Ultiva

Aspen

Sterktvirkende analgetikum/sedativum.

ATC-nr.: N01A H06

  


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Oppbevaring og holdbarhet | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 N01A H06
Remifentanil
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av remifentanil kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av remifentanil kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at remifentanil er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 13.04.2018) er utarbeidet av Teva.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg, 2 mg og 5 mg: Hvert hetteglass inneh.: Remifentanilhydroklorid tilsv. remifentanil 1 mg, resp. 2 mg og 5 mg, glysin, saltsyre/natriumhydroksid til pH 2,5-3,5. Uten konserveringsmiddel.


Indikasjoner

Til bruk som analgetikum ved innledning og/eller opprettholdelse av generell anestesi. Ev. til fortsatt bruk umiddelbart postoperativt ved overgang til analgetikum med lengre virketid. Analgetikum/sederende middel til pasienter ≥18 år i intensiv pleie som er avhengige av kunstig åndedrett.

Dosering

Generell anestesi ved manuelt kontrollert infusjon hos voksne: Remifentanil vil redusere dosen anestetika som kreves for vedlikehold av anestesi betydelig. For å unngå for dyp anestesi bør isofluran og propofol administreres som angitt i tabellen. Innledning av anestesi: Remifentanil bør administreres sammen med et hypnotikum eller et inhalasjonsanestetikum. Kan administreres med en infusjonshastighet på 0,5-1 μg/kg/minutt, med eller uten en langsom initial bolusinjeksjon på 1 μg/kg. Bolusinjeksjon skal gis ≥30 sekunder. Dersom endotrakeal intubering først foretas 8-10 minutter etter infusjonsstart, er bolus ikke nødvendig. Vedlikehold av anestesi: Etter endotrakeal intubering, bør infusjonshastigheten reduseres som vist i tabellen. Doseringsanbefaling for generell anestesi ved manuelt kontrollert infusjon hos voksne:

Indikasjon

Bolusdose
Ultiva
(μg/kg)

Kontinuerlig infusjon
(μg/kg/minutt)

 

Starthastighet

Vedlikeholdshastighet

Innledning av anestesi

1 (gitt over ≥30 sekunder)

0,5-1

 

Vedlikehold av anestesi hos ventilerte pasienter med:

 

 

 

Lystgass (66%)

0,5-1

0,4

0,1-2

Isofluran (startdose 0,5 MAC)

0,5-1

0,25

0,05-2

Propofol (startdose 100 μg/kg/minutt)

0,5-1

0,25

0,05-2

Pga. hurtig innsettende effekt og kort virketid kan administreringen under anestesi økes med 25-100% eller reduseres med 25-50% hvert 2.-5. minutt. Ved lett anestesi kan dosen justeres hvert 2.-5. minutt. Anestesi hos voksne pasienter som puster selv, og har sikrede luftveier: Anbefalt initiell infusjonshastighet for supplerende anestesi er 0,04 μg/kg/minutt med titrering til ønsket effekt. Infusjonshastigheter i området 0,025-0,1 μg/kg/minutt er undersøkt. Bolusinjeksjoner anbefales ikke. Overgang til postoperativ fase: Ved behov kan infusjonen av remifentanil fortsette i umiddelbar postoperativ fase, inntil tilstrekkelig analgetisk effekt er oppnådd med et analgetikum med lengre virketid. For administrering av analgesi og sedasjon hos pasienter under intensiv behandling, som er avhengige av kunstig åndedrett, se nedenfor. Hos pasienter som puster selv skal infusjonen reduseres til 0,1 μg/kg/minutt. Ved behov for dosejustering kan infusjonshastigheten økes eller reduseres med ≤0,025 μg/kg/minutt hvert 5. minutt. Bolusinjeksjoner anbefales ikke. Tilleggsmedikasjon: Dosen av inhalerte anestesimidler, hypnotika og benzodiazepiner kan reduseres ved samtidig bruk av remifentanil (≤75% reduksjon av isofluran, tiopental, propofol og temazepam). Seponering: Dersom postoperative smerter er forventet, må et analgetikum administreres i tilstrekkelig tid før infusjonen avsluttes slik at terapeutisk effekt er oppnådd før opioideffekten opphører, noe som skjer i løpet av 5-10 minutter etter avsluttet infusjon.
Generell anestesi ved Target Controlled Infusion (TCI) til voksne, ventilerte pasienter: Remifentanil TCI skal brukes sammen med et hypnotikum, i.v. eller som inhalasjonsmiddel, under innledning og vedlikehold av anestesi hos ventilerte, voksne pasienter (se tabell ovenfor). Adekvat analgesi for induksjon av anestesi og kirurgi oppnås med plasmakonsentrasjoner av remifentanil på 3-8 ng/ml. Titreres til individuell respons. Spesielt stimulerende kirurgi kan kreve plasmakonsentrasjoner inntil 15 ng/ml. Remifentanil vil redusere dosen hypnotika som kreves for vedlikehold av anestesi. Isofluran og propofol bør administreres som anbefalt i tabellen ovenfor. Remifentanil TCI anbefales ikke til spontant ventilerte pasienter. Overgang til postoperativ fase/seponering: Spontan respirasjon vil mest sannsynlig gjenopptas ved beregnede remifentanilkonsentrasjoner på 1-2 ng/ml. Som ved manuelt kontrollert infusjon skal postoperativ analgesi med analgetika med lengre virketid etableres før avslutning av infusjonen (se Seponering ovenfor.) Bruk av remifentanil TCI hos pasienter som puster selv anbefales ikke, heller ikke som smertestillende postoperativt, pga. manglende data.
Generell anestesi hos barn 1-12 år: Samtidig administrering av remifentanil og et i.v. anestetikum er ikke tilstrekkelig studert, og anbefales ikke. Dosering med TCI anbefales ikke. Doseringsanbefaling for vedlikehold av anestesi hos barn 1-12 år:

Tilleggsanestetikum1

Bolusdose
Ultiva

Kontinuerlig infusjon
(μg/kg/minutt)

 

(μg/kg)

Starthastighet

Vedlikeholdshastighet

Halotan (startdose 0,3 MAC)

1

0,25

0,05-1,3

Sevofluran (startdose 0,3 MAC)

1

0,25

0,05-0,9

Isofluran (startdose 0,5 MAC)

1

0,25

0,06-0,9

1Gitt sammen med lystgass/oksygen i forholdet 2:1.Bolusinjeksjon gis ≥30 sekunder. Dersom bolusdose ikke benyttes, skal kirurgiske inngrep ikke påbegynnes før ≥5 minutter etter start av remifentanilinfusjon. Infusjonshastigheten skal normalt være 0,4-3 μg/kg/minutt når lystgass (70%) brukes samtidig. Data for voksne indikerer at 0,4 μg/kg/minutt er passende starthastighet. Barn monitoreres og dosen titreres til ønsket analgetisk dybde for den aktuelle operasjonen. Tilleggsmedikasjon: Anbefalt dosering av remifentanil vil redusere mengde hypnotika som kreves for vedlikehold av anestesi betydelig. Isofluran og sevofluran bør doseres som anbefalt i tabell. Overgang til postoperativ fase: Effekten av remifentanil opphører raskt etter at infusjonen er avsluttet, ingen gjenværende effekt etter 5-10 minutter. Hos pasienter hvor postoperative smerter forventes bør behandling med egnede analgetika startes før infusjonen avsluttes. Det må beregnes god nok tid til at terapeutisk effekt nås for analgetika med lengre virketid. Valg av analgetika, dose og tidspunkt for dosering bør være planlagt på forhånd, og tilpasset pasientens forventede behov.
Anestesi ved hjertekirurgi hos voksne, ved manuelt kontrollert infusjon: Doseringsanbefaling ved hjertekirurgi hos voksne:

Indikasjon

Bolusdose
Ultiva

Kontinuerlig infusjon
(μg/kg/minutt)

 

(μg/kg)

Starthastighet

Vanlig infusjonshastighet

Intubering

Ikke anbefalt

1

-

Vedlikehold av anestesi:

 

 

 

Isofluran (startdose 0,4 MAC)

0,5-1

1

0,003-4

Propofol (startdose 50 μg/kg/minutt)

0,5-1

1

0,01-4,3

Fortsettelse av postoperativt analgetikum før ekstubering

Ikke anbefalt

1

0-1

Innledning av anestesi: Etter administrering av et hypnotikum for å oppnå bevisstløshet, skal remifentanil gis med en initial infusjonshastighet på 1 μg/kg/minutt. Bruk av bolusinjeksjon ved innledning av hjertekirurgi anbefales ikke. Endotrakeal intubering bør heller ikke forekomme før ≥5 minutter etter start av infusjonen. Vedlikehold av anestesi: Etter endotrakeal intubering skal infusjonshastigheten titreres etter pasientens behov. Ekstra bolusdoser kan gis ved behov. Høyrisiko hjertepasienter, som de med dårlig ventrikulær funksjon eller de som gjennomgår hjerteklaffoperasjon, skal gis bolusdoser på ≤0,5 μg/kg. Doseanbefalingene gjelder også ved hypotermisk kardiopulmonal bypass. Tilleggsmedikasjon: Remifentanil reduserer dosen anestetika som kreves for vedlikehold av anestesi betydelig. Isofluran og propofol bør doseres som anbefalt i tabell. Overgang til postoperativ fase: Det anbefales at siste intraoperative infusjonshastighet av remifentanil opprettholdes ved overføring av pasienten til postoperativt område. Pasientens analgetiske nivå og sedasjonsnivå må følges nøye, og infusjonshastigheten av remifentanil justeres etter pasientens behov. Alternative analgetika og sedativer må administreres så lang tid før infusjonen avsluttes at terapeutisk effekt for disse midlene er nådd før opioideffekten opphører, noe som skjer i løpet av 5-10 minutter etter avsluttet infusjon. Det anbefales derfor at valg av analgetika og sedativer, og doseringstidspunkt planlegges før pasienten kobles fra respirator. Seponering: Fordi effekten avtar raskt er det sett hypertensjon, skjelving og smerter hos hjertepasienter umiddelbart etter at infusjonen er avsluttet. For å minske risikoen for disse bivirkningene må pasienten få alternative analgetika tilstrekkelig tid i forveien. Infusjonshastigheten skal reduseres med 25% av gangen inntil infusjonen er avsluttet. Intervallene mellom reduksjonene skal være ≥10 minutter. Ved kobling fra respirator skal ikke remifentanilinfusjonen økes, men kun trappes ned, samtidig med at alternative analgetika legges til ved behov. Hemodynamiske endringer, som hypertensjon og takykardi, skal behandles med andre egnede midler. Når andre opioider administreres ved overgang til alternative analgetika, må pasienten overvåkes nøye. Fordelen med adekvat postoperativ analgesi må alltid veies mot den potensielle risikoen for respirasjonsdepresjon.
Anestesi ved hjertekirurgi hos voksne, ved Target Controlled Infusion (TCI): Remifentanil TCI skal brukes sammen med et hypnotikum, i.v. eller som inhalasjonsmiddel, under innledning og vedlikehold av anestesi hos ventilerte, voksne pasienter (se tabell ovenfor). Adekvat analgesi for hjertekirurgi oppnås normalt ved de høyeste plasmakonsentrasjoner av remifentanil som brukes ved generell kirurgi. Titreres til individuell respons. Konsentrasjoner ≤20 ng/ml er blitt brukt. Remifentanil vil redusere hypnotikadosen som kreves for vedlikehold av anestesi. Isofluran og propofol bør administreres som anbefalt i tabellen ovenfor. Overgang til postoperativ fase: Spontan respirasjon vil mest sannsynlig gjenopptas ved beregnede remifentanilkonsentrasjoner på 1-2 ng/ml. Som ved manuelt kontrollert infusjon, skal postoperativ analgesi med langtidsvirkende analgetika etableres før avslutning av infusjonen (se ovenfor). Bruk av remifentanil TCI som smertestillende postoperativt er ikke anbefalt.
Bruk til voksne under intensiv behandling: Remifentanil kan til å begynne med brukes som eneste medikament for å frembringe analgesi og sedasjon hos pasienter under intensiv behandling som er avhengige av kunstig åndedrett. Det anbefales at den initiale infusjonshastigheten er 0,1-0,15 μg/kg/minutt (6-9 μg/kg/time). Infusjonshastigheten kan økes i trinn på 0,025 μg/kg/minutt (1,5 μg/kg/time) for å oppnå det ønskede nivået av analgesi og sedasjon, men det må gå ≥5 minutter mellom hver dosejustering. Infusjonshastigheten må justeres etter pasientens analgesi- og sedasjonsnivå, som skal overvåkes nøye og vurderes jevnlig. Dersom en infusjonshastighet på 0,2 μg/kg/minutt (12 μg/kg/time) nås uten at det ønskede sedasjonsnivået er oppnådd, anbefales det at administrering av et passende sedativum startes (se nedenfor). Dosen med sedativum skal titreres for å oppnå ønsket sedasjonsnivå. Videre økning i infusjonshastigheten til remifentanil i trinn på 0,025 μg/kg/minutt (1,5 μg/kg/time) kan foretas dersom ytterligere analgesi er påkrevd. Remifentanil er studert ved intensiv behandling i ≤3 dager. Remifentanil TCI anbefales ikke til pasienter under intensiv behandling. Følgende tabell oppsummerer starthastigheter for infusjon og typiske doseringsområder som frembringer analgesi og sedasjon: Doseringsanbefaling for intensiv behandling hos voksne:

Kontinuerlig infusjon, μg/kg/minutt (μg/kg/time)

 

Starthastighet

 

Vedlikeholdshastighet

0,1-0,15 (6-9)

 

0,006-0,74 (0,36-44,4)

Bolusdoser med remifentanil anbefales ikke under intensiv behandling. Bruk av remifentanil vil redusere dosen av andre sedativer som gis samtidig. Anbefalte startdoser for sedativer:

Sedativum

Bolus (mg/kg)

Infusjon (mg/kg/time)

Propofol

Opptil 0,5

0,5

 

Midazolam

Opptil 0,03

0,03

 

For å tillate separat titrering, skal legemidlene ikke gis som en blanding i samme infusjonspose. Tilleggsanalgesi for kunstig ventilerte pasienter i situasjoner som krever dette: Infusjonshastigheten til remifentanil kan økes ved behov for økt analgesi i forbindelse med f.eks. endotrakeal suging, sårskift, fysioterapi eller andre smertefulle/stimulerende prosedyrer. Det anbefales en infusjonshastighet på ≥0,1 μg/kg/minutt (6 μg/kg/time) i ≥5 minutter før start av den aktuelle prosedyren. Videre doseendringer kan foretas hvert 2.-5. minutt. Dosen kan økes med 25-50% av gangen i påvente av, eller som respons på, krav til økt analgesi. En gjennomsnittlig infusjonshastighet på 0,25 μg/kg/minutt (15 μg/kg/time), men ≤0,75 μg/kg/minutt (45 μg/kg/time) er brukt for å frembringe tilleggsanestesi under stimulerende prosedyrer. Oppstart av alternativ analgetisk behandling: Alternative analgetika og sedativer må administreres så lang tid før infusjonen avsluttes at terapeutisk effekt for disse stoffene er nådd før opioideffekten opphører, noe som skjer i løpet av 5-10 minutter etter avsluttet infusjon. Det anbefales derfor at valg av medikament(er), dose og tidspunkt for dosering planlegges før remifentanilinfusjonen avsluttes. Ekstubering og stans i remifentanilinfusjon: For å sikre en enkel avslutning av remifentanilbehandlingen, anbefales det at infusjonshastigheten titreres ned i trinn på 0,1 μg/kg/minutt (6 μg/kg/time) over en periode på ≤1 time før ekstubering. Etter ekstubering skal infusjonshastigheten reduseres med 25% av gangen med ≥10 minutters mellomrom inntil infusjonen avsluttes. Når respiratoren kobles fra skal infusjonshastigheten til remifentanil ikke økes. Det skal kun foregå nedtitrering med tillegg av alternative analgetika ved behov. Når remifentanilinfusjonen skrus av skal kanylen skylles med infusjonsvæske eller fjernes for å hindre påfølgende utilsiktet administrering av remifentanil. Når andre opioider administreres som en del av overgangen til alternative analgetika, må pasienten overvåkes nøye pga. fare for respirasjonsdepresjon.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosereduksjon er ikke nødvendig. Pasienter med alvorlig leversvikt er imidlertid mer følsomme overfor respirasjonsdepresjon forårsaket av remifentanil, og skal overvåkes nøye. Dosen skal titreres etter individuelle behov. Nedsatt nyrefunksjon: Dosereduksjon er ikke nødvendig, heller ikke ved intensivbehandling. Barn: Tilstrekkelige data mangler for å kunne gi doseringsanbefalinger ved intensiv behandling og hjertekirurgi hos barn, samt for generell anestesi hos spedbarn <1 år. Eldre >65 år: Generell anestesi: Initial startdose bør halveres i forhold til vanlig voksen dose, og deretter titreres etter individuelle behov. Dosejusteringen gjelder for alle faser av anestesien. Initiell plasmakonsentrasjon ved bruk av TCI skal være 1,5-4 ng/ml med påfølgende titrering til respons. Anestesi ved hjertekirurgi og intensiv behandling: Ingen initial dosereduksjon er nødvendig. Overvektige pasienter: Ved bruk av manuelt kontrollert infusjon skal startdose baseres på normalvekt. «Lean Body Mass» (LBM) basert på Minto-modellen vil sannsynligvis være underestimert for kvinner med BMI >35 og menn med BMI >40. For å unngå underdosering skal remifentanil TCI titreres forsiktig til individuell respons. ASA III/IV-pasienter: Generell anestesi: Den hemodynamiske effekten av potente opioider forventes å være mer uttalt. Forsiktighet må derfor utvises, og det anbefales at startdosen reduseres og deretter titreres til effekt. Det er ikke tilstrekkelig data til å anbefale bruk til barn. Et lavere initialt mål på 1,5-4 ng/ml skal brukes dersom TCI brukes. Deretter titreres det til respons. Anestesi ved hjertekirurgi: Ingen dosereduksjon nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Injeksjonssubstans 1 mg, 2 mg og 5 mg oppløses i hhv. 1 ml, 2 ml og 5 ml fortynningsvæske, som gir en rekonstituert oppløsning på 1 mg/ml remifentanil. Rekonstituert oppløsning fortynnes så med en av følgende i.v. oppløsninger: Sterilt vann, glukose 50 mg/ml, glukose 50 mg/ml + natriumklorid 9 mg/ml, natriumklorid 4,5 mg/ml eller natriumklorid 9 mg/ml. Manuelt kontrollert infusjon: Kan fortynnes til 20-250 μg/ml. 50 μg/ml er anbefalt fortynning for voksne og 20-25 μg/ml til barn ≥1 år. TCI: Anbefalt fortynning er 20-50 μg/ml. Generelt: Fortynningen er avhengig av administreringsmåte og forventet behov hos pasienten. Må bare rekonstitueres og fortynnes med anbefalte infusjonsoppløsninger. Skal ikke blandes i samme oppløsning som Ringer-laktat eller Ringer-laktat + glukose 50 mg/ml eller propofol. Derimot kan samme i.v.-kanyle benyttes. Det anbefales ikke å gi remifentanil sammen med blod/serum/plasma, fordi uspesifikke esteraser i blodprodukter kan føre til hydrolyse av remifentanil til inaktiv forbindelse. Skal ikke blandes med andre legemidler.
Administrering: Må individualiseres på bakgrunn av pasientens respons. Skal bare gis i.v. og skal ikke gis epiduralt eller intratekalt. Gis som kontinuerlig i.v. infusjon via sprøytepumpe. Sprøytepumpen skal primes for å minimalisere ev. dødvolum, og sjekkes nøye mht. ev. infusjosstopp. Slangen skal skylles med infusjonsvæske for å bli kvitt rester av remifentanil etter avsluttet infusjon. Remifentanil kan også gis ved «Target Controlled Infusion» (TCI) til anestesi med et godkjent infusjonssystem som inkorporerer Minto farmakokinetisk modell med kovariabler for alder og LBM. Anbefalt fortynning for TCI og for manuelt kontrollert infusjon, se Tilberedning/Håndtering.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre fentanylderivater. Epidural eller intratekal administrering (pga. innhold av glysin). Bruk som eneste legemiddel i forbindelse med anestesi.

Forsiktighetsregler

Skal bare brukes i tilfeller hvor en har mulighet for å monitorere respirasjonen og kardiovaskulær funksjon. Må bare brukes av personell som er opplært i bruk av anestesimidler, og som kan tolke og håndtere kjente bivirkninger i forbindelse med potente opioider, inkl. gjenopplivning ved respiratorisk- eller hjertestans. Bruk krever at en er opplært i etablering og opprettholdelse av frie luftveier og utføring av kunstig ventilering. Nøye overvåkning er spesielt påkrevd ved ev. fortsatt infusjon i en overgangsfase etter avsluttet anestesi. Bruk ved intensiv overvåkning av mekanisk ventilerte pasienter anbefales ikke for en behandlingsperiode >3 dager. Raskt avtagende effekt/overgang til alternativ analgesi: 5-10 minutter etter seponering, er det ingen gjenværende opioideffekt. Ved operasjoner hvor det forventes postoperative smerter, bør analgetika administreres før eller rett etter seponering av remifentanil. Risiko for toleranseutvikling og hyperalgesi, med assosierte hemodynamiske forandringer, må vurderes ved bruk i intensiv pleie. Forut for seponering må alternative smertestillende og beroligende legemidler gis i tilstrekkelig tid til at disse skal kunne oppnå terapeutisk effekt. Valg og dosering av legemidler bør på forhånd velges ut i fra pasientens kirurgiske inngrep og grad av postoperativ oppfølging. Når det ved overgang til alternativ analgesi skal benyttes andre opioider, må nytten av adekvat postoperativ smertelindring alltid vurderes opp mot risikoen for den respirasjonsdempende effekten av disse legemidlene. Muskelrigiditet: Kan oppstå ved administrering av remifentanil i anbefalte doseintervaller. Uttalt muskelrigiditet ved innledning av anestesi behandles med et muskelrelaksantium og/eller hypnotikum. Dersom muskelrigiditeten oppstår når remifentanil brukes som et analgetikum, bør infusjonen opphøre eller doseringshastigheten reduseres. Forbedring vil kunne observeres i løpet av få minutter etter at remifentanilinfusjonen er slått av. Alternativt kan en opioidantagonist administreres, men da er det mulig at den analgetiske virkningen av remifentanil vil svekkes eller opphøre. Respirasjonsdepresjon - forebygging og behandling: Utstyr for monitorering og håndtering av respirasjonsdepresjon skal alltid være tilgjengelig. Respirasjonsdepresjon skal håndteres på egnet måte, inkl. reduksjon av infusjonshastigheten med 50%, eller behandlingsavbrudd i en kortere periode. Remifentanil gir ikke tilbakevendende respirasjonsdepresjon, selv etter langvarige infusjoner. Kardiovaskulære effekter: Risiko for hypotensjon og bradykardi, som i sjeldne tilfeller kan gi asystole/hjertestans, kan behandles med reduksjon av infusjonshastigheten, doseendring av øvrig anestesi eller væskeinfusjon, vasopressor eller antikolinergika. Svekkede, hypovolemiske, hypotensive og eldre pasienter kan være mer sensitive overfor kardiovaskulære effekter. Seponering: Det er sjeldne rapporter om symptomer som takykardi, hypertensjon og agitasjon ved brå seponering, særlig etter langvarig administrering i >3 dager. Reintroduksjon og gradvis reduksjon i infusjonen har vist seg å være gunstig. Bruk ved intensiv overvåkning av mekanisk ventilerte pasienter anbefales ikke for en behandlingsperiode >3 dager. Utilsiktet administrering: Restmengder av remifentanil i infusjonsslangen og/eller kanylen kan ved skylling av disse gi respirasjonsdepresjon, apné og/eller muskelrigiditet. Dette kan unngås ved å gi remifentanil via en rask infusjonsvei eller en egen infusjonsvei som fjernes når remifentanilinfusjonen er avsluttet. Avhengighet: Tilvenningsfare.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N01A H06
Remifentanil reduserer dosen av inhalerte og i.v. anestetika og benzodiazepiner som kreves ved anestesi. Dersom dosen av samtidig gitte CNS-depressiver ikke reduseres, kan insidensen av bivirkninger av disse øke. Doser av isofluran, tiopental og propofol kan reduseres med ≤75% ved samtidig infusjon med remifentanil. Den kardiovaskulære effekten av remifentanil (hypotensjon og bradykardi) kan forverres hos pasienter som tar kardiodepressiver, slik som betablokkere og kalsiumantagonister. Samtidig bruk av sedativa, bl.a. benzodiazepiner, øker risikoen for sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og dødsfall pga. additiv CNS-hemmende effekt, og anbefales derfor kun når andre behandlingsalternativer ikke er mulig. Dose og varighet bør begrenses. Pasienten skal overvåkes nøye for symptomer på respirasjonsdepresjon og sedasjon, og det anbefales sterkt å gjøre pasient/omsorgspersoner oppmerksom på symptomene.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Fødsel: Sikkerhetsprofil ved bruk under fødselsveer og fødsel er ikke klarlagt. Bruk under fødselsveer eller keisersnitt anbefales ikke.
Graviditet: Passerer placenta, og kan forårsake respirasjonsdepresjon hos barnet. Ved keisersnitt er konsentrasjonen av remifentanil ca. 50% i fosterets blod sammenlignet med morens blod. Arterie/venøs ratio var ca. 30%, noe som indikerer at remifentanil metaboliseres hos nyfødte. Risiko ved bruk under graviditet er ikke avklart. Dyrestudier indikerer ingen reproduksjonstoksiske effekter. Skal kun brukes under graviditet dersom de forventede fordelene for moren oppveier en potensiell risiko for fosteret.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Remifentanilanaloger skilles ut i morsmelk. Forsiktighet bør utvises ved bruk under amming. Amming anbefales ikke de første 24 timene etter administrering.
Remifentanil

Bivirkninger

Bivirkningene opphører i løpet av minutter etter at administrering er avsluttet eller når administreringshastighet reduseres. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Hypotensjon. Nevrologiske: Muskelrigiditet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Bradykardi, postoperativ hypertensjon. Hud: Kløe. Luftveier: Akutt respirasjonsdepresjon, apné. Øvrige: Postoperativ skjelving. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Forstoppelse. Luftveier: Hypoksi. Øvrige: Postoperative smerter. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Asystole/hjertestans, vanligvis etter bradykardi, ved samtidig bruk av ett eller flere andre anestetika. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner, inkl. anafylaktiske reaksjoner ved samtidig bruk av ett eller flere anestetika. Nevrologiske: Sedasjon (ved reversering fra generell anestesi). Ukjent frekvens: Hjerte/kar: AV-blokk. Nevrologiske: Kramper. Psykiske: Legemiddelavhengighet. Øvrige: Legemiddeltoleranse.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Forsterket farmakologisk respons. Kort virketid begrenser potensiale for skadelige effekter grunnet overdosering til perioden rett etter administrering. Når infusjonen avsluttes, opphører effekten i løpet av 10 minutter.
Behandling: Nalokson kan benyttes som antidot ved alvorlig respirasjonsdepresjon og muskelrigiditet. Det er liten sannsynlighet for at respirasjonsdepresjonen ved overdosering varer lenger enn effekten av remifentanil.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N01A H06

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Selektiv μ-opioidagonist med raskt innsettende effekt og kort virketid. Histaminfrigjøring er ikke vist etter administrering av bolusdoser ≤30 μg/kg.
Proteinbinding: Ca. 70%.
Fordeling: Blodkonsentrasjon er proporsjonal med administrert dose ved anbefalte doseringsområder. For hver 0,1 μg/kg/minutt endring i infusjonshastigheten, vil blodkonsentrasjonen endres med 2,5 ng/ml innen 5-10 minutter. Gjennomsnittlig clearance 40 ml/minutt/kg, sentralt Vd 100 ml/kg og Vdss 350 ml/kg. Gjennomsnittlig clearance og Vdss er forhøyet hos yngre barn, og synker til verdiene for voksne ved 17-årsalderen. Clearance reduseres med ca. 20% ved hypotermisk (28°C) kardiopulmonal bypass. Senking av kroppstemperatur reduserer clearance med 3% pr. grad. Clearance er svakt redusert (ca. 25%) hos eldre >65 år.
Halveringstid: 3-10 minutter.
Metabolisme: Nedbrytes av uspesifikke esteraser i blod og vev til et inaktivt karboksylsyrederivat.
Utskillelse: Via nyrene i løpet av 7-10 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved <25°C. Tilberedt oppløsning er stabil i 24 timer, men bør brukes straks.

Sist endret: 06.09.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

13.08.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Ultiva, PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 mg5 stk. (hettegl.)
199505		-
-		309,70ASPC_ICON
2 mg5 stk. (hettegl.)
199612		-
-		543,60ASPC_ICON
5 mg5 stk. (hettegl.)
199661		-
-		1251,10ASPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgesi: Smerteløshet, opphevet smertefornemmelse gjennom bedøvelse, f.eks. i forbindelse med en operasjon.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

anestetikum (bedøvelsesmiddel): Gis ved operasjoner eller smertefulle undersøkelser for å oppnå analgesi (bedøvelse).

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

asa (acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

asystole (hjertestans, hjertestopp): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.