Venclyxto

Antineoplastisk middel.

Står ikke på WADAs dopingliste

TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg, 50 mg og 100 mg: Hver tablett inneh.: Venetoklaks 10 mg, resp. 50 mg og 100 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). 10 mg og 100 mg: Gult jernoksid (E 172). 50 mg: Gult, rødt og svart jernoksid (E 172).

Indikasjoner

Som monoterapi til behandling av kronisk lymfatisk leukemi (KLL) med 17p-delesjon eller TP53-mutasjon hos voksne, der behandling med hemmer av B-cellereseptor-signalvei er ansett som uegnet eller har sviktet. Som monoterapi til behandling av KLL i fravær av 17p-delesjon eller TP53-mutasjon hos voksne, der behandling med både kjemoimmunterapi og hemmer av B-cellereseptor-signalvei har sviktet. I kombinasjon med rituksimab til behandling av KLL hos voksne som har fått minst én tidligere behandling.

Dosering

Behandling skal startes opp og overvåkes av lege med erfaring i bruk av kreftlegemidler.
Voksne: Startdosen er 20 mg 1 gang daglig i 7 dager. Dosen skal økes gradvis over 5 uker opp til daglig dose på 400 mg iht. dosetitreringsplanen:

Uke	Daglig dose (mg)
1	20
2	50
3	100
4	200
5	400

Dosen økes gradvis for å redusere tumormasse og risikoen for tumorlysesyndrom.
Post-titreringsdose ved monoterapi: 400 mg 1 gang daglig. Behandlingen skal fortsette til sykdomsprogresjon eller til den ikke lenger tolereres.
Post-titreringsdose i kombinasjon med rituksimab: 400 mg 1 gang daglig. Rituksimab bør administreres etter at pasienten har fullført dosetitreringsplanen og fått den anbefalte daglige dosen på 400 mg venetoklaks i 7 dager. Bør tas i 24 måneder fra syklus 1 dag 1 med rituksimab.
Forebygging av tumorlysesyndrom (TLS): Preparatet kan gi rask tumorreduksjon og utgjør derfor en risiko for TLS de første 5 ukene av dosetitreringsfasen. Elektrolyttendringer forenlige med TLS som krever rask behandling kan oppstå så tidlig som 6-8 timer etter 1. dose, og ved hver doseøkning. Høy tumormasse (f.eks. enhver lymfeknute med diameter ≥5 cm eller høyt absolutt lymfocyttall, ALC ≥25 × 10⁹/liter) gir større risiko for TLS ved behandlingsoppstart. Nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR <80 ml/minutt) øker risikoen ytterligere. Risikoen kan avta når tumormassen reduseres ved behandling med preparatet. Før behandlingsoppstart må det gjennomføres en vurdering av tumormasse, inkl. radiografisk vurdering (f.eks. CT-skanning), hos alle pasienter. Blodkjemi (kalium, urinsyre, fosfor, kalsium og kreatinin) bør undersøkes og allerede eksisterende avvik korrigeres.
Profylaktiske tiltak som bør følges: Hydrering: Pasienten bør drikke rikelig med vann gjennom hele dosetitreringsfasen og bør drikke 1,5-2 liter vann daglig 2 dager før oppstart, på doseringsdagene og ved hver påfølgende doseøkning. I.v. væsker bør gis som indisert basert på generell risiko for TLS, eller ved problemer med å opprettholde en tilstrekkelig grad av peroral hydrering. Midler mot hyperurikemi: Gis 2-3 dager før behandlingsoppstart ved høyt urinsyrenivå eller ved risiko for TLS og kan benyttes gjennom hele titreringsfasen. Laboratorievurderinger: Før dosering av 1. dose undersøkes blodkjemi hos alle pasienter for å vurdere nyrefunksjon og korrigere allerede eksisterende avvik. Undersøkes igjen før hver påfølgende doseøkning i titreringsfasen. Etter dosering bør blodkjemi monitoreres 6-8 timer og 24 timer etter 1. dose hos pasienter med risiko for TLS. Elektrolyttforstyrrelser bør korrigeres omgående og neste dose skal ikke tas før verdiene for 24-timers blodkjemi er vurdert. Tilsvarende overvåkningsplan følges ved oppstart av 50 mg-dosen og deretter ved fortsatt risiko ved påfølgende doseøkninger. Sykehusinnleggelse: Ved større risiko for TLS kan sykehusinnleggelse være nødvendig ved 1. dose for mer intensiv profylakse og overvåkning de første 24 timene.
Dosejustering ved TLS eller andre toksisiteter: Ved endring i blodkjemi som tyder på TLS bør dosen for neste dag holdes tilbake. Hvis avviket er korrigert innen 24-48 timer etter siste dose, gjenoppta behandling med samme dose. Ved klinisk TLS eller endringer i blodkjemi som trenger >48 timer til forbedring, bør behandling gjenopptas med redusert dose, se tabell nedenfor. Når behandling gjenopptas etter avbrudd pga. TLS bør instruksjonene for forebygging av TLS følges, se ovenfor. Ved enhver ikke-hematologisk toksisitet, grad 3 eller 4, nøytropeni grad 3 eller 4 med infeksjon eller feber, eller hematologisk toksisitet grad 4 (unntatt lymfopeni), skal behandlingen holdes tilbake. Ved bedring av toksisitet til grad 1 eller baseline, kan behandlingen gjenopptas med samme dose. Dersom toksisiteten kommer tilbake, og ved ev. senere forekomster, bør retningslinjene for dosereduksjon i tabellen under følges når behandlingen skal gjenopptas etter bedring. En ytterligere dosereduksjon kan vurderes. Ved reduksjon til <100 mg i >2 uker, bør seponering vurderes. Ved avbrudd i dosering >1 uke i løpet av dosetitreringsfasen (første 5 uker) eller >2 uker etter å ha fullført dosetitreringsfasen, bør risiko for TLS revurderes for å avgjøre om gjenopptak med redusert dose er nødvendig. Dosejustering ved TLS eller andre toksisiteter:

Dose ved avbrudd (mg)	Dose ved gjenopptak (mg)¹
400	300
300	200
200	100
100	50
50	20
20	10

¹Den justerte dosen bør brukes i 1 uke før dosen økes.
Dosejustering ved bruk av CYP3A-hemmere: Se Kontraindikasjoner. Samtidig bruk av sterke eller moderate CYP3A-hemmere øker venetoklakseksponering, og kan øke risiko for TLS ved oppstart og under dosetitrering. Samtidig bruk av moderate CYP3A-hemmere ved oppstart og under dosetitrering bør unngås, og alternativ behandling vurderes.

CYP3A-hemmere	Oppstart og titreringsfase	Etter fullførelse av titreringsfase
Sterke CYP3A-hemmere	Kontraindisert	Unngå bruk eller reduser venetoklaksdosen med minst 75%. Overvåk nøye for tegn på toksisitet. Ytterligere dosejustering kan være nødvendig.
Moderate CYP3A-hemmere	Unngå bruk eller reduser venetoklaksdosen med minst 50%. Overvåk nøye for tegn på toksisitet.

Venetoklaksdosen som ble brukt før oppstart av CYP3A-hemmeren bør gjenopptas 2-3 dager etter seponering av hemmeren.

Glemt/utelatt dose eller oppkast: Ved glemt dose <8 timer etter planlagt dose skal glemt dose tas så snart som mulig samme dag. Ved glemt dose >8 timer etter planlagt dose skal glemt dose ikke tas; start vanlig doseringsplan neste dag. Ved oppkast etter doseinntak bør det ikke tas en ekstra dose den dagen. Neste dose bør tas til vanlig tid neste dag.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon bør overvåkes nøye for tegn på toksisitet ved oppstart og under dosetiteringsfasen. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR ≥30-<90 ml/minutt). Pasienter med nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR <80 ml/minutt) kan trenge mer intensiv profylakse og monitorering for å redusere risikoen for TLS ved oppstart og under dosetitreringsfasen, se Forebygging av TLS ovenfor. Sikkerhet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR <30 ml/minutt) eller hos pasienter i dialyse er ikke fastslått og anbefalt dose hos disse er ikke bestemt. Skal kun gis ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon dersom nytte oppveier risiko, og pasienten skal overvåkes nøye for tegn på toksisitet pga. økt risiko for TLS. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre ≥65 år: Ingen dosejustering nødvendig.

Administrering: Tas til omtrent samme tid hver dag. Under dosetitreringsfasen skal preparatet tas om morgenen for å forenkle laboratoriemonitorering. Bør tas med mat for å unngå manglende effekt. Grapefruktprodukter, pomerans og stjernefrukt (carambola) bør unngås under behandling. Skal svelges hele med vann. Skal ikke tygges, deles eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av sterke CYP3A4-hemmere ved oppstart og under dosetitrering. Samtidig bruk av preparater som inneholder johannesurt (prikkperikum).

Forsiktighetsregler

TLS: TLS, inkl. fatale hendelser, har forekommet hos pasienter med tidligere behandlet KLL med høy tumormasse når de ble behandlet med venetoklaks, se forebygging av TLS i avsnittet Dosering. Dosering bør avbrytes om nødvendig. Mer intensive tiltak (i.v. hydrering, hyppig monitorering, sykehusinnleggelse) bør benyttes etterhvert som generell risiko øker, se for øvrig SPC. Nøytropeni: Grad ≥3 er rapportert. Fullstendig blodtelling skal utføres gjennom hele behandlingsperioden. Doseavbrudd eller -reduksjon er anbefalt ved alvorlig nøytropeni. Alvorlige infeksjoner, inkl. hendelser med sepsis med dødelig utfall, er rapportert. Støttetiltak bør vurderes, inkl. antimikrobielle midler ved ev. tegn på infeksjon. Immunisering: Sikkerhet og effekt av immunisering med levende svekkede vaksiner under eller etter venetoklaksbehandling er ikke undersøkt. Levende vaksiner bør ikke gis under eller etter behandling inntil gjenoppretting av B-celler. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen eller ubetydelig påvirkning. Fatigue er rapportert, og bør tas hensyn til.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X X52

Liste over interaksjoner (34 treff):

	Venetoklaks L01X X52 Apalutamid L02B B05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av venetoklaks via CYP3A4. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 unngås. Legemiddelalternativer Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Eleada SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren venetolaks). Interaksjonsmekanisme Fenobarbital øker metabolismen av venetoklaks via CYP3A4. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 unngås. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Boceprevir J05A P03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). Interaksjonsmekanisme boceprevir hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med 75 %, dvs. ned til 1/4 av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt reduseres ytterligere. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Ciklosporin L04A D01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med en enkeltdose av p-glykoproteinhemmeren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Ciklosporin hemmer utpumping av ventoklaks i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med hemmere av p-glykoprotein unngås ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Monitorering I senere faser kan midlene kombinieres forutsatt at pasienten følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Dabrafenib L01X E23 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren venetolaks). Interaksjonsmekanisme Dabrafenib øker metabolismen av venetoklaks via CYP3A4. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 unngås. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Diltiazem C08D B01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol, kanskje rundt halvparten av dette for den aktuelle interaksjonen). Interaksjonsmekanisme Redusert metabolisme av venetoklaks via CYP3A4. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med moderate hemmere av CYP3A4 unngås ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 50 %. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt reduseres ytterligere. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Dronedaron C01B D07 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med en enkeltdose av p-glykoproteinhemmeren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Ciklosporin hemmer utpumping av ventoklaks i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med hemmere av p-glykoprotein unngås ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Monitorering I senere faser kan midlene kombinieres forutsatt at pasienten følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Efavirenz J05A G03 - Efavirenz J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren venetolaks). Interaksjonsmekanisme Efavirenz øker metabolismen av venetoklaks via CYP3A4. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 unngås. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Enzalutamid L02B B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Enzalutiamid øker metabolismen av venetoklaks via CYP3A4. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 unngås. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Erytromycin J01F A01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol, kanskje rundt halvparten av dette for den aktuelle interaksjonen). Interaksjonsmekanisme Redusert metabolisme av venetoklaks via CYP3A4. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med moderate hemmere av CYP3A4 unngås ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 50 %. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt reduseres ytterligere. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Flukonazol J02A C01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke ved engangsbruk av flukonazol. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol, kanskje rundt halvparten av dette for den aktuelle interaksjonen). Interaksjonsmekanisme Redusert metabolisme av venetoklaks via CYP3A4. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med moderate hemmere av CYP3A4 unngås ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 50 %. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt reduseres ytterligere. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Grapefruktjuice (ikke angitt) Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol, kanskje rundt halvparten av dette for den aktuelle interaksjonen). Interaksjonsmekanisme Grapefruktjuice hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør unngås på grunn av potensielt kraftig og uforutsigbar interaksjon. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren venetolaks). Interaksjonsmekanisme Fenytoin øker metabolismen av venetoklaks via CYP3A4. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 unngås. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Indinavir J05A E02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). Interaksjonsmekanisme Indinavir hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med 75 %, dvs. ned til 1/4 av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt reduseres ytterligere. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Itrakonazol J02A C02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). Interaksjonsmekanisme Itrakonazol hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4 (og også utpumpingen av venetoklaks i tarmvegg og galle via p-glykoprotein). Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med 75 %, dvs. ned til 1/4 av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt reduseres ytterligere. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren venetolaks). Interaksjonsmekanisme Johannesurt øker metabolismen av venetoklaks via CYP3A4. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 unngås. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren venetolaks). Interaksjonsmekanisme Karbamazepin øker metabolismen av venetoklaks via CYP3A4. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 unngås. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Ketokonazol J02A B02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger). Interaksjonsmekanisme Ketokonazol hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4 (og også utpumpingen av venetoklaks i tarmvegg og galle via p-glykoprotein). Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med 75 %, dvs. ned til 1/4 av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt reduseres ytterligere. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Kinidin C01B A01 - Kinidin C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika C01B A71 - Kinidin, kombinasjon med psykoleptika Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med en enkeltdose av p-glykoproteinhemmeren rifampicin). Interaksjonsmekanisme Ciklosporin hemmer utpumping av ventoklaks i tarmvegg og galle via p-glykoprotein. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med hemmere av p-glykoprotein unngås ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Monitorering I senere faser kan midlene kombinieres forutsatt at pasienten følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Klaritromycin A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol J01F A09 - Klaritromycin Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol, kanskje rundt halvparten av dette for den aktuelle interaksjonen). Interaksjonsmekanisme Redusert metabolisme av venetoklaks via CYP3A4. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med moderate hemmere av CYP3A4 unngås ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 50 %. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt reduseres ytterligere. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Kobicistat J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat J05A R14 - Darunavir og kobicistat J05A R15 - Atazanavir og kobicistat J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat V03A X03 - Kobicistat Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). Interaksjonsmekanisme Kobicistat hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med 75 %, dvs. ned til 1/4 av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt reduseres ytterligere. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Posakonazol J02A C04 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). Interaksjonsmekanisme Posakonazol hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med 75 %, dvs. ned til 1/4 av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt reduseres ytterligere. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 %). Interaksjonsmekanisme Rifampicin øker metabolismen av venetoklaks via CYP3A4. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 unngås. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). Interaksjonsmekanisme Ritonavir hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med 75 %, dvs. ned til 1/4 av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt reduseres ytterligere. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Telaprevir J05A P02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). Interaksjonsmekanisme Telaprevir hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med 75 %, dvs. ned til 1/4 av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt reduseres ytterligere. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Cytotoksiske midler L01A - Alkyleringsmidler L01A A - Sennepsgassanaloger L01A A01 - Syklofosfamid L01A A02 - Klorambucil L01A A03 - Melfalan L01A A05 - Klormetin L01A A06 - Ifosfamid L01A A07 - Trofosfamid L01A A08 - Prednimustin L01A A09 - Bendamustin L01A B - Alkylsulfonater L01A B01 - Busulfan L01A B02 - Treosulfan L01A B03 - Mannosulfan L01A C - Etyleniminer L01A C01 - Tiotepa L01A C02 - Triazikon L01A C03 - Karbokon L01A D - Nitrosoureaforbindelser L01A D01 - Karmustin L01A D02 - Lomustin L01A D03 - Semustin L01A D04 - Streptozocin L01A D05 - Fotemustin L01A D06 - Nimustin L01A D07 - Ranimustin L01A D08 - Uramustin L01A G - Epoksider L01A G01 - Etoglucid L01A X - Andre alkyleringsmidler L01A X01 - Mitobronitol L01A X02 - Pipobroman L01A X03 - Temozolomid L01A X04 - Dakarbazin L01B - Antimetabolitter L01B A - Folsyreanaloger L01B A01 - Metotreksat L01B A03 - Raltitreksed L01B A04 - Pemetreksed L01B A05 - Pralatreksat L01B B - Purinanaloger L01B B02 - Merkaptopurin L01B B03 - Tioguanin L01B B04 - Kladribin L01B B05 - Fludarabin L01B B06 - Klofarabin L01B B07 - Nelarabin L01B C - Pyrimidinanaloger L01B C01 - Cytarabin L01B C02 - Fluorouracil L01B C03 - Tegafur L01B C04 - Karmofur L01B C05 - Gemcitabin L01B C06 - Kapecitabin L01B C07 - Azacitidin L01B C08 - Decitabin L01B C09 - Floksuridin L01B C52 - Fluorouracil, kombinasjoner L01B C53 - Tegafur, kombinasjoner L01B C59 - Trifluridin, kombinasjoner L01C - Plantealkaloider og andre naturprodukter L01C A - Vinkaalkaloider og analoger L01C A01 - Vinblastin L01C A02 - Vinkristin L01C A03 - Vindesin L01C A04 - Vinorelbin L01C A05 - Vinflunin L01C A06 - Vintafolid L01C B - Podofyllotoksinderivater L01C B01 - Etoposid L01C B02 - Teniposid L01C C - Kolkisinderivater L01C C01 - Demekolcin L01C D - Taksanes L01C D01 - Paklitaksel L01C D02 - Docetaksel L01C D03 - Paklitakselpoliglumeks L01C D04 - Kabazitaksel L01C X - Andre plantealkaloider og naturprodukter L01C X01 - Trabektedin L01D - Cytotoksiske antibiotika og lignende substanser L01D A - Aktinomyciner L01D A01 - Daktinomycin L01D B - Antracykliner og lignende substanser L01D B01 - Doksorubicin L01D B02 - Daunorubicin L01D B03 - Epirubicin L01D B04 - Aklarubicin L01D B05 - Zorubicin L01D B06 - Idarubicin L01D B07 - Mitoksantron L01D B08 - Pirarubicin L01D B09 - Valrubicin L01D B10 - Amrubicin L01D B11 - Piksantron L01D C - Andre cytotoksiske antibiotika L01D C01 - Bleomycin L01D C02 - Plikamycin L01D C03 - Mitomycin L01D C04 - Iksabepilon L01X A - Platinaforbindelser L01X A01 - Cisplatin L01X A02 - Karboplatin L01X A03 - Oksaliplatin L01X A04 - Satraplatin L01X A05 - Polyplatillen L01X B - Metylhydraziner L01X B01 - Prokarbazin L01X C - Monoklonale antistoffer L01X C01 - Edrecolomab L01X C02 - Rituksimab L01X C03 - Trastuzumab L01X C05 - Gemtuzumabozogamicin L01X C06 - Cetuksimab L01X C07 - Bevacizumab L01X C08 - Panitumumab L01X C09 - Catumaksomab L01X C10 - Ofatumumab L01X C11 - Ipilimumab L01X C12 - Brentuksimabvedotin L01X C13 - Pertuzumab L01X C14 - Trastuzumabemtansin L01X C15 - Obinutuzumab L01X C16 - Dinutuksimab beta L01X C17 - Nivolumab L01X C18 - Pembrolizumab L01X C19 - Blinatumomab L01X C21 - Ramucirumab L01X C22 - Necitumumab L01X C23 - Elotuzumab L01X C24 - Daratumumab L01X C25 - Mogamulizumab L01X C26 - Inotuzumabozogamicin L01X C27 - Olaratumab L01X C28 - Durvalumab L01X C29 - Bermekimab L01X C31 - Avelumab L01X C32 - Atezolizumab L01X C33 - Cemiplimab L01X X - Andre antineoplastiske midler L01X X01 - Amsakrin L01X X02 - Asparaginase L01X X03 - Altretamin L01X X05 - Hydroksykarbamid L01X X07 - Lonidamin L01X X08 - Pentostatin L01X X09 - Miltefosin L01X X10 - Masoprokol L01X X11 - Estramustin L01X X14 - Tretinoin L01X X16 - Mitoguazon L01X X17 - Topotekan L01X X18 - Tiazofurin L01X X19 - Irinotekan L01X X22 - Alitretinoin L01X X23 - Mitotan L01X X24 - Pegaspargase L01X X25 - Beksaroten L01X X27 - Arsentrioksid L01X X29 - Denileukin diftitoks L01X X32 - Bortezomib L01X X33 - Celekoksib L01X X35 - Anagrelid L01X X36 - Oblimersen L01X X37 - Sitimagenseradenovek L01X X38 - Vorinostat L01X X39 - Romidepsin L01X X40 - Omacetaksinmepesuksinat L01X X41 - Eribulin L01X X42 - Panobinostat L01X X43 - Vismodegib L01X X44 - Aflibercept L01X X45 - Karfilzomib L01X X46 - Olaparib L01X X47 - Idelalisib L01X X48 - Sonidegib L01X X49 - Belinostat L01X X50 - Iksazomib L01X X51 - Talimogenlaherparepvek L01X X52 - Venetoklaks L01X X53 - Vosaroksin L01X X54 - Niraparib L01X X55 - Rukaparib L01X X56 - Etirinotekan pegol L01X X57 - Plitidepsin L01X X58 - Epasadostat L01X X59 - Enasidenib L01X X60 - Talazoparib L01X X61 - Kopanlisib L01X Y - Kombinasjoner av antineoplastiske midler L01X Y01 - Cytarabin og daunorubicin Vaksiner, levende J07A N01 - Tuberkulose, levende, svekket J07A P01 - Tyfoid, oral, levende, svekket J07B D52 - Meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket J07B D54 - Meslinger, kombinasjoner med kusma, rubella og varicella, levende svekket J07B F02 - Poliomyelitt oral, trivalent, levende, svekket J07B H01 - Rotavirus, levende, svekket J07B H02 - Rotavirus, femverdig, levende, assorterte J07B K01 - Varicella, levende, svekket J07B K02 - Zoster, levende svekket J07B L01 - Gulfeber, levende, svekket Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner. Interaksjonsmekanisme En direkte effekt av pasientens immunsuppresjon. Justering av doseringstidspunkt Vaksinasjon med levende vaksiner bør utsettes til minst 6-12 uker etter at det cytostatiske midlet er seponert. Legemiddelalternativer Bruk vaksine som er inaktivert/inneholder renset antigen hvis det er tilgjenegelig mot aktuelt agens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler.
	Venetoklaks L01X X52 Verapamil C08D A01 - Verapamil C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol, kanskje rundt halvparten av dette for den aktuelle interaksjonen). Interaksjonsmekanisme Redusert metabolisme av venetoklaks via CYP3A4. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med moderate hemmere av CYP3A4 unngås ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med minst 50 %. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt reduseres ytterligere. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Vorikonazol J02A C03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av venetoklaks (6-7 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren ketokonazol). Interaksjonsmekanisme Vorikonazol hemmer metabolismen av venetoklaks via CYP3A4. Dosetilpasning Ifølge preparatomtalen til venetoklaks er kombinasjoner med kraftige hemmere av CYP3A4 kontraindisert ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks. I senere faser kan midlene kombineres forutsatt at dosen av venetoklaks reduseres med 75 %, dvs. ned til 1/4 av den opprinnelige. Pasienten må i tillegg følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks og dosen eventuelt reduseres ytterligere. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Dabigatran eteksilat B01A E07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av dabigatran (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Venetoklaks kan hemme utpumpingen av dabigatranbl.a. i tarmveggen via p-glykoprotein. Monitorering Ifølge preparatomalen for venetoklaks bør kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Imidlertid er graden av hemming svært usikker, så det burde være mulig å kombinere midlene hvis man følger opp pasienten nøye klinisk og eventuelt også med serumkonsentrasjonsmålinger av dabigatran og justerer dabigatrandosen etter dette. Interaksjonen kan trolig også reduseres ved å ta de to midlene adskilt fra hverandre med så mange timer som mulig. Legemiddelalternativer Rivaroksaban og apiksaban er mindre avhengig av p-glykoprotein for å bli eliminert. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Digoksin C01A A05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digokisn (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Venetoklaks kan hemme utpumpingen av digoksin i tarmvegg og nyrer via p-glykoprotein. Monitorering Ifølge preparatomalen for venetoklaks bør kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Imidlertid er graden av hemming svært usikker, så det burde være mulig å kombinere midlene hvis man følger opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og justerer digoksindosen etter dette. Interaksjonen kan trolig også reduseres ved å ta de to midlene adskilt fra hverandre med så mange timer som mulig. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Everolimus L01X E10 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av everolimus (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Venetoklaks kan hemme utpumpingen av everolimus bl.a. i tarmveggen via p-glykoprotein. Monitorering Ifølge preparatomalen for venetoklaks bør kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Imidlertid er graden av hemming svært usikker, så det burde være mulig å kombinere midlene hvis man følger opp med serumkonsentrasjonsmålinger av everolimus og justerer everolimusdosen etter dette. Interaksjonen kan trolig også reduseres ved å ta de to midlene adskilt fra hverandre med så mange timer som mulig. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Venetoklaks L01X X52 Sirolimus L04A A10 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av sirolimus (usikkert omfang). Interaksjonsmekanisme Venetoklaks kan hemme utpumpingen av sirolimus bl.a. i tarmveggen via p-glykoprotein. Monitorering Ifølge preparatomalen for venetoklaks bør kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Imidlertid er graden av hemming svært usikker, så det burde være mulig å kombinere midlene hvis man følger opp med serumkonsentrasjonsmålinger av sirolimus og justerer sirolimusdosen etter dette. Interaksjonen kan trolig også reduseres ved å ta de to midlene adskilt fra hverandre med så mange timer som mulig. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Venclyxto
	Cytotoksiske midler L01A - Alkyleringsmidler L01A A - Sennepsgassanaloger L01A A01 - Syklofosfamid L01A A02 - Klorambucil L01A A03 - Melfalan L01A A05 - Klormetin L01A A06 - Ifosfamid L01A A07 - Trofosfamid L01A A08 - Prednimustin L01A A09 - Bendamustin L01A B - Alkylsulfonater L01A B01 - Busulfan L01A B02 - Treosulfan L01A B03 - Mannosulfan L01A C - Etyleniminer L01A C01 - Tiotepa L01A C02 - Triazikon L01A C03 - Karbokon L01A D - Nitrosoureaforbindelser L01A D01 - Karmustin L01A D02 - Lomustin L01A D03 - Semustin L01A D04 - Streptozocin L01A D05 - Fotemustin L01A D06 - Nimustin L01A D07 - Ranimustin L01A D08 - Uramustin L01A G - Epoksider L01A G01 - Etoglucid L01A X - Andre alkyleringsmidler L01A X01 - Mitobronitol L01A X02 - Pipobroman L01A X03 - Temozolomid L01A X04 - Dakarbazin L01B - Antimetabolitter L01B A - Folsyreanaloger L01B A01 - Metotreksat L01B A03 - Raltitreksed L01B A04 - Pemetreksed L01B A05 - Pralatreksat L01B B - Purinanaloger L01B B02 - Merkaptopurin L01B B03 - Tioguanin L01B B04 - Kladribin L01B B05 - Fludarabin L01B B06 - Klofarabin L01B B07 - Nelarabin L01B C - Pyrimidinanaloger L01B C01 - Cytarabin L01B C02 - Fluorouracil L01B C03 - Tegafur L01B C04 - Karmofur L01B C05 - Gemcitabin L01B C06 - Kapecitabin L01B C07 - Azacitidin L01B C08 - Decitabin L01B C09 - Floksuridin L01B C52 - Fluorouracil, kombinasjoner L01B C53 - Tegafur, kombinasjoner L01B C59 - Trifluridin, kombinasjoner L01C - Plantealkaloider og andre naturprodukter L01C A - Vinkaalkaloider og analoger L01C A01 - Vinblastin L01C A02 - Vinkristin L01C A03 - Vindesin L01C A04 - Vinorelbin L01C A05 - Vinflunin L01C A06 - Vintafolid L01C B - Podofyllotoksinderivater L01C B01 - Etoposid L01C B02 - Teniposid L01C C - Kolkisinderivater L01C C01 - Demekolcin L01C D - Taksanes L01C D01 - Paklitaksel L01C D02 - Docetaksel L01C D03 - Paklitakselpoliglumeks L01C D04 - Kabazitaksel L01C X - Andre plantealkaloider og naturprodukter L01C X01 - Trabektedin L01D - Cytotoksiske antibiotika og lignende substanser L01D A - Aktinomyciner L01D A01 - Daktinomycin L01D B - Antracykliner og lignende substanser L01D B01 - Doksorubicin L01D B02 - Daunorubicin L01D B03 - Epirubicin L01D B04 - Aklarubicin L01D B05 - Zorubicin L01D B06 - Idarubicin L01D B07 - Mitoksantron L01D B08 - Pirarubicin L01D B09 - Valrubicin L01D B10 - Amrubicin L01D B11 - Piksantron L01D C - Andre cytotoksiske antibiotika L01D C01 - Bleomycin L01D C02 - Plikamycin L01D C03 - Mitomycin L01D C04 - Iksabepilon L01X A - Platinaforbindelser L01X A01 - Cisplatin L01X A02 - Karboplatin L01X A03 - Oksaliplatin L01X A04 - Satraplatin L01X A05 - Polyplatillen L01X B - Metylhydraziner L01X B01 - Prokarbazin L01X C - Monoklonale antistoffer L01X C01 - Edrecolomab L01X C02 - Rituksimab L01X C03 - Trastuzumab L01X C05 - Gemtuzumabozogamicin L01X C06 - Cetuksimab L01X C07 - Bevacizumab L01X C08 - Panitumumab L01X C09 - Catumaksomab L01X C10 - Ofatumumab L01X C11 - Ipilimumab L01X C12 - Brentuksimabvedotin L01X C13 - Pertuzumab L01X C14 - Trastuzumabemtansin L01X C15 - Obinutuzumab L01X C16 - Dinutuksimab beta L01X C17 - Nivolumab L01X C18 - Pembrolizumab L01X C19 - Blinatumomab L01X C21 - Ramucirumab L01X C22 - Necitumumab L01X C23 - Elotuzumab L01X C24 - Daratumumab L01X C25 - Mogamulizumab L01X C26 - Inotuzumabozogamicin L01X C27 - Olaratumab L01X C28 - Durvalumab L01X C29 - Bermekimab L01X C31 - Avelumab L01X C32 - Atezolizumab L01X C33 - Cemiplimab L01X X - Andre antineoplastiske midler L01X X01 - Amsakrin L01X X02 - Asparaginase L01X X03 - Altretamin L01X X05 - Hydroksykarbamid L01X X07 - Lonidamin L01X X08 - Pentostatin L01X X09 - Miltefosin L01X X10 - Masoprokol L01X X11 - Estramustin L01X X14 - Tretinoin L01X X16 - Mitoguazon L01X X17 - Topotekan L01X X18 - Tiazofurin L01X X19 - Irinotekan L01X X22 - Alitretinoin L01X X23 - Mitotan L01X X24 - Pegaspargase L01X X25 - Beksaroten L01X X27 - Arsentrioksid L01X X29 - Denileukin diftitoks L01X X32 - Bortezomib L01X X33 - Celekoksib L01X X35 - Anagrelid L01X X36 - Oblimersen L01X X37 - Sitimagenseradenovek L01X X38 - Vorinostat L01X X39 - Romidepsin L01X X40 - Omacetaksinmepesuksinat L01X X41 - Eribulin L01X X42 - Panobinostat L01X X43 - Vismodegib L01X X44 - Aflibercept L01X X45 - Karfilzomib L01X X46 - Olaparib L01X X47 - Idelalisib L01X X48 - Sonidegib L01X X49 - Belinostat L01X X50 - Iksazomib L01X X51 - Talimogenlaherparepvek L01X X52 - Venetoklaks L01X X53 - Vosaroksin L01X X54 - Niraparib L01X X55 - Rukaparib L01X X56 - Etirinotekan pegol L01X X57 - Plitidepsin L01X X58 - Epasadostat L01X X59 - Enasidenib L01X X60 - Talazoparib L01X X61 - Kopanlisib L01X Y - Kombinasjoner av antineoplastiske midler L01X Y01 - Cytarabin og daunorubicin Vaksiner, inaktiverte J07A E01 - Kolera, inaktivert, helcelle J07A F01 - Difteritoksoid J07A G01 - Hemophilus influenzae B, renset antigen konjugert J07A H03 - Meningokokk A,C, divalent renset polysakkarid antigen J07A H04 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen J07A H07 - Meningokokk C, renset polysakkarid antigen konjugert J07A H08 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen konjugert J07A H09 - Meningokokk B, mulitkomponent vaksine J07A J51 - Kikhoste, inaktivert, helcelle, kombinasjoner med toksoider J07A J52 - Kikhoste, renset antigen, kombinasjoner med toksoider J07A L01 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen J07A L02 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen konjugert J07A L52 - Pneumokokk, renset polisakkarid antigen og Hemophilus influenzae, konjugert J07A M01 - Tetanustoksoid J07A M51 - Tetanustoksoid, kombinasjoner med difteritoksoid J07A P03 - Tyfoid, renset polysakkarid antigen J07B A01 - Encefalitt, skogflåttbåren, inaktivert helvirus J07B A02 - Japansk encefalitt, inaktivert helvirus J07B B01 - Influensa, inaktivert, helvirus J07B B02 - Influensa, renset antigen J07B C01 - Hepatitt B, renset antigen J07B C02 - Hepatitt A, inaktivert, helvirus J07B C20 - Kombinasjoner J07B F03 - Poliomyelitt, trivalent, inaktivert helvirus J07B G01 - Rabies, inaktivert, helvirus J07B M01 - Papillomavirus (human type 6,11,16,18) J07B M02 - Papillomavirus (human type 16,18) J07C A02 - Difteri-kikhoste-poliomyelitt-tetanus J07C A04 - Hemophilus influenzae B og poliomyelitt J07C A06 - Difteri-Hemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus J07C A08 - Hemophilus influenzae B og hepatitt B J07C A09 - Difteri-Hemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus-hepatitt B J07C A10 - Tyfoid-hepatitt A Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. Interaksjonsmekanisme En direkte effekt av pasientens immunsuppresjon. Monitorering Følg opp med måling av antistoffer mot aktuelle agens hvis mulig og vurder revaksinasjon ved lave titere. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler. Nøkleby H. Vaksinasjon av pasienter med nedsatt immunforsvar. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 2711-2.
	Venetoklaks L01X X52 Warfarin B01A A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av warfrain (kanskje rundt 20 %), økt INR. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Monitorering Pasienten bør følges ekstra nøye med INR-målinger og warfarindosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Venclyxto

Metaboliseres hovedsakelig via CYP3A, se Kontraindikasjoner og Dosering. Bruk av moderate og sterke CYP3A-induktorer bør unngås, og alternativ behandling med mindre CYP3A-induksjon bør vurderes. Bruk av P-gp- og BCRP-hemmere bør unngås ved oppstart og under dosetitrering. P-gp- og BCRP-substrater med smalt terapeutisk vindu bør unngås, og ev. gis med forsiktighet. Perorale P-gp- eller BCRP-substrater som er følsomme for hemming i mage-tarmkanalen bør hovedsakelig gis atskilt. Samtidig bruk av gallesyrekompleksdannere anbefales ikke, da dette kan redusere venetoklaksabsorpsjonen. Dersom en gallesyrekompleksdanner skal gis, bør respektive preparatomtale følges, og venetoklaks tas minst 4-6 timer etter kompleksdanneren. INR bør monitoreres nøye hos pasienter som får warfarin. Ved bruk av statin, bør statinrelatert toksisitet overvåkes nøye.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ikke tilstrekkelige humane data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Anbefales ikke under graviditet. Fertile kvinner skal bruke svært sikker prevensjon under og i 30 dager etter behandling. Kvinner som bruker hormonelle prevensjonsmidler må bruke en barrieremetode i tillegg, da det er ukjent om effekten av hormonelle prevensjonsmidler reduseres.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Amming skal opphøre under behandling.

Fertilitet: Ingen humane data. Basert på dyrestudier kan mannlig fertilitet reduseres, og veiledning om oppbevaring av sperm bør vurderes.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, anemi, lymfopeni. Gastrointestinale: Diaré, oppkast, kvalme, forstoppelse. Infeksiøse: Pneumoni, øvre luftveisinfeksjon. Stoffskifte/ernæring: Hyperfosfatemi, hyperkalemi, hypokalsemi. Øvrige: Fatigue. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni. Infeksiøse: Sepsis, urinveisinfeksjon. Stoffskifte/ernæring: TLS, hyperurikemi. Undersøkelser: Økt blodkreatinin. Bivirkningene kan forekomme av alle grader, men frekvensen av grad ≥3 for hyperfosfatemi, øvre luftveisinfeksjon, diaré, oppkast, kvalme og fatigue er rapportert som vanlige (≥1/100 til <1/10), mens hyperurikemi, forstoppelse og økt kreatinin i blodet er rapportert som mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100).

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Overvåkes nøye og passende støttebehandling gis ved overdosering. Under dosetitreringsfasen bør behandlingen seponeres og pasienten overvåkes nøye for tegn og symptomer på TLS sammen med andre toksisiteter.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01X X52

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Potent, selektiv hemmer av B-celle-lymfom (BCL)-2, et antiapoptotisk protein. Overekspresjon av BCL‑2 er vist i KLL-celler hvor det medierer tumorcelleoverlevelse og er forbundet med kjemoterapiresistens. Venetoklaks binder seg direkte til BH3-bindingssetet hos BCL‑2, fortrenger proapoptotiske proteiner som inneholder BH3-motiver, som BIM, for å initiere permeabilisering av mitokondriell yttermembran (MOMP), kaspaseaktivering og programmert celledød. I prekliniske studier har venetoklaks vist cytotoksisk aktivitet i tumorceller med overekspresjon av BCL‑2.

Absorpsjon: T_max: 5‑8 timer.

Proteinbinding: I stor grad; ubunden fraksjon i plasma <0,01. Gjennomsnittlig blod/plasma-ratio: 0,57.

Fordeling: Tilsynelatende Vd: 256-321 liter.

Halveringstid: Terminal eliminasjons t_¹/₂ ca. 26 timer.

Metabolisme: Hovedsakelig via CYP3A4.

Utskillelse: Etter 9 dager er >99,9% av dosen gjenfunnet i feces (20,8% uendret) og <0,1% i urin.

Sist endret: 10.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

13.12.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Venclyxto, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
10 mg	14 stk. (blister) 115754	H-resept -	7612,50	C	SPC_ICON
50 mg	7 stk. (blister) 537354	H-resept -	6347,10	C	SPC_ICON
100 mg	7 stk. (blister) 538776	H-resept -	6347,10	C	SPC_ICON
	14 stk. (blister) 528542	H-resept -	12657,90	C	SPC_ICON
	112 stk. (blister) 532535	H-resept -	78747,40	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

cyp3a-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

cyp3a-induktor: Se CYP3A4-induktor.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

elektrolyttendringer (elektrolyttforstyrrelse, elektrolyttavvik, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kll (kronisk lymfatisk leukemi): (KLL: kronisk lymfatisk leukemi) KLL er en form for blodkreft. Sykdommen er mindre alvorlig enn de akutte leukemiene, og behandlingen startes ikke før det oppstår symptomer. De vanligste symptomene er anemi/blodmangel (med tretthet og økt infeksjonstendens), forstørret milt og hovne lymfeknuter. Behandlingen består av kjemoterapi, kortison og noen ganger fjerning av milten.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lymfom (lymfosarkom, lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

statiner (hmg-coa-reduktasehemmere): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

tls (tumorlysesyndrom): Potensielt livstruende tilstand med hyperurikemi, hyperkalemi, hyperfosfatemi og sekundær utvikling av nyresvikt og hypokalsemi.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.