Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
TABLETTER, filmdrasjerte 50 mg/600 mg/300 mg: Hver tablett inneh.: Dolutegravir 50 mg, abakavirsulfat tilsv. abakavir 600 mg, lamivudin 300 mg, mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), sort og rødt jernoksid (E 172).
Indikasjoner
Dispergerbare tabletter: Behandling av barn 14-<25 kg som er infisert med hiv.
Filmdrasjerte tabletter: Behandling av voksne, ungdom og barn ≥25 kg som er infisert med hiv.
Begge legemiddelformer: Alle pasienter, uavhengig av etnisitet, bør screenes for HLA-B*5701-allelet før initiering av behandling med abakavir (se Forsiktighetsregler). Pasienter med ukjent HLA-B*5701-status som tidligere har tolerert abakavir bør også screenes før gjenoppstart av abakavir. Kjente bærere av HLA-B*5701-allelet bør ikke bruke abakavir.
Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.
Dosering
Behandlingen bør initieres av lege med erfaring i behandling av hiv-infeksjon.
Dispergerbare tabletter
Barn 14-<25 kg: Anbefalt dose bestemmes på grunnlag av vekt:
Kroppsvekt
Daglig dose
Antall tabletter
14-<20 kg
25 mg DTG, 300 mg ABC, 150 mg 3TC 1 gang daglig
5
20-<25 kg
30 mg DTG, 360 mg ABC, 180 mg 3TC 1 gang daglig
6
DTG = dolutegravir, ABC = abakavir, 3TC = lamivudinBarn ≥14 kg administrert samtidig med sterke enzyminduktorer: Anbefalt dose skal endres når den administreres samtidig med etravirin (uten boostrede proteasehemmere), efavirenz, nevirapin, rifampicin, tipranavir/ritonavir, karbamazepin, fenytoin, fenobarbital og johannesurt:
Kroppsvekt
Daglig dose
Antall tabletter
14-<20 kg
25 mg DTG, 300 mg ABC, 150 mg 3TC 1 gang daglig
5
OG Én ekstra 25 mg dose dolutegravir dispergerbare tabletter administrert ca. 12 timer etter Triumeq1
OG Se preparatomtale for dolutegravir dispergerbare tabletter
ELLER Én ekstra 40 mg dose dolutegravir filmdrasjerte tabletter administrert ca. 12 timer etter Triumeq1
ELLER Se preparatomtale for dolutegravir filmdrasjerte tabletter
20-<25 kg
30 mg DTG, 360 mg ABC, 180 mg 3TC 1 gang daglig
6
OG Én ekstra 30 mg dose dolutegravir dispergerbare tabletter administrert ca. 12 timer etter Triumeq1
OG Se preparatomtale for dolutegravir dispergerbare tabletter
ELLER Én ekstra 50 mg dose dolutegravir filmdrasjerte tabletter administrert ca. 12 timer etter Triumeq1
ELLER Se preparatomtale for dolutegravir filmdrasjerte tabletter
DTG = dolutegravir, ABC = abakavir, 3TC = lamivudin1I slike tilfeller må legen konsultere den enkelte produktinformasjonen for dolutegravir.Separate preparater av dolutegravir, abakavir eller lamivudin bør benyttes dersom seponering eller dosejustering av ett av virkestoffene er indisert. I slike tilfeller må legen konsultere den enkelte preparatomtalen for disse legemidlene.
Filmdrasjerte tabletter
Voksne, ungdom og barn ≥25 kg: Anbefalt dose er 1 tablett 1 gang daglig. Skal ikke gis til pasienter <25 kg.
Glemt dose Glemt dose bør tas så raskt som mulig, med mindre neste dose skal tas innen 4 timer. Da bør glemt dose ikke tas, og vanlig doseringsplan følges.
Spesielle pasientgrupper
Nedsatt leverfunksjon: Abakavir metaboliseres hovedsakelig i leveren. Ved lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh 5-6) er tett oppfølging påkrevd, inkl. overvåkning av plasmanivået av abakavir om mulig. Ingen kliniske data for pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon, og bruk anbefales derfor ikke, med mindre det vurderes som nødvendig.
Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig hos pasienter med lett nedsatt nyrefunksjon. Ved vedvarende moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-49 ml/minutt) bør det monitoreres for bivirkninger relatert til lamivudin, særlig hematologisk toksisitet. Dersom ny eller forverret nøytropeni eller anemi utvikles, bør dosejustering av lamivudin foretas, og abakavir og lamiduvin gis hver for seg. Se Felleskatalogtekstene for abakavir og lamivudin. Ikke anbefalt ved ClCR <30 ml/minutt. Lamivudineksponeringen er imidlertid betydelig høyere hos pasienter med ClCR <50 ml/minutt. Ingen tilgjengelige data hos barn <25 kg med nedsatt nyrefunksjon, og bruk anbefales ikke hos barn og ungdom <25 kg med ClCR <50 ml/minutt.
Barn <14 kg: Sikkerhet og effekt ikke fastslått.
Eldre >65 år: Begrenset erfaring. Ingenting tilsier at dosen må justeres.
Administrering Kan tas med eller uten mat.Dispergerbare tabletter: Skal løses helt opp i 20 ml drikkevann før de svelges. Legemiddeldosen må gis innen 30 minutter etter tilberedning. Hvis det har gått mer enn 30 minutter, skal dosen skylles ut og en ny dose tilberedes. Skal ikke tygges, deles eller knuses.Tabletter: Svelges med væske.
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av legemidler med smalt terapeutisk vindu som er substrat for OCT2 inkl., men ikke begrenset til, fampridin (også kjent som dalfampridin).
Forsiktighetsregler
Resistens mot integrasehemmere: Siden anbefalt dose med dolutegravir er 50 mg 2 ganger daglig, er bruk av Triumeq ikke anbefalt ved resistens overfor integrasehemmere. Utilstrekkelige data til å kunne anbefale dolutegravir hos ungdom, barn og spedbarn med resistens mot integrasehemmere. Overfølsomhetsreaksjoner: Abakavir og dolutegravir er forbundet med risiko for overfølsomhetsreaksjoner. Bærere av HLA-B*5701-allelet har økt risiko for overfølsomhetsreaksjoner for abakavir, men det kan også oppstå hos ikke-bærere. HLA-B*5701-status skal derfor alltid avklares før behandlingsstart. Pasienter med positiv HLA-B*5701-status, eller negativ HLA-B*5701-status som har hatt en mistenkt overfølsomhetsreaksjon under behandling med abakavir, skal ikke bruke Triumeq. Seponeres umiddelbart ved mistanke om overfølsomhetsreaksjon, og behandling med abakavir eller dolutegravir må aldri gjenopptas. Forsinket avbrudd i behandling etter utbrudd av overfølsomhet, kan resultere i en livstruende reaksjon. Klinisk status, inkl. leveraminotransferaser og bilirubin, bør overvåkes. Etter en mistenkt overfølsomhetsreaksjon overfor abakavir, kan gjenopptagelse av abakavirbehandling medføre at symptomene kommer raskt tilbake (i løpet av noen timer). Tilbakefallet er vanligvis alvorligere enn den innledende reaksjonen, og kan omfatte livstruende hypotensjon og død. Symptomer på overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme når som helst under behandlingen, men er vanligst de første 6 ukene. Nesten alle overfølsomhetsreaksjoner mot abakavir omfatter feber og/eller utslett. Andre symptomer er beskrevet nærmere under Bivirkninger, bl.a. luftveissymptomer og gastrointestinale symptomer, som kan føre til at overfølsomhetsreaksjoner feilaktig diagnostiseres som luftveissykdom (lungebetennelse, bronkitt, faryngitt) eller gastroenteritt. I meget sjeldne tilfeller er det sett overfølsomhetsreaksjoner hos pasienter som gjenopptok abakavirbehandling, og som ikke hadde forutgående symptomer på overfølsomhetsreaksjon. Hvis behandlingen skal gjenopptas hos slike pasienter, må medisinsk assistanse være lett tilgjengelig. Vekt og metabolske parametre: Økning i vekt, blodlipider- og glukosenivå kan forekomme under antiretroviral behandling. Kan delvis være knyttet til sykdomskontroll og livsstil. For lipider og vekt er det i noen tilfeller evidens for behandlingseffekt. For overvåkning av blodlipider og -glukose henvises det til etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal håndteres klinisk hensiktsmessig. Leversykdom: Sikkerhet og effekt er ikke etablert ved signifikant underliggende leversykdom. Anbefales ikke ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon. Pasienter med nedsatt leverfunksjon, inkl. kronisk aktiv hepatitt, har økt forekomst av abnormal leverfunksjon ved antiretroviral kombinasjonsbehandling, og må monitoreres. Ved tegn på forverring av leversykdom må opphold eller seponering vurderes. Pasienter med kronisk hepatitt B eller C og som får antiretroviral kombinasjonsterapi, har økt risiko for alvorlige og potensielt fatale leverbivirkninger. Ved samtidig behandling med antivirale midler mot hepatitt B eller C, se preparatomtalen for disse. Ved seponering hos pasienter koinfisert med hepatitt B anbefales regelmessig måling av leverfunksjon og markører for HBV-replikasjon, ettersom seponering av lamivudin kan gi akutt forverring av hepatitt. Myokardinfarkt: Observasjonsstudier har vist en assosiasjon mellom myokardinfarkt og bruk av abakavir, men årsakssammenheng er ikke bekreftet. Nødvendige forholdsregler bør tas for å redusere alle risikofaktorer som kan påvirkes (f.eks. røyking, hypertensjon og hyperlipidemi). Immunt reaktiveringssyndrom: Ved alvorlig immunsvikt ved behandlingsoppstart, kan det oppstå en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener. Alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomer sees ev. innen de første få ukene eller månedene etter at kombinasjonsbehandling er initiert. F.eks. cytomegalovirus-retinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis jirovecii-pneumoni (PCP). Autoimmune sykdommer (f.eks. Graves sykdom og autoimmun hepatitt) er rapportert i den immune reaktiveringsfasen. Tidspunkt for utbrudd er imidlertid variabelt, og kan forekomme mange måneder etter behandlingsstart. Overvåkning av leververdiene er anbefalt ved samtidig infeksjon med hepatitt B og/eller C ved behandlingsstart, da økning i leververdier forenlig med immunt reaktiveringssyndrom er sett. Opportunistiske infeksjoner: Pasienten bør informeres om at antiretrovirale midler ikke er en kur, og at de fortsatt kan utvikle opportunistiske infeksjoner og andre komplikasjoner som følge av hiv-infeksjon. De bør være under klinisk oppfølging av lege med erfaring i behandling av hiv-relaterte sykdommer. Osteonekrose: Osteonekrose er rapportert i særlig grad ved fremskreden hiv-sykdom og/eller langtidseksponering for antiretroviral kombinasjonsbehandling. Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Mitokondriell dysfunksjon: Se Graviditet, amming og fertilitet. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienten bør informeres om at svimmelhet er rapportert. Pasientens kliniske status og bivirkningsprofilen bør tas i betraktning når man vurderer pasientens evne til å kjøre bil og betjene maskiner.
Interaksjoner
Bør unngås
J05A E - Proteasehemmere
J05A E01 - Sakinavir
J05A E02 - Indinavir
J05A E03 - Ritonavir
J05A E04 - Nelfinavir
J05A E05 - Amprenavir
J05A E07 - Fosamprenavir
J05A E08 - Atazanavir
J05A E09 - Tipranavir
J05A E10 - Darunavir
J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir
J05A F - Nukleosid og nukleotid reverstranskriptase-hemmere
J05A F01 - Zidovudin
J05A F02 - Didanosin
J05A F03 - Zalcitabin
J05A F04 - Stavudin
J05A F05 - Lamivudin
J05A F06 - Abakavir
J05A F07 - Tenofovirdisoproksil
J05A F08 - Adefovirdipivoksil
J05A F09 - Emtricitabin
J05A F10 - Entekavir
J05A F11 - Telbivudin
J05A F12 - Klevudin
J05A F13 - Tenofoviralafenamid
J05A G - Ikke-nukleosid reverstranskriptasehemmere
J05A G01 - Nevirapin
J05A G02 - Delavirdin
J05A G03 - Efavirenz
J05A G04 - Etravirin
J05A G05 - Rilpivirin
J05A G06 - Doravirin
J05A R - Antivirale midler til behandling av HIV infeksjoner, kombinasjoner
J05A R01 - Zidovudin og lamivudin
J05A R02 - Lamivudin og abakavir
J05A R03 - Tenofovirdisoproksil og emtricitabin
J05A R04 - Zidovudin, lamivudin og abakavir
J05A R05 - Zidovudin, lamivudin og nevirapin
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
J05A R07 - Stavudin, lamivudin og nevirapin
J05A R08 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og rilpivirin
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R11 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
J05A R12 - Lamivudin og tenofovirdisoproksil
J05A R13 - Lamivudin, abakavir og dolutegravir
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
J05A R16 - Lamivudin og raltegravir
J05A R17 - Emtricitabin og tenofoviralafenamid
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R19 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og rilpivirin
J05A R20 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og biktegravir
J05A R21 - Dolutegravir og rilpivirin
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
J05A R23 - Atazanavir og ritonavir
J05A R24 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og doravirin
J05A R25 - Lamivudin og dolutegravir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir
J05A X - Andre antivirale midler
J05A X01 - Moroksydin
J05A X02 - Lysosym
J05A X05 - Inosin pranobeks
J05A X06 - Plekonaril
J05A X07 - Enfuvirtid
J05A X09 - Maravirok
J05A X10 - Maribavir
J05A X13 - Umifenovir
J05A X17 - Enisamiumjodid
J05A X18 - Letermovir
J05A X19 - Tiloron
J05A X21 - Pentandioinsyreimidazolyletanamid
J05A X23 - Ibalizumab
J05A X24 - Tekovirimat
J05A X25 - Baloksavirmarboksil
J05A X26 - Amenamevir
J05A X27 - Favipiravir
J05A X28 - Bulevirtid
J05A X29 - Fostemsavir
J05A X31 - Lenakapavir
Betibeglogenautotemcel B06A X02
Klinisk konsekvens
Anti-HIV-midler må unngås fra minst en måned før mobilisering av stamceller til minst 7 dager etter infusjon av Zynteglo.
Interaksjonsmekanisme
Se preparatomtale for Zynteglo og spesiallitteratur.
J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir
Etravirin J05A G04
Situasjonskriterium
Gjelder hvis dolutegravir og etravirin kombineres uten at ritonavir-forsterket atazanavir, darunavir eller lopinavir inngår i kombinasjonen.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dolutegravir (70-80 %). Når ritonavir gis samtidig, påvirkes konsentrasjonen av dolutegravir langt mindre (for eksempel 25 % reduksjon sammen med darunavir/ritonavir og etravirin og 10 % økning sammen med lopinavir/ritonavir og etravirin).
Interaksjonsmekanisme
Etravirin øker metabolismen av dolutegravir via det glukuroniderende enzymet UGT1A1 og eventuelt også via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen etravirin og dolutegravir kan brukes uten at doseendring er nødvendig hvis også ritonavir-forsterket atazanavir, darunavir eller lopinavir inngår i kombinasjonen.
J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir
Perikum
Prikkperikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dolutegravir (50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker metabolismen av dolutegravir via det glukuroniderende enzymet UGT1A1 og eventuelt også via CYP3A4.
Dosetilpasning
Det enkleste vil være å unngå kombinasjonen på grunn av potensielt kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir
Barbiturater og derivater N03A A
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dolutegravir (50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Barbiturater øker metabolismen av dolutegravir via det glukuroniderende enzymet UGT1A1 og eventuelt også via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av dolutegravir fraråder bruk av kombinasjonen. De anbefalingene som produsenten gir ved kombinasjonsbehadling med rifampicin, burde imidlertid kunne appliseres også her: "Anbefalt dose av dolutegravir er 50 mg to ganger daglig ved samtidig bruk av rifampicin hos pasienter uten resistens mot integrasehemmere. Hos pasienter med resistens mot inegrasehemmere bør kombinasjonen unngås." Hvis kombinasjonen brukes,bør pasienten følges opp nøye med tanke på klinisk effekt og bivirkninger av dolutegravir.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir
J05A G03 - Efavirenz
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dolutegravir (50-60 %).
Interaksjonsmekanisme
Efavirenz øker metabolismen av dolutegravir via det glukuroniderende enzymet UGT1A1 og eventuelt også via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anbefalt dose av dolutegravir er 50 mg to ganger daglig ved samtidig bruk av efavirenz hos pasienter uten resistens mot integrasehemmere. Hos pasienter med resistens mot inegrasehemmere bør kombinasjoner som ikke inkluderer dolutegravir unngås.
J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir
Hydantoinderivater N03A B
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dolutegravir (50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av dolutegravir via det glukuroniderende enzymet UGT1A1 og eventuelt også via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av dolutegravir fraråder bruk av kombinasjonen. De anbefalingene som produsenten gir ved kombinasjonsbehadling med rifampicin, burde imidlertid kunne appliseres også her: "Anbefalt dose av dolutegravir er 50 mg to ganger daglig ved samtidig bruk av rifampicin hos pasienter uten resistens mot integrasehemmere. Hos pasienter med resistens mot inegrasehemmere bør kombinasjonen unngås." Hvis kombinasjonen brukes, bør pasienten følges opp nøye med tanke på klinisk effekt og bivirkninger av dolutegravir.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir
Karbamazepin N03A F01
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dolutegravir (50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av dolutegravir via det glukuroniderende enzymet UGT1A1 og eventuelt også via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av dolutegravir fraråder bruk av kombinasjonen. De anbefalingene som produsenten gir ved kombinasjonsbehadling med rifampicin, burde imidlertid kunne appliseres også her: "Anbefalt dose av dolutegravir er 50 mg to ganger daglig ved samtidig bruk av rifampicin hos pasienter uten resistens mot integrasehemmere. Hos pasienter med resistens mot inegrasehemmere bør kombinasjonen unngås." Hvis kombinasjonen brukes, bør pasienten følges opp nøye med tanke på klinisk effekt og bivirkninger av dolutegravir.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir
Nevirapin J05A G01
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dolutegravir (50-60 % basert på data med enzyminduktoren efavirenz).
Interaksjonsmekanisme
Nevirapin øker metabolismen av dolutegravir via det glukuroniderende enzymet UGT1A1 og eventuelt også via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anbefalt dose av dolutegravir er 50 mg to ganger daglig ved samtidig bruk av nevirapin hos pasienter uten resistens mot integrasehemmere. Hos pasienter med resistens mot inegrasehemmere bør kombinasjoner som ikke inkluderer dolutegravir unngås.
J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir
Okskarbazepin N03A F02
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dolutegravir (usikkert hvor kraftig reduksjonen vil bli, men trolig vil den bli mindre enn for karbamazepin, som er en kraftigere enzyminduktor).
Interaksjonsmekanisme
Okskarbazepin kan øke metabolismen av dolutegravir via det glukuroniderende enzymet UGT1A1 og eventuelt også via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av dolutegravir fraråder bruk av kombinasjonen. De anbefalingene som produsenten gir ved kombinasjonsbehadling med rifampicin, burde imidlertid kunne appliseres også her: "Anbefalt dose av dolutegravir er 50 mg to ganger daglig ved samtidig bruk av rifampicin hos pasienter uten resistens mot integrasehemmere. Hos pasienter med resistens mot inegrasehemmere bør kombinasjonen unngås." Hvis kombinasjonen brukes, bør pasienten følges opp nøye med tanke på klinisk effekt og bivirkninger av dolutegravir.
J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir
J04A B02 - Rifampicin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dolutegravir (50-60 %).
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin øker metabolismen av dolutegravir via det glukuroniderende enzymet UGT1A1 og eventuelt også via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anbefalt dose av dolutegravir er 50 mg to ganger daglig ved samtidig bruk av rifampicin hos pasienter uten resistens mot integrasehemmere. Hos pasienter med resistens mot inegrasehemmere bør kombinasjonen unngås. Hvis kombinasjonen brukes, bør pasienten følges opp nøye med tanke på klinisk effekt og bivirkninger av dolutegravir.
Legemiddelalternativer
Rifabutin påvirker ikke metabolismen av dolutegravir.
J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir
Tipranavir J05A E09
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dolutegravir (50-60 %; gjelder når tipranavir er gitt sammen med ritonavir).
Dosetilpasning
Anbefalt dose av dolutegravir er 50 mg to ganger daglig ved samtidig bruk av tipranavir hos pasienter uten resistens mot integrasehemmere. Hos pasienter med resistens mot inegrasehemmere bør kombinasjoner som ikke inkluderer dolutegravir unngås.
J05A R24 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og doravirin
J05A R25 - Lamivudin og dolutegravir
J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir
J01E A01 - Trimetoprim
J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater
J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim
J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim
J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim
J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim
J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim
J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim
J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved bruk av høye doser trimetoprim (10-20 mg/kg kroppsvekt/døgn) i behandlingen av Pneumocystis jirovecii og liknende infeksjoner. Ingen tiltak nødvendig ved bruk av trimetoprim i vanlige doser ved for eksempel urinveisinfeksjoner.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lamivudin. En økning på 40-50 % er beskrevet ved en trimetoprimdosering på 160 mg/d. Ved bruk av høyere trimetoprimdoser kan trolig økningen bli langt større.
Interaksjonsmekanisme
Trimetoprim hemmer utskillelse av lamivudin via transportpumper som organiske kationtransportører i nyrene. Sulfakomponenten i trimetoprim/sulfametoksazol er ikke involvert i interaksjonen.
Dosetilpasning
I følge preparatomtalen til lamivudin bør samtidig bruk med høydose trimetoprim ved Pneumocystis jirovecii og toksoplasmose unngås. Likevel kan det noen ganger være ønskelig å gi denne kombinasjonen. I ett slikt tilfelle ble lamivudindosen halvert under pågående behandling med trimetoprim.
Sellers E, Lam R, McDowell J et al. The pharmacokinetics of abacavir and methadone following coadministration: CNAA1012. Intersci Conf Antimicrob Agents Chemother 1999; 39: 663.
Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Se tabellen for kombinasjoner som ikke er anbefalt eller krever dosejustering. Effekt på dolutegravir, abakavir og lamivudin: Dolutegravir elimineres hovedsakelig gjennom metabolisme via UGT1A1, og er også et substrat for UGT1A3, UGT1A9, CYP3A4, P-gp og BCRP, og legemidler som induserer disse enzymene kan derfor redusere plasmakonsentrasjon og terapeutisk effekt av dolutegravir. Samtidig administrering med legemidler som hemmer disse enzymene kan øke plasmakonsentrasjonen av dolutegravir. Absorpsjonen av dolutegravir reduseres av visse antacida. Abakavir metaboliseres via UGT-enzymer og alkohol dehydrogenase. Samtidig administrering av induktorer eller hemmere av UGT-enzymer eller legemidler som elimineres via alkohol dehydrogenase kan endre eksponeringen av abakavir. Lamivudin utskilles renalt. Aktiv renal sekresjon av lamivudin i urin skjer via OCT2 og MATE1 og MATE-2K. Effekt av dolutegravir: Dolutegravir kan øke plasmakonsentrasjonen av legemidler som utskilles vha. OCT2 eller MATE-1. Pasienten bør følges nøye og dosejustering kan være nødvendig. Hemming av OAT3 er ikke undersøkt, mulig økning i plasmakonsentrasjonen av legemidler som utskilles via OAT3. In vitro-studier viser at abakavir har potensiale til å hemme CYP1A1 og begrenset potensiale til å hemme metabolisme via CYP3A4. Abakavir hemmer MATE1, klinisk betydning er ukjent.
Triumeq kombinert med
Anbefalinger vedrørende samtidig bruk
Etravirin uten boostret proteasehemmer
Reduserer dolutegravir. Bør administrere én 50 mg tablett dolutegravir 12 timer etter Triumeq.
Efavirenz, nevirapin
Reduserer dolutegravir. Bør administrere én 50 mg tablett dolutegravir 12 timer etter Triumeq.
Emtricitabin, didanosin, stavudin, zidovudin
Triumeq anbefales ikke brukt i kombinasjon med emtricitabin, siden både lamivudin og emtricitabin er cytidinanaloger (dvs. en risiko for intracellulære interaksjoner).
Tipranavir + ritonavir
Bør administrere én 50 mg tablett dolutegravir 12 timer etter Triumeq.
Bør administrere én 50 mg tablett dolutegravir 12 timer etter Triumeq.
Kladribin
Samtidig bruk er ikke anbefalt.
Metadon
Ny titrering av metadon kan av og til være påkrevet.
Metformin
Dolutegravir øker metforminkonsentrasjonen. Dosejustering av metformin kan være nødvendig, for å opprettholde glykemisk kontroll og ved moderat nedsatt nyrefunksjon, pga. økt risiko for laktacidose grunnet økning i metforminkonsentrasjonen.
Rifampicin
Bør administrere én 50 mg tablett dolutegravir 12 timer etter Triumeq.
Sorbitol
Unngå langvarig bruk sammen med legemidler som inneholder sorbitol eller andre osmotisk virkende sukkerholdige alkoholer (f.eks. xylitol, mannitol, laktitol, maltitol) når det er mulig. Vurder hyppigere overvåkning av virusmengden av hiv-1 når samtidig langvarig bruk ikke kan unngås.
Magnesium/aluminiumholdig antacida
Bør tas godt atskilt i tid fra inntak av Triumeq (minimum 2 timer etter eller 6 timer før).
Kosttilskudd eller multivitaminer som inneholder kalsium, jern eller magnesium
Bør tas godt atskilt i tid fra inntak av Triumeq (minimum 2 timer etter eller 6 timer før) dersom det tas i fastende tilstand. Når det tas med mat kan det tas samtidig med Triumeq.
Riociguat
Reduksjon av riociguatdosen kan være nødvendig.
Graviditet, amming og fertilitet
Abakavir
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist fosterskadelige effekter. Se Antivirale midler (Link)
Dolutegravir
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.
Lamivudin
Ingen holdepunkter for skadelige effekter. Se Antivirale midler (Link)
Relative doseverdier: Overgang til morsmelk angis som minimal (< 2 %), liten (2-5 %), moderat (5-10 %) eller høy (10-50 %) basert på fraksjon av morens dose/kg kroppsvekt som barnet tilføres. (Barnets relative dose.) Over 3-4 ukers bruk ansees som langtidsbehandling.
Relative doseverdier: Overgang til morsmelk angis som minimal (< 2 %), liten (2-5 %), moderat (5-10 %) eller høy (10-50 %) basert på fraksjon av morens dose/kg kroppsvekt som barnet tilføres. (Barnets relative dose.) Over 3-4 ukers bruk ansees som langtidsbehandling.
Mistanke om økt risiko for fosterskade. Se Antivirale midler (Link)
Relative doseverdier: Overgang til morsmelk angis som minimal (< 2 %), liten (2-5 %), moderat (5-10 %) eller høy (10-50 %) basert på fraksjon av morens dose/kg kroppsvekt som barnet tilføres. (Barnets relative dose.) Over 3-4 ukers bruk ansees som langtidsbehandling.
Overgang til morsmelk er moderat. Se Antivirale midler (Link)
GraviditetDet er sett en liten økning av nevralrørsdefekter ved eksponering for dolutegravir ved unnfangelsestidspunkt, sammenlignet med behandling uten dolutegravir. Fertile kvinner skal få råd om potensiell risiko for nevralrørsdefekter, inkl. vurdering av effektiv prevensjon. Før planlagt graviditet, skal fordeler og risiko ved fortsatt behandling drøftes med pasienten. Hvis graviditet bekreftes i 1. trimester skal fordeler og risiko ved fortsatt behandling sammenlignet med bytte til et annet antiviralt regime drøftes med pasienten, hvor det tas hensyn til gestasjonsalder og den kritiske tidsperioden for utvikling av nevralrørsdefekter. Data tyder ikke på økt risiko for større medfødte misdannelser hos barn av mødre som brukte dolutegravir under graviditet, men er utilstrekkelige for vurdering av risikoen for nevralrørsdefekter. Data om bruk i 2. og 3.trimester indikerer ingen økt risiko for toksisitet hos foster/nyfødt. Skal kun brukes i 2. og 3. trimester dersom forventet fordel oppveier mulig risiko for fosteret. Dolutegravir går over i placenta. Hos hiv-smittede gravide var median føtal navlestrengskonsentrasjon av dolutegravir ca. 1,3 × høyere sammenlignet med mors perifere plasmakonsentrasjon. Det er utilstrekkelig informasjon om effektene av dolutegravir på nyfødte. Abakavir og lamivudin kan hemme cellulær DNA-replikasjon, og abakavir er vist karsinogent i dyremodeller. Klinisk relevans av disse funnene er ukjent. Nukleosid- og nukleotidanaloger kan påvirke mitokondriefunksjonen i varierende grad (mest tydelig med stavudin, didanosin og zidovudin). Det er rapportert mitokondriell dysfunksjon hos hiv-negative spedbarn eksponert in utero og/eller postnatalt for nukleosidanaloger (disse ble hovedsakelig behandlet med regimer som inneholdt zidovudin). De viktigste bivirkningene er hematologiske forstyrrelser (anemi, nøytropeni) og metabolske forstyrrelser (hyperlaktatemi, hyperlipasemi). Disse bivirkningene er ofte forbigående. Senere forekommende nevrologiske forstyrrelser er rapportert (hypertoni, kramper, unormal atferd); det er ukjent om slike nevrologiske forstyrrelser er forbigående eller permanente. Disse funnene bør vurderes for alle barn som eksponeres for nukleosid- og nukleotidanaloger in utero, og som presenterer alvorlige kliniske funn av ukjent etiologi, særlig nevrologiske funn. Funnene påvirker ikke gjeldende nasjonale retningslinjer for bruk av antiretroviral behandling av gravide for å forhindre vertikal overføring av hiv.
AmmingDolutegravir utskilles i små mengder i morsmelk (median melk/plasma-ratio på 0,033 er vist). Utilstrekkelig informasjon om effekt på nyfødte/spedbarn. Lamivudin og abakavir utskilles i morsmelk. Ingen tilgjengelige data angående sikkerhet ved bruk av abakavir og lamivudin hos spedbarn yngre enn 3 måneder. For å unngå at spedbarn smittes anbefales det at hiv-smittede kvinner ikke ammer.
FertilitetIngen humane data. Dyrestudier indikerer ingen effekt på fertilitet.
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
2Spesielt ved depresjon eller psykiske lidelser i anamnesen.
3Se Beskrivelse av utvalgte bivirkninger og Forsiktighetsregler.
Vær spesielt oppmerksom på følgende bivirkninger/parametre og se under Forsiktighetsregler hvordan disse skal håndteres: Overfølsomhetsreaksjoner (sett hyppigere for abakavir); tiden til innsettende reaksjon var vanligvis 10-14 dager for både abakavir- og dolutegravir-relaterte reaksjoner, men reaksjoner på abakavir kan forekomme på et hvilket som helst tidspunkt under behandlingen. Symptomer på overfølsomhet for dolutegravir: Inkluderer utslett, konstitusjonelle funn og noen ganger organdysfunksjon, inkl. alvorlige leverreaksjoner. Symptomer på overfølsomhet for abakavir: Nesten alle pasienter utvikler feber og/eller utslett (vanligvis makulopapuløst eller urtikarialignende) som en del av syndromet (reaksjonene har imidlertid forekommet uten utslett eller feber). Andre symptomer omfatter kvalme, oppkast, diaré, abdominalsmerte, sår i munnen, dyspné, hoste, sår hals, akutt lungesviktsyndrom, respirasjonssvikt, feber, letargi, malaise, ødem, lymfadenopati, hypotensjon, konjunktivitt, anafylaktisk reaksjon, hodepine, parestesi, lymfopeni, økt leverfunksjonstest, hepatitt, leversvikt, myalgi, i sjeldne tilfeller myolyse, artralgi, økt CK, økt kreatinin, nyresvikt, se SPC for ytterligere informasjon.
Metabolske parametre (kroppsvekt, lipidnivå, blodglukose) kan øke i løpet av ART, se Forsiktighetsregler.
Osteonekrose er rapportert (ukjent frekvens), se Forsiktighetsregler. For endrede laboratorieresultater, samtidig infeksjon med hepatitt B eller C, pediatrisk populasjon, se SPC.
Immunrekonstitusjonssyndrom kan oppstå, se Forsiktighetsregler.
Vær spesielt oppmerksom på følgende bivirkninger/parametre og se under Forsiktighetsregler hvordan disse skal håndteres: Overfølsomhetsreaksjoner (sett hyppigere for abakavir); tiden til innsettende reaksjon var vanligvis 10-14 dager for både abakavir- og dolutegravir-relaterte reaksjoner, men reaksjoner på abakavir kan forekomme på et hvilket som helst tidspunkt under behandlingen. Symptomer på overfølsomhet for dolutegravir: Inkluderer utslett, konstitusjonelle funn og noen ganger organdysfunksjon, inkl. alvorlige leverreaksjoner. Symptomer på overfølsomhet for abakavir: Nesten alle pasienter utvikler feber og/eller utslett (vanligvis makulopapuløst eller urtikarialignende) som en del av syndromet (reaksjonene har imidlertid forekommet uten utslett eller feber). Andre symptomer omfatter kvalme, oppkast, diaré, abdominalsmerte, sår i munnen, dyspné, hoste, sår hals, akutt lungesviktsyndrom, respirasjonssvikt, feber, letargi, malaise, ødem, lymfadenopati, hypotensjon, konjunktivitt, anafylaktisk reaksjon, hodepine, parestesi, lymfopeni, økt leverfunksjonstest, hepatitt, leversvikt, myalgi, i sjeldne tilfeller myolyse, artralgi, økt CK, økt kreatinin, nyresvikt, se SPC for ytterligere informasjon.
Metabolske parametre (kroppsvekt, lipidnivå, blodglukose) kan øke i løpet av ART, se Forsiktighetsregler.
Osteonekrose er rapportert (ukjent frekvens), se Forsiktighetsregler. For endrede laboratorieresultater, samtidig infeksjon med hepatitt B eller C, pediatrisk populasjon, se SPC.
Immunrekonstitusjonssyndrom kan oppstå, se Forsiktighetsregler.
SymptomerIngen spesifikke symptomer eller tegn utover kjente bivirkninger.
BehandlingDet bør gis støttende behandling basert på klinisk tilstand og nødvendig oppfølging. Lamivudin er dialyserbar, og kontinuerlig hemodialyse kan forsøkes, men behandlingen er ikke undersøkt.
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeDolutegravir hemmer hiv-integrase ved å binde seg til integrasens aktive sete og blokkere trinnet for strengoverføring i retroviral deoksyribonukleinsyre (DNA)-integrasjon, som er vesentlig for hiv-replikasjonssyklusen. Abakavir og lamivudin er potente og selektive hemmere av hiv-1 og hiv-2. Metaboliseres intracellulært til lamivudin-TP og karbovir-TP som hemmer hiv revers transkriptase og gir kjedeterminering av viralt DNA. Hos ubehandlede pasienter som har fått dolutegravir + 2 NRTIer, er det ikke sett utvikling av resistens mot integraseklassen eller mot NRTI-klassen (oppfølging 48-96 uker). Hos pasienter med tidligere terapisvikt, men naive for integraseklassen, er det sett lite resistensutvikling etter behandling med dolutegravir. For ytterligere informasjon, se preparatomtale for Tivicay og Kivexa.
AbsorpsjonRaskt. Median Tmax for dolutegravir er 2-3 timer, for abakavir 1,5 timer og for lamivudin 1 time. Biotilgjengelighet av peroralt abakavir og lamivudin hos voksne er hhv. 83% og 80-85%.
ProteinbindingDolutegravir: >99% til humant plasmaprotein, uavhengig av dolutegravirkonsentrasjonen. Fri fraksjon av dolutegravir i plasma øker ved lavt nivå av serumalbumin (<35 g/liter), som sees ved moderat nedsatt leverfunksjon. Abakavir: 49%. Lamivudin: 36%.
FordelingVd for dolutegravir er 12,5 liter, for abakavir 0,8 liter/kg og for lamivudin 1,3 liter/kg.
HalveringstidTerminal t1/2 for dolutegravir er ~14 timer. Tilsynelatende clearance er ca. 1 liter/time. T1/2 er ca. 1,5 time for abakavir, og ca. 18-19 timer for lamivudin.
MetabolismeDolutegravir: Metaboliseres primært gjennom glukuronidering via UGT1A1 med en mindre CYP3A-komponent. Abakavir: Metaboliseres hovedsakelig i lever, ca. 66% omdannes.
UtskillelseDolutegravir: 53% uforandret i feces. Ukjent om alt eller deler av dette er uabsorbert aktiv substans eller biliær utskillelse av det glukuroniderte konjugatet som kan brytes videre ned og danne modersubstansen i tarmlumen. 32% via urin. Abakavir: Ca 2% uendret via nyre sammen med hoveddelen av metabolittene. Resten elimineres i feces. Lamivudin: Primært uendret via nyrene.
J05A F06
Abakavir
PNEC: 560 μg/liter
Salgsvekt: 212,3172 kg
Miljørisiko: Bruk av abakavir gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Abakavir har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Abakavir er potensielt persistent.
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Miljøinformasjonen (datert 17.02.2021) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Miljørisiko: Bruk av dolutegravir gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Dolutegravir har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Dolutegravir er potensielt persistent.
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Miljøinformasjonen (datert 15.01.2021) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Miljørisiko: Bruk av lamivudin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Lamivudin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Lamivudin brytes ned i miljøet.
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Miljøinformasjonen (datert 28.07.2022) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet
2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
20.02.2023
Sist endret: 28.04.2023 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)