Xgeva

Amgen

Benresorpsjonshemmer, humant monoklonalt antistoff (IgG2).

ATC-nr.: M05B X04

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 M05B X04
Denosumab
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 21.02.2018) er utarbeidet av Amgen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 120 mg: Hvert hetteglass inneh.: Denosumab 120 mg, iseddik og natriumhydroksid (for pH-justering), sorbitol, polysorbat 20, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Forebygging av skjelettrelaterte hendelser (patologisk fraktur, strålebehandling av ben, ryggmargskompresjon eller benkirurgi) hos voksne medfremskredne maligniteter som involverer skjelettet. Behandling av voksne og skjelettmodne ungdom med kjempecelletumor i ben som er uresekterbar, eller der det er sannsynlig at kirurgisk reseksjon vil medføre alvorlig morbiditet.

Dosering

Pasienter med kjempecelletumor i ben evalueres regelmessig for å vurdere fortsatt nytte av behandlingen.
Voksne, inkl. eldre ≥65 år: Forebygging av skjelettrelaterte hendelser hos voksne med fremskredne maligniteter som involverer skjelettet: Gis 1 gang hver 4. uke som én enkelt s.c. injeksjon. Pasienten må få tilstrekkelig daglig tilskudd av kalsium og vitamin D, med unntak av tilfeller med hyperkalsemi. Kjempecelletumor i ben: Gis 1 gang hver 4. uke som én enkelt s.c. injeksjon med tilleggsdoser på 120 mg på behandlingsdag 8 og 15.
Barn og ungdom <18 år: Behandling av skjelettmodne ungdommer med kjempecelletumor i ben som er uresekterbar, eller der det er sannsynlig at kirurgisk reseksjon vil medføre alvorlig morbiditet: Samme dosering som hos voksne. Sikkerhet og effekt er ikke vurdert ved øvrige indikasjoner og bruk anbefales derfor ikke.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Sikkerhet og effekt ikke studert. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Se Forsiktighetsregler for anbefalinger i forbindelse med overvåkning av kalsium.
Tilberedning/Håndtering: Før administrering bør oppløsningen undersøkes visuelt. Oppløsningen kan inneholde spor av gjennomsiktige til hvite proteinholdige partikler. Ikke injiser oppløsningen hvis den er uklar eller misfarget. Skal ikke ristes. For å unngå ubehag på injeksjonsstedet bør hetteglasset oppnå romtemperatur (opptil 25°C) før injeksjon. Bør ikke blandes med andre legemidler som inneholder denosumab eller bisfosfonater. Ubrukt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.
Administrering: Til s.c. bruk. Bør administreres under ansvar av helsepersonell. Injiser sakte. Hele innholdet av hetteglasset skal injiseres. En 27-gauge kanyle anbefales for administrering. Kanylen skal ikke føres inn i hetteglasset på nytt. Pasienten bør få utlevert pakningsvedlegg og pasientkort.

Kontraindikasjoner

Alvorlig, ubehandlet hypokalsemi. Ikke-tilhelede lesjoner etter tann- eller munnkirurgi. Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Tilskudd av kalsium og vitamin D er nødvendig, bortsett fra ved tilfeller av hyperkalsemi. Hypokalsemi: Eksisterende hypokalsemi må korrigeres før behandlingen igangsettes. Hypokalsemi kan oppstå når som helst under behandlingen. Måling av kalsiumnivåene bør gjøres (i) før første denosumabdose, (ii) innen 2 uker etter første dose, (iii) dersom det oppstår mistenkte symptomer på hypokalsemi, se Bivirkninger. Ytterligere overvåkning av kalsiumnivået bør vurderes ved risikofaktorer for hypokalsemi, eller dersom det på annen måte er indisert basert på pasientens kliniske tilstand. Pasienten bør oppfordres til å melde fra om symptomer som kan indikere hypokalsemi. Ved hypokalsemi kan det være nødvendig med ytterligere kalsiumtilskudd og overvåkning. Alvorlig symptomatisk hypokalsemi (inkl. fatal) er sett. Det er sett en høyere forekomst av hypokalsemi for denosumab i forhold til zoledronsyre ved forebygging av skjelettrelaterte hendelser. Nedsatt nyrefunksjon: Pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt) eller som får dialyse, har større risiko for å utvikle hypokalsemi. Risikoen for å utvikle hypokalsemi og medfølgende forhøyet parathyreoideahormon øker i takt med graden av nedsatt nyrefunksjon. Regelmessig overvåkning av kalsiumnivåene er spesielt viktig hos disse pasientene. Osteonekrose i kjeven (ONJ): Er rapportert. Forekomsten av ONJ var høyere ved mer langvarig eksponering. Før behandling anbefales tannundersøkelse med forebyggende tannbehandling og individuell nytte-/risikovurdering. Følgende risikofaktorer bør vurderes ved evaluering av risiko for ONJ: Potens av benresorpsjonshemmende legemiddel (høyere risiko for høypotente forbindelser), administreringsvei (høyere risiko ved parenteral administrering) og kumulativ dose av benresorpsjonsbehandling. Kreft, komorbide tilstander (f.eks. anemi, koagulopati, infeksjon), røyking. Samtidig behandling med kortikosteroider, kjemoterapi, angiogenesehemmere, strålebehandling av hode og nakke. Dårlig tannhygiene, periodontal sykdom, dårlig tilpassede tannproteser, eksisterende tannsykdom, invasive tannbehandlinger (f.eks. tanntrekking). Pasienten skal oppfordres til å opprettholde god munnhygiene, gjennomgå rutinemessige tannkontroller og umiddelbart rapportere ev. orale symptomer som løse tenner, smerter, hevelser eller sår som ikke heles eller avgir puss under behandlingen. Under behandlingen bør invasive tannbehandlinger bare utføres etter grundig vurdering og unngås i umiddelbar tilknytning til denosumabadministrering. Behandlingsplanen for hver enkelt pasient som utvikler ONJ skal gjøres i nært samarbeid mellom behandlende lege og tannlege eller oralkirurg med ekspertise på ONJ. Det bør vurderes å avbryte behandlingen midlertidig til lidelsen er bedret og de medvirkende risikofaktorene om mulig er minsket. Det er sett en høyere forekomst av ONJ med denosumab i forhold til zoledronsyre ved forebygging av skjelettrelaterte hendelser. Osteonekrose i ytre øregang: Er rapportert. Mulige risikofaktorer inkl. bruk av steroider og kjemoterapi og/eller lokale risikofaktorer som infeksjon eller traume. Ved øresymptomer, inkl. kronisk øreinfeksjon, bør muligheten for osteonekrose i ytre øregang vurderes. Atypiske lårbensbrudd: Kan forekomme ved små eller uten traumer i de subtrokantære og diafyseale delene av femur, og kjennetegnes ved spesifikke radiografiske funn. Rapportert hos pasienter med visse komorbide tilstander (f.eks. vitamin D-mangel, revmatoid artritt, hypofosfatasi) og ved bruk av visse legemidler (f.eks. bisfosfonater, glukokortikoider, protonpumpehemmere). Har også forekommet uten antiresorptiv behandling. Lignende frakturer rapportert i forbindelse med bisfosfonater er ofte bilaterale; kontralateral femur bør derfor undersøkes hos denosumabbehandlede pasienter som har opplevd en femur-skaftfraktur. Seponering av denosumab skal vurderes ved mistenkt atypisk lårbensbrudd, i påvente av nytte-risikovurdering. Pasienten bør rådes til å melde fra om nye eller uvanlige smerter i lår, hofte eller lyske. Slike symptomer skal undersøkes med tanke på et inkomplett lårbensbrudd. Hyperkalsemi etter avsluttet behandling hos pasienter med kjempecelletumor i ben og hos pasienter med voksende skjelett: Klinisk signifikant hyperkalsemi som krever sykehusinnleggelse og er komplisert ved akutt nyreskade, er sett hos pasienter med kjempecelletumor i ben uker til måneder etter avsluttet behandling. Etter avsluttet behandling, skal pasienten overvåkes for tegn og symptomer på hyperkalsemi, periodisk vurdering av serumkalsium skal overveies, og pasientens behov for kalsium og vitamin D-tilskudd skal reevalueres. Anbefales ikke til pasienter med voksende skjelett. Klinisk signifikant hyperkalsemi er også rapportert hos disse pasientene uker til måneder etter avsluttet behandling. Samtidig behandling med andre legemidler som inneholder denosumab: Pasienten bør ikke få samtidig behandling med andre legemidler som inneholder denosumab (indisert for behandling av osteoporose) eller bisfosfonater. Malignitet eller progresjon til metastatisk sykdom forekommer sjelden ved kjempecelletumor i ben, og er en kjent risiko hos slike pasienter. Pasientene skal overvåkes med tanke på radiologiske tegn på malignitet, ny radiolucens eller osteolyse. Hjelpestoffer: Inneholder sorbitol. Pasienter med fruktoseintoleranse må ikke bruke preparatet. Inneholder ≤1 mmol natrium (23 mg pr. 120 mg denosumab), dvs. tilnærmet natriumfritt.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Overgang i placenta er ukjent. Ingen eller begrenset mengde data på bruk hos gravide. Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet. Bruk anbefales ikke hos gravide og fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Kvinner skal rådes til ikke å bli gravide under og i minst 5 måneder etter behandling. Ev. effekter er sannsynligvis større i graviditetens 2. og 3. trimester, siden monoklonale antistoffer transporteres lineært over placenta utover i svangerskapet, og den største andelen overføres i 3. trimester.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Ingen data. Dyrestudier indikerer ingen direkte/indirekte skadelige effekter mtp. fertilitet.
Denosumab

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Gastrointestinale
Svært vanligeDiaré
VanligeTannuttrekking
Hjerte
Svært vanligeDyspné
Hud
VanligeHyperhidrose
Mindre vanligeLegemiddelindusert lichen planus
Immunsystemet
SjeldneAnafylaktisk reaksjon, legemiddeloverfølsomhet
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanligeMuskel-skjelettsmerter
VanligeKjeveosteonekrose
Skader/komplikasjoner
Mindre vanligeAtypisk lårbensbrudd
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeHypokalsemi. Alvorlige tilfeller av symptomatisk hypokalsemi (også med dødelig utfall) er observert. Symptomer på hypokalsemi omfatter parestesier eller muskelstivhet, rykninger, spasmer og muskelkramper.
VanligeHypofosfatemi
Mindre vanligeHyperkalsemi etter avsluttet behandling hos pasienter med kjempecelletumor i ben.
Svulster/cyster
VanligeSekundær primær malignitet
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleDiaré
HjerteDyspné
Muskel-skjelettsystemetMuskel-skjelettsmerter
Stoffskifte/ernæringHypokalsemi. Alvorlige tilfeller av symptomatisk hypokalsemi (også med dødelig utfall) er observert. Symptomer på hypokalsemi omfatter parestesier eller muskelstivhet, rykninger, spasmer og muskelkramper.
Vanlige
GastrointestinaleTannuttrekking
HudHyperhidrose
Muskel-skjelettsystemetKjeveosteonekrose
Stoffskifte/ernæringHypofosfatemi
Svulster/cysterSekundær primær malignitet
Mindre vanlige
HudLegemiddelindusert lichen planus
Skader/komplikasjonerAtypisk lårbensbrudd
Stoffskifte/ernæringHyperkalsemi etter avsluttet behandling hos pasienter med kjempecelletumor i ben.
Sjeldne
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon, legemiddeloverfølsomhet
Klasseeffekter:  Osteonekrose i ytre øregang.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: M05B X04

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Denosumab gjenkjenner og bindes med høy affinitet og spesifisitet til RANKL. Dette forhindrer RANKL/RANK-interaksjonen og fører til at osteoklastene reduseres i antall og funksjon, noe som reduserer benresorpsjon og kreftindusert destruksjon av ben. Hos pasienter med kjempecelletumor i ben binder denosumab seg til RANKL og reduserer signifikant eller eliminerer de osteoklastlignende kjempecellene. Dermed reduseres osteolysen, og tumorens proliferative stroma blir erstattet av ikke-proliferativt, differensiert, tettvevd, nytt ben. Hos pasienter med fremskredne maligniteter i skjelettet, resulterer s.c. dosering av denosumab, administrert enten hver 4. (Q4W) eller hver 12. uke, i en hurtig reduksjon i benresorpsjonsmarkører (uNTx/Cr, serum CTx), med mediane reduksjoner på ca. 80% for uNTx/Cr innen 1 uke, uavhengig av tidligere bisfosfonatbehandling eller baseline uNTx/Cr-nivå. Ca. 80% mediane uNTx/Cr-reduksjoner ble opprettholdt gjennom 49 uker med denosumabbehandling (120 mg hver Q4W) hos pasienter med fremskredne maligniteter som involverer skjelettet. Preparatet reduserer risikoen for å utvikle skjelettrelaterte hendelser, og å utvikle flere skjelettrelaterte hendelser hos pasienter med skjelettmetastaser fra solide tumorer.
Absorpsjon: Biotilgjengeligheten er 62%, og viser tilnærmet doseproporsjonal økning ved eksponering for doser på ≥60 mg (eller 1 mg/kg). Gjentatte doser på 120 mg hver 4. uke hos personer med fremskreden kreft gir en tilnærmet fordoblet serumkonsentrasjon, og steady state nås innen 6 måneder. Hos personer med kjempecelletumor i ben som fikk 120 mg hver 4. uke, med en metningsdose på dag 8 og 15, ble steady state-nivå nådd i løpet av 1. behandlingsmåned.
Halveringstid: Gjennomsnittlig t1/2 er 28 dager (14-55 dager) hos personer som slutter å ta 120 mg hver 4. uke.
Metabolisme: Metaboliseres trolig ikke i lever. Metabolisme og eliminering forventes å følge clearancebanene for immunglobulin med nedgradering til små peptider og enkeltstående aminosyrer. Generelt sett elimineres ikke monoklonale antistoffer via metabolske mekanismer. Farmakokinetikken forventes ikke å påvirkes av nedsatt leverfunksjon. Farmakokinetikkprofilen er ikke vurdert for pediatriske populasjoner.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Kan oppbevares i romtemperatur (<25°C) etter at hetteglasset er tatt ut av kjøleskapet, men må da brukes innen 30 dager. Hetteglasset oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.

Sist endret: 08.07.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

11.04.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Xgeva, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
120 mg1 stk. (hettegl.)
491593
H-resept
-
3467,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fraktur (benbrudd, benfraktur, brudd, beinbrudd, beinfraktur): Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kjempecelletumor: Svulst som oppstår i skjelettet.

koagulopati (koagulasjonsforstyrrelse): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

vitamin d-mangel: Mangel på vitamin D kan gi svekkelse i benvev og muskelvev. Hos barn kan mangel på vitamin D gi rakitt.