Venclyxto

AbbVie

Antineoplastisk middel.

ATC-nr.: L01X X52

  Står ikke på WADAs dopingliste



TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg, 50 mg og 100 mg: Hver tablett inneh.: Venetoklaks 10 mg, resp. 50 mg og 100 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). 10 mg og 100 mg: Gult jernoksid (E 172). 50 mg: Gult, rødt og svart jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Som monoterapi til behandling av kronisk lymfatisk leukemi (KLL) med 17p-delesjon eller TP53-mutasjon hos voksne, der behandling med hemmer av B-cellereseptor-signalvei er ansett som uegnet eller har sviktet. Som monoterapi til behandling av KLL i fravær av 17p-delesjon eller TP53-mutasjon hos voksne, der behandling med både kjemoimmunterapi og hemmer av B-cellereseptor-signalvei har sviktet.

Dosering

Behandling skal startes opp og overvåkes av lege med erfaring i bruk av kreftlegemidler.
Voksne: Startdosen er 20 mg 1 gang daglig i 7 dager. Dosen skal økes gradvis over 5 uker opptil anbefalt daglig dose på 400 mg:

Uke

Daglig dose (mg)

1

20

2

50

3

100

4

200

Fra og med uke 5

400

Dosen økes gradvis for å redusere tumormasse og risikoen for tumorlysesyndrom. Behandlingen skal fortsette til sykdomsprogresjon eller til den ikke lenger tolereres.
Forebygging av tumorlysesyndrom (TLS): Preparatet kan gi rask tumorreduksjon og utgjør derfor en risiko for TLS de første 5 ukene av dosetitreringsfasen. Elektrolyttendringer forenlige med TLS som krever rask behandling kan oppstå så tidlig som 6-8 timer etter 1. dose, og ved hver doseøkning. Høy tumormasse (f.eks. enhver lymfeknute med diameter ≥5 cm eller høyt absolutt lymfocyttall, ALC ≥25 × 109/liter) gir større risiko for TLS ved behandlingsoppstart. Nedsatt nyrefunksjon (ClCR <80 ml/minutt) øker risikoen ytterligere. Risikoen kan avta når tumormassen reduseres ved behandling med preparatet. Før behandlingsoppstart må det gjennomføres en vurdering av tumormasse, inkl. radiografisk vurdering (f.eks. CT-skanning), hos alle pasienter. Blodkjemi (kalium, urinsyre, fosfor, kalsium og kreatinin) bør undersøkes og allerede eksisterende avvik korrigeres.
Profylaktiske tiltak som bør følges: Hydrering: Pasienten bør drikke rikelig med vann gjennom hele dosetitreringsfasen og bør drikke 1,5-2 liter vann daglig 2 dager før oppstart, på doseringsdagene og ved hver påfølgende doseøkning. I.v. væsker bør gis som indisert basert på generell risiko for TLS, eller ved problemer med å opprettholde en tilstrekkelig grad av peroral hydrering. Midler mot hyperurikemi: Gis 2-3 dager før behandlingsoppstart ved høyt urinsyrenivå eller ved risiko for TLS og kan benyttes gjennom hele titreringsfasen. Laboratorievurderinger: Før dosering av 1. dose undersøkes blodkjemi hos alle pasienter for å vurdere nyrefunksjon og korrigere allerede eksisterende avvik. Undersøkes igjen før hver påfølgende doseøkning i titreringsfasen. Etter dosering bør blodkjemi monitoreres 6-8 timer og 24 timer etter 1. dose hos pasienter med risiko for TLS. Elektrolyttforstyrrelser bør korrigeres omgående og neste dose skal ikke tas før verdiene for 24-timers blodkjemi er vurdert. Tilsvarende overvåkningsplan følges ved oppstart av 50 mg-dosen og deretter ved fortsatt risiko ved påfølgende doseøkninger. Sykehusinnleggelse: Ved større risiko for TLS kan sykehusinnleggelse være nødvendig ved 1. dose for mer intensiv profylakse og overvåkning de første 24 timene.
Dosejustering ved TLS eller andre toksisiteter: Ved endring i blodkjemi som tyder på TLS bør dosen for neste dag holdes tilbake. Hvis avviket er korrigert innen 24-48 timer etter siste dose, gjenoppta behandling med samme dose. Ved klinisk TLS eller endringer i blodkjemi som trenger >48 timer til forbedring, bør behandling gjenopptas med redusert dose, se tabell nedenfor. Når behandling gjenopptas etter avbrudd pga. TLS bør instruksjonene for forebygging av TLS følges, se ovenfor. Ved enhver ikke-hematologisk toksisitet, grad 3 eller 4, nøytropeni grad 3 eller 4 med infeksjon eller feber, eller hematologisk toksisitet grad 4 (unntatt lymfopeni), skal behandlingen holdes tilbake. Ved bedring av toksisitet til grad 1 eller baseline, kan behandlingen gjenopptas med samme dose. Dersom toksisiteten kommer tilbake, og ved ev. senere forekomster, bør retningslinjene for dosereduksjon i tabellen under følges når behandlingen skal gjenopptas etter bedring. En ytterligere dosereduksjon kan vurderes. Ved reduksjon til <100 mg i >2 uker, bør seponering vurderes. Ved avbrudd i dosering >1 uke i løpet av dosetitreringsfasen (første 5 uker) eller >2 uker ved daglig dose på 400 mg, bør risiko for TLS revurderes for å avgjøre om gjenopptak med redusert dose er nødvendig. Dosejustering ved TLS eller andre toksisiteter:

Dose ved avbrudd (mg)

Dose ved gjenopptak (mg)1

400

300

300

200

200

100

100

50

50

20

20

10

1Den justerte dosen bør brukes i 1 uke før dosen økes.
Dosejustering ved bruk av CYP3A-hemmere: Se Kontraindikasjoner. Samtidig bruk av sterke eller moderate CYP3A-hemmere øker venetoklakseksponering, og kan øke risiko for TLS ved oppstart og under dosetitrering. Samtidig bruk av moderate CYP3A-hemmere ved oppstart og under dosetitrering bør unngås, og alternativ behandling vurderes.

CYP3A-hemmere

Oppstart og titreringsfase

Etter fullførelse av titreringsfase

Sterke CYP3A-hemmere

Kontraindisert

Unngå bruk eller reduser venetoklaksdosen med minst 75%. Overvåk nøye for tegn på toksisitet. Ytterligere dosejustering kan være nødvendig.

Moderate CYP3A-hemmere

Unngå bruk eller reduser venetoklaksdosen med minst 50%. Overvåk nøye for tegn på toksisitet.

Venetoklaksdosen som ble brukt før oppstart av CYP3A-hemmeren bør gjenopptas 2-3 dager etter seponering av hemmeren.
Glemt/utelatt dose: Ved glemt dose <8 timer etter planlagt dose skal glemt dose tas så snart som mulig samme dag. Ved glemt dose >8 timer etter planlagt dose skal glemt dose ikke tas; start vanlig doseringsplan neste dag. Ved oppkast etter doseinntak bør det ikke tas en ekstra dose den dagen. Neste dose bør tas til vanlig tid neste dag.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon, men økte bivirkninger er sett ved moderat nedsatt leverfunksjon og disse bør overvåkes nøye for tegn på toksisitet ved oppstart og under dosetiteringsfasen. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≥30-<90 ml/minutt). Pasienter med nedsatt nyrefunksjon (ClCR <80 ml/minutt) kan trenge mer intensiv profylakse og monitorering for å redusere risikoen for TLS ved oppstart og under dosetitreringsfasen, se Forebygging av TLS ovenfor. Sikkerhet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt) eller hos pasienter i dialyse er ikke fastslått og anbefalt dose hos disse er ikke bestemt. Skal kun gis ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon dersom nytte oppveier risiko, og pasienten skal overvåkes nøye for tegn på toksisitet pga. økt risiko for TLS. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering: Tas til omtrent samme tid hver dag. Under dosetitreringsfasen skal preparatet tas om morgenen for å forenkle laboratoriemonitorering. Bør tas med mat for å unngå manglende effekt. Grapefruktprodukter, pomerans og stjernefrukt (carambola) bør unngås under behandling. Skal svelges hele med vann. Skal ikke tygges, deles eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere ved oppstart og under dosetitrering. Samtidig bruk av preparater som inneholder johannesurt (prikkperikum).

Forsiktighetsregler

TLS: TLS, inkl. fatale hendelser, har forekommet hos pasienter med tidligere behandlet KLL med høy tumormasse når de ble behandlet med venetoklaks, se forebygging av TLS i avsnittet Dosering. Dosering bør avbrytes om nødvendig. Mer intensive tiltak (i.v. hydrering, hyppig monitorering, sykehusinnleggelse) bør benyttes etterhvert som generell risiko øker, se for øvrig SPC. Nøytropeni: Grad ≥3 er rapportert. Fullstendig blodtelling skal utføres gjennom hele behandlingsperioden. Doseavbrudd eller -reduksjon er anbefalt ved alvorlig nøytropeni. Støttetiltak bør vurderes, inkl. antimikrobielle midler ved ev. tegn på infeksjon. Immunisering: Sikkerhet og effekt av immunisering med levende svekkede vaksiner under eller etter venetoklaksbehandling er ikke undersøkt. Levende vaksiner bør ikke gis under eller etter behandling inntil gjenoppretting av B-celler. Bilkjøring/maskinbruk: Ingen eller ubetydelig påvirkning. Fatigue er rapportert, og bør tas hensyn til.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X X52
Metaboliseres hovedsakelig via CYP3A, se Kontraindikasjoner og Dosering. Bruk av moderate og sterke CYP3A-induktorer bør unngås, og alternativ behandling med mindre CYP3A-induksjon bør vurderes. Bruk av P-gp- og BCRP-hemmere bør unngås ved oppstart og under dosetitrering. P-gp- og BCRP-substrater med smalt terapeutisk vindu bør unngås, og ev. gis med forsiktighet. Perorale P-gp- eller BCRP-substrater som er følsomme for hemming i mage-tarmkanalen bør hovedsakelig gis atskilt. Samtidig bruk av gallesyrekompleksdannere anbefales ikke, da dette kan redusere venetoklaksabsorpsjonen. Dersom en gallesyrekompleksdanner skal gis, bør respektive preparatomtale følges, og venetoklaks tas minst 4-6 timer etter kompleksdanneren. INR bør monitoreres nøye hos pasienter som får warfarin. Ved bruk av statin, bør statinrelatert toksisitet overvåkes nøye.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ikke tilstrekkelige humane data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Anbefales ikke under graviditet. Fertile kvinner skal bruke svært sikker prevensjon under og i 30 dager etter behandling. Kvinner som bruker hormonelle prevensjonsmidler må bruke en barrieremetode i tillegg, da det er ukjent om effekten av hormonelle prevensjonsmidler reduseres.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre under behandling.
Fertilitet: Ingen humane data. Basert på dyrestudier kan mannlig fertilitet reduseres, og veiledning om oppbevaring av sperm bør vurderes.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, anemi. Gastrointestinale: Diaré, oppkast, kvalme, forstoppelse. Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjon. Stoffskifte/ernæring: Hyperfosfatemi. Øvrige: Fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni, lymfopeni. Infeksiøse: Pneumoni, urinveisinfeksjon. Stoffskifte/ernæring: TLS, hyperkalemi, hyperurikemi, hypokalsemi. Undersøkelser: Økt blodkreatinin.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overvåkes nøye og passende støttebehandling gis ved overdosering. Under dosetitreringsfasen bør behandlingen seponeres og pasienten overvåkes nøye for tegn og symptomer på TLS sammen med andre toksisiteter.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Potent, selektiv hemmer av B-celle-lymfom (BCL)-2, et antiapoptotisk protein. Overekspresjon av BCL‑2 er vist i KLL-celler hvor det medierer tumorcelleoverlevelse og er forbundet med kjemoterapiresistens. Venetoklaks binder seg direkte til BH3-bindingssetet hos BCL‑2, fortrenger proapoptotiske proteiner som inneholder BH3-motiver, som BIM, for å initiere permeabilisering av mitokondriell yttermembran (MOMP), kaspaseaktivering og programmert celledød. I prekliniske studier har venetoklaks vist cytotoksisk aktivitet i tumorceller med overekspresjon av BCL‑2.
Absorpsjon: Tmax: 5‑8 timer.
Proteinbinding: I stor grad; ubunden fraksjon i plasma <0,01. Gjennomsnittlig blod/plasma-ratio: 0,57.
Fordeling: Tilsynelatende Vd: 256-321 liter.
Halveringstid: Terminal eliminasjons t1/2 ca. 26 timer.
Metabolisme: Hovedsakelig via CYP3A4.
Utskillelse: Etter 9 dager er >99,9% av dosen gjenfunnet i feces (20,8% uendret) og <0,1% i urin.

Sist endret: 09.03.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

05.12.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Venclyxto, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg14 stk. (blister)
115754
H-resept
-
7637,90CSPC_ICON
50 mg7 stk. (blister)
537354
H-resept
-
6369,40CSPC_ICON
100 mg7 stk. (blister)
538776
H-resept
-
6369,40CSPC_ICON
14 stk. (blister)
528542
H-resept
-
12695,70CSPC_ICON
112 stk. (blister)
532535
H-resept
-
78947,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

cyp3a-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

cyp3a-induktor: Se CYP3A4-induktor.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

elektrolyttforstyrrelser: Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelg inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kll (kronisk lymfatisk leukemi): (KLL: kronisk lymfatisk leukemi) KLL er en form for blodkreft. Sykdommen er mindre alvorlig enn de akutte leukemiene, og behandlingen startes ikke før det oppstår symptomer. De vanligste symptomene er anemi/blodmangel (med tretthet og økt infeksjonstendens), forstørret milt og hovne lymfeknuter. Behandlingen består av kjemoterapi, kortison og noen ganger fjerning av milten.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lymfom (lymfosarkom, lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni: Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

statiner (hmg-coa-reduktasehemmere): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.