Miljørisiko i Norge
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av lidokain kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Lidokain har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at lidokain er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 21.03.2017) er utarbeidet av Bayer.
INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml og 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Lidokainhydroklorid 10
mg, resp. 20 mg, natriumklorid, metylparahydroksybenzoat, natriumhydroksid/saltsyre
(til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker. Inneh. 0,11 mmol natrium
(eller 2,5 mg) pr. ml. pH 5-7.
Indikasjoner
Voksne og barn >1 år: Nerveblokade
på fingre, tær, øre, nese og penis. Infiltrasjons- og ledningsanestesi
der
adrenalin anses kontraindisert. Lokalanestetikum med karkontraherende
middel bør for øvrig anvendes, da det gir lengre durasjon og reduserer
faren for systemiske reaksjoner. Se Xylocain-
Adrenalin «Aspen
Pharma Trading Ltd.».
Dosering
Voksne: Følgende tabell inneholder retningslinjer for
dosering ved de mest vanlige teknikker hos normale voksne. Tallene
reflekterer forventet gjennomsnittlig nødvendig doseintervall. Standard
oppslagsverk bør konsulteres mht. faktorer som kan påvirke spesifikke
blokkeringsteknikker og for pasientens individuelle behov. Klinikerens
erfaring og kjennskap til pasientens fysiske tilstand er viktige faktorer
når dosen skal beregnes. Det bør benyttes lavest mulig dose som gir
adekvat
anestesi. Individuelle forskjeller i innsetting og varighet
av effekt forekommer, og det er umulig å være helt presis.
Type blokade | Konsentrasjon | Dose | Innsettende virkning
(minutter) | Varighet
(timer) |
|---|
mg/ml | % | ml | mg |
|---|
|
|---|
Kirurgiske inngrep: |
Lokal infiltrasjon | 5 | 0,5 | ≤80 | ≤400 | 1-2 | 1,5-2 |
| 10 | 1 | ≤40 | ≤400 | 1-2 | 2-3 |
Kirurgiske inngrep: |
Digital blokade | 10 | 1 | 1-5 | 10-50 | 2-5 | 1,5-2 |
Kirurgiske inngrep. Postoperativsmerte og brukne ribben1: |
Interkostal (pr. nerve) | 10 | 1 | 2-5 | 20-50 | 3-5 | 1-2 |
Kirurgiske inngrep og dilatasjon av cervix. Obstetrisk smertelindring2: |
Paracervikal (hver side) | 10 | 1 | 10 | 100 | 3-5 | 1-1,5 |
Ved instrumentelt hjulpet fødsel (f.eks. tang o.l.): |
Pudendal (hver side) | 10 | 1 | 10 | 100 | 5-10 | 1,5-2 |
Kirurgiske inngrep3: |
IV Regional (Biers blokade) |
Overekstremitet | 5 | 0,5 | 40 | 200 | 10-15 | Til turnikéet løsnes3 |
Underekstremitet: | | | | | | |
a. lår turniké | 5 | 0,5 | 60 | 300 | 10-15 | Til turnikéet løsnes3 |
b. legg turniké | 5 | 0,5 | 40 | 200 | 10-15 |
Artroskopi og kirurgiske inngrep: |
Intraartikulær4
blokade | 5 | 0,5 | ≤60 | ≤300 | 5-10 | 30-60 minutter
etter utvasking |
10 | 1 | ≤40 | ≤400 | 5-10 |
Kirurgiske inngrep: |
Brakial plexus
aksillær | 10 | 1 | 40-50 | 400-500 | 15-30 | 1,5-2 |
Supraklavikulær,
interscalen
og
subklavikulær | 10 | 1 | 30-40 | 300-400 | 15-30 | 1,5-2 |
Kirurgiske inngrep: |
Ved isjiasnerven | 20 | 2 | 15-20 | 300-400 | 15-30 | 2-3 |
Kirurgiske inngrep: |
3 i 1
(Femoral, obturator
og lateral kutan) | 10 | 1 | 30-40 | 300-400 | 15-30 | 1,5-2 |
Kirurgiske inngrep5: |
Lumbal epidural | 20 | 2 | 15-25 | 300-500 | 15-20 | 1,5-2 |
Kirurgiske inngrep5: |
Thorakal epidural | 20 | 2 | 10-15 | 200-300 | 10-20 | 1,5-2 |
Kirurgiske inngrep og smertelindring5: |
Kaudal epidural | 10 | 1 | 20-30 | 200-300 | 15-30 | 1-1,5 |
Kirurgiske inngrep5: |
Kaudal epidural | 20 | 2 | 15-25 | 300-500 | 15-30 | 1,5-2 |
Kirurgiske inngrep6: |
Kaudal epidural
barn | 10 | 1 | 0,5
ml/kg | 5
mg/kg | 10-15 | 1-1,5 |
Dosen bør beregnes på grunnlag av vekten opptil
5 mg/kg.
Tilberedning/Håndtering: Til injeksjon skal sterilt engangsutstyr brukes.
Sterile nåler og sprøyter skal brukes for hver nytt innstikk i hetteglasset
for å unngå kontaminasjon. Resterilisasjon er ikke anbefalt. Lidokains
oppløselighet begrenses ved pH >6,5. Pga. av faren for utfelling må
dette tas i betraktning når det tilsettes alkaliske oppløsninger,
f.eks. karbonater.
Administrering: Akutte toksiske reaksjoner bør hindres ved
å unngå intravaskulær injeksjon. Forsiktig aspirasjon anbefales både
før og under injisering. Ved administrering av større doser, f.eks.
ved epiduralblokade, anbefales en testdose på 3-5 ml adrenalinholdig
korttidsvirkende lokalanestetikum. Ved større blokader, eller ved
bruk av høye doser, bør det settes en i.v. kanyle før lokalanestetika
injiseres. Utilsiktet i.v. injeksjon kan ytre seg ved en forbigående
pulsøkning. Hoveddosen bør injiseres langsomt, 100-200 mg/minutt eller
i økende doser samtidig som en holder verbal kontakt med pasienten.
Ved symptomer på toksisitet skal injeksjonen stanses umiddelbart.
Generelt sett krever en blokade av alle fibrene i de store nervene
høyere konsentrasjoner av legemidlet. Lavere konsentrasjoner brukes
ved mindre intensiv blokade (f.eks. ved fødselsveer). Det anvendte
volumet vil påvirke anestesiens spredning. Virkningstiden kan økes
ved å bruke oppløsninger som inneholder adrenalin, se Xylocain-Adrenalin
«Aspen Pharma Trading Ltd.». For lengre virkningstid kan
det injiseres et lokalanestetikum via et inneliggende kateter. Denne
teknikken er vanlig ved epiduralanestesi og kan også brukes ved anestesi
av plexus brachialis og interpleural analgesi. Inneholder konserveringsmidlet
parahydroksybenzoat (metylparaben), og bør derfor ikke brukes via
intratekal, intracisternal eller intra- eller retrobulbær administrering.
Intraartikulær kontinuerlig infusjon er ikke godkjent indikasjon.
Kontraindikasjoner
Alvorlig sjokk, hjerteblokk, lokale
infeksjoner
i injeksjonsområdet (ved
epidural anestesi). Hypersensitivitet for
lokalanestetika av amidtypen eller et eller flere av innholdsstoffene.
Vær spesielt oppmerksom på tidligere
allergi mot parabener og deres
metabolitter.
Forsiktighetsregler
Bortsett fra ved de aller enkleste operasjonene
skal all form for regional og lokal
anestesi utføres i godt utstyrte
lokaler med kvalifisert personale. Nødvendig utstyr og legemidler
for overvåkning og resuscitasjon skal være umiddelbart tilgjengelig.
Klinikere bør ha tilstrekkelig og behørig opplæring i den aktuelle
teknikken og bør kjenne til diagnose og behandling av bivirkninger,
systemisk toksisitet eller andre komplikasjoner (se Overdosering/
Forgiftning).
Pasientgrupper som trenger spesialbehandling: Enkelte pasienter
krever spesiell behandling for å redusere risikoen for farlige bivirkninger:
Eldre og pasienter med dårlig allmenntilstand. Hos barn bør dosen
reduseres. Ved delvis eller fullstendig hjerteblokk siden lokalanestetika
kan hemme myokardial ledningsevne. Ved fremskreden leversykdom eller
alvorlig nyredysfunksjon. Pasienter som behandles med
antiarytmika
klasse III, f.eks amiodaron, bør observeres og EKG-monitorering bør
vurderes, se Interaksjoner. Regionalanestesi er ofte indisert hos
disse pasientgruppene. I stedet for å utsette dem for generell
anestesi
bør en bestrebe seg på å optimalisere tillstanden før større blokader.
Xylocain injeksjonsvæske er mulig porfyrinogent, og skal kun foreskrives
på sterke eller alvorlige
indikasjoner ved akutt porfyri. Passende
forholdsregler må tas.
Alvorlige bivirkninger forbundet med
visse lokalanestetiske prosedyrer uavhengig av type anestetikum: Sentrale nerveblokader kan føre til kardiovaskulær depresjon, særlig
ved
hypovolemi. Det bør utvises forsiktighet ved bruk av
epiduralanestesi
ved kardiovaskulær dysfunksjon. I sjeldne tilfeller kan retrobulbært
injisert væske trenge inn i subaraknoidalrommet og forårsake forbigående
blindhet, kardiovaskulær kollaps,
apné, kramper osv. Ved retro- og
peribulbær injeksjon er det en liten risiko for vedvarende dysfunksjon
av øyemuskelen. Dette skyldes hovedsakelig skade og/eller toksisk
effekt på muskler og/eller nerver. Alvorlighetsgraden av slike vevsreaksjoner
avhenger av graden av skade, konsentrasjonen av lokalanestetika og
varigheten av vevspåvirkning. Pga. dette bør laveste effektive konsentrasjon
og dose brukes. Vasokonstriktorer bør bare brukes når de er indisert,
da disse kan forverre vevsreaksjonen. Injeksjoner i hode- og nakkeområdet
kan utilsiktet trenge inn i en arterie og utløse
cerebrale symptomer
også ved lave doser. Symptomene ligner de som sees ved utilsiktet
intravaskulær injeksjon av større doser i andre områder.
Hypotensjon
og bradykardi: Epiduralanestesi kan føre til
hypotensjon
og
bradykardi. Risikoen kan reduseres ved «preload» av
sirkulasjonen vha. krystalloide eller kolloidale oppløsninger.
Hypotensjon
bør behandles raskt med et
sympatomimetikum gitt
i.v., gjentatt etter
behov.
Kondrolyse: Kondrolyse er sett hos pasienter
som har fått postoperativ intraartikulær kontinuerlig infusjon av
lokalanestetika. De fleste tilfellene involverte skulderleddet. Årsakssammenheng
er ikke etablert.
Hjelpestoffer: Inneholder 0,11
mmol (eller 2,5 mg) natrium pr. ml. Må tas i betraktning hos pasienter
som er på en kontrollert natriumdiett.
Bilkjøring og bruk
av maskiner: Kan ha en meget svak virkning på mental funksjon
og koordinasjonsevne, og kan midlertidig svekke bevegelsesevnen og
oppmerksomheten.
Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se
N01B B02| Ingen relevante interaksjoner ble funnet. |
Det bør utvises forsiktighet ved bruk av lidokain
hos pasienter som allerede får legemidler som er strukturelt beslektet
med lokalanestetika, da de toksiske effektene er additive. Forsiktighet
anbefales hos pasienter som behandles med
antiarytmika klasse III.
Legemidler som reduserer lidokainclearance kan gi potensielt toksiske
plasmakonsentrasjoner når lidokain gis i gjentatte høye doser over
en lang periode. Slike interaksjoner har ingen klinisk betydning etter
korttidsbehandling med lidokain ved anbefalte doser.
Gå til interaksjonsanalyse
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Lang klinisk erfaring indikerer liten risiko
for skadelige effekter på svangerskapsforløp, foster eller nyfødt
barn. Av og til kan paracervikal blokade føre til føtal bradykardi/takykardi,
og fosterets puls må overvåkes nøye.
Amming: Går i liten grad over i morsmelk. Det er lite
sannsynlig at barn som ammes påvirkes.
Lidokain
Bivirkninger
Det er vanskelig å skille bivirkningene fra
de fysiologiske effektene av selve nerveblokaden, som reduksjon i
blodtrykk,
bradykardi, direkte påførte tilfeller (f.eks. nerveskade)
eller indirekte påførte (
epidural abscess) ved nålestikk.
Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale:
Kvalme, oppkast. Hjerte/kar:
Hypotensjon,
hypertensjon,
bradykardi. Nevrologiske: Svimmelhet, parestesi.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Nevrologiske: Tegn og symptomer på
CNS-toksisitet
(kramper, cirkumoral parestesi, nummenhet i tunge, hyperakusi, synsforstyrrelser,
skjelving,
tinnitus, dysartri, nedsatt
CNS-funksjon).
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar:
Hjertestans,
hjertearytmier. Immunsystemet:
Allergiske reaksjoner, anafylaktisk sjokk. Luftveier: Pustevansker.
Nevrologiske: Nevropati, skade i perifere nerver, araknoiditt. Øye:
Diplopi.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning
Symptomer: Systemiske toksiske reaksjoner omfatter primært
CNS og hjerte-/kar. Ved utilsiktede intravaskulære injeksjoner kan
toksisk effekt inntreffe innen 1-3 minutter. Ved overdosering kan
toksisk effekt inntreffe først senere, avhengig av injeksjonssted,
da det kan ta inntil 20-30 minutter før høyeste plasmakonsentrasjon
nås. Som regel vises CNS-toksisitet før kardiovaskulær toksisitet,
såfremt pasienten ikke er under full anestesi eller sterkt sedert.
CNS-toksisitet er en gradvis respons med symptomer av økende alvorlighetsgrad.
De første symptomene er vanligvis cirkumoral parestesi, nummenhet
i tungen, ørhet, hyperakusi, tinnitus og synsforstyrrelser. Dysartri
og muskelrykninger eller skjelving er mer alvorlige og inntreffer
før allmenne kramper. Disse tegnene må ikke forveksles med nevrotisk
atferd. Påfølgende bevisstløshet og grand mal-kramper med varighet
fra noen sekunder til flere minutter kan inntre. Som følge av økt
muskelaktivitet forekommer hypoksi og hyperkarbi like etter krampene,
i tillegg til forstyrrelse av respirasjonen. I alvorlige tilfeller
kan det oppstå apné. Hyperkalemisk acidose, hypokalsemi og hypoksi
øker og forlenger den toksiske effekten. Tilstanden bedres ved omdistribuering
av lokalanestetika bort fra CNS, og påfølgende metabolisme og utskillelse.
Bedringen kan inntreffe raskt dersom det ikke er gitt store doser.
I alvorlige tilfeller sees kardiovaskulær toksisitet. Høye systemiske
konsentrasjoner av lokalanestetika kan gi hypotensjon, bradykardi,
arytmi og hjertestans. I sjeldne tilfeller har hjertestans funnet
sted uten CNS-effekter i forkant. Hos barn, der blokkeringen gis under
generell anestesi, kan det være vanskelig å oppdage tidlige tegn på
toksisitet.
Behandling: Injeksjonen av lokalanestetika skal stoppes
umiddelbart, og CNS-symptomer (kramper, CNS-depresjon) skal straks
behandles med passende luftveis-/respirasjonsstøtte og krampestillende
legemidler. Ved sirkulasjonssvikt bør hjerte-lungeredning iverksettes
umiddelbart. Ved kardiovaskulær depresjon (hypotensjon, bradykardi)
bør passende behandling med intravenøse væsker, vasopressor, kronotrope
og/eller inotrope midler vurderes. Barn bør gis doser som er i samsvar
med alder og vekt.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N01B B02 Egenskaper
Klassifisering: Lokalanestetikum av amidtypen, uten karkontraherende
middel.
Virkningsmekanisme: Hurtig og reversibel hindring av nerveimpulsenes
transmisjon. Virkningstiden er middels lang avhengig av konsentrasjon,
dosering, administreringssted og blokade.
Absorpsjon: Absorpsjonshastigheten avhenger av dose, administreringsmetode
og injeksjonsområdets vaskularisering (0,5-1,5 μg/ml pr. 100 mg
injisert). Bifasisk absorpsjon fra epiduralrommet, med halveringstid
på hhv. 9,3 minutter og 82 minutter.
Halveringstid: 1,6 timer. Total plasmaclearance 0,95 liter/minutt.
T1/2 hos nyfødte er ca. dobbel så lang som hos voksne.
Metabolisme: I lever.
Oppbevaring og holdbarhet
Skal oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke fryses.
Hetteglassene bør ikke brukes i mer enn 3 dager etter at de er anbrutt.
Sist endret: 19.03.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:13.04.2018
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Xylocain inj., INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
Ordforklaringer
abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som
regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består
av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.
absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for
å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje
gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet
til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen
ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid
akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan
oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske
lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter
av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant
annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.
adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til
blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt
blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet
aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft
øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir
mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene
i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å
flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.
allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer
(allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer
på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse
matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med
allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser
reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre
kroppsreaksjoner.
allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe,
rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den
er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr.
En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.
analgesi: Smerteløshet, opphevet smertefornemmelse gjennom bedøvelse,
f.eks. i forbindelse med en operasjon.
anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som
smertesans.
anestetikum (bedøvelsesmiddel): Gis ved operasjoner eller smertefulle undersøkelser for
å oppnå analgesi (bedøvelse).
antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser
i hjertet.
apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.
arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske
impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.
bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.
cerebral: Som gjelder storhjernen.
cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen
er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.
diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.
epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne-
og ryggmargshinnen.
epiduralanestesi (epiduralbedøvelse): Ved epiduralanestesi injiseres det legemiddel inn i et
område rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen som gir lokal bedøvelse/smertelindring.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som
legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig
i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff
er halvert.
hjerte-lungeredning (hlr): Førstehjelp ved hjertestans eller resirasjonssvikt.
hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne
kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.
hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk)
over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå
ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes
sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon
som styrer kalsiumbalansen.
hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens
vev.
hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse.
Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk.
Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm
Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat
som skal gis intravenøst.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive
grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn
i en organisme og begynner å formere seg.
intravaskulær (intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat
som skal gis intravaskulært.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss
handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må
de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket
betyr at bruken skal unngås helt.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv
og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme
kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i
mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader
i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til
omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer.
Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre
metaboliseres til aktive metabolitter.
metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel)
omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme).
Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre
metaboliseres til aktive metabolitter.
sympatomimetikum: Legemiddel som virker på kroppens organer på samme måte
som det sympatiske nervesystemet. For eksempel utnyttes dette i nesespray
til bruk ved forkjølelse hvor virkestoffet trekker sammen blodårene
i nesen, noe som fører til nedsatt opphovning og rennende nese.
takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100
slag/minutt.
tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.
utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter.
Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via
gallen.
Finn oss på Facebook