Antiviralt middel.

ATC-nr.: J05A B11

  

   Står ikke på WADAs dopingliste




Miljørisiko i Norge
 J05A B11
Valaciklovir
 
PNEC: 200 μg/liter
Salgsvekt: 1 372,2807 kg
Miljørisiko: Bruk av valaciklovir gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Valaciklovir har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Valaciklovir er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 26.03.2018) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 250 mg og 500 mg: Hver tablett inneh.: Valaciklovirhydroklorid tilsv. valaciklovir 250 mg, resp. 500 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av herpes zoster (helvetesild) hos immunkompetente voksne og voksne med mild eller moderat immunsuppresjon, og optalmisk zoster hos immunkompetente voksne. Behandling og supprimerende behandling av herpes simplex-virus (HSV)-infeksjoner i hud og slimhinner, inkl. første utbrudd, residiv og supprimerende behandling av residiv av herpes genitalis hos immunkompetente voksne og ungdom ≥12 år og voksne med nedsatt immunforsvar. Behandling og supprimerende behandling av residiverende okulære HSV-infeksjoner hos immunkompetente voksne og ungdom ≥12 år og voksne med nedsatt immunforsvar. Profylakse mot cytomegalovirus (CMV)-infeksjon og -sykdom etter solid organtransplantasjon hos voksne og ungdom ≥12 år.

Dosering

Dosen bør justeres iht. kreatininclearance (se Nedsatt nyrefunksjon nedenfor).
Herpes zoster og optalmisk zoster: Behandling bør initieres så snart som mulig etter diagnose. Det finnes ingen kliniske data for behandlingsstart >72 timer etter utbrudd. Immunkompetente voksne: 2 tabletter à 500 mg 3 ganger daglig i 7 dager. Voksne med nedsatt immunforsvar: 2 tabletter à 500 mg 3 ganger daglig i minst 7 dager og i 2 dager etter skorpedannelse. Ved nedsatt immunforsvar anbefales behandling innen 1 uke etter vesikkeldannelse eller før full skorpedannelse.
HSV-infeksjoner: Immunkompetente voksne og ungdom ≥12 år: 1 tablett à 500 mg 2 ganger daglig. Ved residiverende infeksjon bør behandlingen vare i 3-5 dager, mens ved primærinfeksjon kan behandling i 10 dager være nødvendig. Behandling bør initieres så tidlig som mulig i sykdomsforløpet, aller helst i prodromalstadiet eller når lesjonene begynner å vise seg. Voksne med nedsatt immunforsvar: Behandlingen bør initieres innen 48 timer. 2 tabletter à 500 mg 2 ganger daglig i 5-10 dager ved primærinfeksjon. Ved residiv: 2 tabletter à 500 mg 2 ganger daglig i minst 5 dager.
Supprimerende behandling av residiverende HSV-infeksjoner: Immunkompetente voksne og ungdom ≥12 år: 1 tablett à 500 mg 1 gang daglig. Pasienter med ≥10 residiv/år kan få en tilleggseffekt ved å fordele døgndosen på 2 doseringer, 250 mg 2 ganger daglig. Behandlingen bør revurderes etter 6-12 måneder. Voksne med nedsatt immunforsvar: 1 tablett à 500 mg 2 ganger daglig. Behandlingen bør revurderes etter 6-12 måneder.
Herpes labialis (forkjølelsessår): Immunkompetente voksne og ungdom ≥12 år: 4 tabletter à 500 mg 2 ganger daglig i 1 dag. Behandling bør initieres ved første symptom og bør ikke overskride 1 dag.
Profylakse mot CMV-infeksjon og -sykdom: Voksne og ungdom ≥12 år: 4 tabletter à 500 mg 4 ganger daglig i 90 dager. Hos høyrisikopasienter kan lengre behandling være nødvendig. Behandling bør initieres så snart som mulig etter transplantasjon.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Dosen bør justeres iht. tabell:

Indikasjon

ClCR
(ml/minutt)

Dosering1

Behandling av herpes zoster (helvetesild)hos immunkompetente voksne og voksne med nedsatt immunforsvar

≥50
30-49
10-29
<10

1000 mg 3 ganger daglig
1000 mg 2 ganger daglig
1000 mg 1 gang daglig
500 mg 1 gang daglig

Behandling av HSV-infeksjoner hos immunkompetente voksne og ungdom ≥12 år

≥30
<30

500 mg 2 ganger daglig
500 mg 1 gang daglig

Behandling av HSV-infeksjoner hos voksne med nedsatt immunforsvar

≥30
<30

1000 mg 2 ganger daglig
1000 mg 1 gang daglig

 

Behandling av herpes labialis (forkjølelsessår)hos immunkompetente voksne og ungdom ≥12 år (alternativt 1-dags regime)

≥50
30-49
10-29
<10

2000 mg 2 ganger 1 dag
1000 mg 2 ganger 1 dag
500 mg 2 ganger 1 dag
500 mg som engangsdose

Supprimerende behandling av HSV-infeksjon hos immunkompetente voksne og ungdom ≥12 år

≥30
<30

500 mg 1 gang daglig2
250 mg 1 gang daglig

Supprimerende behandling av HSV-infeksjon hos voksne med nedsatt immunforsvar

≥30
<30

500 mg 2 ganger daglig
500 mg 1 gang daglig

CMV-profylakse hos solid organtransplanterte voksne og ungdom ≥12 år

≥75
50-<75
25-<50
10-<25
<10 eller i
dialyse

2000 mg 4 ganger daglig
1500 mg 4 ganger daglig
1500 mg 3 ganger daglig
1500 mg 2 ganger daglig
1500 mg 1 gang daglig

1Pasienter som gjennomgår intermitterende hemodialyse bør innta dosen på dialysedager, men etter at hemodialysen er gjennomført. 2For HSV-suppresjon hos immunkompetente med ≥10 residiv/år kan det oppnås bedre resultater med 250 mg 2 ganger daglig. Barn <12 år: Effekt er ikke evaluert. Eldre: Muligheten for nedsatt nyrefunksjon må vurderes og doseringen bør justeres deretter.
Administrering: Bør tas til samme tid hver dag. Kan tas med eller uten mat. Svelges hele med 1 glass vann. Kan om nødvendig deles eller knuses, men valaciklovir smaker bittert.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for valaciklovir, aciklovir eller noen av hjelpestoffene.

Forsiktighetsregler

Hydrering: Forsiktighet bør utvises for å sikre tilstrekkelig væskeinntak ved risiko for dehydrering, særlig for eldre. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er nødvendig pga. renal eliminering. Dosereduksjon bør vurderes hos eldre pga. mulig nedsatt nyrefunksjon. Pasienten bør overvåkes nøye pga. økt risiko for nevrologiske bivirkninger (generelt reversible ved opphør av behandlingen). Bruk av høye doser ved nedsatt leverfunksjon eller etter levertransplantasjon: Data mangler for bruk av høye valaciklovirdoser (≥4000 mg/dag) ved leversykdom. Forsiktighet tilrådes ved administrering av daglig dose >4000 mg. Zoster-behandling: Klinisk respons bør følges tett, spesielt ved nedsatt immunforsvar. I.v. antiviral terapi bør vurderes når respons på oral behandling anses som utilstrekkelig. Pasienter med komplisert herpes zoster, f.eks. med visceral påvirkning, utbredt zoster, motoriske nevropatier, encefalitt og cerebrovaskulære komplikasjoner, og immunsvekkede pasienter med optalmisk zoster, eller de med høy risiko for sykdomsspredning og påvirkning av viscerale organer, bør behandles med i.v. antiviral terapi. Herpes genitalis: Samleie bør unngås når symptomer er tilstede, selv om antiviral behandling er initiert. Under supprimerende behandling reduseres virusutskillelsen betydelig, men risiko for overføring av herpes genitalis til seksualpartner er fortsatt til stede. Kondom anbefales derfor. Okulære HSV-infeksjoner: Klinisk respons bør følges tett. I.v. antiviral terapi bør vurderes når respons på oral behandling trolig er utilstrekkelig. CMV-infeksjoner: Transplanterte pasienter med høy risiko for CMV-sykdom, bør kun bruke valaciklovir når sikkerhetshensyn utelukker bruk av valganciklovir eller ganciklovir. Høye valaciklovirdoser, som kreves for CMV-profylakse, kan gi høyere bivirkningsfrekvens, inkl. CNS-abnormaliteter.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J05A B11
Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon av valaciklovir og nefrotoksiske legemidler (f.eks. aminoglykosider, organoplatiner, jodholdige kontrastmidler, metotreksat, pentamidin, foskarnet, ciklosporin og takrolimus), spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Nyrefunksjonen bør i slike tilfeller følges nøye. Aciklovir elimineres hovedsakelig uforandret i urin ved aktiv renal sekresjon. Etter inntak av 1000 mg valaciklovir, øker cimetidin og probenecid AUC for aciklovir med hhv. 25% og 40% ved å hemme aktiv renal sekresjon. Andre legemidler som gis samtidig, og som konkurrerer om denne mekanismen (f.eks. tenofovir), kan øke plasmakonsentrasjonen av aciklovir. På lignende måte kan valaciklovir øke plasmakonsentrasjonen av andre legemidler som gis samtidig. Ved bruk av høye valaciklovirdoser, f.eks. ved zoster-behandling eller CMV-profylakse, må forsiktighet utvises ved samtidig inntak av legemidler som hemmer renal tubulær sekresjon. Økt plasma-AUC for aciklovir og den inaktive metabolitten av mykofenolatmofetil er sett ved samtidig bruk.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrenset mengde data angående bruk av valaciklovir og aciklovir under graviditet er tilgjengelig fra svangerskapsregistre. Disse indikerer ingen misdannelser eller føto/neonatal toksisitet. Valaciklovir bør likevel kun brukes under graviditet dersom potensiell nytte er større enn potensiell risiko.
Amming: Aciklovir, hovedmetabolitten til valaciklovir, går over i morsmelk. Ved terapeutiske valaciklovirdoser forventes ingen effekt på barnet. Valaciklovir bør brukes med forsiktighet under amming, og kun hvis klinisk indisert.
Fertilitet: Ingen tilgjengelig informasjon angående human fertilitet. En studie med aciklovir viste ingen klinisk signifikant effekt på mannlig fertilitet.
Valaciklovir

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré. Hud: Utslett (inkl. fotosensitivitet, pruritus). Nevrologiske: Svimmelhet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Leukopeni (hovedsakelig sett ved svekket immunforsvar), trombocytopeni. Gastrointestinale: Ubehag i buken. Hud: Urticaria. Lever/galle: Reversible forhøyede nivåer i leverfunksjonstester (f.eks. bilirubin, leverenzymer). Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Forvirring, hallusinasjoner, nedsatt bevissthetstilstand, tremor, agitasjon. Nyre/urinveier: Nyresmerter (kan være forbundet med nyresvikt), hematuri (ofte assosiert med andre nyrehendelser). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Angioødem. Immunsystemet: Anafylaksi. Nevrologiske: Ataksi, dysartri, kramper, encefalopati, koma, psykotiske symptomer, delirium. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon, akutt nyresvikt (særlig eldre med nedsatt nyrefunksjon som får høyere doser enn anbefalt). Utfelling av aciklovirkrystaller i tubulære lumen er rapportert. Nevrologiske sykdommer, i noen tilfeller alvorlige, kan knyttes til encefalopati og inkl. forvirring, agitasjon, kramper, hallusinasjoner og koma. Disse bivirkningene er generelt reversible og sees vanligvis ved nedsatt nyrefunksjon eller andre predisponerende faktorer. Nevrologiske reaksjoner forekommer hyppigere hos organtransplanterte som behandles med høye doser (8 g daglig) som CMV-profylakse.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Akutt nyresvikt og nevrologiske symptomer som forvirring, hallusinasjoner, agitasjon, nedsatt bevissthetsnivå, koma, kvalme og oppkast. Hovedsakelig sett ved nedsatt nyrefunksjon og hos eldre, som pga. manglende dosereduksjon har inntatt gjentatte overdoser.
Behandling: Hemodialyse øker i vesentlig grad utskillelsen av aciklovir fra blodet og kan derfor overveies ved symptomgivende overdose.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: J05A B11

Egenskaper

Klassifisering: L-valinsyreester av aciklovir. Omdannes til aciklovir etter peroral absorpsjon. Aciklovir er spesifikk hemmer av herpesvirus med in vitro aktivitet mot HSV-1 og -2, varicella zoster-virus (VZV), CMV, Epstein-Barr-virus (EBV) og humant herpesvirus 6 (HHV-6). Virus med redusert sensitivitet for aciklovir er svært sjeldent hos immunkompetente pasienter, men kan forekomme hos individer som er alvorlig immunsvekkede.
Virkningsmekanisme: Aciklovir hemmer herpesvirusets DNA-syntese etter fosforylering til aktiv trifosfatform via cellulære kinaser. Aciklovirtrifosfat er en nukleosidanalog som ved inkorporering i virus-DNA kompetitivt hemmer DNA-polymerase. Dermed termineres DNA-kjeden, og videre virusreplikasjon blokkeres.
Absorpsjon: Biotilgjengelighet av aciklovir fra valaciklovir er ca. 54%, dvs. 3,3-5,5 ganger høyere enn for peroralt aciklovir, og reduseres ikke av matinntak. Farmakokinetikken til valaciklovir er ikke doseproporsjonal. Hastighet og grad av absorpsjon reduseres med økende dose. Dette gir mindre enn proporsjonal økning i Cmax i det terapeutiske doseringsintervallet, og redusert biotilgjengelighet ved doser >500 mg. De farmakokinetiske profilene til valaciklovir og aciklovir er like etter både engangs og gjentatte doseringer. Transplanterte pasienter som fikk 2000 mg valaciklovir 4 ganger daglig oppnådde maks. plasmakonsentrasjon av aciklovir lik eller høyere enn hos friske, som mottok samme dose. Estimert daglig AUC er betydelig høyere.
Proteinbinding: Ca. 15%.
Halveringstid: Ca. 3 timer med normal nyrefunksjon. Hos pasienter med nyresvikt er tilsv. t1/2 omtrent 14 timer.
Metabolisme: Valaciklovir omdannes til aciklovir via hydrolyse.
Utskillelse: Utskilles i urin hovedsakelig som aciklovir (>80%) og 9-karboksymetoksymetylguanin. <1% av gitt dose gjenfinnes uforandret i urinen.

Sist endret: 04.06.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

08.07.2014

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Valtrex, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
250 mg60 stk. (blister)
374397
Blå resept
Byttegruppe
680,80 (trinnpris 368,50)CSPC_ICON
500 mg42 stk. (blister)
377333
Blå resept
Byttegruppe
487,50 (trinnpris 423,30)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cmv (cytomegalovirus): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

cmv-infeksjon (cytomegalovirus-infeksjon): Infeksjon med virus som tilhører herpesvirus-familien. Smitten er svært utbredt blant både mennesker og dyr.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust): Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

encefalitt (hjernebetennelse): Betennelse i hjernen forårsaket av infeksjon, autoimmune prosesser, forgiftning eller andre tilstander. Virusinfeksjon er en ganske vanlig årsak til hjernebetennelse.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

helvetesild: Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

hematuri: Blod i urinen.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatininclearance (clcr): Angir hvor mange milliliter plasma som renses for kreatinin per minutt. Benyttes som mål på nyrenes funksjon.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

varicella (vannkopper): Smitsom virussykdom (Varicella-zoster virus) som kjennetegnes av feber og utslett.