Xylocain Dental adrenalin

Dentsply

Lokalanestetikum med karkontraherende middel.

ATC-nr.: N01B B52

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 C01C A24
Adrenalin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av adrenalin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Adrenalin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at adrenalin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 03.02.2016) er utarbeidet av Meda.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 N01B B02
Lidokain
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av lidokain kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Lidokain har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at lidokain er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 21.03.2017) er utarbeidet av Bayer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 20 mg/ml + 12,5 μg/ml: 1 ml inneh.: Lidokainhydroklorid 20 mg, adrenalin 12,5 μg, natriumklorid, natriummetabisulfitt (E 223), vann til injeksjonsvæsker. pH 3,3-5.


Indikasjoner

Infiltrasjonsanestesi. Nerveblokade. Lokalanestesi innen odontologien ved operasjoner, kompliserte ekstraksjoner og periodontal kirurgi.

Dosering

Lavest mulig dose som gir effektiv anestesi bør brukes. Avhenger av pasientens alder, vekt og fysiske tilstand.
Voksne: 1-2 ml (1 sylindrett = 1,8 ml). Maks. dose: 10 ml (5,5 sylindretter).
Spesielle pasientgrupper: Barn: Dosen reduseres.
Tilberedning/Håndtering: Blanding med alkaliske oppløsninger, dvs. karbonater, kan gi utfelling av lidokain (ved pH >6,5) og rask degradering av adrenalin.
Administrering: Skal ikke injiseres i.v. Gis som langsom injeksjon med aspirasjon før og under injeksjonen, for å unngå utilsiktet rask intravaskulær injeksjon. For å unngå mekanisk nerveskade og påfølgende parestesi bør en atraumatisk teknikk brukes. Sylindrett-systemet kan generere høyt trykk under injeksjonen. Intranevral injeksjon vil dermed kunne gi lokal skade på nervefibre.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller lokalanestetika av amidtypen. Alvorlig sjokk, hjerteblokk eller lokal infeksjon i injeksjonsområdet. Adrenalin er kontraindisert ved tyreotoksikose og alvorlig hjertesykdom, spesielt takykardi.

Forsiktighetsregler

Sikkerhet og effekt avhenger av riktig dose, korrekt injeksjonsteknikk, tilstrekkelige forholdsregler og kriseapparat. Før bruk bør man sørge for at sikkerhetsutstyr for oksygenering og assistert ventilasjon, samt legemidler for behandling av toksiske reaksjoner er umiddelbart tilgjengelig. Injeksjoner i hode- og nakkeområdet kan utilsiktet trenge inn i en arterie og utløse cerebrale symptomer også ved lave doser. Symptomene ligner de som sees ved utilsiktet intravaskulær injeksjon i større doser i andre områder. Pasienten bør gjøres oppmerksom på faren for utilsiktede skader i lepper, tunge, slimhinner i munnhule eller myke gommer når disse områdene er bedøvet. Matinntak bør derfor utsettes til tilstanden i munnen er normalisert. For å redusere risikoen for farlige bivirkninger trenger enkelte pasienter spesiell behandling: Pasienter med delvis eller fullstendig hjerteblokk siden lokalanestetika kan hemme den myokardiale ledningsevnen. Pasienter med fremskreden leversykdom eller alvorlig nyredysfunksjon. Eldre pasienter og pasienter med dårlig allmenntilstand. Hos barn bør dosen reduseres. Forsiktighet bør utvises ved bruk av lokalanestetika, spesielt adrenalinholdige, ved alvorlig eller ubehandlet hypertensjon, fremskreden diabetes, alvorlig anemi eller sirkulasjonssvikt og andre patologiske tilstander som kan forverres av adrenalin. Lokalanestetika bør unngås når det er infeksjon i det området man ønsker å injisere. Hjelpestoffer: Inneholder natriummetabisulfitt som kan gi allergilignende reaksjoner, inkl. anafylaktiske reaksjoner, samt livstruende eller mindre alvorlige astmatiske episoder hos visse mottagelige personer. Sulfittsensitivitet sees oftere hos astmatikere. Bilkjøring og betjening av maskiner: Kan, avhengig av dose, ha en svak virkning på mental funksjon og midlertidig svekke bevegelses- og koordinasjonsevnen.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N01B B52
Forsiktighet bør utvises hos pasienter som allerede får legemidler som er strukturelt beslektet med lokalanestetika, da de toksiske effektene er additive. Adrenalin bør unngås eller brukes med forsiktighet hos pasienter som får TCA, pga. fare for alvorlig, forlenget hypertensjon. Samtidig bruk av adrenalin og legemidler av ergotamintypen kan gi alvorlig, vedvarende hypertensjon, og ev. cerebrovaskulære og kardiale tilfeller. Fentiaziner og butyrofenoner kan redusere/reversere pressoreffekten av adrenalin, noe som gir hypotensiv respons og takykardi. Bruk av adrenalin samtidig med eller rett etter flyktige inhalasjonsanestetika (f.eks. halotan) kan gi alvorlig hjertearytmi.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Lang klinisk erfaring indikerer ingen risiko for skadelige effekter. Adrenalin kan muligens senke blodtilstrømningen i livmoren.
Amming: Lidokain går i liten grad over i morsmelk. Det er ukjent hvor mye adrenalin som går over. Det er lite sannsynlig at barn som ammes påvirkes.
Adrenalin|Lidokain

Bivirkninger

Sjeldne (<1/1000): Immunsystemet: Allergiske reaksjoner (inkl. anafylaktisk sjokk). Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Takykardi, palpitasjoner. Nevrologiske: Nerveskade, nevropati, okklusjon av arteria spinalis anterior, araknoiditt (ved regionalanestesi). Psykiske: Uro, angst.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ved utilsiktet intravaskulær injeksjon kan den toksiske effekten inntreffe innen 1-3 minutter, mens det ved overdosering kan, avhengig av injeksjonsstedet, ta inntil 20-30 minutter før høyeste plasmakonsentrasjon nås, slik at tegn på toksisitet inntreffer først senere.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: for lidokain N01B B02 og adrenalin C01C A24

Egenskaper

Klassifisering: Lokalanestetikum av amidtypen med adrenalin som karkontraherende middel.
Virkningsmekanisme: Reversibel blokkering i overføring av nerveimpulsene ved å hindre at natriumioner passerer gjennom nervemembranen. Hurtigvirkende med middels lang virketid (avhengig av konsentrasjon, dosering og nervetype). Adrenalinet gir lavere absorpsjonshastighet, og dermed redusert toksisitet og forlenget virketid.
Absorpsjon: Innsettende virkning etter 1-2 minutter ved infiltrasjonsanestesi, virketid 2-4 timer.
Proteinbinding: 65%.
Fordeling: Vd: 91 liter.
Halveringstid: 1,6 timer, plasmaclearance 950 ml/minutt.
Metabolisme: I lever.
Utskillelse: I urin, <10 % uendret.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevar ampullene i ytterkartongen for å beskytte mot lys. Uten konserveringsmiddel, bør derfor brukes umiddelbart etter åpning. Til engangsbruk.

Andre opplysninger

Bør ikke oppbevares i kontakt med metall (f.eks. nåler eller metalldeler på sprøyter), da dette kan utløse metallioner og gi hevelse på injeksjonsstedet og akselerere nedbrytningen av adrenalin. Sylindretter bør ikke autoklaveres.

Sist endret: 05.11.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

10.06.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Xylocain Dental adrenalin, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 mg/ml + 12,5 μg/ml100 stk. (sylindretter)
009945
-
-
650,40CSPC_ICON
100 stk. (selvaspirerende sylindretter)
009911
-
-
650,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravaskulær (intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

selvaspirerende: Brukes om systemer hvor aspirasjon (utsuging av væske) skjer automatisk når man fjerner tommelen fra sprøytestempelet. Aspirasjon er aktuelt for medisiner som ikke skal injiseres i blodårer, for å kontrollere at man ikke har truffet en blodåre.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tyreotoksikose (hypertyreoidisme, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.