Xylocain inj.

Lokalanestetikum.

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml og 20 mg/ml: 1 ml inneh.: Lidokainhydroklorid 10 mg, resp. 20 mg, natriumklorid, metylparahydroksybenzoat, natriumhydroksid/saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker. Inneh. 0,11 mmol natrium (eller 2,5 mg) pr. ml. pH 5-7.

Indikasjoner

Voksne og barn >1 år: Nerveblokade på fingre, tær, øre, nese og penis. Infiltrasjons- og ledningsanestesi der adrenalin anses kontraindisert. Lokalanestetikum med karkontraherende middel bør for øvrig anvendes, da det gir lengre durasjon og reduserer faren for systemiske reaksjoner. Se Xylocain-Adrenalin «Aspen Pharma Trading Ltd.».

Dosering

Voksne: Følgende tabell inneholder retningslinjer for dosering ved de mest vanlige teknikker hos normale voksne. Tallene reflekterer forventet gjennomsnittlig nødvendig doseintervall. Standard oppslagsverk bør konsulteres mht. faktorer som kan påvirke spesifikke blokkeringsteknikker og for pasientens individuelle behov. Klinikerens erfaring og kjennskap til pasientens fysiske tilstand er viktige faktorer når dosen skal beregnes. Det bør benyttes lavest mulig dose som gir adekvat anestesi. Individuelle forskjeller i innsetting og varighet av effekt forekommer, og det er umulig å være helt presis.

Type blokade	Konsentrasjon		Dose		Innsettende virkning (minutter)	Varighet (timer)
Type blokade	mg/ml	%	ml	mg	Innsettende virkning (minutter)	Varighet (timer)
Kirurgiske inngrep:
Lokal infiltrasjon	5	0,5	≤80	≤400	1-2	1,5-2
	10	1	≤40	≤400	1-2	2-3
Kirurgiske inngrep:
Digital blokade	10	1	1-5	10-50	2-5	1,5-2
Kirurgiske inngrep. Postoperativsmerte og brukne ribben¹:
Interkostal (pr. nerve)	10	1	2-5	20-50	3-5	1-2
Kirurgiske inngrep og dilatasjon av cervix. Obstetrisk smertelindring²:
Paracervikal (hver side)	10	1	10	100	3-5	1-1,5
Ved instrumentelt hjulpet fødsel (f.eks. tang o.l.):
Pudendal (hver side)	10	1	10	100	5-10	1,5-2
Kirurgiske inngrep³:
IV Regional (Biers blokade)
Overekstremitet	5	0,5	40	200	10-15	Til turnikéet løsnes³
Underekstremitet:
a. lår turniké	5	0,5	60	300	10-15	Til turnikéet løsnes³
b. legg turniké	5	0,5	40	200	10-15	Til turnikéet løsnes³
Artroskopi og kirurgiske inngrep:
Intraartikulær⁴ blokade	5	0,5	≤60	≤300	5-10	30-60 minutter etter utvasking
Intraartikulær⁴ blokade	10	1	≤40	≤400	5-10	30-60 minutter etter utvasking
Kirurgiske inngrep:
Brakial plexus aksillær	10	1	40-50	400-500	15-30	1,5-2
Supraklavikulær, interscalen og subklavikulær	10	1	30-40	300-400	15-30	1,5-2
Kirurgiske inngrep:
Ved isjiasnerven	20	2	15-20	300-400	15-30	2-3
Kirurgiske inngrep:
3 i 1 (Femoral, obturator og lateral kutan)	10	1	30-40	300-400	15-30	1,5-2
Kirurgiske inngrep⁵:
Lumbal epidural	20	2	15-25	300-500	15-20	1,5-2
Kirurgiske inngrep⁵:
Thorakal epidural	20	2	10-15	200-300	10-20	1,5-2
Kirurgiske inngrep og smertelindring⁵:
Kaudal epidural	10	1	20-30	200-300	15-30	1-1,5
Kirurgiske inngrep⁵:
Kaudal epidural	20	2	15-25	300-500	15-30	1,5-2
Kirurgiske inngrep⁶:
Kaudal epidural barn	10	1	0,5 ml/kg	5 mg/kg	10-15	1-1,5

¹Maks. antall nerver som er blokkert samtidig, skal være ≤8. ²Se Forsiktighetsregler. ³Ikke fjern turnikéet før 20 minutter etter injeksjon. ⁴Kondrolyse er rapportert hos pasienter som har fått postoperativ intraartikulær kontinuerlig infusjon av lokalanestesi. Xylocain er ikke godkjent for denne indikasjonen. ⁵Dosen inkluderer testdose. ⁶Vurder både alder og vekt ved beregning av dosen. ≤ = opp til
Barn >1 år: Dosen bør beregnes på grunnlag av vekten opptil 5 mg/kg.

Tilberedning/Håndtering: Til injeksjon skal sterilt engangsutstyr brukes. Sterile nåler og sprøyter skal brukes for hver nytt innstikk i hetteglasset for å unngå kontaminasjon. Resterilisasjon er ikke anbefalt. Lidokains oppløselighet begrenses ved pH >6,5. Pga. av faren for utfelling må dette tas i betraktning når det tilsettes alkaliske oppløsninger, f.eks. karbonater.

Administrering: Akutte toksiske reaksjoner bør hindres ved å unngå intravaskulær injeksjon. Forsiktig aspirasjon anbefales både før og under injisering. Ved administrering av større doser, f.eks. ved epiduralblokade, anbefales en testdose på 3-5 ml adrenalinholdig korttidsvirkende lokalanestetikum. Ved større blokader, eller ved bruk av høye doser, bør det settes en i.v. kanyle før lokalanestetika injiseres. Utilsiktet i.v. injeksjon kan ytre seg ved en forbigående pulsøkning. Hoveddosen bør injiseres langsomt, 100-200 mg/minutt eller i økende doser samtidig som en holder verbal kontakt med pasienten. Ved symptomer på toksisitet skal injeksjonen stanses umiddelbart. Generelt sett krever en blokade av alle fibrene i de store nervene høyere konsentrasjoner av legemidlet. Lavere konsentrasjoner brukes ved mindre intensiv blokade (f.eks. ved fødselsveer). Det anvendte volumet vil påvirke anestesiens spredning. Virkningstiden kan økes ved å bruke oppløsninger som inneholder adrenalin, se Xylocain-Adrenalin «Aspen Pharma Trading Ltd.». For lengre virkningstid kan det injiseres et lokalanestetikum via et inneliggende kateter. Denne teknikken er vanlig ved epiduralanestesi og kan også brukes ved anestesi av plexus brachialis og interpleural analgesi. Inneholder konserveringsmidlet parahydroksybenzoat (metylparaben), og bør derfor ikke brukes via intratekal, intracisternal eller intra- eller retrobulbær administrering. Intraartikulær kontinuerlig infusjon er ikke godkjent indikasjon.

Kontraindikasjoner

Alvorlig sjokk, hjerteblokk, lokale infeksjoner i injeksjonsområdet (ved epidural anestesi). Hypersensitivitet for lokalanestetika av amidtypen eller et eller flere av innholdsstoffene. Vær spesielt oppmerksom på tidligere allergi mot parabener og deres metabolitter.

Forsiktighetsregler

Bortsett fra ved de aller enkleste operasjonene skal all form for regional og lokal anestesi utføres i godt utstyrte lokaler med kvalifisert personale. Nødvendig utstyr og legemidler for overvåkning og resuscitasjon skal være umiddelbart tilgjengelig. Klinikere bør ha tilstrekkelig og behørig opplæring i den aktuelle teknikken og bør kjenne til diagnose og behandling av bivirkninger, systemisk toksisitet eller andre komplikasjoner (se Overdosering/Forgiftning). Pasientgrupper som trenger spesialbehandling: Enkelte pasienter krever spesiell behandling for å redusere risikoen for farlige bivirkninger: Eldre og pasienter med dårlig allmenntilstand. Hos barn bør dosen reduseres. Ved delvis eller fullstendig hjerteblokk siden lokalanestetika kan hemme myokardial ledningsevne. Ved fremskreden leversykdom eller alvorlig nyredysfunksjon. Pasienter som behandles med antiarytmika klasse III, f.eks amiodaron, bør observeres og EKG-monitorering bør vurderes, se Interaksjoner. Regionalanestesi er ofte indisert hos disse pasientgruppene. I stedet for å utsette dem for generell anestesi bør en bestrebe seg på å optimalisere tillstanden før større blokader. Xylocain injeksjonsvæske er mulig porfyrinogent, og skal kun foreskrives på sterke eller alvorlige indikasjoner ved akutt porfyri. Passende forholdsregler må tas. Alvorlige bivirkninger forbundet med visse lokalanestetiske prosedyrer uavhengig av type anestetikum: Sentrale nerveblokader kan føre til kardiovaskulær depresjon, særlig ved hypovolemi. Det bør utvises forsiktighet ved bruk av epiduralanestesi ved kardiovaskulær dysfunksjon. I sjeldne tilfeller kan retrobulbært injisert væske trenge inn i subaraknoidalrommet og forårsake forbigående blindhet, kardiovaskulær kollaps, apné, kramper osv. Ved retro- og peribulbær injeksjon er det en liten risiko for vedvarende dysfunksjon av øyemuskelen. Dette skyldes hovedsakelig skade og/eller toksisk effekt på muskler og/eller nerver. Alvorlighetsgraden av slike vevsreaksjoner avhenger av graden av skade, konsentrasjonen av lokalanestetika og varigheten av vevspåvirkning. Pga. dette bør laveste effektive konsentrasjon og dose brukes. Vasokonstriktorer bør bare brukes når de er indisert, da disse kan forverre vevsreaksjonen. Injeksjoner i hode- og nakkeområdet kan utilsiktet trenge inn i en arterie og utløse cerebrale symptomer også ved lave doser. Symptomene ligner de som sees ved utilsiktet intravaskulær injeksjon av større doser i andre områder. Hypotensjon og bradykardi: Epiduralanestesi kan føre til hypotensjon og bradykardi. Risikoen kan reduseres ved «preload» av sirkulasjonen vha. krystalloide eller kolloidale oppløsninger. Hypotensjon bør behandles raskt med et sympatomimetikum gitt i.v., gjentatt etter behov. Kondrolyse: Kondrolyse er sett hos pasienter som har fått postoperativ intraartikulær kontinuerlig infusjon av lokalanestetika. De fleste tilfellene involverte skulderleddet. Årsakssammenheng er ikke etablert. Hjelpestoffer: Inneholder 0,11 mmol (eller 2,5 mg) natrium pr. ml. Må tas i betraktning hos pasienter som er på en kontrollert natriumdiett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha en meget svak virkning på mental funksjon og koordinasjonsevne, og kan midlertidig svekke bevegelsesevnen og oppmerksomheten.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Det bør utvises forsiktighet ved bruk av lidokain hos pasienter som allerede får legemidler som er strukturelt beslektet med lokalanestetika, da de toksiske effektene er additive. Forsiktighet anbefales hos pasienter som behandles med antiarytmika klasse III. Legemidler som reduserer lidokainclearance kan gi potensielt toksiske plasmakonsentrasjoner når lidokain gis i gjentatte høye doser over en lang periode. Slike interaksjoner har ingen klinisk betydning etter korttidsbehandling med lidokain ved anbefalte doser.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Lang klinisk erfaring indikerer liten risiko for skadelige effekter på svangerskapsforløp, foster eller nyfødt barn. Av og til kan paracervikal blokade føre til føtal bradykardi/takykardi, og fosterets puls må overvåkes nøye.

Amming: Går i liten grad over i morsmelk. Det er lite sannsynlig at barn som ammes påvirkes.

Bivirkninger

Det er vanskelig å skille bivirkningene fra de fysiologiske effektene av selve nerveblokaden, som reduksjon i blodtrykk, bradykardi, direkte påførte tilfeller (f.eks. nerveskade) eller indirekte påførte (epidural abscess) ved nålestikk.

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Vanlige	Kvalme, oppkast
Hjerte
Vanlige	Bradykardi
Sjeldne	Arytmi, hjertestans
Immunsystemet
Sjeldne	Allergisk reaksjon, anafylaktisk sjokk
Kar
Vanlige	Hypertensjon, hypotensjon
Luftveier
Sjeldne	Pustebesvær
Nevrologiske
Vanlige	Parestesi, svimmelhet
Mindre vanlige	Tegn og symptomer på CNS-toksisitet (kramper, cirkumoral parestesi, nummenhet i tunge, hyperakusi, synsforstyrrelser, skjelving, tinnitus, dysartri, nedsatt CNS-funksjon)
Sjeldne	Araknoiditt, nevropati, skade i perifer nerve
Øye
Sjeldne	Diplopi

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Gastrointestinale	Kvalme, oppkast
Hjerte	Bradykardi
Kar	Hypertensjon, hypotensjon
Nevrologiske	Parestesi, svimmelhet
Mindre vanlige
Nevrologiske	Tegn og symptomer på CNS-toksisitet (kramper, cirkumoral parestesi, nummenhet i tunge, hyperakusi, synsforstyrrelser, skjelving, tinnitus, dysartri, nedsatt CNS-funksjon)
Sjeldne
Hjerte	Arytmi, hjertestans
Immunsystemet	Allergisk reaksjon, anafylaktisk sjokk
Luftveier	Pustebesvær
Nevrologiske	Araknoiditt, nevropati, skade i perifer nerve
Øye	Diplopi

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Systemiske toksiske reaksjoner omfatter primært CNS og hjerte-/kar. Ved utilsiktede intravaskulære injeksjoner kan toksisk effekt inntreffe innen 1-3 minutter. Ved overdosering kan toksisk effekt inntreffe først senere, avhengig av injeksjonssted, da det kan ta inntil 20-30 minutter før høyeste plasmakonsentrasjon nås. Som regel vises CNS-toksisitet før kardiovaskulær toksisitet, såfremt pasienten ikke er under full anestesi eller sterkt sedert. CNS-toksisitet er en gradvis respons med symptomer av økende alvorlighetsgrad. De første symptomene er vanligvis cirkumoral parestesi, nummenhet i tungen, ørhet, hyperakusi, tinnitus og synsforstyrrelser. Dysartri og muskelrykninger eller skjelving er mer alvorlige og inntreffer før allmenne kramper. Disse tegnene må ikke forveksles med nevrotisk atferd. Påfølgende bevisstløshet og grand mal-kramper med varighet fra noen sekunder til flere minutter kan inntre. Som følge av økt muskelaktivitet forekommer hypoksi og hyperkarbi like etter krampene, i tillegg til forstyrrelse av respirasjonen. I alvorlige tilfeller kan det oppstå apné. Hyperkalemisk acidose, hypokalsemi og hypoksi øker og forlenger den toksiske effekten. Tilstanden bedres ved omdistribuering av lokalanestetika bort fra CNS, og påfølgende metabolisme og utskillelse. Bedringen kan inntreffe raskt dersom det ikke er gitt store doser. I alvorlige tilfeller sees kardiovaskulær toksisitet. Høye systemiske konsentrasjoner av lokalanestetika kan gi hypotensjon, bradykardi, arytmi og hjertestans. I sjeldne tilfeller har hjertestans funnet sted uten CNS-effekter i forkant. Hos barn, der blokkeringen gis under generell anestesi, kan det være vanskelig å oppdage tidlige tegn på toksisitet.

Behandling: Injeksjonen av lokalanestetika skal stoppes umiddelbart, og CNS-symptomer (kramper, CNS-depresjon) skal straks behandles med passende luftveis-/respirasjonsstøtte og krampestillende legemidler. Ved sirkulasjonssvikt bør hjerte-lungeredning iverksettes umiddelbart. Ved kardiovaskulær depresjon (hypotensjon, bradykardi) bør passende behandling med intravenøse væsker, vasopressor, kronotrope og/eller inotrope midler vurderes. Barn bør gis doser som er i samsvar med alder og vekt.

Egenskaper

Klassifisering: Lokalanestetikum av amidtypen, uten karkontraherende middel.

Virkningsmekanisme: Hurtig og reversibel hindring av nerveimpulsenes transmisjon. Virkningstiden er middels lang avhengig av konsentrasjon, dosering, administreringssted og blokade.

Absorpsjon: Absorpsjonshastigheten avhenger av dose, administreringsmetode og injeksjonsområdets vaskularisering (0,5-1,5 μg/ml pr. 100 mg injisert). Bifasisk absorpsjon fra epiduralrommet, med halveringstid på hhv. 9,3 minutter og 82 minutter.

Halveringstid: 1,6 timer. Total plasmaclearance 0,95 liter/minutt. T_¹/₂ hos nyfødte er ca. dobbel så lang som hos voksne.

Metabolisme: I lever.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke fryses. Hetteglassene bør ikke brukes i mer enn 3 dager etter at de er anbrutt.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Xylocain inj., INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
10 mg/ml	5 × 20 ml (hettegl.) 153270		- Byttegruppe	153,10	C
20 mg/ml	5 × 20 ml (hettegl.) 153254		- Byttegruppe	168,90	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 22.11.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

13.04.2018

Abscess (Byll, Abscessdannelse, Bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Acidose (Syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

Adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

Allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Analgesi: Smerteløshet, opphevet smertefornemmelse gjennom bedøvelse, f.eks. i forbindelse med en operasjon.

Anestesi (Bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

Anestetikum (Bedøvelsesmiddel): Gis ved operasjoner eller smertefulle undersøkelser for å oppnå analgesi (bedøvelse).

Antiarytmika (Antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

Apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

Cerebral: Som gjelder storhjernen.

CNS (Sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

Diplopi (Dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

Epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

Epiduralanestesi (Epiduralbedøvelse): Ved epiduralanestesi injiseres det legemiddel inn i et område rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen som gir lokal bedøvelse/smertelindring.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hjerte-lungeredning (HLR): Førstehjelp ved hjertestans eller resirasjonssvikt.

Hjertestans (Hjertestopp, Asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypokalsemi (Kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

Hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

Hypovolemi (Volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Intravaskulær (Intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Sympatomimetikum: Legemiddel som virker på kroppens organer på samme måte som det sympatiske nervesystemet. For eksempel utnyttes dette i nesespray til bruk ved forkjølelse hvor virkestoffet trekker sammen blodårene i nesen, noe som fører til nedsatt opphovning og rennende nese.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Tinnitus (Øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.