Trimetoprim

Antibakterielt middel.

Står ikke på WADAs dopingliste

MIKSTUR, suspensjon 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Trimetoprim 10 mg, sorbitol 70% 286 mg, xylitol, metyl- og propylparahydroksybenzoat (E 218 og E 216), xantangummi, polysorbat 80, renset vann. Sukkerholdig. Aprikossmak.

TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg og 160 mg: Hver tablett inneh.: Trimetoprim 100 mg, resp. 160 mg, laktose, hjelpestoffer.

TABLETTER 300 mg: Hver tablett inneh.: Trimetoprim 300 mg, laktose, hjelpestoffer til ca. 800 mg.

Indikasjoner

Akutte urinveisinfeksjoner som skyldes trimetoprimfølsomme bakterier. Langtidsprofylakse ved kronisk residiverende urinveisinfeksjoner etter initialbehandling med kjemoterapeutikum eller antibiotikum.

Dosering

Akutt urinveisinfeksjon: Tabletter (mikstur): Voksne og barn >12 år: 160 mg (16 ml) 2 ganger daglig, alternativt 300 mg (30 ml) om kvelden. Barn >6 år: 100 mg (10 ml) 2 ganger daglig. Barn >3 måneder: Standarddosering: 4-6 mg/kg/døgn fordelt på 2 doser. Mikstur: Barn >3 måneder:

4-8 kg:	1-2 ml	2 ganger daglig
8-12 kg:	3 ml	2 ganger daglig
12-16 kg:	4 ml	2 ganger daglig
16-20 kg:	5 ml	2 ganger daglig

Ukomplisert cystitt hos ikke-gravide: Tabletter (mikstur): 160 mg (16 ml) × 2 i 3 dager, alternativt 300 mg (30 ml) i 3 dager. Pasienten bør etterkontrolleres mht. bakteriuri (ca. 1 uke etter avsluttet behandling).
Langtidsprofylakse: Tabletter (mikstur): Voksne, inkl. eldre og barn >12 år: 100 mg (10 ml) daglig, fortrinnsvis om kvelden. Mikstur: Barn >3 måneder: 1-3 mg/kg/døgn som kveldsdose.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon bør dosen reduseres.

Administrering: Mikstur: Ristes før bruk. Bruk doseringssprøyte. Tabletter: Bør tas med rikelig væske. Kan knuses og deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon. Makrocystisk anemi. Folsyremangel. Vitamin B₁₂-mangel. Bloddyskrasier. Nyfødte og barn <3 måneder.

Forsiktighetsregler

Lokale retningslinjer for korrekt bruk av antibiotika bør følges. Ved hudreaksjoner eller blodforandringer, skal legemidlet seponeres umiddelbart. Blodbilde og folsyrestatus bør kontrolleres ved langtidsbehandling, spesielt hos eldre og svekkede med nedsatt nyrefunksjon. Ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon skal dosen reduseres eller intervallene forlenges, for å unngå kumulering. Høye doser induserer en progressiv, reversibel økning av serumfosfatkonsentrasjonen hos mange. Alvorlig hyperkalemi kan derfor forekomme ved endret fosfatmetabolisme, nyresvikt, eller samtidig bruk av hyperkalemi-induserende midler (ACE-hemmer, diuretika). Hos disse pasientene må serumfosfat og/eller kaliumnivået monitoreres. Ved diaré bør pasienten følges nøye da diaré/pseudomembranøs kolitt kan forekomme. Kan forhindre fenylalaninmetabolisme, men påvirker ikke pasienter som lider av fenylketonuri hvis de følger riktig diett. Hjelpestoffer: Mikstur: Inneholder metyl- og propylparahydroksybenzoat som kan gi allergiske reaksjoner, også etter seponering. Inneholder sorbitol og bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse. Tabletter: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01E A01

Liste over interaksjoner (21 treff):

	Trimetoprim J01E A01 - Trimetoprim J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim Metotrexat L01B A01 - Metotreksat L04A X03 - Metotreksat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for metotreksatbivirkninger (pancytopeni; redusert nydannelse av blodceller/plater) Interaksjonsmekanisme Trimetoprim er en folatantagonist og kan forsterke effekten av metotreksat Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av økt risiko for benmargsdepresjon. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av metotreksat forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av blodverdier Legemiddelalternativer Ved urinveisinfeksjoner: For eksempel aminopenicilliner eller nitrofurantoin. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Govert JA, et al. Pancytopenia from using trimethoprim and methotrexate. Ann Intern Med 1992;117:877-8 Sathi N, et al. Methotrexate-induced pancytopenia associated with co-prescription of penicillin and trimethoprim. Clin Rheumatol 2007;26:134-5 Steuer A, et al. Methotrexate and trimethoprim: a fatal interaction. Br J Rheumatol 1998;37:105-6
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Tyfoid, oral, levende, svekket J07A P01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun peroral levende vaksine, ikke tyfoidvaksine for injeksjon. Gjelder ikke metenamin. Klinisk konsekvens Risiko for nedsatt vaksinerespons. Interaksjonsmekanisme Antibakterielle midler kan inaktivere vaksinen og hindre adekvat immunrespons. Justering av doseringstidspunkt WHO anbefaler at anbibiotika ikke skal tas 3 dager før og 3 dager etter inntak av levende peroral tyfoidvaksine. Nasjonalt Folkehelseinstitutt angir at samtidig bruk av antibiotika "er kontraindisert". Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Tyfoidvaksine. WHO. International travel and health. Vaccines. 2012.
	Trimetoprim J01E A01 - Trimetoprim J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim ACE-hemmere C09A - ACE-hemmere, usammensatte preparater C09A A - ACE-hemmere, usammensatte preparater C09A A01 - Kaptopril C09A A02 - Enalapril C09A A03 - Lisinopril C09A A04 - Perindopril C09A A05 - Ramipril C09A A06 - Kinapril C09A A07 - Benazepril C09A A08 - Cilazapril C09A A09 - Fosinopril C09A A10 - Trandolapril C09A A11 - Spirapril C09A A12 - Delapril C09A A13 - Moeksipril C09A A14 - Temokapril C09A A15 - Zofenopril C09A A16 - Imidapril C09B - ACE-hemmere, kombinasjoner C09B A - ACE-hemmere og diuretika C09B A01 - Kaptopril og diuretika C09B A02 - Enalapril og diuretika C09B A03 - Lisinopril og diuretika C09B A04 - Perindopril og diuretika C09B A05 - Ramipril og diuretika C09B A06 - Kinapril og diuretika C09B A07 - Benazepril og diuretika C09B A08 - Cilazapril og diuretika C09B A09 - Fosinopril og diuretika C09B A12 - Delapril og diuretika C09B A13 - Moeksipril og diuretika C09B A15 - Zofenopril og diuretika C09B B - ACE-hemmere og kalsiumantagonister C09B B02 - Enalapril og lerkanidipin C09B B03 - Lisinopril og amlodipin C09B B04 - Perindopril og amlodipin C09B B05 - Ramipril og felodipin C09B B06 - Enalapril og nitrendipin C09B B07 - Ramipril og amlodipin C09B B10 - Trandolapril og verapamil C09B B12 - Delapril og manidipin C09B X - ACE-hemmere, andre kombinasjoner C09B X01 - Perindopril, amlodipin og indapamid C09B X02 - Perindopril og bisoprolol C09B X03 - Ramipiril, amlodipin og hydroklortiazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyperkalemi Interaksjonsmekanisme Additiv reduksjon av utskillelsen av kalium i nyrene Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av s-kalium og s-kreatinin Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Bugge JF. Severe hyperkalaemia induced by trimethoprim in combination with an angiotensin-converting enzyme inhibitor in a patient with transplanted lungs. J Intern Med 1996; 240: 249–52. Fralick M, Macdonald EM, Gomes T el at. Co-trimoxazole and sudden death in patients receiving inhibitors of renin-angiotensin system: population based study. BMJ 2014; 349: g6196. Thomas RJ. Severe hyperkalemia with trimethoprim-quinapril. Ann Pharmacother 1996; 30: 413–14.
	Trimetoprim J01E A01 - Trimetoprim J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim Angiotensin II-antagonister C09C - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs), usammensatt C09C A - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs), usammensatt C09C A01 - Losartan C09C A02 - Eprosartan C09C A03 - Valsartan C09C A04 - Irbesartan C09C A05 - Tasosartan C09C A06 - Kandesartan C09C A07 - Telmisartan C09C A08 - Olmesartanmedoksomil C09C A09 - Azilsartanmedoksomil C09C A10 - Fimasartan C09D - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs), kombinasjon C09D A - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs) og diuretika C09D A01 - Losartan og diuretika C09D A02 - Eprosartan og diuretika C09D A03 - Valsartan og diuretika C09D A04 - Irbesartan og diuretika C09D A06 - Kandesartan og diuretika C09D A07 - Telmisartan og diuretika C09D A08 - Olmesartanmedoksomil og diuretika C09D A09 - Azilsartanmedoksomil og diuretika C09D A10 - Fimasartan og diuretika C09D B - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs) og kalsiumkanal blokkere C09D B01 - Valsartan og amlodipin C09D B02 - Olmesartanmedoksomil og amlodipin C09D B04 - Telmisartan og amlodipin C09D B05 - Irbesartan og amlodipin C09D B06 - Losartan og amlodipin C09D B07 - Kandesartan og amlodipin C09D B08 - Valsartan og lerkanidipin C09D X - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs), andre kombinasjoner C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid C09D X02 - Valsartan og aliskiren C09D X03 - Olmesartanmedoksomil, amlodipin og hydroklortiazid C09D X04 - Valsartan og sakubitril C09D X05 - Valsartan og nebivolol C09D X06 - Kandesartan, amlodipin og hydroklortiazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyperkalemi Interaksjonsmekanisme Additiv reduksjon av utskillelsen av kalium i nyrene Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av s-kalium og s-kreatinin Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Bugge JF. Severe hyperkalaemia induced by trimethoprim in combination with an angiotensin-converting enzyme inhibitor in a patient with transplanted lungs. J Intern Med 1996; 240: 249–52. Fralick M, Macdonald EM, Gomes T el at. Co-trimoxazole and sudden death in patients receiving inhibitors of renin-angiotensin system: population based study. BMJ 2014; 349: g6196. Thomas RJ. Severe hyperkalemia with trimethoprim-quinapril. Ann Pharmacother 1996; 30: 413–14.
	Trimetoprim J01E A01 - Trimetoprim J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim Dapson J04B A02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av dapson (40-50 %) med økt risiko for methemoglobinemi. Interaksjonsmekanisme Trimetoprim hemmer metabolismen av dapson, trolig via CYP2C8. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på den økte risikoen for methemoglobinemi. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Lee BL, Medina I, Benowitz NL et al. Dapsone, trimethoprim, and sulfamethoxazole plasma levels during treatment of pneumocystis pneumonia in patients with acquired immunodeficiency syndrome (AIDS). Ann Intern Med 1989; 110: 606–11. Thiboutot DM, Willmer J, Sharata H et al. Pharmacokinetics of dapsone gel, 5% for the treatment of acne vulgaris. Clin Pharmacokinet 2007; 46: 697–712.
	Trimetoprim J01E A01 - Trimetoprim J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim Dasabuvir J05A P09 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av dasabuvir. Interaksjonsmekanisme Trimetaprim kan hemme metabolismen av dasabuvir via CYP2C8. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på eventuelle bivirkninger av dasabuvir, og dosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Exviera Wen X et al. Trimethoprim and sulfamethoxazole are selective inhibitors of CYP2C8 and CYP2C9, respectively.Drug Metab Dispos 2002; 30: 631-5.
	Trimetoprim J01E A01 - Trimetoprim J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim Digoksin C01A A05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av digoksin (i gjenomsnitt 20-30 %). En økning på 75 % er beskrevet hos en pasient. Interaksjonsmekanisme Trimetoprim reduserer renal ekskresjon av digoksin, muligens via hemming av organsiske kationtransportører (OCT) i nyretubuli. Monitorering Pasienten bør følges opp med serumkonsentrajonsmålinger av digoksin og digoksindosen eventuelt justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kastrup J, Bartram R, Petersen P et al. Trimetoprims indvirkning på serum-digoksin og serum-kreatinin. Ugeskr Laeger 1983; 145: 2286–8.
	Trimetoprim J01E A01 - Trimetoprim J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim Diuretika i kombinasjoner med kaliumsparende midler C03E Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for hyponatremi og hyperkalemi. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Monitorering Risikopasienter (nedsatt nyrefunksjon, eldre og skrøpelige, bruk av høye doser kaliumsparende diuretika, behandling med trimetoprim over lengre tid enn noen dager) bør følges opp med målinger av s-natrium og s-kalium, ikke minst ved utvikling av symptomer Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Eastell R, Edmonds CJ. Hyponatraemia associated with trimethoprim and a diuretic. BMJ 1984; 289: 1658–9. Perazella MA. Trimethoprim-induced hyperkalaemia. Clinical data, mechanism, prevention and management. Drug Safety 2000; 22: 227–36.
	Trimetoprim J01E A01 - Trimetoprim J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av fenytoin (gjennomsnittlig 50 % i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Trimetoprim-sulfa hemmer metabolisme av fenytoin, primært via CYP2C9 Dosetilpasning Anslagsvis 20-40% reduksjon av fenytoin mens trimetoprim-sulfabehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og det vil være hensiktsmessig å vurdere alternativt antibiotikum framfor dosejustering. Hvis trimetoprim-sulfa likevel velges, bør serumkonsentrasjon av fenytoin monitoreres Legemiddelalternativer Det finnes antibiotika uten relevant hemming av CYP2C9 som kan være aktuelle (for eksempel amoksicillin eller pivmecillinam i noen tilfeller), men dette avhenger helt av infeksjonstype, bakterietype og bakteriens resistensmønster Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Hansen JM, et al. The effect of different sulfonamides on phenytoin metabolism in man. Acta Med Scand Suppl 1979;624:106-10
	Trimetoprim J01E A01 - Trimetoprim J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim Kaliumsparende midler C03D Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved bruk av trimetoprim over lengre tid enn noen få dager. Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for hyponatremi og hyperkalemi. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Monitorering Risikopasienter (nedsatt nyrefunksjon, eldre og skrøpelige, bruk av høye doser kaliumsparende diuretika, behandling med trimetoprim over lengre tid enn noen dager) bør følges opp med målinger av s-natrium og s-kalium, ikke minst ved utvikling av symptomer. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Eastell R, Edmonds CJ. Hyponatraemia associated with trimethoprim and a diuretic. BMJ 1984; 289: 1658–9. Perazella MA. Trimethoprim-induced hyperkalaemia. Clinical data, mechanism, prevention and management. Drug Safety 2000; 22: 227–36.
	Trimetoprim J01E A01 Seleksipag B01A C27 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av den aktive metabolitten til seleksipag (kanskje anslagsvis en fordobling basert på data med trimetoprim og andre CYP2C8-substrater). Interaksjonsmekanisme Hemming av nedbrytningen av den aktive metabolitten til seleksipag via CYP2C8. Dosetilpasning Hvis det vurderes at en dosereduksjon av seleksipag bør gjøres, er det rimelig å redusere dosen til halvparten i utgangspunktet. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av seleksipag og dosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Backman JT et al. Role of cytochrome P450 2C8 in drug metabolism and interactions. Pharmacol Rev 2016; 68: 168-241. SPC Uptravi
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Warfarin B01A A03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bredspektrede antibiotika gitt peroralt Klinisk konsekvens Kan gi økt antikoagulasjonseffekt med økt INR. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Nedsatt produksjon av vitamin K fra tarmbakterier pga. antibiotikabruken er det mest trolige. Det er videre mulig at inntak av vitamin K via kosten vil være lavere ved pågående infeksjoner, og at dette også vil spille inn. Til sist kan antibiotika i seg selv øke INR hos enkelte pasienter via en direkte effekt på koagulasjonssystemet, noe som er vist for tetrasykliner. Dosetilpasning Dosebehovet av warfarin vil kunne være noe lavere ved samtidig bruk av antibiotika, spesielt bredspektrede antibiotika som gis peroralt. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Conly JM, Stein K, Worobetz L et al. The contribution of vitamin K2 (menaquinones) produced by the intestinal microflora to human nutritional requirements for vitamin K. Am J Gastroenterol 1994; 89: 915–23. Panneerselvam S, Baglin C, Lefort W et al. Analysis of risk factors for over-anticoagulation in patient receiving long-term warfarin. Br J Haematol 1998; 103: 422–4.
	Sulfonamider og trimetoprim J01E Ciklosporin L04A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt s-kreatinin, mulig økt risiko for nefrotoksisitet Interaksjonsmekanisme Trimetoprim-sulfa kan redusere tubulær sekresjon av kreatinin Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Maki DG, et al. A prospective, randomized, double-blind study of trimethoprim-sulfamethoxazole for prophylaxis of infection in renal transplantation. Side effects of trimethoprim-sulfamethoxazole, interaction with cyclosporine. J Lab Clin Med 1992;119:11-24.
	Trimetoprim J01E A01 - Trimetoprim J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim Kalium A12B Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for hyperkalemi Interaksjonsmekanisme Trimetoprim kan redusere utskillelsen av kalium pga. renale effekter Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Alappan R, Perazella MA, Buller GK. Hyperkalemia in hospitalized patients treated with trimethoprim-sulfamethoxazole. Ann Intern Med 1996; 124: 316–20.
	Trimetoprim J01E A01 - Trimetoprim J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim Lamivudin J05A F05 - Lamivudin J05A R01 - Zidovudin og lamivudin J05A R02 - Lamivudin og abakavir J05A R04 - Zidovudin, lamivudin og abakavir J05A R05 - Zidovudin, lamivudin og nevirapin J05A R07 - Stavudin, lamivudin og nevirapin J05A R13 - Lamivudin, abakavir og dolutegravir Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av lamivudin (40-50 %). Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Moore KH, et al. Pharmacokinetics of lamivudine administered alone and with trimethoprim-sulfamethoxazole. Clin Pharmacol Ther 1996;59(5):550-8.
	Trimetoprim J01E A01 Metformin A10B A02 - Metformin A10B D02 - Metformin og sulfonylureaderivater A10B D03 - Metformin og rosiglitazon A10B D05 - Metformin og pioglitazon A10B D07 - Metformin og sitagliptin A10B D08 - Metformin og vildagliptin A10B D10 - Metformin og saksagliptin A10B D11 - Metformin og linagliptin A10B D13 - Metformin og alogliptin A10B D14 - Metformin og repaglinid A10B D15 - Metformin og dapagliflozin A10B D16 - Metformin og kanagliflozin A10B D17 - Metformin og akarbose A10B D18 - Metformin og gemigliptin A10B D20 - Metformin og empagliflozin A10B D22 - Metformin og evogliptin A10B D23 - Metformin og ertugliflozin A10B D25 - Metformin, saksagliptin og dapagliflozin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metformin (30-40 %). Interaksjonsmekanisme Trimetoprim hemmer utpumpingen av metformin i nyretubuli. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Grün B et al. Trimethoprim-metformin interaction and its genetic modulation by OCT2 and MATE1 transporters. Br J Clin Pharmacol 2013; 76: 787-96.
	Trimetoprim J01E A01 - Trimetoprim J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim Pioglitazon A10B D05 - Metformin og pioglitazon A10B D09 - Pioglitazon og alogliptin A10B G03 - Pioglitazon Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av pioglitazon (40-50 %). Interaksjonsmekanisme Hemming av metabolismen av pioglitazon via CYP2C8. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Tornio A, Niemi M, Neuvonen PJ et al. Trimethoprim and the CYP2C8*3 allele have opposite effects on the pharmacokinetics of pioglitazone. Drug Metab Dispos 2008; 36: 73–80.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Prevensjonsmidler med østrogen G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol G03A A14 - Nomegestrol og østradiol G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol G03A B - Progestogener og østrogener, sekvenspreparater G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A B08 - Dienogest og østradiol G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol G03C A01 - Etinyløstradiol G03H B - Antiandrogener og østrogener G03H B01 - Cyproteron og østrogen Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for nedsatt antikonsepsjonseffekt. Både mellomblødninger og uønskede graviditeter er rapportert i enkelttilfeller, i hovedsak for for aminopenicilliner og tetrasykliner. Epidemiologiske studier har på den annen side ikke påvist noen overhyppighet av uønskede graviditeter, og farmakokinetiske studier har heller ikke påvist noen redukasjon av konsentrasjonen av etinyløstradiol ved samtidig behandling med antibiotika. Den kliniske relevansen av enkeltrapportene er derfor høyst usikker. Interaksjonsmekanisme Det er foreslått nedsatt enterohepatisk resirkulasjon av etinyløstradiol på grunn av nedsatt spalting av etinyløstradiol-glukuronid til etinyløstradiol av tarmbakterier. Imidlertid har dette ikke vært mulig å bekrefte i farmakokinetiske studier. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Back DJ, Breckenridge AM, MacIver M et al. The effects of ampicillin on oral contraceptive steroids in women. Br J Clin Pharmacol 1982; 14: 43–8. Grimmer SFM, Allen WL, Back DJ et al. The effect of cotrimoxazole on oral contraceptive steroids in women. Contraception 1983; 28: 53–9. Helms SE, Bredle DL, Zajic J et al. Oral contraceptive failure rates and oral antibiotics. J Am Acad Dermatol 1997; 36: 705–10. Kakouris H, Kovacs GT. Pill failure and non-use of secondary precautions. Br J Fam Plann 1992; 18: 41–4. London BM, Lookingbill DP. Frequency of pregnancy in acne patients taking oral antibiotics and oral contraceptives. Arch Dermatol 1994; 130: 392–3. Murphy AA, Zacur HA, Charache P et al. The effect of tetracycline on levels of oral contraceptives. Am J Obstet Gynecol 1991; 164: 28–33. Neely JL, Abate M, Swinker M et al. The effect of doxycycline on serum levels of ethinyl estradiol, norethindrone, and endogenous progesterone. Obstet Gynecol 1991; 77: 416–20. Scholten PC, Droppert RM, Zwinkels MGJ et al. No interaction between ciprofloxacin and an oral contraceptive. Antimicrob Agents Chemother 1998; 42: 3266–8.
	Trimetoprim J01E A01 - Trimetoprim J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim Repaglinid A10B X02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av repaglinid (60 %). Interaksjonsmekanisme Trimetoprim hemmer metabolismen av repaglinid via CYP2C8. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Niemi M, Kajosaari LI, Neuvonen M et al. The CYP2C8 inhibitor trimethoprim increases the plasma concentrations of repaglinide in healthy subjects. Br J Clin Pharmacol 2003; 57: 441–7.
	Trimetoprim J01E A01 - Trimetoprim J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av trimetoprim Kildegrunnlag Indirekte data
	Trimetoprim J01E A01 - Trimetoprim J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim Rosiglitazon A10B D03 - Metformin og rosiglitazon A10B D04 - Glimepirid og rosiglitazon A10B G02 - Rosiglitazon Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av rosiglitazon (30 %) Interaksjonsmekanisme Trimetoprim hemmer metabolismen av rosiglitazon via CYP2C8. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Hruska MW, Amico JA, Langaee TY et al. The effect of trimethoprim on CYP2C8 mediated rosiglitazone metabolism in human liver microsomes and healthy subjects. Br J Clin Pharmacol 2005; 59: 70–9. Niemi M, Backman JT, Neuvonen PJ. Effects of trimethoprim and rifampin on the pharmacokinetics of the cytochrome P450 2C8 substrate rosiglitazone. Clin Pharmacol Ther 2004; 76: 239–49.

Dapson kan øke og rifampicin redusere serumkonsentrasjon av trimetoprim. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av andre legemidler som øker kaliumnivået, f.eks. ACE-hemmere og kaliumsparende diuretika, pga. økt risiko for hyperkalemi. Trimetoprim kan øke risikoen for diuretikaindusert hyponatremi. Trimetoprim reduserer plasmakonsentrasjon av ciklosporin, og kan gi reversibel forverret nyrefunksjon hos nyretransplanterte. Trimetoprim hemmer metabolismen av fenytoin og forsterker effekten. Ved samtidig bruk bør plasmakonsentrasjonen av fenytoin kontrolleres. Trimetoprim hemmer renal utskillelse av zidovudin og dets glukeronid. Trimetoprim reduserer tubulær sekresjon av digoksin. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk spesielt hos eldre. Samtidig bruk av metotreksat og andre folsyreantagonister bør unngås pga. risiko for megaloblastisk anemi. Samtidig bruk av antiepileptika som påvirker folsyremetabolismen kan forsterke den teratogene effekten. Samtidig bruk av benmargssuppressive legemidler kan gi økt risiko for benmargsaplasi.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Krysser placenta. Bør ikke gis i 1. trimester. Skal ikke brukes sammen med antiepileptika som påvirker folsyremetabolismen ved graviditet.

Amming: Går over i morsmelk, men i så små mengder at det ved terapeutiske doser er liten risiko for innvirkning på barnet.

Trimetoprim

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, glossitt. Hud: Kløe, utslett. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Eosinofili, leukocytopeni. Hud: Urticaria. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose, megaloblastanemi, trombocytopeni. Gastrointestinale: Diaré, pseudomembranøs kolitt. Hud: Fotosensibilitet, eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Immunsystemet: Anafylatiske reaksjoner, angionevrotisk ødem, allergiske/overfølsomhetsreaksjoner. Lever/galle: Kolestatisk ikterus. Nevrologiske: Aseptisk meningitt. Øye: Uveitt. Øvrige: Feber. Hyperkalemi kan forekomme.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, diaré, ansiktsødem og hodepine.

Behandling: Aktivt kull og symptomatisk behandling. Kalsiumfolinat motvirker ev. påvirkninger av benmargen. Kan dialyseres ved hemodialyse.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: J01E A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Blokkering av bakteriell folsyresyntese.

Absorpsjon: Hurtig og nesten fullstendig. T_max: 1-4 timer.

Proteinbinding: Ca. 45%.

Fordeling: Konsentrasjonen i prostatavæske, saliva, sputum og vaginalsekret er høyere enn konsentrasjonen i plasma. Særlig høye konsentrasjoner i lungevev. I kammervann og cerebrospinalvæske er konsentrasjonen tilstrekkelig for antibakteriell effekt. Vd: 70-100 liter.

Halveringstid: T_¹/₂: Ca. 11 timer.

Utskillelse: Ca. 50% uforandret via nyrene og 5% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Tabletter: Oppbevares i originalemballasjen for å beskytte mot lys.

Sist endret: 13.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

23.10.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Trimetoprim, MIKSTUR, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
10 mg/ml	100 ml (m/doseringssprøyte) 528364	Blå resept -	200,20	C	SPC_ICON

Trimetoprim, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
100 mg	30 stk. (boks) 006973	Blå resept -	154,50	C	SPC_ICON
100 mg	100 stk. (boks) 006981	Blå resept -	396,40	C	SPC_ICON
160 mg	6 stk. (blister) 401240	Blå resept -	74,20	C	SPC_ICON
	10 stk. (blister) 077214	Blå resept -	90,60	C	SPC_ICON
	14 stk. (blister) 077222	Blå resept -	94,90	C	SPC_ICON
	100 stk. (boks) 072900	Blå resept -	396,40	C	SPC_ICON

Trimetoprim, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
300 mg	3 stk. (blister) 167783	Blå resept -	104,30	C	SPC_ICON
	7 stk. (blister) 167791	Blå resept -	107,80	C	SPC_ICON
	50 stk. (boks) 167809	Blå resept -	590,00	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

bloddyskrasi: En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fenylketonuri (pku, føllings sykdom): Arvelig sykdom som fører til mangel på leverenzymet fenylalaninhydroksylase. Dette gir opphopning av aminosyren fenylalanin, noe som fra spedbarnstadiet gir utviklingsforstyrrelser, krampeanfall, svak hudpigmentering, eksem og ødeleggelse av nerver i sentralnervesystemet. I Norge testes det for sykdommen fra fødselen av. De som har sykdommen må følge spesialdiett.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

folsyremangel (folatmangel): Folsyre er et B-vitamin som hovedsakelig finnes i lever, kjøtt og noen grønnsaker. Lavt folsyreinntak fører til anemi, men kan også skade fosteret under et svangerskap.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.