Uptravi

Plateaggregasjonshemmer, selektiv IP-reseptoragonist.

Står ikke på WADAs dopingliste

Opplæringsmateriell og veiledning ved bruk

Miljørisiko i Norge

B01A C27

Seleksipag

Miljørisiko: Miljøpåvirkning av seleksipag kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.

Bioakkumulering: Seleksipag har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at seleksipag er persistent, da data mangler.

Miljøinformasjonen (datert 16.10.2019) er utarbeidet av Janssen.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 200 μg, 400 μg, 600 μg, 800 μg, 1000 μg, 1200 μg, 1400 μg og 1600 μg: Hver tablett inneh.: Seleksipag 200 µg, resp. 400 µg, 600 µg, 800 µg, 1000 µg, 1200 µg, 1400 µg og 1600 µg, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksider (E 172), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Langvarig behandling av pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) hos voksne i WHO funksjonsklasse II-III, enten som kombinasjonsbehandling hos pasienter som er utilstrekkelig kontrollert med endotelinreseptorantagonist (ERA) og/eller PDE-5-hemmer, eller som monoterapi hos pasienter hvor disse behandlingene ikke er egnet. Effekt er vist i en PAH-populasjon, inkl. idiopatisk og arvelig PAH, PAH relatert til bindevevssykdom, og PAH relatert til korrigert og ukomplisert medfødt hjertesykdom.

Dosering

Behandling bør igangsettes og overvåkes av lege med erfaring i behandling av PAH.
Individuell dosetitrering: Pasienten skal opptitreres til høyest individuelt tolererte dose, som kan være i området 200-1600 µg 2 ganger daglig. Anbefalt startdose er 200 µg 2 ganger daglig, med ca. 12 timers mellomrom. Dosen økes trinnvis med 200 µg 2 ganger daglig, vanligvis med 1 ukes mellomrom. I starten av behandlingen og ved hvert opptitreringstrinn er det anbefalt å ta første dose om kvelden. Under dosetitrering kan det forekomme bivirkninger som hodepine, diaré, kvalme og oppkast, kjevesmerte, myalgi, smerte i ekstremiteter, artralgi og rødme. Disse er relatert til seleksipags virkningsmekanisme og er vanligvis forbigående eller kan kontrolleres med symptomatisk behandling (se Bivirkninger). Ved doseøkning til ikke-tolererbar dose, skal dosen reduseres til forrige dosenivå. Dersom opptitrering begrenses av andre årsaker enn bivirkninger som skyldes seleksipags virkningsmekanisme, kan et nytt forsøk på opptitrering til høyeste individuelt tolererte dose vurderes, inntil maks. dose på 1600 µg 2 ganger daglig.
Individuell vedlikeholdsdose: Vedlikeholdsdosen bør være høyeste tolererte dose nådd under dosetitreringen. Dersom behandlingen etter en tid tåles dårligere ved en gitt dose, bør symptomatisk behandling og/eller dosereduksjon til forrige lavere dosenivå vurderes.
Dosejustering ved samtidig bruk av moderat CYP2C8-hemmer: Reduser dosering til 1 gang daglig ved samtidig bruk av moderat CYP2C8-hemmer (f.eks. klopidogrel, deferasiroks og teriflunomid). Dersom behandlingen ikke tolereres ved en gitt dose, bør symptomatisk behandling og/eller dosereduksjon til neste lavere dose vurderes. Gå tilbake til 2 ganger daglig dosering når behandling med moderat CYP2C8-hemmer avsluttes.
Seponering: Begrenset erfaring med brå seponering. Ingen evidens for akutt rebound-effekt. Seponering bør skje gradvis mens alternativ behandling introduseres.

Glemt dose: Glemt dose skal tas så snart som mulig. Skal ikke tas dersom det er <6 timer til neste planlagte dose. Dersom behandlingen glemmes i ≥3 dager, bør behandlingen gjenopptas med lavere dose og deretter opptitreres.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved lett nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh A). Ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh B) bør startdosen være 200 µg 1 gang daglig, og dosen bør økes 1 gang i uken i trinn på 200 µg 1 gang daglig, inntil det oppstår bivirkninger som skyldes virkningsmekanismen til seleksipag og som ikke tolereres eller kontrolleres medisinsk. Bør ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child‑Pugh C). Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Endring av startdose er ikke nødvendig ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (eGFR <30 ml/minutt/1,73 m²), men dosetitrering skal utføres med forsiktighet. Bør ikke brukes til dialysepasienter pga. manglende erfaring. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data. Anbefales ikke. Eldre: Bør brukes med forsiktighet hos eldre >75 år, pga. begrenset klinisk erfaring.

Administrering: Tas morgen og kveld. I begynnelsen av hver opptitreringsfase skal første økte dose tas om kvelden. Svaksynte eller blinde skal oppfordres til å be om hjelp i titreringsperioden. Tas med mat for å bedre tolerabiliteten. Skal svelges hele med vann. Skal ikke tygges. Skal ikke deles eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig koronar hjertesykdom eller ustabil angina. Hjerteinfarkt i løpet av de siste 6 månedene. Dekompensert hjertesvikt, såfremt den ikke er under nøye medisinsk overvåkning. Alvorlige arytmier. Cerebrovaskulære hendelser (f.eks. forbigående iskemisk anfall, slag) i løpet av de siste 3 månedene. Medfødt eller ervervet klaffefeil med klinisk relevant forstyrrelse av myokardfunksjonen, som ikke er relatert til pulmonal hypertensjon. Samtidig bruk av sterke CYP2C8-hemmere (f.eks. gemfibrozil, se Interaksjoner).

Forsiktighetsregler

Hypotensjon: Seleksipag har vasodilaterende egenskaper som kan gi hypotensjon. Før forskrivning bør lege vurdere nøye om pasienten har underliggende tilstander som kan påvirkes negativt av vasodilatasjonen (f.eks. antihypertensiv behandling, hypotensjon ved hvile, hypovolemi, alvorlig obstruksjon i venstre ventrikkels utløp eller autonom dysfunksjon). Hypertyreoidisme: Er sett. Testing av skjoldkjertelens funksjon anbefales når klinisk indisert pga. tegn/symptomer på hypertyreoidisme. Venookklusiv lungesykdom: Lungeødem er rapportert ved bruk av vasodilatatorer (hovedsakelig prostasykliner) hos pasienter med venookklusiv lungesykdom. Muligheten for venookklusiv lungesykdom skal derfor tas i betraktning ved tegn på lungeødem. Ved bekreftet lungeødem bør seleksipag seponeres.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B01A C27
Andre legemidlers effekt på seleksipag: Farmakokinetikken til seleksipag og dens aktive metabolitt påvirkes ikke av warfarin. CYP2C8-hemmere: Bruk av 600 mg gemfibrozil, en sterk CYP2C8-hemmer, 2 ganger daglig, ga ca. en fordobling av eksponeringen for seleksipag, mens eksponeringen for den aktive metabolitten, den største bidragsyteren til effekt, økte ca. 11 ganger. Samtidig bruk av seleksipag med sterke CYP2C8-hemmere (f.eks. gemfibrozil) er kontraindisert. Samtidig bruk av seleksipag med klopidogrel (metningsdose 300 mg eller vedlikeholdsdose 75 mg 1 gang daglig), en moderat CYP2C8-hemmer, hadde ingen relevant effekt på eksponeringen for seleksipag, men økte eksponeringen for den aktive metabolitten ca. 2,2 og 2,7 ganger etter hhv. metningsdose og vedlikeholdsdose. For dosejustering ved samtidig bruk av moderat CYP2C8-hemmer, se Dosering. CYP2C8-induktorer: Bruk av 600 mg rifampicin, en CYP2C8-induktor (og UGT-enzym-induktor), 1 gang daglig, ga ingen endring i eksponeringen for seleksipag, mens eksponeringen for den aktive metabolitten ble halvert. Dosejustering av selsksipag kan være nødvendig ved samtidig bruk av CYP2C8-induktorer (f.eks. rifampicin, karbamazepin, fenytoin). Hemmere av UGT1A3 og UGT2B7: Effekten av sterke UGT1A3- og UGT2B7-hemmere på eksponeringen for seleksipag og dens aktive metabolitt er ikke studert. Forsiktighet må utvises ved samtidig bruk. Interaksjon med sterke UGT1A3- og UGT2B7-hemmere kan ikke utelukkes. Hemmere og induktorer av CYP3A4: Det forventes ikke at CYP3A4-induktorer skal ha noen effekt på farmakokinetikken til den aktive metabolitten. Hemmere av OATP1B1, OATP1B3 og P-gp: Samtidig bruk gir økt eksponering for seleksipag, mens eksponeringen for den aktive metabolitten ikke endres. Interaksjonen anses ikke klinisk relevant. Effekten på andre legemidler: Seleksipag og den aktive metabolitten hemmer/induserer ikke CYP450-enzymer og transportenzymer ved klinisk relevante konsentrasjoner. Antikoagulanter: Seleksipag påvirker ikke den farmakodynamiske effekten av warfarin på INR. Midazolam: Ved steady state etter opptitrering til 1600 µg seleksipag 2 ganger daglig sees ingen klinisk relevant endring i eksponering for midazolam (CYP3A4-substrat) eller dets metabolitt, 1-hydroksymidazolam. Samtidig administrering av CYP3A4-substrater krever ikke dosejustering. Hormonelle antikonseptiva: Redusert effekt av hormonelle antikonseptiva er ikke forventet.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter på reproduksjon. Seleksipag er ikke anbefalt under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Fertile kvinner må bruke effektiv antikonsepsjon under behandling.

Amming: Ukjent om seleksipag eller dens metabolitter utskilles i human morsmelk. Utskilles i melk hos rotter. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Skal ikke brukes under amming.

Fertilitet: Ingen data. I rottestudier ga seleksipag i høye doser forbigående forstyrrelser i østrussyklus, men påvirket ikke fertilitet. Ev. human relevans er ukjent.

Seleksipag

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige≥1/100 til <1/10	Anemi, redusert hemoglobin
Endokrine
Vanlige≥1/100 til <1/10	Hypertyreoidisme, redusert TSH
Gastrointestinale
Svært vanlige≥1/10	Diaré, kvalme, oppkast
Vanlige≥1/100 til <1/10	Abdominalsmerte
Generelle
Vanlige≥1/100 til <1/10	Smerte
Hjerte
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100	Sinustakykardi
Hud
Vanlige≥1/100 til <1/10	Erytem, urticaria, utslett
Kar
Svært vanlige≥1/10	Flushing
Vanlige≥1/100 til <1/10	Hypotensjon
Luftveier
Svært vanlige≥1/10	Nasofaryngitt (av ikke-infeksiøs opprinnelse)
Vanlige≥1/100 til <1/10	Tett nese
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanlige≥1/10	Artralgi, kjevesmerte, myalgi, smerte i ekstremitet
Nevrologiske
Svært vanlige≥1/10	Hodepine
Stoffskifte/ernæring
Vanlige≥1/100 til <1/10	Redusert appetitt, redusert vekt

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige≥1/10
Gastrointestinale	Diaré, kvalme, oppkast
Kar	Flushing
Luftveier	Nasofaryngitt (av ikke-infeksiøs opprinnelse)
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, kjevesmerte, myalgi, smerte i ekstremitet
Nevrologiske	Hodepine
Vanlige≥1/100 til <1/10
Blod/lymfe	Anemi, redusert hemoglobin
Endokrine	Hypertyreoidisme, redusert TSH
Gastrointestinale	Abdominalsmerte
Generelle	Smerte
Hud	Erytem, urticaria, utslett
Kar	Hypotensjon
Luftveier	Tett nese
Stoffskifte/ernæring	Redusert appetitt, redusert vekt
Mindre vanlige≥1/1000 til <1/100
Hjerte	Sinustakykardi

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Isolerte tilfeller av overdose på opptil 3200 µg. Lett, forbigående kvalme var eneste rapporterte konsekvens.

Behandling: Støttetiltak iht. behov. Dialyse er sannsynligvis ikke effektivt, da seleksipag og dens aktive metabolitt har høy grad av proteinbinding.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: B01A C27

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Seleksipag hydrolyseres av karboksylesteraser til aktiv metabolitt, som er ca. 37 × mer potent enn seleksipag. Seleksipag og dens aktive metabolitt har høy affinitet og selektivitet for IP-reseptoren, og lav selektivitet for EP1, EP3, FP og TP. Stimulering av IP-reseptoren gir vasodilaterende samt anti-proliferative og anti-fibrotiske effekter.

Absorpsjon: Raskt. C_max for seleksipag og aktiv metabolitt nås i løpet av hhv. 1-3 timer og 3-4 timer. Absolutt biotilgjengelighet er ca. 49% (påvirkes av mat).

Proteinbinding: Seleksipag og aktiv metabolitt er bundet til plasmaproteiner i høy grad (ca. 99% totalt og i samme grad til albumin og α₁‑syre‑glykoprotein).

Fordeling: Vd_ss: 11,7 liter.

Halveringstid: Gjennomsnittlig terminal t_¹/₂: 0,8-2,5 timer. Aktiv metabolitt t_¹/₂: 6,2-13,5 timer. Total clearance: 17,9 liter/time.

Metabolisme: Seleksipag blir hydrolysert til aktiv metabolitt av karboksylesteraser i leveren og tarmen. Oksidativ metabolisering katalysert hovedsakelig av CYP2C8 og i mindre grad av CYP3A4 fører til dannelse av hydroksylerte og dealkylerte produkter. UGT1A3 og UGT2B7 er involvert i glukuronidering av aktiv metabolitt.

Utskillelse: Fullstendig 5 dager etter administrering (hos friske), hovedsakelig via feces (93%) og 12% via urin.

Sist endret: 20.09.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

02/2020

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Uptravi, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
200 μg	60 stk. (blister) 167682	SPC_ICON	H-resept -	48868,80	C
200 μg	140 stk. (blister) 374906	SPC_ICON	H-resept -	113893,80	C
400 μg	60 stk. (blister) 522752	SPC_ICON	H-resept -	48868,80	C
600 μg	60 stk. (blister) 409733	SPC_ICON	H-resept -	48868,80	C
800 μg	60 stk. (blister) 186073	SPC_ICON	H-resept -	48868,80	C
1000 μg	60 stk. (blister) 386892	SPC_ICON	H-resept -	48868,80	C
1200 μg	60 stk. (blister) 489081	SPC_ICON	H-resept -	48868,80	C
1400 μg	60 stk. (blister) 413671	SPC_ICON	H-resept -	48868,80	C
1600 μg	60 stk. (blister) 172595	SPC_ICON	H-resept -	48868,80	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antikonsepsjon (prevensjon): Metoder som forhindrer uønsket svangerskap hos seksuelt aktive.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp2c8-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C8. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C8, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C8: Gemfibrozil, montelukast, trimetoprim.

cyp2c8-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP2C8. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C8, kan få nedsatt virkning. Eksempel på induktorer av CYP2C8: Rifampicin.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flushing (rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

tsh: Thyreoideastimulerende hormon.

ugt: UGT (uridindifosfat-glukuronosyltransferase) er en guppe enzymer som sammen med CYP450 er viktig for nedbrytningen (metabolisme) av legemidler i kroppen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

	Antitrombotiske midler B01A Alipogen tiparvovec C10A X10 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for blødning i forbindelse med injeksjonene av alipogentiparvovec. I følge preparatomtalen for Glybera må ikke platehemmere eller antikoagulantia tas den siste uken før en injeksjon med Glybera, og heller ikke den første dagen etter injeksjonen. Interaksjonsmekanisme Antitrombotiske midler øker blødningsrisikoen i forbindlese med injeksjonene av alipogentiparvovec. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Glybera
	Seleksipag B01A C27 Gemfibrozil C10A B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av den aktive metabolitten til seleksipag (11 ganger). Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til seleksipag. Interaksjonsmekanisme Hemming av nedbrytningen av den aktive metabolitten til seleksipag via CYP2C8. Dosetilpasning Ikke aktuelt. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til seleksipag. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Backman JT et al. Role of cytochrome P450 2C8 in drug metabolism and interactions. Pharmacol Rev 2016; 68: 168-241. SPC Uptravi
	Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C Ginkgo Ginkgo biloba bladekstrakt Ginkgoblad N06D X02 - Ginkgoblad Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Legemiddelalternativer Ikke aktuelt. Det enkleste er å fraråde pasienten å bruke gingko. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Benjamin J, Muir T, Briggs K. A case of cerebral haemorrhage – can Ginkgo biloba be implicated? Postgrad Med J 2001; 77: 112–3. Griffiths J, Jordan S, Pilon S. Natural health products and adverse reactions. Can Adverse React News 2004; 14: 2–3. Rosenblatt M, Mindel J. Spontaneous hyphema associated with ingestion of Ginkgo biloba extract. N Engl J Med 1997; 336: 1108. Vale S. Subarachnoid haemorrhage associated with Ginkgo biloba. Lancet 1998; 352: 36.
	Perorale hemmere av blodplateaggregasjon, unntatt acetylsalisylsyre B01A C04 - Klopidogrel B01A C05 - Tiklopidin B01A C07 - Dipyridamol B01A C22 - Prasugrel B01A C24 - Tikagrelor B01A C27 - Seleksipag Koksiber M01A H Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for arterielle tromboser ved bruk av koksiber. For kombinasjonen med klopidogrel gjelder at økt risiko for gastrointestiale blødninger er beskrevet ved bruk av kombinert bruk, sammenlignet med klopidogrel alene. Interaksjonsmekanisme Farmakodynamisk. I tillegg gir koksiber en økt risiko for trombotiske hendelser, og legemiddelgruppen er derfor kontraindisert bl.a. hos pasienter med iskemisk hjertesykdom og med cerebrovaskulær sykdom. Monitorering Bruk av koksiber er kontraindisert bl.a. hos pasienter med iskemisk hjertesykdom og med cerebrovaskulær sykdom. Koksibet bør seponeres. Legemiddelalternativer Paracetamol. Eventuelt lokalbehandling med NSAIDs. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Delaney JA, Opatrny L, Brophy JM et al. Drug-drug interactions between antithrombotic medications and the risk of gastrointestinal bleeding. CMAJ 2007; 177: 347–51.
	Antitrombotiske midler B01A Padeliporfin L01X D07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for blødning. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås Interaksjonsmekanisme Fotodynamisk terapi med padeliprofin induserer en rekke effekter på blodceller og karveggens celler. Basert på dette fraråder produsenten av padeliporfin, som en generell forsiktighetsregel, bruk av antitrombotiske midler i minst 10 dager før og minst 3 dager etter behandling. Ved vital indikasjon for behandling antitrombotisk middel er det rimgelig å gå ut fra at padeliporfin bør unngås. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Tookad
	Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved bruk av høye doser acetylsalisylsyre for analgesi/antiinflammasjon. Gjelder ikke dipryridamol. Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. (Inntil en fordobling av risikoen for alvorlige blødninger, fra anslagsvis 1-2 % til 2-4 % for klopidogrel; trolig tilsvarende for andre ADP-hemmere. Trolig ingen økt risiko ved kombinasjon med dipyridamol). Interaksjonsmekanisme Farmakodynamisk. Begge midlene hemmer blodplateplateaggregasjonen. Monitorering Kombinasjonen bør bare brukes når det er en klar indikasjon for høydose acetylsalisylsyre og det vurderes at nytten overstiger risikoen hos den aktuelle pasienten. Forvørig bør pasient og lege være ekstra oppmerksom på tegn på økt blødningsrisiko. Legemiddelalternativer Paracetamol. Eventuelt lokalbehandling med NSAIDs. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Diener H-C, Bogousslavsky J, Brass LM et al. Aspirin and clopidogrel compared with clopidogrel alone after recent ischaemic stroke or transient ischaemic attack in high-risk patients (MATCH): randomised, double-blind, placebo-controlled trial. Lancet 2004; 364: 331–7. Diener HC, Cunha L, Forbes C et al. European Stroke Prevention Study 2. Dipyridamole and acetylsalicylic acid in the secondary prevention of stroke. J Neurol Sci 1996; 143: 1–13. Halkes PHA, van Gijn J, Kappelle LJ et al. Aspirin plus dipyridamole versus aspirin alone after cerebral ischaemia of arterial origin (ESPRIT): randomised controlled trial. Lancet 2006; 367: 1665–73. Splawinska B, Kuzniar J, Malinga K et al. The efficacy and potency of antiplatelet activity of ticlopidine is increased by aspirin. Int J Clin Pharmacol Ther 1996; 34: 352–6. Yusuf S, Zhao F, Mehta SR et al. Effects of clopidogrel in addition to aspirin in patients with acute coronary syndromes without ST-segment elevation. N Engl J Med 2001; 345: 494–502.
	Antitrombotiske midler B01A Bromelener D03B A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Risikoen avhenger av hvor stor den påførte dosen av bromelen er/hvor stort hudområde bromelen er benyttet på. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter, idet bromelen kan hemme blodplateaggregeringen og redusere fibrinogennivåene i plasma. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk og laboratoritemessig med tanke på økt blødningstendens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Nexo-Brid
	Seleksipag B01A C27 Deferasiroks V03A C03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av den aktive metabolitten til seleksipag (kanskje anslagsvis en fordobling basert på data med deferairoks og andre CYP2C8-substrater). Interaksjonsmekanisme Hemming av nedbrytningen av den aktive metabolitten til seleksipag via CYP2C8. Dosetilpasning Hvis det vurderes at en dosereduksjon av seleksipag bør gjøres, er det rimelig å redusere dosen til halvparten i utgangspunktet. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av seleksipag og dosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Backman JT et al. Role of cytochrome P450 2C8 in drug metabolism and interactions. Pharmacol Rev 2016; 68: 168-241. SPC Uptravi
	Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban B01A F04 - Betriksaban Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Platehemmere hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren. I noen sammenhenger er blødningsrisikoen vist å øke (for eksempel for dabigatran i RE-LY-studien). I andre sammenhenger (for direkte faktor Xa-hemmere) er ingen klinisk relevant økning i blødningstiden observert. Til tross for dette er det rimelig å anbefale samme grad av forsiktighet ved kombinasjon med platehemmere, inklusive acetylsalisylsyre, både for direkte trombinhemmere og for direkte faktor Xa-hemmere. I preparatomtalen for Eliquis er samtidig bruk av de kraftigste platehemmerne, som klopidogrel, prasugrel og ticagrelor, kontraindiserte. I preparatomtalen for Zontivity heter det at samtidig bruk med perorale antiokoagulantia bør unngås. Hos pasienter med nylig gjennomgått perkutan koronar intervensjon (PCI) eller nylig innlagt, stent samt atrieflimmer eller venøs tromboembolisme vil det være indikasjon for kombinasjonsbehandling. Monitorering Pasienten bør informeres om at bruk av blodplateaggregasjonshemmere vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette (blåmeker, tannkjøttblødninger etc.). Pasienten bør også følges opp med tanke på økt blødningstendens. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Conolly SJ et al. Dabigatran versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2009; 361: 1139-51. Dans AL et al. Concomitant use of antiplatelet therapy with dabigatran or warfarin. Circulation 2013, e-pub ahead of print. Johansen H et al. Nye antikoagulasjonsmidler i kombinasjon med platehemmere. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1543-6. SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto SPC Zontivity
	Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C Enzymer B01A D Vis detaljer Klinisk konsekvens Betydelig økt blødningsrisiko, inklusive økt risiko for fatal cerebral blødning. I en studie med streptokinase økte risikoen for død fra 19 % uten samtidig bruk av acetylsalisylsyre til 34 % ved samtidig bruk av acetylsalislysyre, i all hovedsak pga. cerebrale blødninger. Tilsvarende er vist i en nyere studie med alteplase, der risikoen for intracerebral blødning økte fra 1,6 % til 4,3 %. Monitorering Bruk av trombolytika hos pasienter som allerede bruker platehemmere, inklusive acetylsalisylsyre, må gjøres på individuelt grunnlag ut fra en totalvurdering av kostnad/nytte-risiko. Oppstart med acetylsalisylsyre etter trombolyse bør avventes i 24 timer. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Ciccone A, Motto C, Aritzu E et al. Negative interaction of aspirin and streptokinase in acute ischemic stroke: further analysis of the Multicenter Acute Stroke Trial-Italy. Cerebrovasc Dis 2000; 10: 61–4. Zinkstok SM et al. Early administration of aspirin in patients treated with alteplase for acute ischaemic stroke: a randomised controlled trial. Lancet 2012; 380: 731-7.
	Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C Fondaparinuks B01A X05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additiv farmakodynamisk effekt. Monitorering Produsenten av fondaparinuks fraråder i utgangapunktet samtidig bruk. Hvis dette ikke er mulig, anbefaler de at pasienten følges opp nøye med tanke på den økte blødningsrisikoen. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Arixtra
	Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C Ginseng Panax ginseng, radix (ginsengrot) Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Visse data tyder på at ginseng har platehemmende effekter, selv om dette ikke er vist i andre studier. De varierede resultatene kan ha med ginsengtype å gjøre (Effekten kan være til stede for asiatisk ginseng (Panax ginseng) og ikke for amerikansk ginseng (Panax quinquefolius)). Monitorering Pasienten bør informeres om at inntak av ginseng eventuelt vil kunne øke blødningsrisikoen og oppfordres til å følge med på tegn på dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Williamson E, Driver S, Baxter K (utg.) Stockley's herbal medicines interactions. London: The Pharmaceutical Press, 2009: 225.
	Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C Heparingruppen B01A B Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke bruk av heparin til skylling av venekatetere. Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter på blødningstensens via hhv. hemming av koagulasjonssytemet og av blodplatefunksjonen. Monitorering Kombinasjonen er indisert ved noen spesifikke tilstander som for eksempel ustabil koronarsykdom. Så lenge kombinasjonen brukes ved disse tilstandene, kreves ikke ekstraordinær oppfølging. Kombinasjonen bør ellers så langt råd er unngås; eventuelt bør pasienten følges nøye opp med tanke på den økte blødningsrisikoen. Vær spesielt forsiktig i forbindelse med epidural-/spinal-prosedyrer pga. risikoen for lokale hematomer. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Caplain H, D’Honneur G, Cariou R. Prolonged heparin administration during clopidogrel treatment in healthy subjects. Semin Thromb Hemost 1999; 25 (Suppl 2): 61–4. Macie C, Forbes L, Foster GA et al. Dosing practices and risk factors for bleeding in patients receiving enoxaparin for the treatment of an acute coronary syndrome. Chest 2004; 125: 1616–21. SPC Fragmin SPC Klexane Théroux P, Ouimet H, McCans J et al. Aspirin, heparin, or both to treat acute unstable angina. N Engl J Med 1988; 319: 1105–11. Vinazzer H, Loew D, Simma W et al. Prophylaxis of postoperative thromboembolism by low dose heparin and by acetylsalicylic acid given simultaneously. A double-blind study. Thromb Res 1980; 17: 177–84. Yett HS, Skillman JJ, Salzman EW. The hazards of aspirin plus heparin. N Engl J Med 1978; 298: 1092.
	Seleksipag B01A C27 Klopidogrel B01A C04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av den aktive metabolitten til seleksipag (kanskje anslagsvis en fordobling basert på data med klolpidogrel og andre CYP2C8-substrater). Interaksjonsmekanisme Hemming av nedbrytningen av den aktive metabolitten til seleksipag via CYP2C8. Dosetilpasning Hvis det vurderes at en dosereduksjon av seleksipag bør gjøres, er det rimelig å redusere dosen til halvparten i utgangspunktet. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av seleksipag og dosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Backman JT et al. Role of cytochrome P450 2C8 in drug metabolism and interactions. Pharmacol Rev 2016; 68: 168-241. SPC Uptravi
	Perorale hemmere av blodplateaggregasjon, unntatt acetylsalisylsyre B01A C04 - Klopidogrel B01A C05 - Tiklopidin B01A C07 - Dipyridamol B01A C22 - Prasugrel B01A C24 - Tikagrelor B01A C27 - Seleksipag NSAIDs, konvensjonelle M01A A - Butylpyrazolidiner M01A A01 - Fenylbutazon M01A A02 - Mofebutazon M01A A03 - Oksyfenbutazon M01A A05 - Klofezon M01A A06 - Kebuzon M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser M01A B01 - Indometacin M01A B02 - Sulindak M01A B03 - Tolmetin M01A B04 - Zomepirak M01A B05 - Diklofenak M01A B06 - Alklofenak M01A B07 - Bumadizon M01A B08 - Etodolak M01A B09 - Lonazolak M01A B10 - Fentiazak M01A B11 - Acemetacin M01A B12 - Difenpiramid M01A B13 - Oksametacin M01A B14 - Proglumetacin M01A B15 - Ketorolak M01A B16 - Aceklofenak M01A B17 - Bufeksamak M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner M01A C - Oksikamer M01A C01 - Piroksikam M01A C02 - Tenoksikam M01A C04 - Droksikam M01A C05 - Lornoksikam M01A C06 - Meloksikam M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner M01A E - Propionsyrederivater M01A E01 - Ibuprofen M01A E02 - Naproksen M01A E03 - Ketoprofen M01A E04 - Fenoprofen M01A E05 - Fenbufen M01A E06 - Benoksaprofen M01A E07 - Suprofen M01A E08 - Pirprofen M01A E09 - Flurbiprofen M01A E10 - Indoprofen M01A E11 - Tiaprofensyre M01A E12 - Oksaprozin M01A E13 - Ibuproksam M01A E14 - Deksibuprofen M01A E15 - Flunoksaprofen M01A E16 - Alminoprofen M01A E17 - Deksketoprofen M01A E18 - Naprokscinod M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner M01A E52 - Naproksen og esomeprazol M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner M01A E56 - Naproksen og misoprostol M01A G - Fenamater M01A G01 - Mefenamsyre M01A G02 - Tolfenamsyre M01A G03 - Flufenamsyre M01A G04 - Meklofenamsyre M01A X01 - Nabumeton R02A X01 - Flurbiprofen Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Inntil en fordobling av risikoen både for gastrointestinale blødninger og for blødninger generelt er beskrevet ved bruk av kombinasjon mellom klopidogrel og et NSAID, sammenlignet med klopidogrel alene, trolig tilsvarende risikoøkning for andre ADP-hemmere. I en annen studie ble det påvist en økt risiko for blod i avføringen ved bruk av kombinasjonen klopidogrel og naproksen. Det er usikkert hvor stor risikoøkningen vil være ved kombinasjon av NSAIDs og dipyridamol. Interaksjonsmekanisme Farmakodynamisk. Begge midlene hemmer blodplateplateaggregasjonen. I tillegg gir noen NSAIDs (for eksempel diklofenak) en økt risiko for trombotiske hendelser, noe som gjerne er bakgrunnen for bruken av platehemmere. Monitorering Pasient og lege bør være ekstra oppmerksom på tegn på økt blødningsrisiko, spesielt symptomer fra gastrointestinaltraktus. Legemiddelalternativer Paracetamol. Eventuelt lokalbehandling med NSAIDs. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Delaney JA, Opatrny L, Brophy JM et al. Drug-drug interactions between antithrombotic medications and the risk of gastrointestinal bleeding. CMAJ 2007; 177: 347–51. Schjerning Olsen AM, Gislason GH, McGettigan P et al. Association of NSAID use with risk of bleeding and cardiovascular events in patients receiving antithrombotic therapy after myocardial infarction. JAMA. 2015; 313: 805-14. van Hecken A, Depré M, Wynants K et al. Effect of clopidogrel on naproxen-induced gastrointestinal blood loss in healthy volunteers. Drug Metabol Drug Interact 1998; 14: 193-205.
	Seleksipag B01A C27 Teriflunomid L04A A31 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av den aktive metabolitten til seleksipag (kanskje anslagsvis en fordobling basert på data med teriflunomid og andre CYP2C8-substrater). Interaksjonsmekanisme Hemming av nedbrytningen av den aktive metabolitten til seleksipag via CYP2C8. Dosetilpasning Hvis det vurderes at en dosereduksjon av seleksipag bør gjøres, er det rimelig å redusere dosen til halvparten i utgangspunktet. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av seleksipag og dosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Backman JT et al. Role of cytochrome P450 2C8 in drug metabolism and interactions. Pharmacol Rev 2016; 68: 168-241. SPC Uptravi
	Seleksipag B01A C27 Trimetoprim J01E A01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av den aktive metabolitten til seleksipag (kanskje anslagsvis en fordobling basert på data med trimetoprim og andre CYP2C8-substrater). Interaksjonsmekanisme Hemming av nedbrytningen av den aktive metabolitten til seleksipag via CYP2C8. Dosetilpasning Hvis det vurderes at en dosereduksjon av seleksipag bør gjøres, er det rimelig å redusere dosen til halvparten i utgangspunktet. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av seleksipag og dosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Backman JT et al. Role of cytochrome P450 2C8 in drug metabolism and interactions. Pharmacol Rev 2016; 68: 168-241. SPC Uptravi
	Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C Fiskeolje Tran Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt blødningsrisiko, men det foreligger ingen dokumentasjon på at dette har kliniske konsekvenser. De obervasjonsstudiene som er gjort for å se på risiko for økt blødning (“major” og “minor”) ved tillegg av omega-3-triglyserider til platehemmere (for eksempel acetylsalisylsyre, klopidogrel og en kombinasjon av disse to), har ikke funnet noen forskjell mellom gruppene. In vitro-studier har vist motstridene data, bl.a. avhengig av hvilke metoder som er brukt for å se på trombocyttaktivering. Det har også, ut fra kontrollerte studier på pasienter og friske forsøkspersoner, vært foreslått at tillegg av omega-3-triglyserider til platehemmere øker effekten til acetylsalisylsyre og klopidogrel, men uten å øke risikoen for blødninger. De delvis motstridende resultatene kan eventuelt også skyldes at der er brukt ulike typer og doser av omega-3-triglyseridene i de ulike studiene. Interaksjonsmekanisme Mulige additive farmakodynamiske effekter. Det er mulig at omega-3-triglyserider endrer potensialet over trombocyttmembranen slik at cellene ikke aktiveres så lett av protrombotiske stimuli. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Cohen MG, Rossi JS, Garbarino J et al. Insights into the inhibition of platelet activation by omega-3 polyunsaturated fatty acids: beyond aspirin and clopidogrel. Thromb Res. 2011; 128:335-40. Gajos G, Rostoff P, Undas A et al. Effects of polyunsaturated omega-3 fatty acids on responsiveness to dual antiplatelet therapy in patients undergoing percutaneous coronary intervention: the OMEGA-PCI (OMEGA-3 fatty acids after pci to modify responsiveness to dual antiplatelet therapy) study. J Am Coll Cardiol 2010; 55: 1671-8. Harris WS. Expert opinion: omega-3 fatty acids and bleeding-cause for concern? Am J Cardiol 2007; 99: 44C-46C. Larson MK, Ashmore JH, Harris KA et al. Effects of omega-3 acid ethyl esters and aspirin, alone and in combination, on platelet function in healthy subjects. Thromb Haemost 2008; 100: 634-41. Watson PD, Joy PS, Nkonde C et al. Comparison of bleeding complications with omega-3 fatty acids + aspirin + clopidogrel versus aspirin + clopidogrel in patients with cardiovascular disease. Am J Cardiol 2009; 104: 1052-4.
	Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C Omega-3-triglycerider inkl. andre estere og syrer C10A X06 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt blødningsrisiko, men det foreligger ingen dokumentasjon på at dette har kliniske konsekvenser. De obervasjonsstudiene som er gjort for å se på risiko for økt blødning (“major” og “minor”) ved tillegg av omega-3-triglyserider til platehemmere (for eksempel acetylsalisylsyre, klopidogrel og en kombinasjon av disse to), har ikke funnet noen forskjell mellom gruppene. In vitro-studier har vist motstridene data, bl.a. avhengig av hvilke metoder som er brukt for å se på trombocyttaktivering. Det har også, ut fra kontrollerte studier på pasienter og friske forsøkspersoner, vært foreslått at tillegg av omega-3-triglyserider til platehemmere øker effekten til acetylsalisylsyre og klopidogrel, men uten å øke risikoen for blødninger. De delvis motstridende resultatene kan eventuelt også skyldes at der er brukt ulike typer og doser av omega-3-triglyseridene i de ulike studiene. Interaksjonsmekanisme Mulige additive farmakodynamiske effekter. Det er mulig at omega-3-triglyserider endrer potensialet over trombocyttmembranen slik at cellene ikke aktiveres så lett av protrombotiske stimuli. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Cohen MG, Rossi JS, Garbarino J et al. Insights into the inhibition of platelet activation by omega-3 polyunsaturated fatty acids: beyond aspirin and clopidogrel. Thromb Res. 2011; 128:335-40. Gajos G, Rostoff P, Undas A et al. Effects of polyunsaturated omega-3 fatty acids on responsiveness to dual antiplatelet therapy in patients undergoing percutaneous coronary intervention: the OMEGA-PCI (OMEGA-3 fatty acids after pci to modify responsiveness to dual antiplatelet therapy) study. J Am Coll Cardiol 2010; 55: 1671-8. Harris WS. Expert opinion: omega-3 fatty acids and bleeding-cause for concern? Am J Cardiol 2007; 99: 44C-46C. Larson MK, Ashmore JH, Harris KA et al. Effects of omega-3 acid ethyl esters and aspirin, alone and in combination, on platelet function in healthy subjects. Thromb Haemost 2008; 100: 634-41. Watson PD, Joy PS, Nkonde C et al. Comparison of bleeding complications with omega-3 fatty acids + aspirin + clopidogrel versus aspirin + clopidogrel in patients with cardiovascular disease. Am J Cardiol 2009; 104: 1052-4.