Trimetoprim

Orion

Antibakterielt middel.

ATC-nr.: J01E A01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



MIKSTUR, suspensjon 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Trimetoprim 10 mg, sorbitol 70% 286 mg, xylitol, metyl- og propylparahydroksybenzoat (E 218 og E 216), xantangummi, polysorbat 80, renset vann. Sukkerholdig. Aprikossmak.


TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg og 160 mg: Hver tablett inneh.: Trimetoprim 100 mg, resp. 160 mg, laktose, hjelpestoffer.


TABLETTER 300 mg: Hver tablett inneh.: Trimetoprim 300 mg, laktose, hjelpestoffer til ca. 800 mg.


Indikasjoner

Akutte urinveisinfeksjoner som skyldes trimetoprimfølsomme bakterier. Langtidsprofylakse ved kronisk residiverende urinveisinfeksjoner etter initialbehandling med kjemoterapeutikum eller antibiotikum.

Dosering

Akutt urinveisinfeksjon: Tabletter (mikstur): Voksne og barn >12 år: 160 mg (16 ml) 2 ganger daglig, alternativt 300 mg (30 ml) om kvelden. Barn >6 år: 100 mg (10 ml) 2 ganger daglig. Barn >3 måneder: Standarddosering: 4-6 mg/kg/døgn fordelt på 2 doser. Mikstur: Barn >3 måneder:

4-8 kg:

1-2 ml

2 ganger daglig

8-12 kg:

3 ml

2 ganger daglig

12-16 kg:

4 ml

2 ganger daglig

16-20 kg:

5 ml

2 ganger daglig


Ukomplisert cystitt hos ikke-gravide: Tabletter (mikstur): 160 mg (16 ml) × 2 i 3 dager, alternativt 300 mg (30 ml) i 3 dager. Pasienten bør etterkontrolleres mht. bakteriuri (ca. 1 uke etter avsluttet behandling).
Langtidsprofylakse: Tabletter (mikstur): Voksne, inkl. eldre og barn >12 år: 100 mg (10 ml) daglig, fortrinnsvis om kvelden. Mikstur: Barn >3 måneder: 1-3 mg/kg/døgn som kveldsdose.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon bør dosen reduseres.
Administrering: Mikstur: Ristes før bruk. Bruk doseringssprøyte. Tabletter: Bør tas med rikelig væske. Kan knuses og deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon. Makrocystisk anemi. Folsyremangel. Vitamin B12-mangel. Bloddyskrasier. Nyfødte og barn <3 måneder.

Forsiktighetsregler

Lokale retningslinjer for korrekt bruk av antibiotika bør følges. Ved hudreaksjoner eller blodforandringer, skal legemidlet seponeres umiddelbart. Blodbilde og folsyrestatus bør kontrolleres ved langtidsbehandling, spesielt hos eldre og svekkede med nedsatt nyrefunksjon. Ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon skal dosen reduseres eller intervallene forlenges, for å unngå kumulering. Høye doser induserer en progressiv, reversibel økning av serumfosfatkonsentrasjonen hos mange. Alvorlig hyperkalemi kan derfor forekomme ved endret fosfatmetabolisme, nyresvikt, eller samtidig bruk av hyperkalemi-induserende midler (ACE-hemmer, diuretika). Hos disse pasientene må serumfosfat og/eller kaliumnivået monitoreres. Ved diaré bør pasienten følges nøye da diaré/pseudomembranøs kolitt kan forekomme. Kan forhindre fenylalaninmetabolisme, men påvirker ikke pasienter som lider av fenylketonuri hvis de følger riktig diett. Hjelpestoffer: Mikstur: Inneholder metyl- og propylparahydroksybenzoat som kan gi allergiske reaksjoner, også etter seponering. Inneholder sorbitol og bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse. Tabletter: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01E A01
Dapson kan øke og rifampicin redusere serumkonsentrasjon av trimetoprim. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av andre legemidler som øker kaliumnivået, f.eks. ACE-hemmere og kaliumsparende diuretika, pga. økt risiko for hyperkalemi. Trimetoprim kan øke risikoen for diuretikaindusert hyponatremi. Trimetoprim reduserer plasmakonsentrasjon av ciklosporin, og kan gi reversibel forverret nyrefunksjon hos nyretransplanterte. Trimetoprim hemmer metabolismen av fenytoin og forsterker effekten. Ved samtidig bruk bør plasmakonsentrasjonen av fenytoin kontrolleres. Trimetoprim hemmer renal utskillelse av zidovudin og dets glukeronid. Trimetoprim reduserer tubulær sekresjon av digoksin. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk spesielt hos eldre. Samtidig bruk av metotreksat og andre folsyreantagonister bør unngås pga. risiko for megaloblastisk anemi. Samtidig bruk av antiepileptika som påvirker folsyremetabolismen kan forsterke den teratogene effekten. Samtidig bruk av benmargssuppressive legemidler kan gi økt risiko for benmargsaplasi.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Krysser placenta. Bør ikke gis i 1. trimester. Skal ikke brukes sammen med antiepileptika som påvirker folsyremetabolismen ved graviditet.
Amming: Går over i morsmelk, men i så små mengder at det ved terapeutiske doser er liten risiko for innvirkning på barnet.
Trimetoprim

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, glossitt. Hud: Kløe, utslett. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Eosinofili, leukocytopeni. Hud: Urticaria. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose, megaloblastanemi, trombocytopeni. Gastrointestinale: Diaré, pseudomembranøs kolitt. Hud: Fotosensibilitet, eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Immunsystemet: Anafylatiske reaksjoner, angionevrotisk ødem, allergiske/overfølsomhetsreaksjoner. Lever/galle: Kolestatisk ikterus. Nevrologiske: Aseptisk meningitt. Øye: Uveitt. Øvrige: Feber. Hyperkalemi kan forekomme.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kvalme, diaré, ansiktsødem og hodepine.
Behandling: Aktivt kull og symptomatisk behandling. Kalsiumfolinat motvirker ev. påvirkninger av benmargen. Kan dialyseres ved hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: J01E A01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Blokkering av bakteriell folsyresyntese.
Absorpsjon: Hurtig og nesten fullstendig. Tmax: 1-4 timer.
Proteinbinding: Ca. 45%.
Fordeling: Konsentrasjonen i prostatavæske, saliva, sputum og vaginalsekret er høyere enn konsentrasjonen i plasma. Særlig høye konsentrasjoner i lungevev. I kammervann og cerebrospinalvæske er konsentrasjonen tilstrekkelig for antibakteriell effekt. Vd: 70-100 liter.
Halveringstid: T1/2: Ca. 11 timer.
Utskillelse: Ca. 50% uforandret via nyrene og 5% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Tabletter: Oppbevares i originalemballasjen for å beskytte mot lys.

Sist endret: 13.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

23.10.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Trimetoprim, MIKSTUR, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg/ml100 ml (m/doseringssprøyte)
528364
Blå resept
-
200,20CSPC_ICON

Trimetoprim, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg30 stk. (boks)
006973
Blå resept
-
154,50CSPC_ICON
100 stk. (boks)
006981
Blå resept
-
396,40CSPC_ICON
160 mg6 stk. (blister)
401240
Blå resept
-
74,20CSPC_ICON
10 stk. (blister)
077214
Blå resept
-
90,60CSPC_ICON
14 stk. (blister)
077222
Blå resept
-
94,90CSPC_ICON
100 stk. (boks)
072900
Blå resept
-
396,40CSPC_ICON

Trimetoprim, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
300 mg3 stk. (blister)
167783
Blå resept
-
104,30CSPC_ICON
7 stk. (blister)
167791
Blå resept
-
107,80CSPC_ICON
50 stk. (boks)
167809
Blå resept
-
590,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

bloddyskrasi: En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fenylketonuri (pku, føllings sykdom): Arvelig sykdom som fører til mangel på leverenzymet fenylalaninhydroksylase. Dette gir opphopning av aminosyren fenylalanin, noe som fra spedbarnstadiet gir utviklingsforstyrrelser, krampeanfall, svak hudpigmentering, eksem og ødeleggelse av nerver i sentralnervesystemet. I Norge testes det for sykdommen fra fødselen av. De som har sykdommen må følge spesialdiett.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

folsyremangel (folatmangel): Folsyre er et B-vitamin som hovedsakelig finnes i lever, kjøtt og noen grønnsaker. Lavt folsyreinntak fører til anemi, men kan også skade fosteret under et svangerskap.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.