Xigduo

Antidiabetikum.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

A10B X09

Dapagliflozin

PNEC: 100 μg/liter

Salgsvekt: 34,811142 kg

Miljørisiko: Bruk av dapagliflozin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Dapagliflozin har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Dapagliflozin brytes ned langsomt i miljøet.

Miljøinformasjonen (datert 02.02.2018) er utarbeidet av AstraZeneca.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

A10B A02

Metformin

PNEC: 100 μg/liter

Salgsvekt: 69 943,05648 kg

Miljørisiko: Bruk av metformin gir lav risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Metformin har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Metformin brytes ned langsomt i miljøet.

Miljøinformasjonen (datert 15.08.2016) er utarbeidet av AstraZeneca.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg/850 mg og 5 mg/1000 mg: Hver tablett inneh.: Dapagliflozinpropandiolmonohydrat tilsv. dapagliflozin 5 mg, metforminhydroklorid 850 mg, resp. 1000 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 5 mg/850 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 5 mg/1000 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Voksne (≥18 år) med diabetes mellitus type 2 som supplement til diett og fysisk aktivitet for å bedre glykemisk kontroll. Gis til pasienter som ikke er tilstrekkelig kontrollert med maks. tolererte metformindose alene. Gis i kombinasjon med andre glukosereduserende legemidler, inkl. insulin, hos pasienter som ikke er tilstrekkelig kontrollert med metformin og disse legemidlene. Gis til pasienter som allerede behandles med kombinasjonen dapagliflozin og metformin, som separate preparater.

Dosering

Voksne med normal nyrefunksjon (GFR ≥90 ml/minutt) som ikke er tilstrekkelig kontrollert på monoterapi med metformin eller metformin i kombinasjon med et glukosereduserende legemiddel, inkl. insulin: Anbefalt dose 1 tablett 2 ganger daglig. Pasienten bør få en total daglig dose tilsv. dapagliflozin 10 mg + total daglig metformindose eller nærmeste terapeutisk passende dose som allerede er benyttet.
Voksne med normal nyrefunksjon (GFR ≥90 ml/minutt) som bytter fra separate preparater med dapagliflozin og metformin: Samme daglige dose som allerede tas av dapagliflozin og metformin benyttes, eller nærmeste terapeutisk passende metformindose.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert. Nedsatt nyrefunksjon: GFR bør måles før behandlingsoppstart, og deretter minst 1 gang pr. år. Hos pasienter med økt risiko for ytterligere nedsatt nyrefunksjon og hos eldre, bør nyrefunksjonen undersøkes hyppigere, f.eks. hver 3.-6. måned. Maks. døgndose av metformin bør helst deles opp i 2‑3 daglige doser. Faktorer som kan øke risikoen for laktacidose (se Forsiktighetsregler) bør tas i betraktning før ev. oppstart av metformin hos pasienter med GFR <60 ml/minutt. Dersom ingen passende styrke av Xigduo er tilgjengelig, bør enkeltkomponenter brukes i stedet for fastdose-kombinasjonen.

GFR (ml/minutt)	Metformin	Dapagliflozin
60‑89	Maks. døgndose er 3000 mg. Dosereduksjon kan vurderes ved avtagende nyrefunksjon.	Maks. total døgndose er 10 mg.
45-59	Maks. døgndose er 2000 mg. Startdosen er maks. halvparten av maks. dose.	Dapagliflozin bør ikke igangsettes. Maks. total døgndose er 10 mg.
30‑44	Maks. døgndose er 1000 mg. Startdosen er maks. halvparten av maks. dose.	Dapagliflozin er ikke anbefalt.
<30	Metformin er kontraindisert.	Dapagliflozin er ikke anbefalt.

Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen data. Eldre ≥65 år: Brukes med forsiktighet ved økende alder. Nyrefunksjon og risiko for volumdeplesjon bør vurderes. Begrenset terapeutisk erfaring med eldre ≥75 år, og oppstart av dapagliflozinbehandling anbefales ikke.

Administrering: Tas 2 ganger daglig (morgen og kveld). Skal tas med mat for å redusere gastrointestinale bivirkninger. Skal svelges hele med et ¹/₂ glass vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Akutt metabolsk acidose (som diabetisk ketoacidose), diabetisk prekoma. Nyresvikt (GFR <30 ml/minutt). Akutte tilstander med potensiale til å forandre nyrefunksjonen, slik som: Dehydrering, alvorlig infeksjon, sjokk. Akutt eller kronisk sykdom som kan forårsake vevshypoksi, slik som: Hjerte- eller lungesvikt, nylig hjerteinfarkt, sjokk. Nedsatt leverfunksjon. Akutt alkoholforgiftning, alkoholisme.

Forsiktighetsregler

Laktacidose: Laktacidose forekommer oftest ved akutt forverring av nyrefunksjonen eller ved kardiorespiratorisk sykdom eller sepsis. Metforminakkumulering oppstår ved akutt forverring av nyrefunksjonen, og dette øker risikoen for laktacidose. Ved ev. dehydrering (kraftig diaré eller oppkast, feber eller redusert væskeinntak) bør metformin seponeres midlertidig, og det anbefales å kontakte helsepersonell. Oppstart av behandling med legemidler som kan føre til akutt svekket nyrefunksjon (som antihypertensiver, diuretika og NSAID), skal skje med forsiktighet. Andre risikofaktorer for laktacidose er høyt alkoholinntak, leverinsuffisiens, utilstrekkelig kontrollert diabetes, ketose, langvarig faste, enhver tilstand forbundet med hypoksi, samt samtidig bruk av legemidler som kan forårsake laktacidose. Pasienten/omsorgspersoner skal informeres om risikoen for laktacidose, som er karakterisert ved acidotisk dyspné, abdominal smerte, muskelkramper, asteni og hypotermi, etterfulgt av koma. Ved mistanke om symptomer på laktacidose skal pasienten slutte å ta metformin og umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp. Nyrefunksjon: Glykemisk effekt av dapagliflozin avhenger av nyrefunksjonen, og er redusert ved moderat nedsatt nyrefunksjon og sannsynligvis fraværende ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Preparatet bør ikke igangsettes ved GFR <60 ml/minutt, og bør seponeres ved vedvarende GFR <45 ml/minutt. I tillegg utskilles metformin i nyrene, og moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon øker risikoen for laktacidose. Nyrefunksjon bør undersøkes før behandlingsoppstart med dapagliflozin og deretter regelmessig, minst 2-4 ganger årlig ved GFR <60 ml/minutt og hos eldre, og før oppstart med samtidig administrerte legemidler som kan redusere nyrefunksjonen og deretter periodisk. Om nyrefunksjonen reduseres til vedvarende GFR <45 ml/minutt, bør behandlingen stoppes. Nedsatt nyrefunksjon hos eldre forekommer hyppig og asymptomatisk. Spesiell forsiktighet bør utvises i situasjoner der nyrefunksjonen kan være nedsatt, f.eks. ved oppstart av antihypertensiv eller diuretisk behandling, eller ved oppstart av NSAID-behandling. Volumdeplesjon, hypotensjon og/eller ubalanse i elektrolytter: Dapagliflozin øker diuresen, hvilket er forbundet med en liten reduksjon av blodtrykket, noe som kan være mer uttalt ved svært høy blodglukose. Dapagliflozin anbefales ikke til pasienter som får slyngediuretika eller har volumdeplesjon f.eks. pga. akutt sykdom (slik som gastrointestinale sykdommer). Forsiktighet utvises hos pasienter der dapagliflozinindusert blodtrykksfall kan utgjøre en risiko, slik som ved kjent kardiovaskulær sykdom, behandling med antihypertensiver og ved tidligere hypotensjon, eller eldre. I tilfeller med mellomliggende tilstander som kan medføre volumdeplesjon, anbefales grundig kontroll av volumstatus (f.eks. fysisk undersøkelse, blodtrykksmålinger, laboratorietester inkl. hematokrit) og elektrolytter. Midlertidig seponering anbefales ved utvikling av volumdeplesjon, inntil deplesjonen er korrigert. Diabetisk ketoacidose (DKA): Sjeldne tilfeller, inkl. livstruende og fatale, er rapportert hos pasienter behandlet med SGLT2-hemmere. Risikoen for DKA må vurderes ved uspesifikke symptomer, som kvalme, oppkast, anoreksi, magesmerter, uttalt tørste, pustevansker, forvirring, uvanlig fatigue eller søvnighet. Pasienten skal umiddelbart undersøkes for DKA dersom disse symptomene oppstår, uavhengig av blodglukosenivået. Behandlingen skal avbrytes umiddelbart ved mistenkt eller diagnostisert DKA. Behandling skal avbrytes hos pasienter som er innlagt på sykehus for større kirurgiske inngrep eller akutte, alvorlige medisinske sykdommer. I begge tilfeller kan behandlingen med dapagliflozin gjenopptas straks pasientens tilstand er stabilisert. Før oppstart med dapagliflozin skal pasientens anamnese evalueres for faktorer som kan disponere for ketoacidose. Pasienter som kan ha økt risiko for DKA inkluderer pasienter med en lav betacellefunksjonsreserve (f.eks. pasienter med diabetes type 2 med lavt C-peptid eller latent autoimmun diabetes hos voksne (LADA) eller pasienter med pankreatitt i anamnesen), pasienter med tilstander som fører til begrenset matinntak eller alvorlig dehydrering, pasienter med redusert insulindose og pasienter med økt insulinbehov pga. akutt sykdom, kirurgi eller alkoholmisbruk. Skal brukes med forsiktighet hos disse. Reoppstart av behandling hos pasienter med tidligere DKA under behandling med SGLT2-hemmer er ikke anbefalt, med mindre en annen tydelig utløsende faktor er påvist og løst. Skal ikke brukes ved diabetes type 1, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Urinveisinfeksjoner: Urinær glukoseekskresjon kan assosieres med økt risiko for urinveisinfeksjon. Midlertidig seponering av dapagliflozin bør derfor vurderes ved behandling av pyelonefritt eller urosepsis. Eldre (≥65 år): Eldre har større sannsynlighet for nedsatt nyrefunksjon og/eller behandling med antihypertensiver, som kan gi forandringer i nyrefunksjonen. En større andel av pasientene ≥65 år fikk bivirkninger relatert til nedsatt nyrefunksjon eller nyresvikt. Eldre kan ha større risiko for volumdeplesjon, og får oftere diuretikabehandling. Oppstart med behandling hos pasienter ≥75 år er ikke anbefalt. Hjertesvikt: Erfaring med NYHA klasse I-II er begrenset, og det finnes ingen erfaring fra kliniske studier med dapagliflozin i NYHA klasse III-IV. Pioglitazon: Dapagliflozin anbefales ikke ved samtidig pioglitazonbehandling. Data tyder på en liten økning i blærekreftrisiko hos diabetikere som behandles med pioglitazon. Økt hematokrit: Hematokritøkning er observert ved dapagliflozinbehandling, og forsiktighet må utvises ved allerede økt hematokrit. Amputasjoner av nedre ekstremitet: Det er sett en økning i tilfeller av amputasjoner av nedre ekstremiteter (hovedsakelig tær) ved bruk av en annen SGLT2-hemmer. Det er ukjent om dette er en klasseeffekt. Alle pasienter med diabetes må gis råd om rutinemessig forebyggende fotpleie. Undersøkelser: Pga. virkningsmekanismen, vil pasienter som bruker dette legemidlet teste positivt på glukose i urinen. Interferens med analyse av 1,5-anhydroglucitol (1,5-AG): Overvåkning av glykemisk kontroll ved å analysere for 1,5-AG er ikke anbefalt, da analyser av 1,5-AG er upålitelige til å vurdere glykemisk kontroll hos pasienter som bruker SGLT2-hemmere. Bruk av alternative metoder for å overvåke glykemisk kontroll er anbefalt. Jodert kontrastmiddel: Intravaskulær administrering av joderte kontrastmidler kan føre til kontrastindusert nefropati, som kan medføre metforminakkumulering og økt risiko for laktacidose. Skal seponeres før avbildningsprosedyren eller idet den skal utføres, og gjenopptas tidligst 48 timer senere, forutsatt at nyrefunksjonen er vurdert på nytt og funnet stabil. Kirurgi: Behandling må stoppes før kirurgi under generell, spinal eller epidural anestesi, og kan starte opp igjen tidligst 48 timer etter kirurgi eller gjenopptakelse av oral ernæring, forutsatt at nyrefunksjonen er stabil. Forandring av klinisk status: En pasient med diabetes type 2 som tidligere er godt kontrollert og som utvikler unormale laboratoriefunn eller klinisk sykdom (spesielt svak eller dårlig definert sykdom), bør straks undersøkes for tegn på ketoacidose eller laktacidose. Behandlingen skal seponeres umiddelbart ved acidose. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten skal varsles om risikoen for hypoglykemi ved bruk i kombinasjon med andre glukosesenkende legemidler.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A10B D15
Det er ikke utført noen formelle interaksjonsstudier for Xigduo. Nedenfor vises informasjonen for de enkelte virkestoffene. Alkohol: Inntak av alkohol og legemidler som inneholder alkohol bør unngås. Alkoholforgiftning er forbundet med økt risiko for laktacidose, spesielt ved faste, underernæring/feilernæring eller nedsatt leverfunksjon. Dapagliflozin: Dapagliflozin kan forsterke den diuretiske effekten av tiazid og slyngediuretika, og kan øke risikoen for dehydrering og hypotensjon. Insulin og insulinstimulerende legemidler slik som sulfonylureaderivater, gir hypoglykemi, og lavere dose insulin eller insulinstimulerende legemiddel kan være nødvendig for å redusere hypoglykemirisikoen ved bruk i kombinasjon med dapagliflozin. Interaksjonsstudier indikerer at dapagliflozins farmakokinetikk ikke endres av pioglitazon, sitagliptin, glimepirid, voglibose, hydroklortiazid, bumetanid, valsartan eller simvastatin. I interaksjonsstudier endret ikke dapagliflozin farmakokinetikken til pioglitazon, sitagliptin, glimepirid, hydroklortiazid, bumetanid, valsartan, digoksin eller warfarin, eller de antikoagulerende effektene målt med INR. Kombinasjon av dapagliflozin og simvastatin gir 19% økning i AUC for simvastatin og 31% økning i AUC for simvastatinsyre. Økningen anses ikke å være klinisk relevant. Metformin: Nøye overvåkning av glykemisk kontroll, dosejustering innenfor anbefalt dosering og forandring av diabetesbehandlingen må vurderes når det samtidig gis kationiske legemidler som utskilles via renal tubulær sekresjon. Samtidig bruk anbefales ikke. Hyppigere blodglukosekontroll, spesielt ved behandlingsoppstart, ved behandling med glukokortikosteroider (gitt systemisk og lokalt), β₂-agonister og diuretika, og dosen glukosesenkende legemiddel bør justeres under behandlingen og ved seponering, dersom nødvendig. Diuretika, særlig slyngediuretika, NSAID (inkl. selektive COX-2-hemmere), ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister kan påvirke nyrefunksjonen negativt, og gi økt risiko for laktacidose. For å redusere hypoglykemirisikoen, kan lavere dose av insulin eller insulinstimulerende legemiddel være nødvendig når det brukes i kombinasjon med metformin.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data fra bruk hos gravide. Preparatet anbefales ikke ved graviditet eller planlagt graviditet.

Amming: Ukjent om dette legemidlet eller dapagliflozin og/eller dets metabolitter utskilles i morsmelk. Data fra dyrestudier har vist utskillelse av dapagliflozin/metabolitter i melk, samt farmakologiske effekter hos diende avkom. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Skal ikke brukes ved amming.

Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ukjent. Dyrestudier med dapagliflozin eller metformin har ikke vist effekt på fertilitet.

Metformin|Dapaglifozin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Gastrointestinale symptomer. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi (når brukt med sulfonylurea eller insulin). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Utslett. Infeksiøse: Vulvovaginitt, balanitt og relaterte genitale infeksjoner, infeksjoner i urinveiene. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser, svimmelhet. Nyre/urinveier: Dysuri, polyuri. Undersøkelser: Dyslipidemi, nedsatt renal Cl_CR, økt hematokritverdi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Forstoppelse, munntørrhet. Infeksiøse: Soppinfeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Vulvovaginal kløe, genital kløe. Nyre/urinveier: Nokturi, nedsatt nyrefunksjon. Stoffskifte/ernæring: Volumdeplesjon, tørste. Undersøkelser: Forhøyet kreatininnivå i blodet, forhøyet ureanivå i blodet, redusert vekt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Stoffskifte/ernæring: Diabetisk ketoacidose. Svært sjeldne (<1/10 000): Hud: Urticaria, erytem, kløe. Lever/galle: Leverfunksjonssykdom, hepatitt. Stoffskifte/ernæring: Laktacidose, vitamin B₁₂-mangel. Ingen av bivirkningene er doserelaterte.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Dapagliflozin viser ingen toksisitet hos friske personer ved orale doser på opptil 500 mg (50 × maks. anbefalt dose). Personene hadde påviselig glukose i urinen i en doserelatert periode (minst 5 dager etter dosen på 500 mg) uten rapportering om dehydrering, hypotensjon eller elektrolyttubalanse, og uten klinisk relevant effekt på QT_C-intervallet. Stor overdose av metformin, eller samtidige risikofaktorer, kan medføre laktacidose.

Behandling: Hensiktsmessig støttebehandling basert på klinisk tilstand. Fjerning av dapagliflozin gjennom hemodialyse er ikke undersøkt. Laktacidose er en medisinsk nødsituasjon og må behandles på sykehus.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For dapagliflozin A10B K01 og metformin A10B A02

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Dapagliflozin og metformin har ulike og komplementære virkningsmekanismer for å forbedre glykemisk kontroll ved diabetes type 2. Dapagliflozin: En svært potent, selektiv og reversibel hemmer av SGLT2. Metformin: Biguanid.

Absorpsjon: Dapagliflozin: Raskt og effektivt. C_max nås innen 2 timer i fastende tilstand. Absolutt biotilgjengelighet etter en dose på 10 mg er 78%. Metformin: C_max nås i løpet av 2,5 timer. Absolutt biotilgjengelighet etter en dose på 500 mg er ca. 50-60%.

Proteinbinding: Dapagliflozin: Ca. 91%. Metformin: Ubetydelig.

Fordeling: Gjennomsnittlig Vd: Dapagliflozin: 118 liter. Metformin: 63-276 liter.

Halveringstid: Gjennomsnittlig terminal t_¹/₂ for dapagliflozin i plasma er 12,9 timer etter 10 mg enkeltdose. Tilsynelatende terminal t_¹/₂ for metformin er ca. 6,5 timer.

Metabolisme: Dapagliflozin: Metaboliseres i stor grad av UGT1A9. Metformin: Metabolitter er ikke påvist.

Utskillelse: Dapagliflozin: Ca. 75% i urin (<2% uendret) og ca. 21% i feces (15% uendret). Metformin: I urin.

Sist endret: 03.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV:

12.11.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Xigduo, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
5 mg/850 mg	56 stk. (blister) 591741	Blå resept Byttegruppe	524,00	C	SPC_ICON
5 mg/850 mg	196 stk. (blister) 137358	Blå resept Byttegruppe	1743,20	C	SPC_ICON
5 mg/1000 mg	56 stk. (blister) 456704	Blå resept Byttegruppe	524,00	C	SPC_ICON
5 mg/1000 mg	196 stk. (blister) 496881	Blå resept Byttegruppe	1743,20	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyslipidemi: Ugunstig sammensetning av blodlipidene. Blodlipider består av HDL, LDL og triglyserider. HDL er det "gode kolesterolet". LDL og triglyserider er ikke like bra for kroppen, og det fins derfor retningslinjer for behandling ved et bestemt nivå. Ved dyslipidemi kan totalkolesterolverdien være normal, mens fordelingen mellom godt og dårlig kolesterol er i ubalanse.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

elektrolyttubalanse (elektrolyttforstyrrelse, elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravaskulær (intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nefropati (nyresykdom): Fellesbetegnelse på sykdommer i nyrene.

nokturi (nattlig vannlating, sengevæting): Behov for å late vannet om natten.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

volumdeplesjon (hypovolemi): Redusert blodvolum.

vulvovaginitt (betennelse i vulva): Betennelse eller infeksjon i vulva (de ytre kjønnsorganene) og vagina (skjeden).

	Metformin A10B A02 - Metformin A10B D02 - Metformin og sulfonylureaderivater A10B D03 - Metformin og rosiglitazon A10B D05 - Metformin og pioglitazon A10B D07 - Metformin og sitagliptin A10B D08 - Metformin og vildagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B D11 - Metformin og linagliptin A10B D13 - Metformin og alogliptin A10B D14 - Metformin og repaglinid A10B D15 - Metformin og dapagliflozin A10B D16 - Metformin og kanagliflozin A10B D17 - Metformin og akarbose A10B D18 - Metformin og gemigliptin A10B D20 - Metformin og empagliflozin A10B D22 - Metformin og evogliptin A10B D23 - Metformin og ertugliflozin ACE-hemmere C09A - ACE-hemmere, usammensatte preparater C09A A - ACE-hemmere, usammensatte preparater C09A A01 - Kaptopril C09A A02 - Enalapril C09A A03 - Lisinopril C09A A04 - Perindopril C09A A05 - Ramipril C09A A06 - Kinapril C09A A07 - Benazepril C09A A08 - Cilazapril C09A A09 - Fosinopril C09A A10 - Trandolapril C09A A11 - Spirapril C09A A12 - Delapril C09A A13 - Moeksipril C09A A14 - Temokapril C09A A15 - Zofenopril C09A A16 - Imidapril C09B - ACE-hemmere, kombinasjoner C09B A - ACE-hemmere og diuretika C09B A01 - Kaptopril og diuretika C09B A02 - Enalapril og diuretika C09B A03 - Lisinopril og diuretika C09B A04 - Perindopril og diuretika C09B A05 - Ramipril og diuretika C09B A06 - Kinapril og diuretika C09B A07 - Benazepril og diuretika C09B A08 - Cilazapril og diuretika C09B A09 - Fosinopril og diuretika C09B A12 - Delapril og diuretika C09B A13 - Moeksipril og diuretika C09B A15 - Zofenopril og diuretika C09B B - ACE-hemmere og kalsiumantagonister C09B B02 - Enalapril og lerkanidipin C09B B03 - Lisinopril og amlodipin C09B B04 - Perindopril og amlodipin C09B B05 - Ramipril og felodipin C09B B06 - Enalapril og nitrendipin C09B B07 - Ramipril og amlodipin C09B B10 - Trandolapril og verapamil C09B B12 - Delapril og manidipin C09B X - ACE-hemmere, andre kombinasjoner C09B X01 - Perindopril, amlodipin og indapamid C09B X02 - Perindopril og bisoprolol C09B X03 - Ramipiril, amlodipin og hydroklortiazid Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos eldre/skrøpelige pasienter og ellers hos pasienter med allerede nedsatt eller med risiko for nedsatt nyrefuksjon. Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd potensielt redusert nyrefunksjon. Interaksjonsmekanisme ACE-hemmre vil redusere glomerulær filtrasjon i nyrene, noe som fører til økt risiko for laktacidose av metformin. Monitorering Pasienten bør følges opp med målinger av kreatininkonsentrasjonen i serum. Ved dehydrering bør det vurderes å seponere midlene midlertidig. Metformin er kontraindisert ved estimert GFR under 45 ml/min per 1,73 kvm. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Statens legemiddelverk. Metformin og melkesyreforgiftning.
	Midler til diabetesbehandling A10 Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved bruk av høye, antiinflammatoriske doser acetylsalisylsyre. Klinisk konsekvens Økt hypoglykemisk effekt. Interaksjonsmekanisme Acetylsalisylsyre i høye doser har en blodsukkerreduserende effekt. Dermed vil det oppstå additive farmakodynamiske effekter med antidiabetika. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidiabetiske midlet reduseres ved behov. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Cattaneo AG, Caviezel F, Pozza G. Pharmacological interaction between tolbutamide and acetylsalicylic acid: study on insulin secretion in man. Int J Clin Pharmacol Ther Toxicol 1990; 28: 229–34. Gilgore SG, Rupp JJ. The long-term response of diabetes mellitus to salicylate therapy. Report of a case. JAMA 1962; 180: 65–6. Kaye R, Athreya BH, Kunzman EE et al. Antipyretics in patients with juvenile diabetes mellitus. Am J Dis Child 1966; 112: 52–5. Logie AW, Galloway DB, Petrie JC. Drug interactions and long-term antidiabetic therapy. Br J Clin Pharmacol 1976; 3: 1027–32. Reid J, Lightbody TD. The insulin equivalence of salicylate. BMJ 1959; i: 897–900. Reid J, Macdougall AI, Andrews MM. Aspirin and diabetes mellitus. BMJ 1957; 2: 1071–4.
	Midler til diabetesbehandling A10 Alkohol Etanol (96 %) V03A B16 - Etanol Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder inntak av store mengder alkohol. Klinisk konsekvens Risiko for forsinket hypoglykemisk effekt ved inntak av store mengder alkohol. Dessuten mindre tydelige hypoglykemisymptomer. Inntak av søte alkoholholdige drikkevarer kan øke blodsukkeret. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Det er imidliertid kjent at alkohol hemmer glukoneogenesen, slik at kroppens evne til å motregulere hypoglykemianfall (for eksempel forårsaket av antidiabetika) vil være nedsatt under alkoholpåvirkning. Monitorering Pasientene bør informeres om at inntak av store mengder alkohol bør unnngås, at det er fornuftig å innta mat samtidig, at man bør være ekstra forsiktig med søte alkoholdrikker, samt at følingssymptomene kan bli annereledes ved inntak av alkohkol. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Arky RA, Veverbrants E, Abramson EA. Irreversible hypoglycemia. A complication of alcohol and insulin. JAMA 1968; 206: 575–8. Potter J, Clarke P, Gale EAM et al. Insulin-induced hypoglycaemia in an accident and emergency department: the tip of an iceberg? BMJ 1982; 285: 1180–2. Walsh CH, O’Sullivan DJ. Effect of moderate alcohol intake on control of diabetes. Diabetes 1974; 23: 440–2. White NJ, Warrell DA, Chanthavanich P et al. Severe hypoglycemia and hyperinsulinemia in falciparum malaria. N Engl J Med 1983; 309: 61–6.
	Midler til diabetesbehandling A10 Aloe vera (peroral bruk) Aloe vera (peroral bruk) Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder peroralt inntak (juice), ikke lokalbehandling. Klinisk konsekvens Økt hypoglykemisk effekt (en blodsukkerreduserende effekt er vist i en studie med glibenklamid hos menneske, samt i dyremodeller). Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Monitorering Pasienten bør oppfordres til å kontrollere blodsukkeret nøye. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bunyapraphatsara N, Yongchaiyudha S, Rungpitarangsi V et al. Antidiabetic activity of Aloe vera L. juice II. Clinical trial in diabetes mellitus patients in combination with glibenclamide. Phytomedicine 1996; 3: 245-8. Yongchaiyudha S, Rungpitarangsi V, Bunyapraphatsara N et al. Antidiabetic activity of Aloe vera L. juice. I. Clinical trial in new cases of diabetes mellitus. Phytomedicine. 1996; 3: 241-3.
	Metformin A10B A02 - Metformin A10B D02 - Metformin og sulfonylureaderivater A10B D03 - Metformin og rosiglitazon A10B D05 - Metformin og pioglitazon A10B D07 - Metformin og sitagliptin A10B D08 - Metformin og vildagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B D11 - Metformin og linagliptin A10B D13 - Metformin og alogliptin A10B D14 - Metformin og repaglinid A10B D15 - Metformin og dapagliflozin A10B D16 - Metformin og kanagliflozin A10B D17 - Metformin og akarbose A10B D18 - Metformin og gemigliptin A10B D20 - Metformin og empagliflozin A10B D22 - Metformin og evogliptin A10B D23 - Metformin og ertugliflozin Angiotensin II-antagonister C09C - Angiotensin II antagonister, usammensatte preparater C09C A - Angiotensin II antagonister, usammensatte preparater C09C A01 - Losartan C09C A02 - Eprosartan C09C A03 - Valsartan C09C A04 - Irbesartan C09C A05 - Tasosartan C09C A06 - Kandesartan C09C A07 - Telmisartan C09C A08 - Olmesartanmedoksomil C09C A09 - Azilsartanmedoksomil C09C A10 - Fimasartan C09D - Angiotensin II antagonister, kombinasjoner C09D A - Angiotensin II antagonister og diuretika C09D A01 - Losartan og diuretika C09D A02 - Eprosartan og diuretika C09D A03 - Valsartan og diuretika C09D A04 - Irbesartan og diuretika C09D A06 - Kandesartan og diuretika C09D A07 - Telmisartan og diuretika C09D A08 - Olmesartanmedoksomil og diuretika C09D A09 - Azilsartanmedoksomil og diuretika C09D A10 - Fimasartan og diuretika C09D B - Angiotensin II antagonister og kalsiumantagonister C09D B01 - Valsartan og amlodipin C09D B02 - Olmesartanmedoksomil og amlodipin C09D B04 - Telmisartan og amlodipin C09D B05 - Irbesartan og amlodipin C09D B06 - Losartan og amlodipin C09D B07 - Kandesartan og amlodipin C09D B08 - Valsartan og lerkanidipin C09D X - Angiotensin II antagonister, andre kombinasjoner C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid C09D X02 - Valsartan og aliskiren C09D X03 - Olmesartanmedoksomil, amlodipin og hydroklortiazid C09D X04 - Valsartan og sakubitril C09D X05 - Valsartan og nebivolol Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos eldre/skrøpelige pasienter og ellers hos pasienter med allerede nedsatt eller med risiko for nedsatt nyrefuksjon. Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd potensielt redusert nyrefunksjon. Interaksjonsmekanisme Angiotensin II-antagonister vil redusere glomerulær filtrasjon i nyrene, noe som fører til økt risiko for laktacidose av metformin. Monitorering Pasienten bør følges opp med målinger av kreatininkonsentrasjonen i serum. Ved dehydrering bør det vurderes å seponere midlene midlertidig. Metformin er kontraindisert ved estimert GFR under 45 ml/min per 1,73 kvm. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Audia P, Feinfeld DA, Dubrow A et al. Metformin-induced lactic acidosis and acute pancreatitis precipitated by diuretic, celecoxib, and candesartan-associated acute kidney dysfunction. Clin Toxicol 2008; 46: 164–6. Statens legemiddelverk. Metformin og melkesyreforgiftning.
	Midler til diabetesbehandling A10 Bezafibrat C10A B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hypoglykemi, spesielt når fibratet kombineres med insulin eller sulfonylureapreparater. Bedret glykemisk kontroll er også rapportert. Interaksjonsmekanisme En rekke ulike mekanismer er foreslått, inklusive nedsatt insulinresistens, fortrenging fra plasmaproteinene av sulfonylureapreparater, og nedsatt renal ekskresjon av sulfonylureapreparater. Monitorering Pasienten bør informeres om den økte risikoen for hypoglykemi. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Girardin E, Vial T, Pham E et al. Hypoglycemia induced by oral hypoglycemic agents. Records of the French Regional Pharmacovigilance Centers 1985-1990. Ann Med Interne (Paris) 1992; 143: 11–7. Ohsawa K, Koike N, Takamura T et al. Hypoglycaemic attacks after administration of bezafibrate in three cases of non-insulin dependent diabetes mellitus. J Jpn Diabetes Soc 1994; 37: 295–300.
	Dapagliflozin A10B D15 - Metformin og dapagliflozin A10B D21 - Saksagliptin og dapagliflozin A10B K01 - Dapagliflozin Diuretika C03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for dehydrering og hypotensjon. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Dapagliflozin virker ved å gi osmotisk diurese. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på hydreringsstatus og blodtrykk. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Forxiga
	Metformin A10B A02 - Metformin A10B D02 - Metformin og sulfonylureaderivater A10B D03 - Metformin og rosiglitazon A10B D05 - Metformin og pioglitazon A10B D07 - Metformin og sitagliptin A10B D08 - Metformin og vildagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B D11 - Metformin og linagliptin A10B D13 - Metformin og alogliptin A10B D14 - Metformin og repaglinid A10B D15 - Metformin og dapagliflozin A10B D16 - Metformin og kanagliflozin A10B D17 - Metformin og akarbose A10B D18 - Metformin og gemigliptin A10B D20 - Metformin og empagliflozin A10B D22 - Metformin og evogliptin A10B D23 - Metformin og ertugliflozin Dolutegravir J05A R13 - Lamivudin, abakavir og dolutegravir J05A R21 - Dolutegravir og rilpivirin J05A X12 - Dolutegravir Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metformin (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Dolutegravir hemmer utpumpingen av metformin i nyrene via transportpumpen OCT-2. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av metformin og dosen av metformin eventuelt reduseres. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Tivicay
	Midler til diabetesbehandling A10 Glukokortikoider H02A B Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun ved systemisk behandling med glukokortikoider i farmakologiske doser; gjelder ikke ved substitusjonsbehandling eller lokalbehandling. Klinisk konsekvens Forverrelse av diabetes. Interaksjonsmekanisme Glukokortikoider kan øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir større. Effekten øker jo høyere glukokortikoiddosen er. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet økes ved behov. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Clore JN, Thurby-Hay L. Glucocorticoid-induced hyperglycemia. Endocr Pract 2009; 15: 469-74. Kwon S, Hermayer KL. Glucocorticoid-induced hyperglycemia. Am J Med Sci 2013; 345: 274-7.
	Midler til diabetesbehandling A10 Hydroksyklorokin P01B A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt hypoglykemisk effekt (i en studie måtte insulindosen i gjennomsnitt reduseres med 25 % - i en annen studie ble blodsukkerkontrollen ved bruk av glibenklamid bedre ved samtidig bruk av hydroksyklorokin). Ved bruk av hydroksyklorokin ved malaria, kan også malariasykdommen i seg selv bidra til å utløse hypoglykemi. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Hydroksyklorokin kan muligens både øke utskillsen av insulin fra pankreas og hemme nedbrytningen av insulin. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet reduseres ved behov. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Gerstein HC, Thorpe KE, Taylor DW et al. The effectiveness of hydroxychloroquine in patients with type 2 diabetes mellitus who are refractory to sulfonylureas–a randomized trial. Diabetes Res Clin Pract 2002; 55: 209–19. Powrie JK, Smith GD, Shojaee-Moradie F et al. Mode of action of chloroquine in patients with non-insulin-dependent diabetes mellitus. Am J Physiol 1991; 260: E897–904. Quatraro A, Consoli G, Magno M et al. Hydroxychloroquine in decompensated, treatment-refractory noninsulin-dependent diabetes mellitus. A new job for an old drug? Ann Intern Med 1990; 112: 678–81.
	Metformin A10B A02 - Metformin A10B D02 - Metformin og sulfonylureaderivater A10B D03 - Metformin og rosiglitazon A10B D05 - Metformin og pioglitazon A10B D07 - Metformin og sitagliptin A10B D08 - Metformin og vildagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B D11 - Metformin og linagliptin A10B D13 - Metformin og alogliptin A10B D14 - Metformin og repaglinid A10B D15 - Metformin og dapagliflozin A10B D16 - Metformin og kanagliflozin A10B D17 - Metformin og akarbose A10B D18 - Metformin og gemigliptin A10B D20 - Metformin og empagliflozin A10B D22 - Metformin og evogliptin A10B D23 - Metformin og ertugliflozin Isavukonazol J02A C05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metformin (50-60 %). Interaksjonsmekanisme Isavukonazol hemmer utpumping av metfomin i nyretubuli. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkersenkende effekt og eventuelle andre bivirkninger av metformin og metformindosen eventuelt justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Cresemba
	Midler til diabetesbehandling A10 Kinidin C01B A01 - Kinidin C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika C01B A71 - Kinidin, kombinasjon med psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt hypoglykemisk effekt. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Kinidin kan muligens både øke utskillsen av insulin fra pankreas og hemme nedbrytningen av insulin. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet reduseres ved behov. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Phillips RE, Looareesuwan S, White NJ et al. Hypoglycaemia and antimalarial drugs: quinidine and release of insulin. BMJ 1986; 292: 1319–21.
	Midler til diabetesbehandling A10 Kinin M09A A72 - Kinin, kombinasjoner med psykoleptika P01B C01 - Kinin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt hypoglykemisk effekt. Ved bruk av kinin ved malaria, kan også malariasykdommen i seg selv bidra til å utløse hypoglykemi. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Mest trolig stimulerer kinin insulinsekresjonen fra pancreas. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet reduseres ved behov. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Dyer JR, Davis TME, Giele C et al. The pharmacokinetics and pharmacodynamics of quinine in the diabetic and non-diabetic elderly. Br J Clin Pharmacol 1994; 38: 205–12. Gupta GB, Varma S. Effect of intravenous quinine on capillary glucose levels in malaria. J Assoc Physicians India 2001; 49: 426–9. Harats N, Ackerman Z, Shalit M. Quinine-related hypoglycemia. N Engl J Med 1984; 310: 1331. Jones RG, Sue-Ling HM, Kear C et al. Severe symptomatic hypoglycaemia due to quinine therapy. J R Soc Med 1986; 79: 426–8. White NJ, Warrell DA, Chanthavanich P et al Severe hypoglycemia and hyperinsulinemia in falciparum malaria. N Engl J Med 1983; 309: 61–6.
	Midler til diabetesbehandling A10 Klofibrat C10A B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hypoglykemi, spesielt når fibratet kombineres med insulin eller sulfonylureapreparater. Bedret glykemisk kontroll er også rapportert. Interaksjonsmekanisme En rekke ulike mekanismer er foreslått, inklusive nedsatt insulinresistens, fortrenging fra plasmaproteinene av sulfonylureapreparater, og nedsatt renal ekskresjon av sulfonylureapreparater. Monitorering Pasienten bør informeres om den økte risikoen for hypoglykemi. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Barnett D, Craig JG, Robinson DS et al. Effect of clofibrate on glucose tolerance in maturity-onset diabetes. Br J Clin Pharmacol 1977; 4: 455–8. Daubresse J-C, Daigneux D, Bruwier M et al. Clofibrate and diabetes control in patients treated with oral hypoglycaemic agents. Br J Clin Pharmacol 1979; 7: 599–603. Daubresse J-C, Luyckx AS, Lefebvre PJ. Potentiation of hypoglycemic effect of sulfonylureas by clofibrate. N Engl J Med 1976; 294: 613.
	Midler til diabetesbehandling A10 Klozapin N05A H02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Forverrelse av diabetes. Interaksjonsmekanisme Klozapin kan øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir større. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet økes ved behov. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Al-Zoairy R, Ress C, Tschoner A et al. The effects of psychotropic drugs on the regulation of glucose metabolism. Curr Diabetes Rev 2013; 9: 362-70. Newcomer JW. Second-generation (atypical) antipsychotics and metabolic effects: a comprehensive literature review. CNS Drugs 2005; 19 (Suppl. 1): 1-93.
	Metformin A10B A02 - Metformin A10B D02 - Metformin og sulfonylureaderivater A10B D03 - Metformin og rosiglitazon A10B D05 - Metformin og pioglitazon A10B D07 - Metformin og sitagliptin A10B D08 - Metformin og vildagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B D11 - Metformin og linagliptin A10B D13 - Metformin og alogliptin A10B D14 - Metformin og repaglinid A10B D15 - Metformin og dapagliflozin A10B D16 - Metformin og kanagliflozin A10B D17 - Metformin og akarbose A10B D18 - Metformin og gemigliptin A10B D20 - Metformin og empagliflozin A10B D22 - Metformin og evogliptin A10B D23 - Metformin og ertugliflozin Koksiber M01A H Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos eldre/skrøpelige pasienter og ellers hos pasienter med allerede nedsatt eller med risiko for nedsatt nyrefuksjon. Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd potensielt redusert nyrefunksjon. Interaksjonsmekanisme COX-2-hemmere vil kunne redusere nyrefunksjonen, noe som fører til økt risiko for laktacidose av metformin. Monitorering Pasienten bør følges opp med målinger av kreatininkonsentrasjonen i serum. Ved dehydrering bør det vurderes å seponere midlene midlertidig. Metformin er kontraindisert ved estimert GFR under 45 ml/min per 1,73 kvm. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Audia P, Feinfeld DA, Dubrow A et al. Metformin-induced lactic acidosis and acute pancreatitis precipitated by diuretic, celecoxib, and candesartan-associated acute kidney dysfunction. Clin Toxicol 2008; 46: 164–6. Statens legemiddelverk. Metformin og melkesyreforgiftning. Tewari P, Nath SS, Mazumdar G. Increased prothrombin time and lactic acidosis: rofecoxib drug interaction with acenocoumarin and metformin. Ann Card Anaesth 2007; 10: 58–60.
	Midler til diabetesbehandling A10 Lanreotid H01C B03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Redusert blodsukker med økt hypoglykemisk effekt (vanlig) eller økt blodsukker (sjelden). Interaksjonsmekanisme Lanreotid kan senke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir mindre, eventuelt øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika øker. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet endres ved behov. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Couture E, Bongard V, Maiza JC et al. Glucose status in patients with acromegaly receiving primary treatment with the somatostatin analog lanreotide. Pituitary 2012; 15: 518-25. SPC Ipstyl Autogel
	Midler til diabetesbehandling A10 MAO-hemmere, uselektive N06A F Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt hypoglykemisk effekt. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. En direkte insulinfrisettende effekt på pankreas av MAO-hemmerne har vært forslått. Monitorering Pasienten bør informeres om risikoen for lavt blodsukker/hypoglykemi. Blodsukkernivåene bør monitoreres og dosen av de antidiabetiske midlene eventuelt reduseres. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Adnitt PI. Hypoglycemic action of monoamineoxidase inhibitors (MAOI’s). Diabetes 1968; 17: 628–33. Bressler R, Vargas-Cordon M, Lebovitz HE. Tranylcypromine: a potent insulin secretagogue and hypoglycemic agent. Diabetes 1968; 17: 617–24. van Praag HM, Leijnse B. The influence of some antidepressives of the hydrazine type on the glucose metabolism in depressed patients. Clin Chim Acta 1963; 8: 466–75.
	Metformin A10B A02 - Metformin A10B D02 - Metformin og sulfonylureaderivater A10B D03 - Metformin og rosiglitazon A10B D05 - Metformin og pioglitazon A10B D07 - Metformin og sitagliptin A10B D08 - Metformin og vildagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B D11 - Metformin og linagliptin A10B D13 - Metformin og alogliptin A10B D14 - Metformin og repaglinid A10B D15 - Metformin og dapagliflozin A10B D16 - Metformin og kanagliflozin A10B D17 - Metformin og akarbose A10B D18 - Metformin og gemigliptin A10B D20 - Metformin og empagliflozin A10B D22 - Metformin og evogliptin A10B D23 - Metformin og ertugliflozin NSAIDs, konvensjonelle M01A A - Butylpyrazolidiner M01A A01 - Fenylbutazon M01A A02 - Mofebutazon M01A A03 - Oksyfenbutazon M01A A05 - Klofezon M01A A06 - Kebuzon M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser M01A B01 - Indometacin M01A B02 - Sulindak M01A B03 - Tolmetin M01A B04 - Zomepirak M01A B05 - Diklofenak M01A B06 - Alklofenak M01A B07 - Bumadizon M01A B08 - Etodolak M01A B09 - Lonazolak M01A B10 - Fentiazak M01A B11 - Acemetacin M01A B12 - Difenpiramid M01A B13 - Oksametacin M01A B14 - Proglumetacin M01A B15 - Ketorolak M01A B16 - Aceklofenak M01A B17 - Bufeksamak M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner M01A C - Oksikamer M01A C01 - Piroksikam M01A C02 - Tenoksikam M01A C04 - Droksikam M01A C05 - Lornoksikam M01A C06 - Meloksikam M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner M01A E - Propionsyrederivater M01A E01 - Ibuprofen M01A E02 - Naproksen M01A E03 - Ketoprofen M01A E04 - Fenoprofen M01A E05 - Fenbufen M01A E06 - Benoksaprofen M01A E07 - Suprofen M01A E08 - Pirprofen M01A E09 - Flurbiprofen M01A E10 - Indoprofen M01A E11 - Tiaprofensyre M01A E12 - Oksaprozin M01A E13 - Ibuproksam M01A E14 - Deksibuprofen M01A E15 - Flunoksaprofen M01A E16 - Alminoprofen M01A E17 - Deksketoprofen M01A E18 - Naprokscinod M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner M01A E52 - Naproksen og esomeprazol M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner M01A E56 - Naproksen og misoprostol M01A G - Fenamater M01A G01 - Mefenamsyre M01A G02 - Tolfenamsyre M01A G03 - Flufenamsyre M01A G04 - Meklofenamsyre M01A X01 - Nabumeton R02A X01 - Flurbiprofen Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos eldre/skrøpelige pasienter og ellers hos pasienter med allerede nedsatt eller med risiko for nedsatt nyrefuksjon. Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd potensielt redusert nyrefunksjon. Interaksjonsmekanisme NSAIDs-preparater vil kunne redusere nyrefunksjonen, noe som fører til økt risiko for laktacidose av metformin. Monitorering Pasienten bør følges opp med målinger av kreatininkonsentrasjonen i serum. Ved dehydrering bør det vurderes å seponere midlene midlertidig. Metformin er kontraindisert ved estimert GFR under 45 ml/min per 1,73 kvm. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Statens legemiddelverk. Metformin og melkesyreforgiftning.
	Midler til diabetesbehandling A10 Oktreotid H01C B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt hypoglykemisk effekt av insulin ved type 1-diabetes. Varierende effekt ved type 2-diabetes (ingen effekt på insulin, nedsatt effekt av sulfonylureapreparater). Interaksjonsmekanisme Oktreotid hemmer den blodsukkerøkende effekten av veksthormon og glukagon. Dermed reduseres insulinbehovet ved type 1-diabetes. Oktreotid motvirker effekten av sulfonylureapreparater på insulinsekresjonen i pankreas ved type 2-diabetes. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidiabetiske midlet endres ved behov. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Abrahamson MJ. Death from diabetic ketoacidosis after cessation of octreotide in acromegaly. Lancet 1990; 336: 318–9. Candrina R, Giustina G. Effect of a new long-acting somatostatin analogue (SMS 201–995) on glycemic and hormonal profiles in insulin-treated type II diabetic patients. J Endocrinol Invest 1988; 11: 501–7. Hadjidakis DJ, Halvatsiotis PG, Ioannou YJ et al. The effects of the somatostatin analogue SMS 201–995 on carbohydrate homeostasis of insulin-dependent diabetics as assessed by the artificial endocrine pancreas. Diabetes Res Clin Pract 1988; 5: 91–8. Lunetta M, Di Mauro M, Le Moli R et al. Effect of octreotide on blood glucose and counterregulatory hormones in insulin-dependent diabetic patients: the role of dose and route of administration. Eur J Clin Pharmacol 1996; 51: 139–44. McLaughlin SA, Crandall CS, McKinney PE. Octreotide: an antidote for sulfonylurea-induced hypoglycemia. Ann Emerg Med 2000; 36: 133–8. SPC Sandostatin
	Midler til diabetesbehandling A10 Olanzapin N05A H03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Forverrelse av diabetes. Interaksjonsmekanisme Olanzapin kan øke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir større. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet økes ved behov. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Al-Zoairy R, Ress C, Tschoner A et al. The effects of psychotropic drugs on the regulation of glucose metabolism. Curr Diabetes Rev 2013; 9: 362-70. Newcomer JW. Second-generation (atypical) antipsychotics and metabolic effects: a comprehensive literature review. CNS Drugs 2005; 19 (Suppl. 1): 1-93.
	Midler til diabetesbehandling A10 Pasireotid H01C B05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for hypoglykemi (i hovedsak hos pasienter med type 1-diabetes), risiko for hyperglykemi (i hovedsak hos pasienter med egen insulinprduksjon). Interaksjonsmekanisme Somatistatinreseptoragonister kan påvirke sekresjon av insulin og glukosehomeostasen. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Signifor
	Midler til diabetesbehandling A10 Pegvisomant H01A X01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blodsukkersenkende effekt. Interaksjonsmekanisme Pegvisomant kan senke blodsukkeret slik at behovet for antidiabetika blir mindre. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidibetiske midlet reduseres ved behov. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Drake WM, Rowles SV, Roberts M et al., Insulin sensitivity and glucose tolerance improve in patients with acromegaly converted from depot octreotide to pegvisomant. Eur J Endocrinol 2003; 149: 521-7. SPC Somavert
	Metformin A10B A02 - Metformin A10B D02 - Metformin og sulfonylureaderivater A10B D03 - Metformin og rosiglitazon A10B D05 - Metformin og pioglitazon A10B D07 - Metformin og sitagliptin A10B D08 - Metformin og vildagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B D11 - Metformin og linagliptin A10B D13 - Metformin og alogliptin A10B D14 - Metformin og repaglinid A10B D15 - Metformin og dapagliflozin A10B D16 - Metformin og kanagliflozin A10B D17 - Metformin og akarbose A10B D18 - Metformin og gemigliptin A10B D20 - Metformin og empagliflozin A10B D22 - Metformin og evogliptin A10B D23 - Metformin og ertugliflozin Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt tilgjengelighet av metformin i hepatocytter, økt blodsukkersenkende effekt. Interaksjonsmekanisme Rifampicin induserer aktiviteten til OCT-1, som bidrar til å transportere metfomin inn i hepatocytter. Monitorering Pasienten bør følges ekstra nøye med monitorering av blodglukosenivåene, og metformidosen eventuelt reduseres ut fra dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Cho SK, Yoon JS, Lee MG et al. Rifampin enhances the glucose-lowergin effect of metformin and increases OCT1 mRNA levels in healthy participants. Clin Pharmacol Ther 2011; 89: 416-21.
	Midler til diabetesbehandling A10 Testosteron G03B A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blodsukkersenkende effekt. Dette er sett når både testosteron (eller andre anabole/androgene sterioder) kombineres med insulin og med perorale antidiabetika. I en studie var reduksjonen i blodsukkerkonsentrasjonen på 1,6 mmol/l og reduksjonen i HbA1c på 0,37 %. Interaksjonsmekanisme Uklar mekanisme. Det er mulig at testosteron øker insulinsensitivitetn, selv om androgener ofte blir ansett å kunne redusere glukosetoleransen. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger. Eventuelt må dosen av det antidiabetiske legemidlet justeres. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kapoor D, Goodwin E, Channer KS et al. Testosterone replacement therapy improves insulin resistance, glycaemic control, visceral adiposity and hypercholesterolaemia in hypogonadal men with type 2 diabetes. Eur J Endocrinol 2006; 154: 899–906. Talaat M, Habib YA, Habib M. The effect of testosterone on the carbohydrate metabolism in normal subjects. Arch Int Pharmacodyn Ther 1957; 111: 215–26.
	Metformin A10B A02 - Metformin A10B D02 - Metformin og sulfonylureaderivater A10B D03 - Metformin og rosiglitazon A10B D05 - Metformin og pioglitazon A10B D07 - Metformin og sitagliptin A10B D08 - Metformin og vildagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B D11 - Metformin og linagliptin A10B D13 - Metformin og alogliptin A10B D14 - Metformin og repaglinid A10B D15 - Metformin og dapagliflozin A10B D16 - Metformin og kanagliflozin A10B D17 - Metformin og akarbose A10B D18 - Metformin og gemigliptin A10B D20 - Metformin og empagliflozin A10B D22 - Metformin og evogliptin A10B D23 - Metformin og ertugliflozin Vannløselige, nefrotrope, lavosmolære røntgenkontrastmidler V08A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for laktacidose, særlig ved på forhånd potensielt redusert nyrefunksjon.. Interaksjonsmekanisme Iodholdige kontrastmidler kan redusere nyrefunksjonen, noe som fører til økt risiko for laktacidose av metformin. Monitorering Ved redusert nyrefunksjon bør metformin seponeres før bruk av iodholdige røntgenkonrastmidler. Det er forslått å seponere metfomin 48 timer på forhånd. Ved bruk av høye doser kontrastmiddel eller bruk over flere dager bør det overveies å seponere metformin også ved i utgangspunktet helt normal nyrefunksjon. Det bør påses at pasienten har et rikelig væskeinntak undersøkelsesdagen og de neste par-tre dagene. I noen anbefalinger inngår det å vente med oppstart av metformin etter gjennomført prosedyre til serumkeratinin er tilbake til utgangsnivået. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Goergen SK et al. Systematic review of current guidelines, and their evidence base, on risk of lactic acidosis after administration of contrast medium for patients receiving metformin. Radiology 2010; 254: 261-9. Statens legemiddelverk. Metformin og melkesyreforgiftning.
	Midler til diabetesbehandling A10 ACE-hemmere C09A - ACE-hemmere, usammensatte preparater C09A A - ACE-hemmere, usammensatte preparater C09A A01 - Kaptopril C09A A02 - Enalapril C09A A03 - Lisinopril C09A A04 - Perindopril C09A A05 - Ramipril C09A A06 - Kinapril C09A A07 - Benazepril C09A A08 - Cilazapril C09A A09 - Fosinopril C09A A10 - Trandolapril C09A A11 - Spirapril C09A A12 - Delapril C09A A13 - Moeksipril C09A A14 - Temokapril C09A A15 - Zofenopril C09A A16 - Imidapril C09B - ACE-hemmere, kombinasjoner C09B A - ACE-hemmere og diuretika C09B A01 - Kaptopril og diuretika C09B A02 - Enalapril og diuretika C09B A03 - Lisinopril og diuretika C09B A04 - Perindopril og diuretika C09B A05 - Ramipril og diuretika C09B A06 - Kinapril og diuretika C09B A07 - Benazepril og diuretika C09B A08 - Cilazapril og diuretika C09B A09 - Fosinopril og diuretika C09B A12 - Delapril og diuretika C09B A13 - Moeksipril og diuretika C09B A15 - Zofenopril og diuretika C09B B - ACE-hemmere og kalsiumantagonister C09B B02 - Enalapril og lerkanidipin C09B B03 - Lisinopril og amlodipin C09B B04 - Perindopril og amlodipin C09B B05 - Ramipril og felodipin C09B B06 - Enalapril og nitrendipin C09B B07 - Ramipril og amlodipin C09B B10 - Trandolapril og verapamil C09B B12 - Delapril og manidipin C09B X - ACE-hemmere, andre kombinasjoner C09B X01 - Perindopril, amlodipin og indapamid C09B X02 - Perindopril og bisoprolol C09B X03 - Ramipiril, amlodipin og hydroklortiazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blodsukkersenkende effekt; hypoglykemi er beskrevet hos enkeltpasienter. Dette er særlig sett når ACE-hemmere kombineres med insulin eller sulfonylureapreparater. I systematiske studier har det vært vanskelig å påvise noen signifikant effekt, noe som tyder på at det finnes enkeltpasienter som av en eller annen grunn er svært følsomme for interaksjonen, mens flertallet pasienter ikke påvirkes. Interaksjonsmekanisme Uklar mekanisme. Flere teorier er fremsatt, blant annet at ACE-hemmere bedrer insulinfølsomheten og/eller øker glukosemetabolismen. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Ahmad S. Drug interaction induces hypoglycemia. J Fam Pract 1995; 40: 540–1. Arauz-Pacheco C et al. Hypoglycemia induced by angiotensin-converting enzyme inhibitors in patients with non-insulin-dependent diabetes receiving sulfonylurea therapy. Am J Med 1990; 89: 811–3. Ferriere M, Lachkar H, Richard J-L et al. Captopril and insulin sensitivity. Ann Intern Med 1985; 102: 134–5. Morris AD, Boyle DIR, McMahon AD et al. ACE inhibitor use is associated with hospitalization for severe hypoglycaemia in patients with diabetes. Diabetes Care 1997; 20: 1363-7. Rave K, Flesch S, Kühn-Velten WN et al. Enhancement of blood glucose lowering effect of a sulfonylurea when coadministered with an ACE inhibitor: results of a glucose-clamp study. Diabetes Metab Res Rev 2005; 21: 459–64. Shorr RI, Ray WA, Daugherty JR et al. Antihypertensives and the risk of serious hypoglycemia in older persons using insulin or sulfonylureas. JAMA 1997; 278: 40–3. Thamer M, Ray NF, Taylor T. Association between antihypertensive drug use and hypoglycemia: a case-control study of diabetic users of insulin or sulfonylureas. Clin Ther (1999) 21, 1387–1400. Thamer M, Ray NF, Taylor T. Association between antihypertensive drug use and hypoglycemia: a case-control study of diabetic users of insulin or sulfonylureas. Clin Ther 1999; 21: 1387-400. The EUCLID study group. Randomised placebo-controlled trial of lisinopril in normotensive patients with insulin-dependent diabetes and normoalbuminuria or microalbuminuria. Lancet 1997; 349: 1787-92.
	Metformin A10B A02 - Metformin A10B D02 - Metformin og sulfonylureaderivater A10B D03 - Metformin og rosiglitazon A10B D05 - Metformin og pioglitazon A10B D07 - Metformin og sitagliptin A10B D08 - Metformin og vildagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B D11 - Metformin og linagliptin A10B D13 - Metformin og alogliptin A10B D14 - Metformin og repaglinid A10B D15 - Metformin og dapagliflozin A10B D16 - Metformin og kanagliflozin A10B D17 - Metformin og akarbose A10B D18 - Metformin og gemigliptin A10B D20 - Metformin og empagliflozin A10B D22 - Metformin og evogliptin A10B D23 - Metformin og ertugliflozin Akarbose A10B F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av metformin (10-15 %). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Muligens redusert absorpsjon av metformin i tarmen. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Lettieri J, Liu MC, Sullivan JT, Heller AH. Pharmacokinetic (PK) and pharmacodynamic (PD) interaction between acarbose (A) and metformin (M) in diabetic (NIDDM) patients. Clin Pharmacol Ther 1998; 63: 155. Scheen AJ et al. Reduction of the acute bioavailability of metformin by the a-glucosidase inhibitor acarbose in normal man. Eur J Clin Invest 1994; 24 (Suppl 3): 50–4.
	Midler til diabetesbehandling A10 Betablokkere C07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt hypoglykemisk effekt ved samtidig bruk av betablokkere og insulin (gjelder trolig i første rekke uselektive betabokkere). Effekten har ikke vært mulig å påvise i systematiske (kasus-kontroll-)studier. Uselektive betablokkere kan til en viss grad redusere de vanlige (adrenerge) varselsymptomene ved hypoglykemi, men i stedet føre til kraftig økt blodtrykk. I tillegg kan uselektive betablokkere muligens redusere effekten av sulfonylureapreparater. Interaksjonsmekanisme Uselektive betablokkere motvirker de adrenerge mekanismene som fører til økt blodsukker via glukosefrigjøring fra leveren ved hypoglykemi. Betablokkere hemmer de adrenerge symptomene som oppstår via stimulering av betareseptorer ved hypoglykemi. Uselektive betablokkere vil via blokade av beta-2-reseptorer kunne gi hypertensjon ved hypoglykemi fordi den vasokonstriksjonen som adrenalin gir via stimulering av alfareseptorer ikke lenger balanseres av den vasodilatasjonen som stimulering av beta-2-reseptorer ellers ville ha gitt. Uselektive betablokkere kan også hemme den frigjøringen av insulin som sulfonylureapreparatene gir i pankreas. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Deacon SP, Karunanayake A, Barnett D. Acebutolol, atenolol, and propranolol and metabolic responses to acute hypoglycaemia in diabetics. BMJ 1977; 2: 1255–7. Ryan JR, LaCorte W, Jain A et al. Hypertension in hypoglycemic diabetics treated with ß-adrenergic antagonists. Hypertension 1985; 7: 443–6. Samii K, Ciancioni C, Rottembourg J et al. Severe hypoglycaemia due to beta-blocking drugs in haemodialysis patients. Lancet 1976; i: 545–6. Thamer M, Ray NF, Taylor T. Association between antihypertensive drug use and hypoglycemia: a case-control study of diabetic users of insulin or sulfonylureas. Clin Ther 1999; 21: 1387–400. Viberti GC, Keen H, Bloom SR. Beta blockade and diabetes mellitus: effect of oxprenolol and metoprolol on the metabolic, cardiovascular, and hormonal response to insulin-induced hypoglycemia in insulin-dependent diabetics. Metabolism 1980; 29: 873–9. Zaman R, Kendall MJ, Biggs PI. The effect of acebutolol and propranolol on the hypoglycaemic action of glibenclamide. Br J Clin Pharmacol 1982; 13: 507–12.
	Metformin A10B A02 - Metformin A10B D02 - Metformin og sulfonylureaderivater A10B D03 - Metformin og rosiglitazon A10B D05 - Metformin og pioglitazon A10B D07 - Metformin og sitagliptin A10B D08 - Metformin og vildagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B D11 - Metformin og linagliptin A10B D13 - Metformin og alogliptin A10B D14 - Metformin og repaglinid A10B D15 - Metformin og dapagliflozin A10B D16 - Metformin og kanagliflozin A10B D17 - Metformin og akarbose A10B D18 - Metformin og gemigliptin A10B D20 - Metformin og empagliflozin A10B D22 - Metformin og evogliptin A10B D23 - Metformin og ertugliflozin Cefaleksin J01D B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metformin (20-30 %) Interaksjonsmekanisme Hemmet tubulær sekresjon av metformin er foreslått, men virker usansynlig siden de to midlene skilles ut via separate transportmekanismer i nyretubuli. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Jayasagar G, Krishna Kumar M, Chandrasekhar K, et al. Effect of cephalexin on the pharmacokinetics of metformin in healthy human volunteers. Drug Metabol Drug Interact 2002; 19: 41-8.
	Midler til diabetesbehandling A10 Low-ceiling diuretika, tiazider C03A Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved bruk av tiazider i høye doser (50-100 mg daglig eller mer), Klinisk konsekvens Forverrelse av diabetes. Interaksjonsmekanisme Tiazider kan øke blodsukkeret, trolig ved å hemme insulinfrisettingen fra pancreas, slik at behovet for antidiabetika blir større. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Goldner MG, Zarowitz H, Akgun S. Hyperglycemia and glycosuria due to thiazide derivatives administered in diabetes mellitus. N Engl J Med 1960; 262: 403–5. Neutel JM. Metabolic manifestations of low-dose diuretics. Am J Med 1996; 101 (Suppl 3A): 71S–82S.
	Midler til diabetesbehandling A10 Prevensjonsmidler med østrogen G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol G03A A14 - Nomegestrol og østradiol G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol G03A B - Progestogener og østrogener, sekvenspreparater G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A B08 - Dienogest og østradiol G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol G03C A01 - Etinyløstradiol G03H B - Antiandrogener og østrogener G03H B01 - Cyproteron og østrogen Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt eller nedsatt antidiabetisk effekt. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Flere alternative mekanismer er foreslått, inludert endret cortisolutskillelse, endret vevsopptak av glukose, endret produksjon og utnyttelse av glukose i leveren og økt prduksjon av veksthormon. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Knopp RH, Broyles FE, Cheung M et al. Comparison of the lipoprotein, carbohydrate, and hemostatic effects of phasic oral contraceptives containing desogestrel or levonorgestrel. Contraception 2001; 63: 1–11. Miccoli R, Orlandi MC, Fruzzetti F et al. Metabolic effects of three new low-dose pills: a six-month experience. Contraception 1989; 39: 643–52. Perlman JA, Russell-Briefel R, Ezzati T et al. Oral glucose tolerance and the potency of contraceptive progestins. J Chron Dis 1985; 38: 857–64. Troisi RJ, Cowie CC, Harris MI. Oral contraceptive use and glucose metabolism in a national sample of women in the United States. Am J Obstet Gynecol 2000; 183: 389–95.
	Dapagliflozin A10B D15 - Metformin og dapagliflozin A10B D21 - Saksagliptin og dapagliflozin A10B K01 - Dapagliflozin Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av dapagliflozin (20-30 %). Dette anses å ikke være klinisk relevant. Interaksjonsmekanisme Rifampicin øker metabolismen av dapagliflozin via det glukuroniderende enzymet UGT1A9. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Forxiga
	Kombinasjoner av blodglukosesenkende midler til oralt bruk A10B D Warfarin B01A A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt konsentrasjon av warfarin, økt INR, ved samtidig behandling med sulfonylureaderivater (lite og delvis motstridende data). Noe data antyder en økning ved samtidig bruk av glibenklamid, en studie med glimepirid fant ingen signifikant økning, mens glipizid ikke er studert. Ingen sikker påvirkning ved samtidig behandling med andre perorale antidiabetika. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Mest trolig kan sulfonylureapreparatene, i alle fall glibenklamid, hemme CYP2C9 hos visse, følsomme individer. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Kim KA, Park JY. Inhibitory effect of glyburide on human cytochrome P450 isoforms in human liver microsomes. Drug Metab Dispos 2003; 3: 1090–2. Schaaf LJ, Sisson TA, Dietz AJ et al. Influence of multiple dose glimepiride on the pharmacokinetics and pharmacodynamics of racemic warfarin in healthy volunteers. Pharm Res 1994; 11 (10 Suppl): S359. Wilke RA, Berg RL, Vidaillet HJ et al. Impact of age, CYP2C9 genotype and concomitant medication on the rate of rise for prothrombin time during the first 30 days of warfarin therapy. Clin Med Res 2005; 3: 207–13.