Xeplion

Janssen

Antipsykotikum.

ATC-nr.: N05A X13

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N05A X13
Paliperidon
 
PNEC: 250 μg/liter
Salgsvekt: 1,520798 kg
Miljørisiko: Bruk av paliperidon gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Paliperidon har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Paliperidon er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 25.10.2016) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i ferdigfylt sprøyte 50 mg, 75 mg, 100 mg og 150 mg: Hver ferdigfylte sprøyte inneh.: Paliperidonpalmitat tilsv. paliperidon 50 mg, resp. 75 mg, 100 mg og 150 mg, polysorbat 20, polyetylenglykol 4000, sitronsyremonohydrat, dinatriumhydrogenfosfat (vannfritt), natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, natriumhydroksid (for pH-justering), vann til injeksjonsvæsker. pH-nøytral ca. 7.


Indikasjoner

Vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne pasienter stabilisert med paliperidon eller risperidon. Kan brukes uten en foregående stabilisering med oral behandling hos voksne pasienter med schizofreni som tidligere har respondert på oral paliperidon eller risperidon, hvis psykotiske symptomer er milde til moderate og det er behov for langtidsvirkende injeksjonsbehandling.

Dosering

Anbefalt initiering av behandling er én dose 150 mg på behandlingsdag 1 og 100 mg én uke senere (dag 8) begge administrert i deltoidmuskelen for raskt å oppnå terapeutiske konsentrasjoner, se Administrering. Den 3. dosen skal administreres 1 måned etter 2. initieringsdose. Etter 2. initieringsdose kan den månedlige vedlikeholdsdosen administreres enten i deltoid- eller glutealmuskelen. Anbefalt månedlig vedlikeholdsdose er 75 mg. Noen pasienter kan ha fordel av lavere eller høyere doser innenfor det anbefalte området på 25-150 mg basert på den enkelte pasients toleranse og/eller effektivitet. Overvektige eller svært overvektige pasienter kan kreve doser i det øvre området. Justering av vedlikeholdsdosen kan gjøres månedlig. Ved dosejusteringer bør de forlengede frigivelsesegenskapene vurderes, siden det er mulig at den fullstendige virkningen av vedlikeholdsdoser ikke vil være tydelig på flere måneder.
Bytte fra depotformulering av oral paliperidon eller oral risperidon til Xeplion: Pasienter tidligere stabilisert på paliperidon depottabletter kan oppnå lignende steady state-eksponering ved bruk av Xeplion. Doser nødvendig for å oppnå lignende steady state-eksponering:

Tidligere dose av paliperidon depottablett

Xeplion-injeksjon

3 mg daglig

25-50 mg 1 gang pr. måned

6 mg daglig

75 mg 1 gang pr. måned

9 mg daglig

100 mg 1 gang pr. måned

12 mg daglig

150 mg 1 gang pr. måned

Tidligere behandling med oral paliperidon eller oral risperidon kan seponeres ved initieringstidspunktet for behandlingen med paliperidon. Hos noen pasienter kan gradvis seponering være gunstig. Noen pasienter som bytter fra paliperidon i høyere orale doser (f.eks. 9-12 mg daglig) til gluteal-injeksjoner med Xeplion kan ha lavere plasmaeksponering de første 6 månedene etter bytte. Som et alternativ kan det derfor vurderes å gi deltoid-injeksjoner de første 6 månedene.
Bytte fra langtidsvirkende risperidoninjeksjon til Xeplion: Når pasienten skal bytte fra langtidsvirkende risperidoninjeksjoner, skal den initielle Xeplion-dosen administreres i stedet for neste planlagte risperidoninjeksjon. Xeplion skal deretter administreres 1 gang pr. måned, og initieringsdoseregimet på 1 uke er ikke nødvendig. Doser nødvendig for å oppnå tilsvarende paliperidoneksponering ved steady state:

Tidligere langtidsvirkende injeksjonsdose av risperidon

Xeplion-injeksjon

25 mg hver 2. uke

50 mg 1 gang pr. måned

37,5 mg hver 2. uke

75 mg 1 gang pr. måned

50 mg hver 2. uke

100 mg 1 gang pr. måned

Hvis Xeplion seponeres, må det tas hensyn til de forlengede frigivelsesegenskapene. Nødvendigheten av fortsatt behandling med legemidler mot ekstrapyramidale symptomer (EPS) bør reevalueres regelmessig.
Uteblitt/glemt dose: Det anbefales at den 2. initieringsdosen gis 1 uke etter den første. For å unngå uteblitte doser, kan pasienten få den 2. dosen 4 dager før eller etter at det har gått 1 uke (dag 8). Etter initieringsregimet anbefales det at den 3. og de etterfølgende injeksjonene gis 1 gang pr. måned. For å unngå uteblitt, månedlig dose, kan pasienten få injeksjonen opptil 7 dager før eller etter at det har gått 1 måned. Hvis pasienten ikke får den 2. Xeplion-dosen til riktig tid (dag 8 ± 4 dager), avhenger den anbefalte reinitieringen av tiden som har gått siden pasientens 1. injeksjon. Prosedyre ved uteblitte doser er beskrevet ytterligere i SPC.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering kreves ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon anbefales det å utvise forsiktighet siden data på bruk mangler. Nedsatt nyrefunksjon: Paliperidon er ikke studert systematisk ved nedsatt nyrefunksjon. Ved lett nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≥50 til < 80 ml/minutt) er anbefalt initieringsdose 100 mg på behandlingsdag 1 og 75 mg 1 uke senere. Anbefalt månedlig vedlikeholdsdose er 50 mg, men kan variere fra 25-100 mg basert på toleranse og/eller effekt. Preparatet anbefales ikke brukt ved moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <50 ml/minutt). Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Eldre >65 år: Effekt og sikkerhet er ikke fastslått. Generelt er den anbefalte doseringen for eldre med normal nyrefunksjon den samme som for yngre voksne pasienter. Siden eldre kan ha nedsatt nyrefunksjon, kan det være nødvendig med dosejustering.
Tilberedning/Håndtering: Se bruksanvisning i pakningsvedlegg. Kun til engangsbruk. Suspensjonen er hvit til off-white. Skal ikke blandes med andre legemidler.
Administrering: Kun beregnet til i.m. bruk, administrert av helsepersonell. Skal ikke administreres på annen måte. Skal injiseres langsomt, dypt inn i deltoid- eller glutealmuskelen. Administreringen bør utføres i 1 enkelt injeksjon. Dosen bør ikke gis i delte injeksjoner. Forsiktighet må utvises for å unngå utilsiktet injeksjon i et blodkar. Initieringsdoser administreres i deltoidmuskelen for raskt å oppnå terapeutiske konsentrasjoner. Etter 2. initieringsdose kan den månedlige vedlikeholdsdosen administreres enten i deltoid- eller glutealmuskelen. Anbefalt kanylestørrelsen for initiell og vedlikeholdsadministrering i deltoidmuskelen iht. pasientens vekt. Pasienter ≥90 kg: Kanyle 22 gauge (38,1 mm × 0,72 mm). Pasienter <90 kg: Kanyle 23 gauge (25,4 mm × 0,64 mm). Deltoidinjeksjoner bør veksle mellom de 2 deltoidmusklene. Anbefalt kanylestørrelse for vedlikeholdsadministrering i glutealmuskelen er 22 gauge (38,1 mm × 0,72 mm). Skal administreres i øvre, ytre kvadrant av glutealområdet. Glutealinjeksjoner bør veksle mellom de 2 glutealmusklene.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller risperidon.

Forsiktighetsregler

Bør ikke brukes til behandling av akutt agiterte eller alvorlige psykotiske tilstander når en umiddelbar symptomkontroll kreves. QT-intervall: Det bør utvises forsiktighet ved kjent kardiovaskulær sykdom eller en familiær QT-forlengelse, samt ved samtidig bruk av andre legemidler som anses å forlenge QT-intervallet. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): MNS er rapportert og karakteriseres av hypertermi, muskelstivhet, autonom ustabilitet, endret bevissthet og økte serumkreatinfosfokinasenivåer. Andre kliniske tegn kan inkludere myoglobinuri (rabdomyolyse) og akutt nyresvikt. Hvis en pasient utvikler tegn på eller symptomer som indikerer MNS, skal bruken av alle antipsykotika opphøre. Tardiv dyskinesi/ekstrapyramidale symptomer: Legemidler med antagonistisk effekt på dopaminreseptorer er forbundet med induksjon av tardiv dyskinesi. Hvis tegn eller symptomer oppstår på dette, bør seponering vurderes. Forsiktighet skal utvises hos pasienter som får psykostimulantia (f.eks. metylfenidat) og paliperidon samtidig, da ekstrapyramidale symptomer kan oppstå ved justering av ett eller begge legemidler. Gradvis seponering av stimulantbehandling anbefales. Leukopeni, nøytropeni og agranulocytose: Tilfeller er rapportert. Agranulocytose er rapportert svært sjelden (<1/10 000 pasienter). Pasienter med en anamnese med klinisk signifikant lavt antall hvite blodceller (WBC) eller legemiddelindusert leukopeni/nøytropeni bør overvåkes de første behandlingsmånedene, og seponering bør vurderes ved første tegn på klinisk signifikant fall i WBC i fravær av andre årsaksfaktorer. Pasienter med klinisk signifikant nøytropeni bør overvåkes nøye for feber og andre symptomer eller tegn på infeksjon, og behandles raskt dersom slike symptomer eller tegn oppstår. Ved alvorlig nøytropeni (absolutt nøytrofiltall <1 × 109/liter) bør preparatet seponeres og WBC følges til bedring inntrer. Hypersensitivitetsreaksjoner: Sjeldne tilfeller av anafylaktiske reaksjoner er rapportert hos pasienter som tidligere har tolerert oralt risperidon eller oralt paliperidon (se Indikasjoner og Bivirkninger). Preparatet skal seponeres ved hypersensitivitetsreaksjoner; initier generelle, klinisk egnede, støttetiltak og overvåk pasienten til tegn og symptomer bedres (se Kontraindikasjoner og Bivirkninger). Hyperglykemi, diabetes mellitus og forverring av underliggende diabetes: Er rapportert. God klinisk oppfølging anbefales i samsvar med retningslinjer for antipsykotika. Pasienten bør overvåkes for symptomer på hyperglykemi (som polydipsi, polyuri, polyfagi og svakhet), og diabetikere bør overvåkes regelmessig for forverring av glukosekontroll. Vektøkning: Signifikant vektøkning er rapportert, og vekten bør sjekkes regelmessig. Bruk hos pasienter med prolaktinavhengige tumorer: Bør brukes med forsiktighet ved mulige prolaktinavhengige tumorer. Ortostatisk hypotensjon: Kan gi ortostatisk hypotensjon grunnet alfablokkerende aktivitet. Bør brukes med forsiktighet ved kjent kardiovaskulær sykdom, cerebrovaskulær sykdom eller tilstander som predisponerer for hypotensjon (f.eks. dehydrering og hypovolemi). Krampeanfall: Bør brukes med forsiktighet ved krampeanfall i anamnesen eller andre tilstander som potensielt senker krampeterskelen. Eldre med demens: Ikke studert, og bør brukes med forsiktighet hos eldre med demens og risikofaktorer for slag. Parkinsons sykdom og demens med Lewy-legemer (DLB): Nytte/risiko bør vurderes ved forskrivning til pasienter med Parkinsons sykdom eller demens med Lewy-legemer (DLB), siden begge gruppene kan ha økt risiko for MNS, samt at de har økt følsomhet for antipsykotika. Priapisme: Antipsykotika med alfaadrenerge blokkeringseffekter kan indusere priapisme. Pasienter skal rådes til å søke øyeblikkelig medisinsk tilsyn i tilfelle priapisme ikke har opphørt innen 3-4 timer. Regulering av kroppstemperatur: Forsiktighet anbefales ved forskrivning til pasienter som forventes å komme i situasjoner som kan bidra til økt kjernetemperatur, f.eks. anstrengende trening, utsettelse for ekstrem varme, samtidig behandling med antikolinerg aktivitet eller å bli utsatt for dehydrering. Venøs tromboemboli: Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer for VTE identifiseres før og under behandling, og forebyggende tiltak iverksettes. Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Dosering. Perioperativt atonisk irissyndrom (IFIS): Observert under kataraktkirurgi hos pasienter behandlet med legemidler med α1a-adrenerge antagonistiske effekter. IFIS kan øke faren for øyekomplikasjoner, under og etter operasjon. Opererende oftalmolog må underrettes om nåværende eller tidligere bruk av slike legemidler før operasjonen. Potensiell fordel ved å stoppe den α1-blokkerende behandlingen før en kataraktoperasjon er ikke fastslått og må veies opp mot risikoen ved å stoppe antipsykotisk behandling. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. dose, dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha liten til moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og betjene maskiner pga. mulige effekter på nervesystemet og synet, slik som sedasjon, somnolens, synkope, uskarpt syn. Pasienten anbefales ikke å kjøre eller betjene maskiner inntil reaksjonen på behandling er kjent.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05A X13
Forsiktighet anbefales ved forskrivning sammen med legemidler som er kjent for å forlenge QT-intervallet. Paliperidon forventes ikke å gi klinisk relevante farmakokinetiske interaksjoner med legemidler som metaboliseres av CYP450-isoenzymer. Pga. virkningene som paliperidon har på CNS bør Xeplion brukes med forsiktighet i kombinasjon med andre sentralt virkende legemidler. Paliperidon kan antagonisere virkningen av levodopa og andre dopaminagonister. Hvis denne kombinasjonen anses som nødvendig, spesielt i sluttfasen av Parkinsons sykdom, skal laveste effektive dose av hver behandling forskrives. Pga. potensialet for å indusere ortostatisk hypotensjon, kan det observeres en additiv virkning når paliperidon administreres med andre legemidler som har dette potensialet, f.eks. andre antipsykotika, TCA. Forsiktighet anbefales hvis paliperidon kombineres med andre legemidler som er kjent for å senke krampeterskelen. En farmakokinetisk interaksjon med litium vil sannsynligvis ikke forekomme. Ved initiering eller seponering av karbamazepin skal paliperidondosen reevalueres og justeres hvis nødvendig. En klinisk signifikant interaksjon forventes ikke med valproatnatrium depottabletter. Paliperidon er risperidons viktigste aktive metabolitt, og det bør utvises forsiktighet ved samtidig administrering av risperidon eller oral paliperidon over lengre tid. Sikkerhetsdata for samtidig bruk av andre antipsykotika er begrensede. Kombinert bruk av psykostimulantia (f.eks. metylfenidat) og paliperidon kan medføre ekstrapyramidale symptomer ved endring av én eller begge behandlinger.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen tilgjengelige data fra bruk under graviditet. Nyfødte eksponert for paliperidon i løpet av 3. trimester av svangerskapet har risiko for å få bivirkninger, inkl. ekstrapyramidale og/eller abstinenssymptomer som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet etter fødsel. Agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, åndenød eller problemer med mattilførsel er rapportert. Nyfødte bør derfor overvåkes nøye. Bør ikke brukes under graviditet, med mindre det er helt nødvendig.
Amming: Skilles ut i morsmelk hos mennesker i så stor grad at effekter på spedbarn som ammes er sannsynlig ved terapeutiske doser til ammende. Bør ikke brukes under amming.
Fertilitet: Ingen relevante effekter observert.
Paliperidon

Bivirkninger

Hyppigst rapportert er insomni, hodepine, angst, øvre luftveisinfeksjon, reaksjon på injeksjonsstedet, parkinsonisme, vektøkning, akatisi, agitasjon, sløvhet/søvnighet, kvalme, forstoppelse, svimmelhet, smerter i muskler og skjelett, takykardi, tremor, abdominalsmerter, oppkast, diaré, tretthet og dystoni. Av disse synes akatisi og sløvhet/søvnighet å være doserelaterte. Svært vanlige (≥1/10): Psykiske: Insomni5. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Endokrine: Hyperprolaktinemi2. Gastrointestinale: Abdominalsmerter, oppkast, kvalme, forstoppelse, diaré, dyspepsi, tannverk. Hjerte/kar: Takykardi, hypertensjon. Infeksiøse: Infeksjon i øvre luftveier, urinveisinfeksjon, influensa. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré, galaktoré. Lever/galle: Økte transaminaser. Luftveier: Hoste, nesetetthet. Muskel-skjelettsystemet: Smerter i muskler og skjelett, ryggsmerte, artralgi. Nevrologiske: Parkinsonisme3, akatisi3, sløvhet/søvnighet, dystoni3, svimmelhet, dyskinesi3, tremor, hodepine. Psykiske: Agitasjon, depresjon, angst. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, vektøkning, vekttap, nedsatt appetitt. Øvrige: Feber, asteni, tretthet, reaksjon på injeksjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Redusert antall hvite blodceller, trombocytopeni, anemi. Gastrointestinale: Abdominalt ubehag, gastroenteritt, dysfagi, munntørrhet, flatulens. Hjerte/kar: AV-blokk, ledningsforstyrrelser, QT-forlengelse i EKG, postural ortostatisk takykardisyndrom, bradykardi, abnormal EKG, palpitasjoner, hypotensjon, ortostatisk hypotensjon. Hud: Urticaria, pruritus, utslett, alopesi, eksem, tørr hud, erytem, akne. Immunsystemet: Overfølsomhet. Infeksiøse: Pneumoni, bronkitt, luftveisinfeksjon, sinusitt, cystitt, øreinfeksjon, tonsilitt, onykomykose, cellulitt. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon, ejakulasjonsforstyrrelse, menstruasjonsforstyrrelse4, gynekomasti, seksuell dysfunksjon, smerter i brystene. Lever/galle: Økt γ-GT, økte leverenzymer. Luftveier: Dyspné, tette luftveier, hvesing, faryngolaryngeale smerter, epistakse. Muskel-skjelettsystemet: Økt kreatinfosfokinase i blod, muskelspasmer, leddstivhet, muskelsvakhet, nakkesmerter. Nevrologiske: Tardiv dyskinesi, synkope, psykomotorisk hyperaktivitet, postural svimmelhet, oppmerksomhetsforstyrrelse, dysartri, dysgeusi, hypoestesi, parestesi. Nyre/urinveier: Urininkontinens, pollakisuri, dysuri. Psykiske: Søvnforstyrrelse, mani, redusert libido, nervøsitet, mareritt. Stoffskifte/ernæring: Diabetes mellitus4, hyperinsulinemi, økt appetitt, anoreksi, økt nivå av triglyserider i blodet, økt nivå av serumkolesterol. Øre: Vertigo, tinnitus, øresmerter. Øye: Tåkesyn, konjunktivitt, tørre øyne. Øvrige: Ansiktsødem, ødem4, økt kroppstemperatur, unormalt ganglag, brystsmerter, ubehag i brystet, sykdomsfølelse, indurasjon, fall. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Nøytropeni, økt eosinofiltall. Endokrine: Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon, glukose i urinen. Gastrointestinale: Pankreatitt, hoven tunge, fekal inkontinens, fekalom, cheilitt. Hjerte/kar: Atrieflimmer, sinusarytmi, venetrombose, rødming. Hud: Legemiddelindusert erupsjon, hyperkeratose, flass. Infeksiøse: Øyeinfeksjon, akarodermatitt, subkutan abscess. Kjønnsorganer/bryst: Ubehag i brystene, forstørrelse av brystkjertler, brystforstørrelse, vaginal utflod. Luftveier: søvnapnésyndrom, tette lunger, ralling. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse, leddhevelse. Nevrologiske: Nevroleptisk malignt syndrom, cerebral iskemi, manglende respons på stimuli, tap av bevissthet, redusert bevissthetsnivå, konvulsjon5, balanseforstyrrelse, koordinasjonsforstyrrelse. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Psykiske: Katatoni, forvirringstilstand, somnambulisme, avstumpet affekt, anorgasmi. Stoffskifte/ernæring: Diabetisk ketoacidose, hypoglykemi, polydipsi. Øye: Glaukom, forstyrrelse av øyebevegelser, øyerulling, fotofobi, økt tåreproduksjon, okulær hyperemi. Øvrige: Hypotermi, frysninger, tørste, legemiddelabstinenssyndrom, abscess på injeksjonsstedet, cellulitt på injeksjonsstedet, cyste på injeksjonsstedet, hematom på injeksjonsstedet. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Agranulocytose. Gastrointestinale: Tarmobstruksjon, ileus. Hjerte/kar: Lungeemboli, iskemi. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Hud: Angioødem, hudmisfarging, seboreisk eksem. Kjønnsorganer/bryst: Priapisme. Lever/galle: Gulsott. Luftveier: Hyperventilering, aspirasjonspneumoni, dysfoni. Muskel-skjelettsystemet: Unormal kroppsholdning. Nevrologiske: Diabeteskoma, hodeskjelving. Psykiske: Søvnrelatert spiseforstyrrelse. Stoffskifte/ernæring: Vannforgiftning, glukose i urinen1. Svangerskap: Legemiddelabstinenssymptomer hos nyfødte (se Graviditet, amming og fertilitet). Øye: Atonisk irissyndrom (perioperativt). Øvrige: Redusert kroppstemperatur, nekrose på injeksjonsstedet, sår på injeksjonsstedet. 1Ukjent frekvens fordi bivirkningen ikke ble observert i kliniske studier. 2I kliniske studier er middels økninger i serumprolaktin observert. Bivirkninger som kan indikere en økning i prolaktinnivået (f.eks. amenoré, galaktoré, menstruasjonsforstyrrelser, gynekomasti) er rapportert hos <1%. 3Ekstrapyramidale symptomer inkluderer en samlet analyse av parkinsonisme (inkl. hypersekresjon av spytt, muskel- og skjelettstivhet, parkinsonisme, sikling, tannhjulsrigiditet, bradykinesi, hypokinesi, maskeansikt, muskelstivhet, akinesi, nakkestivhet, muskelrigiditet, parkinsongange, unormal glabellar refleks og parkinsonhviletremor), akatisi (inkl. rastløshet, hyperkinesi og restless legs-syndrom), dyskinesi (muskelrykninger, koreoatetose, atetose og myoklonus), dystoni (inkl. hypertoni, torticollis, ufrivillige muskelkontraksjoner, muskelkontraktur, bleofarospasme, okulogyre kriser, paralyse av tungen, ansiktsspasmer, laryngospasmer, myotoni, opistotonus, orofaryngeale spasmer, pleurototonus, tungespasmer og trismus) og tremor. Et bredt spekter av symptomer, som ikke nødvendigvis har ekstrapyramidalt opphav, er inkludert. 4Diabetes mellitus er rapportert hos 0,32% i Xeplion-gruppen sammenlignet med 0,39% i placebogruppen. Total forekomst i alle kliniske studier er 0,65% hos alle paliperidonpalmitat-behandlede. 5Insomni inkluderer: Innledende insomni, intermediær insomni. Kramper inkluderer: Grand mal-kramper. Ødem inkluderer: Generalisert ødem, perifert ødem, pitting ødem. Menstruasjonsforstyrrelser inkluderer: Forsinket menstruasjon, uregelmessig menstruasjon, oligomenoré.Bivirkninger registrert med risperidonformuleringer: Paliperidon er aktiv metabolitt av risperidon, og bivirkningsprofilene (inkl. orale og injiserbare formuleringer) er relevante for hverandre.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Generelt er forventede tegn og symptomer de som skyldes en forsterkning av paliperidons kjente farmakologiske virkninger, bl.a. døsighet og sedasjon, takykardi og hypotensjon, QT-forlengelse og ekstrapyramidale symptomer. Torsades de pointes og ventrikkelflimmer er rapportert hos en pasient ved overdosering med oral paliperidon. I tilfelle av akutt overdose bør muligheten for involvering av flere legemidler vurderes.
Behandling: Det må tas hensyn til den forlengede frigivelsen av legemidlet og den lange elimineringshalveringstiden av paliperidon ved vurdering av behandlingsbehov og rehabilitering. Det skal benyttes generelle støttetiltak. Etabler og oppretthold frie luftveier og sikre tilstrekkelig oksygenering og ventilering. Kardiovaskulær overvåkning bør påbegynnes umiddelbart og bør inkludere kontinuerlig EKG-overvåkning med tanke på mulige arytmier. Hypotensjon og sirkulasjonssvikt skal behandles med passende tiltak, som i.v. væske og/eller sympatomimetika. I tilfelle av alvorlige ekstrapyramidale symptomer skal antikolinergika administreres. Nøye tilsyn og overvåkning skal fortsette inntil pasienten er rehabilitert.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N05A X13

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Paliperidon er en aktiv metabolitt av risperidon, og blokkerer selektivt monoamineffekter. Binder sterkt til serotoninerge 5-HT2- og dopaminerge D2-reseptorer. Blokkerer også α1-adrenerge reseptorer, og i litt mindre grad H1-histaminerge og α2-adrenerge reseptorer. Den farmakologiske aktiviteten til (+)- og (-)-enantiomerene til paliperidon er kvalitativt og kvantitativt like. Binder ikke til kolinerge reseptorer. Selv om paliperidon er en sterk D2-antagonist, som antas å lette de positive symptomene på schizofreni, forårsaker den mindre katalepsi og reduserer motorfunksjonene i mindre grad enn tradisjonelle nevroleptika. Dominerende sentral serotoninantagonisme kan redusere tendensen som paliperidon har til å forårsake ekstrapyramidale bivirkninger.
Absorpsjon: Pga. ekstremt lav vannløselighet, oppløses paliperidonpalmitat langsomt etter i.m. injeksjon før det hydrolyseres til paliperidon og absorberes i den systemiske sirkulasjonen. Etter 1 enkelt i.m. dose øker plasmakonsentrasjonene av paliperidon gradvis før Cmax oppnås (median Tmax) etter 13 dager. Absolutt biotilgjengelighet er 100%.
Halveringstid: Gjennomsnittlig tilsynelatende t1/2 i doseområdet på 25-150 mg er 25-49 dager.
Metabolisme: 4 metabolismeveier er identifisert in vivo, men ingen av disse utgjorde >6,5% av dosen etter administrering av en enkelt oral dose med 1 mg 14C-paliperidon med umiddelbar frigivelse.
Utskillelse: 1 uke etter administrering av 1 enkelt oral dose med 1 mg 14C-paliperidon med umiddelbar frigivelse, ble 59% av dosen utskilt uendret i urinen. Ca. 80% av den administrerte radioaktiviteten ble gjenfunnet i urin og 11% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke oppbevares >30°C.

Sist endret: 06.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09/2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Xeplion, DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i ferdigfylt sprøyte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg1 stk. (ferdigfylt sprøyte m/2 kanyler)
058609
Blå resept
-
2438,20CSPC_ICON
75 mg1 stk. (ferdigfylt sprøyte m/2 kanyler)
412581
Blå resept
-
3301,60CSPC_ICON
100 mg1 stk. (ferdigfylt sprøyte m/2 kanyler)
409745
Blå resept
-
4155,20CSPC_ICON
150 mg1 stk. (ferdigfylt sprøyte m/2 kanyler)
536460
Blå resept
-
5540,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absolutt nøytrofiltall (anc, all neutrophil cells): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

aspirasjonspneumoni: Lungebetennelse som skyldes innpusting (aspirasjon) av mat, væske eller mageinnhold.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dystoni (endret muskelspenning): Unormal muskelspenning.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fekal inkontinens (fecesinkontinens): Tap av tarmkontroll som fører til ufrivillig lekkasje av avføring.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flass: Små og litt fettete hudflak, som ofte sitter fast i håret.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fotofobi (lysskyhet, okulær lysoverfølsomhet): Lysømfintlighet.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkeratose: Fortykkelse av det ytterste hudlaget.

hyperkinesi (motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertermi: Unormal høy kroppstemperatur.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotoni (muskelhypotoni, hypotoni i musklene, nedsatt muskelspenning): Hypotoni er minsket/nedsatt muskelspenning.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kolinerge reseptorer: Reseptorer (nerveender) som er følsomme for acetylkolin. Forekommer bl.a. i det parasympatiske nervesystemet. De kolinerge reseptoreene deles inn i 2 typer; nikotinerge og muskarinerge reseptorer.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinfosfokinase (kreatinkinase, ck, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli (pulmonal emboli): En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

onykomykose (neglesopp, neglesoppinfeksjon, tinea unguium): Overfladisk betennelse som primært skyldes infeksjon med dermatofytter eller gjærsopp.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

redusert libido (nedsatt libido, nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst): Nedsatt seksuell lyst.

rødming (flushing): Plutselig varmefølelse, hudrødme

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

subkutan (s.c., subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

venetrombose (veneblodpropp, venøs trombose): Blodpropp i en vene.

ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).