiøse: Nasofaryngitt, sinusitt. Luftveier: Dyspné, snorking, nesetetthet. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, muskelspasmer, ryggsmerte. Nevrologiske: Søvnparalyse, søvnighet, tremor, balanseforstyrrelser, oppmerksomhetsforstyrrelser, hypoestesi, parestesi, sedasjon, dysgeusi. Nyre/urinveier: Enuresis nocturna, urininkontinens. Psykiske: Depresjon, katapleksi, angst, unormale drømmer, forvirringstilstand, desorientering, mareritt, søvngjengeri, søvnforstyrrelser, insomni, søvnopprettholdelse-insomni, nervøsitet. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, nedsatt appetitt. Undersøkelser: Økt blodtrykk, vektreduksjon. Øre: Vertigo. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Asteni, tretthet, følelse av å være beruset, perifert ødem, fall. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Fekal inkontinens. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Nevrologiske: Myoklonus, amnesi, restless legs-syndrom. Psykiske: Selvmordsforsøk, psykose, paranoia, hallusinasjoner, unormale tanker, opphisselse, initial insomni. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Munntørrhet. Hud: Urticaria, angioødem, seboré. Luftveier: Respirasjonsdepresjon, søvnapné. Nevrologiske: Konvulsjoner, bevissthetstap, dyskinesi. Nyre/urinveier: Pollakisuri/hurtig innsettende trang til vannlating, nokturi. Psykiske: Selvmordstanker, drapstanker, aggresjon, eufori, søvnrelaterte spiseforstyrrelser, panikkanfall, mani/bipolar lidelse, vrangforestillinger, bruksisme, irritabilitet, økt libido. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, økt appetitt. Øre: Tinnitus. Studier med natriumoksybat har ikke gitt klare bevis for seponeringssyndrom. Insomni, hodepine, angst, svimmelhet, søvnforstyrrelser, søvnighet, hallusinasjoner og psykotiske lidelser er imidlertid i sjeldne tilfeller sett etter seponering av gammahydroksybutyrat (GHB). Hos noen pasienter kan katapleksi komme tilbake med en høyere frekvens etter avsluttet natriumoksybatbehandling, men dette kan skyldes normal sykdomsvariasjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Hendelser assosiert med seponeringssyndrom er observert utenfor terapeutisk doseområde.
Symptomer: Varierende bevissthetsgrad som kan svinge raskt mellom en forvirret, urolig kjempende tilstand med ataksi og koma. Emese (også ved nedsatt bevissthet), diaforese, hodepine og svekkede psykomotoriske evner. Tåkesyn. Stadig dypere koma ved høyere doser. Myoklonus og tonisk-kloniske anfall. Nedsatt respirasjonshastighet og -dybde, livstruende respirasjonsdepresjon som krever intubering og kunstig åndedrett. Cheyne-Stokes respirasjon og apné. Bradykardi, hypotermi og muskulær hypotoni kan følge bevisstløshet, senereflekser forblir intakte. Hendelser med hypernatremi med metabolsk alkalose er rapportert i sammenheng med samtidig infusjon av natriumklorid.
Behandling: Mageskylling vurderes ved mistanke om samtidig inntak av andre midler. Brekninger kan forekomme ved nedsatt bevissthet, og pasienten bør derfor legges i stabilt sideleie. Luftveiene kan beskyttes ved å intubere. Raskt utført induksjon (uten bruk av sedativer) bør vurderes. Bradykardi har svart på atropin i.v.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N07X X04

Egenskaper

Klassifisering: Natriumsaltet av GHB.
Virkningsmekanisme: Dempende effekt på CNS som reduserer ekstrem søvnighet på dagtid og katapleksi hos pasienter med narkolepsi, og som gir mindre fragmentert nattesøvn. Antas å virke ved å fremme «slow wave»-søvn (deltasøvn) og sikre nattesøvn. Gitt før nattesøvn økes fase 3- og 4-søvn og søvnlatens, men frekvensen av REM-søvnperioder ved innsovning («sleep onset REM periods») reduseres.
Absorpsjon: Raskt og nesten fullstendig. Biotilgjengelighet ca. 88%. Tmax 1/2-2 timer. Plasmakonsentrasjonen øker mer enn proporsjonalt med økende oral dose. Absorpsjonen forsinkes og Cmax og AUC reduseres av fettrikt måltid.
Proteinbinding: <1% ved konsentrasjoner på 3-300 μg/ml.
Fordeling: Hydrofil forbindelse med Vd på 190-384 ml/kg.
Halveringstid: 1/2-1 time.
Metabolisme: Gjennomgår betydelig first pass-metabolisme. Metaboliseres primært via GHB-dehydrogenase, som katalyserer omdanning av natriumoksybat til suksinsemialdehyd, og deretter til suksinsyre vha. suksinsemialdehyddehydrogenase. Suksinsyre metaboliseres til CO2 og vann.
Utskillelse: CO2 elimineres ved utånding. <5% uendret i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Etter anbrudd: 40 dager. Etter fortynning: 24 timer.

Sist endret: 26.09.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

13.08.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Xyrem, MIKSTUR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg/ml180 ml
020845
-
-
4003,50ASPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bipolar lidelse (bipolar forstyrrelse, manisk-depressiv lidelse, bipolare sykdommer): Bipolar eller manisk-depressiv lidelse er preget av tilbakevendende vekslende perioder med mani og depresjon. Symptomer på mani er økt stemningsleie, redusert søvnbehov og hyperaktivitet. Ved alvorlig mani, kan pasienten også bli aggressiv. Symptomer på depresjon er nedstemthet og tretthet. Mellom sykdomsperiodene er pasienten nesten symptomfri.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cheyne-stokes respirasjon: Et unormalt pustemønster som veksler mellom perioder med opphør av pusting (5-30 sekunder) og perioder med dyp, rask pusting.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diaforese (hyperhidrose, overdreven svetting): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enuresis nocturna (nattlig enurese, sengevæting): Sengevæting under søvn om natten, etter den alder da urineringskontrollen forventers å være ferdigutviklet.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

fekal inkontinens (fecesinkontinens): Tap av tarmkontroll som fører til ufrivillig lekkasje av avføring.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

narkolepsi: Sykdom som kjennetegnes av anfall med ekstrem søvntrang.

nokturi (nattlig vannlating, sengevæting): Behov for å late vannet om natten.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

seboré: Økt utskillelse av talg fra hudens talgkjertler. Hvis det dannes tørre flak blir det flass.

sedativ: Avslappende, beroligende.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.