Voltaren

Novartis

Antiflogistikum.

ATC-nr.: M01A B05

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 M01A B05
Diklofenak
 
Miljørisko: Miljøpåvirkning av diklofenak kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av diklofenak kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at diklofenak er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 08.01.2015) er utarbeidet av Pfizer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ENTEROTABLETTER 25 mg og 50 mg: Hver enterotablett inneh.: Diklofenaknatrium 25 mg, resp. 50 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172).


INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 25 mg/ml: 1 ml inneh.: Diklofenaknatrium 25 mg, mannitol, natriummetabisulfitt, benzylalkohol, propylenglykol, natriumhydroksid til pH 7,8-8, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml.


STIKKPILLER 25 mg, 50 mg og 100 mg: Hver stikkpille inneh.: Diklofenaknatrium 25 mg, resp. 50 mg og 100 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner:

Enterotabletter og stikkpiller: Revmatoid artritt. Juvenil revmatoid artritt. Artrose. Mb. Bekhterev. Akutte inflammasjonstilstander i muskel-skjelettsystemet. Injeksjonsvæske: Ureterstensmerter. Postoperativ smerte.

Dosering:

Dosen bør tilpasses individuelt.
Enterotabletter og stikkpiller: Kroniske tilstander hos barn >6 år: 1 enterotablett à 25 mg morgen og kveld (doseringsområde 2-3 mg/kg/dag, fordelt på 2-3 doser). Kroniske tilstander hos voksne og barn >50 kg: 75-150 mg daglig fordelt på 2-3 doser avhengig av sykdomsaktivitet. Ved uttalt morgenstivhet og/eller nattsmerter gis 1 stikkpille 100 mg til natten. Akutte inflammasjonstilstander i muskel-skjelettsystemet hos voksne: Initialt 50 mg 2-3 ganger daglig.
Injeksjonsvæske: Intramuskulær injeksjon hos voksne: Følgende rettledning for i.m. injeksjon bør følges for å unngå skade på nerver eller annet vev på injeksjonsstedet: 1 ampulle (75 mg) dypt i.m. i glutealregionens øvre laterale kvadrant. Ved utilstrekkelig effekt etter 30 minutter gis ytterligere 1 ampulle på motsatt sides glutealregion. Engangssprøyte med gummipakning bør anvendes. Injeksjoner bør ikke gis i mer enn 2 påfølgende dager, da andre administreringsformer er å foretrekke ved lengre tids behandling. Intravenøs infusjon ved postoperativ smerte hos voksne: 1 eller unntaksvis 2 infusjoner pr. døgn. Må ikke gis som i.v. bolusinjeksjon. Infunderes over 0,5-2 timer etter fortynning. Maks. døgndose 150 mg. Behandlingen bør ikke overskride 2 døgn.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Forsiktighet bør utvises ved mild til moderat nedsatt lever- og nyrefunksjon. Barn: Injeksjonsvæske anbefales ikke brukt til barn. Eldre: Ingen justering av startdosen er nødvendig. Etablert hjerte- og karsykdom eller signifikante kardiovaskulære risikofaktorer: Generelt ikke anbefalt. Bør ved behov kun gis etter grundig vurdering, og da kun i doser ≤100 mg daglig ved behandling >4 uker.
Tilberedning/Håndtering: Tilberedning av infusjonsoppløsning: Bør tilberedes like før bruk (maks. holdbarhet 24 timer). Enten 100-500 ml natriumklorid 9 mg/ml bufres med 1 ml natriumhydrogenkarbonat 4,2%, eller 100-500 ml glukose 50 mg/ml bufres med 1 ml natriumhydrogenkarbonat 4,2%. Innholdet av Voltaren-ampullen (3 ml, 75 mg) tilsettes bufret oppløsning. Bare klare oppløsninger må brukes. Hvis krystaller eller utfelling observeres må infusjonsoppløsningen ikke brukes. Intravenøs infusjon bør kun gis på sykehus.
Administrering: Enterotabletter: Bør tas før mat eller på tom mage. Bør svelges hele med væske. Skal ikke tygges. Skal ikke deles. Injeksjonsvæske: Gis som i.m. injeksjon eller i.v. infusjon. Stikkpiller: Stikkpillen anbefales tatt etter defekasjon.

Kontraindikasjoner:

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Tidligere gastrointestinale blødninger, perforasjoner eller sår ved bruk av NSAID. Pågående eller tidligere tilbakevendende peptisk sår/blødning (2 eller flere atskilte episoder med påvist sår eller blødning). Pågående magesår eller sår i tarm. Pasienter der acetylsalisylsyre eller andre NSAID har forårsaket astma, urticaria eller akutt rhinitt. Leversvikt. Nyresvikt. Alvorlig hjertesvikt (NYHA II-IV), iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom. Graviditet i 3. trimester.

Forsiktighetsregler:

Samtidig bruk med andre systemiske NSAID, inkl. COX-2-hemmere, bør unngås. Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose i kortest mulig tid. Forsiktighet bør utvises hos eldre pga. generelle medisinske årsaker, og pga. høyere frekvens av NSAID-relaterte bivirkninger. Gastrointestinale blødninger, sår og perforasjoner, som kan være fatale, og generelt er alvorligere for eldre, kan oppstå med eller uten forvarsel eller tidligere alvorlige plager. Forsiktighet bør utvises og nøye medisinsk overvåkning er nødvendig hos pasienter med symptomer på gastrointestinale forstyrrelser, magesår eller sår i tarm, blødninger eller perforasjon. Risikoen for slike symptomer øker med økt dose, ved tidligere sår og hos eldre. Ulcusprofylakse, f.eks. med misoprostol eller protonpumpehemmere, bør vurderes hos disse pasientene, og ved samtidig behandling med lavdose acetylsalisylsyre eller andre legemidler som øker faren for gastrointestinale hendelser. Hvis gastrointestinale blødninger eller sår oppstår, bør behandlingen avsluttes. Bør gis med forsiktighet ved ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom. Nøye medisinsk overvåkning er nødvendig pga. fare for forverring av sykdommen. Væskeretensjon og ødem er rapportert under behandling med NSAID; forsiktighet, overvåkning og veiledning er nødvendig ved tidligere hypertensjon, mild til moderat hjertesvikt, redusert nyrefunksjon, eldre, samtidig behandling med diuretika eller legemidler som kan påvirke nyrefunksjonen betydelig, og/eller ved betydelig redusert ekstracellulært volum. I slike tilfeller bør nyrefunksjonen overvåkes. Pasienter med signifikante risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking) bør bare behandles med diklofenak etter nøye vurdering, og kun med doser ≤100 mg når behandlingen varer >4 uker. For å minimalisere risiko for bivirkninger hos pasienter som tar NSAID, spesielt med kardiovaskulære risikofaktorer, bør laveste effektive dose brukes i kortest mulig tid. Pasienter bør være oppmerksomme på tegn og symptomer på alvorlig arteriotrombotisk hendelse (f.eks. brystsmerter, kortpustethet, svakhet, slørete tale) som kan oppstå uten forvarsel, og skal oppfordres til å oppsøke lege umiddelbart ved slike symptomer. Alvorlige hudreaksjoner, som kan være fatale, inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, er rapportert svært sjelden. De fleste tilfeller oppstår i begynnelsen av behandlingen. Preparatet bør seponeres dersom pasienten får utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på hypersensitivitet. Preparatet kan maskere symptomer på infeksjoner. Medisinsk oppfølging er nødvendig ved nedsatt leverfunksjon pga. fare for forverring. Ved langtidsbruk bør leverfunksjonen kontrolleres regelmessig, da nivået av leverenzymer kan øke. Ved unormale leverfunksjonsverdier som vedvarer eller forverres, ved kliniske symptomer som tyder på utvikling av leversykdom eller ved andre utslag (f.eks. eosinofili, utslett), bør preparatet seponeres. Hepatitt kan oppstå uten forvarsel. Forsiktighet bør utvises hos pasienter med hepatisk porfyri, da anfall kan utløses. Ved langtidsbruk anbefales blodanalyser. Preparatet kan hemme blodplateaggregasjonen midlertidig. Pasienter med koagulasjonsforstyrrelser bør overvåkes nøye. Allergiske reaksjoner, inkl. anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner, kan forekomme i sjeldne tilfeller, uten tidligere eksponering for diklofenak. Forverring av astma (analgetikaintoleranse/analgetikaastma), Quinckes ødem eller urticaria forekommer hyppigere ved astma, sesongavhengig allergisk rhinitt, nasale polypper, kols, kroniske respiratoriske infeksjoner eller ved allergi overfor andre substanser. Langtidsbruk (>3 måneder), annenhver dag eller oftere, kan medføre hodepine eller forverring av hodepine. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika (MOH- medication-overuse headache), bør ikke behandles med doseøkning. I slike tilfeller bør preparatet seponeres. Enterotablettene inneholder laktose, og anbefales ikke ved galaktoseintoleranse, alvorlig laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Injeksjonsvæsken inneholder natriummetabisulfitt, som i sjeldne tilfeller kan forårsake alvorlige hypersensibiliseringsreaksjoner og bronkospasme. Ekstra forsiktighet bør utvises når preparatet brukes parenteralt hos pasienter med bronkial astma fordi symptomene kan forverres. Injeksjonsvæsken skal ikke gis til premature eller nyfødte barn. Benzylalkohol kan forårsake toksiske og anafylaktiske reaksjoner hos spedbarn og barn opptil 3 år. Pasienter som opplever svimmelhet, synsforstyrrelser, vertigo, søvnighet eller andre sentralnervøse bivirkninger som kan gi nedsatt reaksjonsevne, bør advares mot bilkjøring og betjening av maskiner inntil reaksjonen på preparatet er kjent.

Interaksjoner:

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M01A B05
Det bør utvises forsiktighet og nøye overvåkning anbefales ved samtidig bruk av diklofenak og legemidler som øker faren for blødninger eller sår, f.eks. systemiske kortikosteroider, andre systemiske NSAID, antikoagulantia (f.eks. warfarin) og SSRI. Diklofenak gir økt serumkonsentrasjon av litium. Kombinasjonen bør unngås dersom det ikke er mulig med hyppige serumkontroller av litium. Diklofenak kan gi økt serumkonsentrasjon av digoksin og overvåkning av serumnivået anbefales. Samtidig inntak av andre NSAID eller acetylsalisylsyre kan gi økt risiko for gastrointestinal toksisitet. Det er meldt om få tilfeller av interaksjoner med diklofenak og antidiabetika. Aktuelle pasienter bør derfor kontrolleres jevnlig. Forsiktighet bør utvises hvis NSAID gis sammen med metotreksat, da blodkonsentrasjonen av metotreksat kan stige og toksisiteten øke. Forsiktighet anbefales spesielt når NSAID, inkl. diklofenak, gis mindre enn 24 timer før/etter metotreksatbehandling. Ved høydosebehandling med metotreksat bør samtidig bruk av NSAID unngås. Ev. interaksjoner skal også overveies ved lavdosebehandling med metotreksat, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Ved samtidig behandling med diklofenak og ciklosporin er det sett en relativt høy frekvens av nefrotoksisitet (økende serumkreatinin) med stigende blodtrykk. Ved kombinasjonsbehandling bør diklofenakdosen halveres, ev. bør kombinasjonen unngås. Det er rapportert om isolerte tilfeller av kramper som følge av samtidig bruk av NSAID og antibakterielle midler i kinolongruppen. NSAID kan motvirke den antihypertensive effekten av diuretika og antihypertensiver (f.eks. betablokkere, ACE-hemmere). Kombinasjonen bør gis med forsiktighet. Pasienter, særlig eldre, bør måle blodtrykket jevnlig. Pasienter bør være tilstrekkelig hydrert. Overvåkning av nyrefunksjonen etter initiering av samtidig bruk, og deretter periodisk, bør vurderes. Dette spesielt for diuretika og ACE-hemmere pga. økt risiko for nefrotoksisitet. Samtidig behandling med kaliumsparende diuretika, ciklosporin, takrolimus eller trimetoprin kan være assosiert med økte serumkaliumnivåer og bør derfor monitoreres ofte. Samtidig administrering av probenecid kan øke plasmakonsentrasjonen av NSAID. Kolestipol og kolestyramin kan forårsake forsinket eller nedsatt absorpsjon av diklofenak, og det er anbefalt å administrere diklofenak minst 1 time før eller 4-6 timer etter administrering av kolestipol/kolestyramin. Forsiktighet anbefales dersom diklofenak forskrives sammen med potente CYP2C9-hemmere (som vorikonazol). Dette kan medføre signifikant økning av maks. plasmakonsentrasjon og eksponering for diklofenak, pga. hemming av diklofenakmetabolismen. Ved samtidig bruk av fenytoin og diklofenak anbefales kontroll av fenytoin plasmakonsentrasjon pga. forventet økt fenytoineksponering.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet:

Graviditet: Se Kontraindikasjoner. Ikke anbefalt til kvinner som forsøker å bli gravide. Hos kvinner som har problemer med å bli gravide, eller er under utredning for infertilitet, bør seponering vurderes. Bruk tidlig i svangerskapet kan gi økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis. Risikoen antas å øke med dose og behandlingsvarighet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Skal ikke brukes i 1. og 2. trimester hvis ikke strengt nødvendig. Skal ikke brukes i 3. trimester. Ved bruk i 1. og 2. trimester og hos kvinner som forsøker å bli gravide bør laveste mulige dose benyttes og med kortest mulig behandlingsvarighet. Amming: Går over i morsmelk i små mengder. Skal derfor ikke brukes under amming.
Diklofenak

Bivirkninger:

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominal smerte, kvalme, oppkast, diaré, dyspepsi, flatulens, nedsatt appetitt. Hud: Utslett. Lever/galle: Forhøyede transaminaser. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Øre: Vertigo. Øvrige: Reaksjon, smerte, indurasjon på injeksjonsstedet (gjelder injeksjonsvæske), irritasjon på applikasjonsstedet (gjelder stikkpiller). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Hjerteinfarkt, hjertesvikt, palpitasjoner, brystsmerter. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Gastritt, gastrointestinal blødning, hematemese, melena, blodig diaré, gastrointestinale sår (med eller uten blødning eller perforasjon), proktitt (gjelder stikkpiller). Hud: Urticaria. Immunsystemet: Hypersensitivitet, anafylaktiske og anafylaktoide reaksjoner (inkl. hypotensjon og sjokk). Lever/galle: Hepatitt, gulsott, leversykdom. Luftveier: Astma (inkl. dyspné). Nevrologiske: Søvnighet. Øvrige: Nekrose på injeksjonsstedet (gjelder injeksjonsvæske), ødem. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Trombocytopeni, leukopeni, anemi (inkl. hemolytisk/aplastisk anemi), agranulocytose. Gastrointestinale: Kolitt (inkl. blodig kolitt og forverring av ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom), konstipasjon, stomatitt (inkl. ulcerøs stomatitt), glossitt, øsofagussykdommer, interstinal diafragmasykdom, pankreatitt, forverring av hemoroider (gjelder stikkpiller). Hjerte/kar: Hypertensjon, vaskulitt. Hud: Bulløs dermatitt, eksem, erytem, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom), eksfoliativ dermatitt, alopesi, fotosensibiliseringsreaksjoner, purpura, Henoch-Schönleins purpura, pruritus. Immunsystemet: Angioødem (inkl. ansiktsødem). Infeksiøse: Abcsesser på injeksjonsstedet (gjelder injeksjonsvæske). Lever/galle: Fulminant hepatitt, levernekrose, leversvikt. Luftveier: Pneumonitt. Nevrologiske: Parestesi, svekket hukommelse, kramper, angst, tremor, aseptisk meningitt, dysgeusi, cerebrovaskulær hendelse. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt, hematuri, proteinuri, nefrotisk syndrom, tubulointerstitiell nefritt, renal papillær nekrose. Psykiske: Desorientering, depresjon, søvnløshet, mareritt, irritabilitet, psykotiske forstyrrelser. Øre: Tinnitus, nedsatt hørsel. Øye: Synssvekkelse, tåkesyn, diplopi. Diklofenak, spesielt i høye doser (150 mg daglig) og ved langtidsbehandling, kan være forbundet med en økning i risiko for arterielle tromboser (f.eks. hjerteinfarkt eller hjerneslag). Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Iskemisk kolitt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Det er ikke noe typisk klinisk bilde assosiert med overdosering av diklofenak. Symptomer kan være oppkast, gastrointestinale blødninger, diaré, svimmelhet, tinnitus eller kramper. Akutt nyresvikt og leverskade kan forekomme ved alvorlig forgiftning. Behandling: Støttende og symptomatisk behandling bør gis ved komplikasjoner som hypotensjon, nyresvikt, kramper, gastrointestinal sykdom og respirasjonsdepresjon. Forsert diurese, dialyse eller hemoperfusjon er trolig lite nyttig for å eliminere NSAID pga. høy grad av proteinbinding og uttalt metabolisme. Magetømming og bruk av aktivt kull kan overveies. Se Giftinformasjonens anbefalinger M01A B05.

Egenskaper:

Klassifisering: Ikke-steroid antiinflammatorisk og antirevmatisk middel. Virkningsmekanisme: Hemmer prostaglandinsyntesen. Eksakt virkningsmekanisme er ikke klarlagt. Gir markert lindring av symptomer som smerte ved hvile og bevegelse, morgenstivhet og hevelse av leddene ved revmatiske sykdommer, og gir bedret funksjon. Preparatet har en uttalt smertestillende effekt ved moderat og sterk smerte. Injeksjonsvæsken er spesielt egnet for initiell behandling av inflammatoriske og degenerative revmatiske sykdommer og smertefulle tilstander som følge av inflammasjon av ikke-revmatisk opprinnelse. Morfinsparende ved postoperativ smerte. Absorpsjon: Raskt og fullstendig. Enterotabletter: Maks. plasmakonsentrasjon oppnås ca. 2 timer etter inntak av 50 mg, i synovialvæsken 2-4 timer etter maks. plasmakonsentrasjon. Samtidig matinntak forsinker tidspunktet for maks. plasmakonsentrasjon, men påvirker ikke biologisk tilgjengelighet, som er ca. 50% pga. first pass-metabolisme. Ingen akkumulering for noen av formuleringene når anbefalt doseringsintervall følges. Injeksjonsvæske: Maks. plasmakonsentrasjon etter 20 minutter ved i.m. injeksjon. Nærmest fullstendig biologisk tilgjengelighet. Stikkpiller: Maks. plasmakonsentrasjon etter ca. 1 time. Biologisk tilgjengelighet ca. 50% pga. first pass-metabolisme. Proteinbinding: >99% i plasma, hovedsakelig til albumin. Halveringstid: 1-2 timer i plasma, 3-6 timer i synovialvæsken. Metabolisme: Nesten fullstendig. Utskillelse: 60% av dosen utskilles i urinen i form av metabolitter, mindre enn 1% som uforandret diklofenak. Resten utskilles med feces. Pasientens alder, nyre- og leverfunksjon synes å ha begrenset betydning for kinetikkmønsteret av den aktive substans.

Sist endret: 21.11.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

05.10.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Voltaren, ENTEROTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg30 stk. (blister)
411850
Blå resept
Byttegruppe
59,70 (trinnpris 35,00)CSPC_ICON
100 stk. (blister)
411868
Blå resept
Byttegruppe
83,30 (trinnpris 61,70)CSPC_ICON
50 mg20 stk. (blister)
003939
Blå resept
Byttegruppe
50,20 (trinnpris 44,90)CSPC_ICON
100 stk. (blister)
003988
Blå resept
Byttegruppe
115,10 (trinnpris 88,30)CSPC_ICON

Voltaren, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg/ml5 × 3 ml (amp.)
525030
-
-
54,50CSPC_ICON

Voltaren, STIKKPILLER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg10 stk.
475582
Blå resept
-
51,40CSPC_ICON
50 mg10 stk.
062265
-
-
51,40CSPC_ICON
50 stk.
062273
Blå resept
-
127,20CSPC_ICON
100 mg5 stk.
118315
-
-
45,70CSPC_ICON
50 stk.
118323
Blå resept
-
176,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for et bestemt fremmed stoff. Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på den ukjente substansen som kalles et allergen. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

allergisk rhinitt (allergisk snue, høysnue): Betennelse i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er nesetetthet, rennede nese og nysing.

alopesi (håravfall, hårtap, skallethet): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiflogistikum (antiflogistika): Betennelsesdempende legemiddel.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

artrose (slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er de kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

cyp2c9-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C9. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C9, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C9: Amiodaron, capecitabin, flukonazol, fluorouracil, fluvoksamin, gemcitabin, mikonazol, noskapin, sitaksentan, sulfametoksazol, tegafur, vorikonazol.

dermatitt (hudbetennelse): Hudbetennelse.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi: Dobbeltsyn.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dysgeusi: Smaksforstyrrelse.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem: Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens (oppblåsthet): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gulsott (ikterus, hyperbilirubinemi): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri: Blod i urinen.

hemoroider: Utposninger på blodkarene (venene) i endetarmen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperlipidemi: Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjert-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

koagulasjonsforstyrrelse: Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lyells syndrom (toksisk epidermal nekrolyse, ten): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

mb. bekhterev (morbus bechterew, marie-strümpells syndrom, bekhterevs sykdom, ankyloserende spondylitt): Morbus bechterew også kjent som Bekhterevs sykdom eller ankyloserende spondylitt. En betennelsessykdom som først og fremst påvirker leddene mellom ryggvirvlene i ryggen. Leddene blir skadet og ryggraden blir mer rigid. Det begynner vanligvis i korsryggen og gå opp. Det er spesielt unge menn som rammes. Sykdommen inngår i gruppen av revmatiske sykdommer.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nefrotisk syndrom (nefrose): Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

respirasjonsdepresjon: Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

søvnløshet (insomni): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ulcerøs kolitt: Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

væskeretensjon: Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.