Middel mot narkolepsi.

ATC-nr.: N07X X11

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



TABLETTER, filmdrasjerte 4,5 mg og 18 mg: Hver tablett inneh.: Pitolisanthydroklorid 5 mg, resp. 20 mg, tilsv. pitolisant 4,45 mg, resp. 17,8 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Voksne: Behandling av narkolepsi med eller uten katapleksi.

Dosering

Behandling skal startes av lege med erfaring i behandling av søvnforstyrrelser.
Voksne: Skal brukes med lavest mulig effektiv dose, avhengig av individuell respons og toleranse, i samsvar med opptitreringsplan, uten å overskride dosen på 36 mg/dag. Uke 1: Startdose 9 mg (2 tabletter à 4,5 mg) pr. dag. Uke 2: Dosen kan økes til 18 mg (1 tablett à 18 mg) pr. dag eller reduseres til 4,5 mg (1 tablett à 4,5 mg) pr. dag. Uke 3: Dosen kan økes til 36 mg (2 tabletter à 18 mg) pr. dag. Generelt: Dosen kan når som helst reduseres (ned til 4,5 mg pr. dag) eller økes (opptil 36 mg pr. dag) etter legens skjønn og pasientens respons. Begrensede data for langvarig effekt, behandlingens effekt skal regelmessig vurderes av legen.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon. Brukes med forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B). Nedsatt nyrefunksjon: Brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon, maks. dagsdose er 18 mg. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen data. Eldre: Begrensede data, dosen skal derfor justeres iht. nyre- og leverstatus. Langsomme CYP2D6-omsettere: Ved sammenligning med raske CYP2D6-omsettere sees høyere systemisk opptak (opptil 3 ganger) hos langsomme CYP2D6-omsettere. Dette skal tas hensyn til ved opptitrering av dosen.
Administrering: Total dagsdose skal tas som en enkeltdose om morgenen, sammen med frokost.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Amming.

Forsiktighetsregler

Psykiatriske lidelser: Brukes med forsiktighet ved tidligere psykiatriske lidelser som sterk angst eller alvorlig depresjon med selvmordstanker. Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Dosering. Gastrointestinale sykdommer: Gastriske sykdomsreaksjoner er sett. Skal brukes med forsiktighet ved syrerelaterte gastriske sykdommer eller når administrert sammen med gastrisk irriterende legemidler som kortikosteroider eller NSAID. Ernæringsbetingede sykdommer: Skal brukes med forsiktighet ved alvorlig fedme eller alvorlig anoreksi. Ved signifikant vektendring skal legen revurdere behandlingen. Hjertesykdommer: Mild til moderat QTC-forlengelse (10-13 millisekunder) er sett ved bruk av supraterapeutiske pitolisantdoser (108-216 mg). Signaler vedrørende hjertesikkerhet er ikke sett ved terapeutiske doser, men pasienter med hjertesykdom, kjent økt risiko for repolariseringsforstyrrelser, samtidig bruk av andre QT-forlengende legemidler eller legemidler som betraktelig øker pitolisants Cmax og AUC, og pasienter med alvorlig eller moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon, skal overvåkes nøye. Epilepsi: Kramper er sett ved høye doser i dyrestudie. Forverring av epilepsi er sett. Utvis forsiktighet ved alvorlig epilepsi. Fertile kvinner: Se Graviditet, amming og fertilitet. Rebound-effekt: Ikke sett, men avslutning av behandling bør overvåkes. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pitolisant har liten innvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter som er unormalt søvnige bør advares om at deres grad av våkenhet kanskje ikke vil normaliseres. Pasienter som er unormalt søvnige på dagtid bør revurderes ofte mht. grad av søvnighet. Slike pasienter bør anbefales å unngå å kjøre bil samt unngå annen potensielt farlig aktivitet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N07X X11
Antidepressiver: Tri- eller tetrasykliske antidepresssiver (f.eks. imipramin, klomipramin, mirtazapin) kan svekke effekten av pitolisant. Antihistaminer: Antihistaminer (H1-reseptorantagonister) som krysser blod-hjerne-barrieren (f.eks. feniraminmaleat, klorfeniramin, difenhydramin, prometazin, mepyramin), kan svekke effekten av pitolisant. QT-forlengende substanser eller substanser kjent for å øke risiko for repolariseringsforstyrrelser: Samtidig bruk skal utføres under nøye overvåkning. Legemidler som påvirker metabolismen av pitolisant: Enzyminduktorer: Samtidig bruk av rifampicin i flere doser gir en signifikant reduksjon av gjennomsnittlig pitolisant Cmax og AUC på ca. hhv. 39% og 50%. Det skal derfor utvises forsiktighet ved samtidig bruk av potente CYP3A4-induktorer. Johannesurt (prikkperikum) har sterk CYP3A4-induserende effekt, og det skal derfor utvises forsiktighet ved samtidig bruk. Ved samtidig bruk skal pasienten overvåkes klinisk, og pitolisantdosen bør justeres under og i 1 uke etter behandling med induktoren. Ved gjentatt dosering reduseres pitolisants AUC med ca. 34% ved samtidig bruk av probenecid. CYP2D6-hemmere: Samtidig bruk med paroksetin gir en signifikant økning av gjennomsnittlig pitolisant Cmax og AUC0-72 timer på hhv. ca. 47% og 105%. Pga. økningen i pitolisanteksponering bør det utvises forsiktighet ved samtidig bruk med CYP2D6-hemmere. Dosejustering bør vurderes. Legemidler som pitolisant kan påvirke metabolismen av: CYP3A4- og CYP2B6-substrater: Pitolisant og hovedmetabolittene kan indusere CYP3A4 og CYP2B6 (in vitro-data), og ved ekstrapolering CYP2C, UGTer og P-gp. Klinisk betydning er ukjent. Samtidig bruk av CYP3A4-substrater med smal terapeutisk margin (f.eks. immunsuppressiver, docetaksel, kinasehemmere, cisaprid, pimozid, halofantrin) skal unngås. Med andre CYP3A4-substrater, og CYP2B6-, CYP2C-, P-gp- (f.eks. dabigatran, digoksin) og UGT- (f.eks. morfin, paracetamol, irinotekan)-substrater, skal forsiktighet utvises ved å klinisk overvåke deres effekt. Samtidig bruk av orale prevensjonsmidler skal unngås, og en annen pålitelig prevensjonsmetode skal brukes. OCT1-substrater: Pitolisant viser >50% hemming av OCT1 ved 1,33 µM, den ekstrapolerte IC50 av pitolisant er 0,795 µM. Klinisk relevans er ukjent, men det anbefales å utvise forsiktighet ved samtidig bruk av et OCT1-substrat (f.eks. metformin (biguanider)).

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede kliniske data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet, inkl. teratogen effekt. Pitolisant/metabolitter krysser placentabarrieren hos rotter. Skal ikke brukes under graviditet med mindre potensielle fordeler for moren oppveier potensiell risiko for fosteret. Fertile kvinner må bruke effektiv prevensjon under behandling og i minst 21 dager etter avsluttet behandling (basert på t1/2 for pitolisant/metabolitter). Pitolisant kan redusere effekten av hormonbasert prevensjon, en alternativ metode for effektiv prevensjon skal derfor brukes.
Amming: Dyrestudier har vist utskillelse av pitolisant/metabolitter i melk. Amming er derfor kontraindisert.
Fertilitet: Dyrestudier har vist effekt på sædegenskaper uten betraktelig innvirkning på reproduktiv evne hos hanndyr, og reduksjon i prosentandel levende fostre hos behandlede hunndyr.

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, dyspepsi. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, skjelvinger. Psykiske: Søvnløshet, angst, irritabilitet, depresjon, søvnforstyrrelser. Øre: Vertigo. Øvrige: Tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Munntørrhet, abdominale smerter, diaré, abdominalt ubehag, smerter i øvre del av abdomen, forstoppelse, gastroøsofageal reflukssykdom, gastritt, gastrointestinale smerter, hyperaciditet, oral parestesi, mageubehag. Hjerte/kar: Ekstrasystoler, bradykardi, hypertensjon, hypotensjon, hetetokter. Hud: Erytem, pruritus, utslett, hyperhidrose, svetting. Kjønnsorganer/bryst: Livmorblødning. Luftveier: Gjesping. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, ryggsmerter, muskelstivhet, muskelsvakhet, muskel- og skjelettsmerter, myalgi, smerter i ekstremiteter. Nevrologiske: Dyskinesi, balansesykdom, katapleksi, oppmerksomhetsforstyrrelse, dystoni, «on-off»-fenomen, hypersomni, migrene, psykomotorisk hyperaktivitet, urolige ben, søvnighet, epilepsi, bradykinesi, parestesi. Nyre/urinveier: Pollakisuri. Psykiske: Agitasjon, hallusinasjon, synshallusinasjon, hørselshallusinasjon, humørsvingninger, unormale drømmer, dyssomni, moderat søvnløshet, innsovningsproblemer, tidlig oppvåkning, nervøsitet, anspenthet, apati, mareritt, uro, panikkanfall, redusert libido, økt libido. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt, økt appetitt, væskeretensjon. Undersøkelser: Økt vekt, redusert vekt, økning i leverenzymer. Forlenget QT, økt hjertefrekvens, økt γ-GT. Øre: Tinnitus. Øye: Redusert synsskarphet, blefarospasme. Øvrige: Asteni, brystsmerter, følelse av unormalhet, ubehag, ødem, perifert ødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Utspent abdomen, dysfagi, tarmgass, odynofagi, enterokolitt. Hud: Giftig utbrudd i huden («toxic skin eruption»), lysfølsomhet. Muskel-skjelettsystemet: Smerter i nakken, muskel- og skjelettsmerter i brystet. Nevrologiske: Bevissthetstap, spenningshodepine, redusert minne, dårlig søvnkvalitet. Psykiske: Unormal oppførsel, forvirring, nedstemthet, oppstemthet, tvangstanker, dysfori, hypnopompe hallusinasjoner, depressive symptomer, hypnagoge hallusinasjoner, mental svekkelse. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, polyfagi, appetittforstyrrelser. Svangerskap: Spontanabort. Undersøkelser: Økt CK. Unormal generell fysisk tilstand, EKG repolariserings-avvik, EKG T-bølgeinversjon. Øvrige: Smerte, nattesvette, følelse av undertrykkelse.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kan omfatte hodepine, søvnløshet, irritabilitet, kvalme og magesmerter.
Behandling: Sykehusinnleggelse og overvåkning av vitale funksjoner.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: En potent, aktiv histamin H3-reseptorantagonist/invers agonist, som blokkerer histamin-autoreseptorene og derved øker aktiviteten av histaminerge nevroner i hjernen. Modulerer også ulike nevrotransmittersystemer og øker frigjøringen av acetylkolin, noradrenalin og dopamin i hjernen.
Absorpsjon: Godt og raskt absorbert. Cmax nås ca. 3 timer etter inntak.
Proteinbinding: >90%.
Halveringstid: 10-12 timer. Steady state nås etter 5-6 dager. Ganske høy interindividuell variasjon.
Metabolisme: Viktigste ikke-konjugerte metabolitter er hydroksylerte derivativer i flere posisjoner og delte former av pitolisant, og via CYP3A4 og CYP2D6 dannes en inaktiv karboksylsyremetabolitt.
Utskillelse: Hovedsakelig via urin (ca. 63%). 25% av dosen utskilles gjennom utåndet luft, og en liten andel (<3%) gjenfinnes i feces.

Sist endret: 04.05.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

28.03.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Wakix, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
4,5 mg30 stk. (flaske)
596229
-
-
4198,30CSPC_ICON
18 mg30 stk. (flaske)
120781
-
-
4198,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylkolin: Acetylkolin er en nevrotransmitter. Acetylkolin produseres og frigjøres i nerveender, og formidler impulser fra nervene til kolinerge reseptorer. Acetylkolinets aktivitet kan både økes og dempes ved hjelp av legemidler.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

blefarospasme: Øyelokksrykninger som skyldes kramper i øyets ringmuskulatur.

bradykardi: Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cyp2b6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, fenobarbital (fenemal), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (naturlegemiddel).

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi: Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyskinesi (bevegelsesvansker): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dystoni: Unormal muskelspenning.

enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erytem: Diffus rødhet i huden.

fedme (overvekt): Overvekt og fedme (adipositas) er tilstander der kroppens depoter av fett er så store at det har helsemessige konsekvenser. Kroppsmasseindeks (BMI) mellom 25 og 30 defineres som overvekt, mens BMI over 30 defineres som fedme.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperhidrose (overdreven svetting): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

narkolepsi (sovesyke): Sykdom som kjennetegnes av anfall med ekstrem søvntrang.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

odynofagi: Smerter ved svelging.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

søvnløshet (insomni): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

tinnitus: Øresus. Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

ugt: UGT (uridindifosfat-glukuronosyltransferase) er en guppe enzymer som sammen med CYP450 er viktig for nedbrytningen (metabolisme) av legemidler i kroppen.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

væskeretensjon: Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).