Uptravi

Janssen

Plateaggregasjonshemmer, selektiv IP-reseptoragonist.

ATC-nr.: B01A C27

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER, filmdrasjerte 200 μg, 400 μg, 600 μg, 800 μg, 1000 μg, 1200 μg, 1400 μg og 1600 μg: Hver tablett inneh.: Seleksipag 200 µg, resp. 400 µg, 600 µg, 800 µg, 1000 µg, 1200 µg, 1400 µg og 1600 µg, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksider (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Langvarig behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) hos voksne i WHO funksjonsklasse II-III, enten som kombinasjonsbehandling hos pasienter som er utilstrekkelig kontrollert med endotelinreseptorantagonist (ERA) og/eller PDE-5-hemmer, eller som monoterapi hos pasienter hvor disse behandlingene ikke er egnet. Effekt er vist i en PAH-populasjon, inkl. idiopatisk og arvelig PAH, PAH relatert til bindevevssykdom, og PAH relatert til korrigert og ukomplisert medfødt hjertesykdom.

Dosering

Behandling bør igangsettes og overvåkes av lege med erfaring i behandling av PAH.
Individuell dosetitrering: Pasienten skal opptitreres til høyest individuelt tolererte dose, som kan være i området 200-1600 µg 2 ganger daglig. Anbefalt startdose er 200 µg 2 ganger daglig, med ca. 12 timers mellomrom. Dosen økes trinnvis med 200 µg 2 ganger daglig, vanligvis med 1 ukes mellomrom. I starten av behandlingen og ved hvert opptitreringstrinn er det anbefalt å ta første dose om kvelden. Under dosetitrering kan det forekomme bivirkninger som hodepine, diaré, kvalme og oppkast, kjevesmerte, myalgi, smerte i ekstremiteter, artralgi og rødme. Disse er relatert til seleksipags virkningsmekanisme og er vanligvis forbigående eller kan kontrolleres med symptomatisk behandling (se Bivirkninger). Ved doseøkning til ikke-tolererbar dose, skal dosen reduseres til forrige dosenivå. Dersom opptitrering begrenses av andre årsaker enn bivirkninger som skyldes seleksipags virkningsmekanisme, kan et nytt forsøk på opptitrering til høyeste individuelt tolererte dose vurderes, inntil maks. dose på 1600 µg 2 ganger daglig.
Individuell vedlikeholdsdose: Vedlikeholdsdosen bør være høyeste tolererte dose nådd under dosetitreringen. Dersom behandlingen etter en tid tåles dårligere ved en gitt dose, bør symptomatisk behandling og/eller dosereduksjon til forrige lavere dosenivå vurderes.
Seponering: Begrenset erfaring med brå seponering. Ingen evidens for akutt rebound-effekt. Seponering bør skje gradvis mens alternativ behandling introduseres.
Glemt dose: Glemt dose skal tas så snart som mulig. Skal ikke tas dersom det er <6 timer til neste planlagte dose. Dersom behandlingen glemmes i ≥3 dager, bør behandlingen gjenopptas med lavere dose og deretter opptitreres.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved lett nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh A). Ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh B) bør startdosen være 200 µg 1 gang daglig, og dosen bør økes 1 gang i uken i trinn på 200 µg 1 gang daglig, inntil det oppstår bivirkninger som skyldes virkningsmekanismen til seleksipag og som ikke tolereres eller kontrolleres medisinsk. Bør ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh C). Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Endring av startdose er ikke nødvendig ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (eGFR <30 ml/minutt/1,73 m2), men dosetitrering skal utføres med forsiktighet. Bør ikke brukes til dialysepasienter pga. manglende erfaring. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data. Anbefales ikke. Eldre: Bør brukes med forsiktighet hos eldre >75 år, pga. begrenset klinisk erfaring.
Administrering: Tas morgen og kveld. I begynnelsen av hver opptitreringsfase skal første økte dose tas om kvelden. Svaksynte eller blinde skal oppfordres til å be om hjelp i titreringsperioden. Tas med mat for å bedre tolerabiliteten. Skal svelges hele med vann. Skal ikke tygges. Skal ikke deles eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig koronar hjertesykdom eller ustabil angina. Hjerteinfarkt i løpet av de siste 6 månedene. Dekompensert hjertesvikt, såfremt den ikke er under nøye medisinsk overvåkning. Alvorlige arytmier. Cerebrovaskulære hendelser (f.eks. forbigående iskemisk anfall, slag) i løpet av de siste 3 månedene. Medfødt eller ervervet klaffefeil med klinisk relevant forstyrrelse av myokardfunksjonen, som ikke er relatert til pulmonal hypertensjon. Samtidig bruk av sterke CYP2C8-hemmere (f.eks. gemfibrozil, se Interaksjoner).

Forsiktighetsregler

Hypotensjon: Seleksipag har vasodilaterende egenskaper som kan gi hypotensjon. Før forskrivning bør lege vurdere nøye om pasienten har underliggende tilstander som kan påvirkes negativt av vasodilatasjonen (f.eks. antihypertensiv behandling, hypotensjon ved hvile, hypovolemi, alvorlig obstruksjon i venstre ventrikkels utløp eller autonom dysfunksjon). Hypertyreoidisme: Er sett. Testing av skjoldkjertelens funksjon anbefales når klinisk indisert pga. tegn/symptomer på hypertyreoidisme. Venookklusiv lungesykdom: Lungeødem er rapportert ved bruk av vasodilatatorer (hovedsakelig prostasykliner) hos pasienter med venookklusiv lungesykdom. Muligheten for venookklusiv lungesykdom skal derfor tas i betraktning ved tegn på lungeødem. Ved bekreftet lungeødem bør seleksipag seponeres. Moderate CYP2C8-hemmere: Samtidig bruk av seleksipag med moderate CYP2C8-hemmere kan øke eksponeringen for seleksipag og dets aktive hovedmetabolitt, se Interaksjoner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B01A C27
Andre legemidlers effekt på seleksipag: Farmakokinetikken til seleksipag og dens aktive metabolitt påvirkes ikke av warfarin. CYP2C8-hemmere: Bruk av 600 mg gemfibrozil, en sterk CYP2C8-hemmer, 2 ganger daglig, ga ca. en fordobling av eksponeringen for seleksipag, mens eksponeringen for den aktive metabolitten, den største bidragsyteren til effekt, økte ca. 11 ganger. Samtidig bruk av seleksipag med sterke CYP2C8-hemmere (f.eks. gemfibrozil) er kontraindisert. Effekten av moderate CYP2C8-hemmere (f.eks. klopidogrel, deferasiroks, teriflunomid) på eksponeringen for seleksipag og den aktive metabolitten er ikke studert. En dosejustering av seleksipag bør vurderes hvis en moderat CYP2C8-hemmer brukes samtidig eller seponeres. En potensiell farmakokinetisk interaksjon med moderate CYP2C8-hemmere kan ikke utelukkes. CYP2C8-induktorer: Bruk av 600 mg rifampicin, en CYP2C8-induktor (og UGT-enzym-induktor), 1 gang daglig, ga ingen endring i eksponeringen for seleksipag, mens eksponeringen for den aktive metabolitten ble halvert. Dosejustering av selsksipag kan være nødvendig ved samtidig bruk av CYP2C8-induktorer (f.eks. rifampicin, karbamazepin, fenytoin). Hemmere av UGT1A3 og UGT2B7: Effekten av sterke UGT1A3- og UGT2B7-hemmere på eksponeringen for seleksipag og dens aktive metabolitt er ikke studert. Forsiktighet må utvises ved samtidig bruk. Interaksjon med sterke UGT1A3- og UGT2B7-hemmere kan ikke utelukkes. Hemmere og induktorer av CYP3A4: Det forventes ikke at CYP3A4-induktorer skal ha noen effekt på farmakokinetikken til den aktive metabolitten. Hemmere av OATP1B1, OATP1B3 og P-gp: Samtidig bruk gir økt eksponering for seleksipag, mens eksponeringen for den aktive metabolitten ikke endres. Interaksjonen anses ikke klinisk relevant. Effekten på andre legemidler: Seleksipag og den aktive metabolitten hemmer/induserer ikke CYP450-enzymer og transportenzymer ved klinisk relevante konsentrasjoner. Antikoagulanter: Seleksipag påvirker ikke den farmakodynamiske effekten av warfarin på INR. Midazolam: Ved steady state etter opptitrering til 1600 µg seleksipag 2 ganger daglig sees ingen klinisk relevant endring i eksponering for midazolam (CYP3A4-substrat) eller dets metabolitt, 1-hydroksymidazolam. Samtidig administrering av CYP3A4-substrater krever ikke dosejustering. Hormonelle antikonseptiva: Redusert effekt av hormonelle antikonseptiva er ikke forventet.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter på reproduksjon. Seleksipag er ikke anbefalt under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Fertile kvinner må bruke effektiv antikonsepsjon under behandling.
Amming: Ukjent om seleksipag eller dens metabolitter utskilles i human morsmelk. Utskilles i melk hos rotter. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Skal ikke brukes under amming.
Fertilitet: Ingen data. I rottestudier ga seleksipag i høye doser forbigående forstyrrelser i østrussyklus, men påvirket ikke fertilitet. Ev. human relevans er ukjent.
Seleksipag

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, oppkast, kvalme. Hjerte/kar: Rødme. Luftveier: Nasofaryngitt (av ikke-infeksiøs opprinnelse). Muskel-skjelettsystemet: Kjevesmerte, myalgi, artralgi, smerte i ekstremiteter. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi, redusert hemoglobin. Endokrine: Hypertyreoidisme, redusert TSH. Gastrointestinale: Abdominal smerte. Hjerte/kar: Hypotensjon. Hud: Utslett, urticaria, erytem. Luftveier: Nesetetthet. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt matlyst, redusert vekt. Øvrige: Smerte. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Sinustakykardi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Isolerte tilfeller av overdose på opptil 3200 µg. Lett, forbigående kvalme var eneste rapporterte konsekvens.
Behandling: Støttetiltak iht. behov. Dialyse er sannsynligvis ikke effektivt, da seleksipag og dens aktive metabolitt har høy grad av proteinbinding.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: B01A C27

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Seleksipag hydrolyseres av karboksylesteraser til aktiv metabolitt, som er ca. 37 × mer potent enn seleksipag. Seleksipag og dens aktive metabolitt har høy affinitet og selektivitet for IP-reseptoren, og lav selektivitet for EP1, EP3, FP og TP. Stimulering av IP-reseptoren gir vasodilaterende samt anti-proliferative og anti-fibrotiske effekter.
Absorpsjon: Raskt. Cmax for seleksipag og aktiv metabolitt nås i løpet av hhv. 1-3 timer og 3-4 timer. Absolutt biotilgjengelighet er ca. 49% (påvirkes av mat).
Proteinbinding: Seleksipag og aktiv metabolitt er bundet til plasmaproteiner i høy grad (ca. 99% totalt og i samme grad til albumin og α1‑syre‑glykoprotein).
Fordeling: Vdss: 11,7 liter.
Halveringstid: Gjennomsnittlig terminal t1/2: 0,8-2,5 timer. Aktiv metabolitt t1/2: 6,2-13,5 timer. Total clearance: 17,9 liter/time.
Metabolisme: Seleksipag blir hydrolysert til aktiv metabolitt av karboksylesteraser i leveren og tarmen. Oksidativ metabolisering katalysert hovedsakelig av CYP2C8 og i mindre grad av CYP3A4 fører til dannelse av hydroksylerte og dealkylerte produkter. UGT1A3 og UGT2B7 er involvert i glukuronidering av aktiv metabolitt.
Utskillelse: Fullstendig 5 dager etter administrering (hos friske), hovedsakelig via feces (93%) og 12% via urin.

Sist endret: 08.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

11/2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Uptravi, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
200 μg60 stk. (blister)
167682
H-resept
-
48868,80CSPC_ICON
140 stk. (blister)
374906
H-resept
-
113893,80CSPC_ICON
400 μg60 stk. (blister)
522752
H-resept
-
48868,80CSPC_ICON
600 μg60 stk. (blister)
409733
H-resept
-
48868,80CSPC_ICON
800 μg60 stk. (blister)
186073
H-resept
-
48868,80CSPC_ICON
1000 μg60 stk. (blister)
386892
H-resept
-
48868,80CSPC_ICON
1200 μg60 stk. (blister)
489081
H-resept
-
48868,80CSPC_ICON
1400 μg60 stk. (blister)
413671
H-resept
-
48868,80CSPC_ICON
1600 μg60 stk. (blister)
172595
H-resept
-
48868,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antikonsepsjon (prevensjon): Metoder som forhindrer uønsket svangerskap hos seksuelt aktive.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp2c8-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C8. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C8, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C8: Gemfibrozil, montelukast, trimetoprim.

cyp2c8-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP2C8. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C8, kan få nedsatt virkning. Eksempel på induktorer av CYP2C8: Rifampicin.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

tsh: Thyreoideastimulerende hormon.

ugt: UGT (uridindifosfat-glukuronosyltransferase) er en guppe enzymer som sammen med CYP450 er viktig for nedbrytningen (metabolisme) av legemidler i kroppen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.