Trileptal

Antiepileptikum.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

N03A F02

Okskarbazepin

PNEC: 12,8 μg/liter

Salgsvekt: 962,33235 kg

Miljørisiko: Bruk av okskarbazepin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Okskarbazepin har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Okskarbazepin er potensielt persistent.

Miljøinformasjonen (datert 06.12.2013) er utarbeidet av Novartis.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

MIKSTUR, suspensjon 60 mg/ml: 1 ml inneh.: Okskarbazepin 60 mg, propyl- og metylparahydroksybenzoat (E 216 og E 218), sakkarinnatrium, sorbinsyre (E 200), makrogolstearat 400, askorbinsyre, dispergerbar cellulose, propylenglykol, sorbitol 70%, etanol 0,9 mg, renset vann. Plomme- og sitronsmak.

TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg, 300 mg og 600 mg: Hver tablett inneh.: Okskarbazepin 150 mg, resp. 300 mg og 600 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Epilepsi: Behandling av partielle anfall med eller uten sekundære generaliserte tonisk-kloniske anfall, som monoterapi eller tilleggsbehandling hos voksne og barn >6 år.

Dosering

I tilfeller der okskarbazepin skal erstatte andre antiepileptika, bør dosen av disse reduseres gradvis når okskarbazepinbehandlingen starter. Ved tilleggsbehandling kan det være nødvendig å redusere dosen av de andre antiepileptika og/eller øke okskarbazepindosen langsommere pga. økt total antiepileptisk legemiddelbelastning hos pasienten. Overvåkning av plasmanivåer av okskarbazepin eller den aktive metabolitten MHD (10-monohydroksyderivat) kreves ikke, men kan vurderes for å utelukke manglende compliance eller i situasjoner hvor endringer i MHD-clearance forventes, inkl. endringer i nyrefunksjon, ved graviditet eller ved samtidig bruk med enzyminduserende legemidler. I slike situasjoner kan dosen justeres (basert på plasmanivåer målt etter 2-4 timer) for å opprettholde en C_max av MHD i plasma som ikke overstiger 35 mg/liter.
Mikstur og tabletter: Mikstur og tabletter kan brukes om hverandre i like doser (se tabell nedenfor). Voksne: Både ved monoterapi og tilleggsbehandling er anbefalt initialdose 600 mg/døgn (8-10 mg/kg/døgn) fordelt på 2 doser. Hvis klinisk indisert, kan dosen økes gradvis med maks. 600 mg/døgn med ca. 1 ukes mellomrom fra behandlingsstart, inntil ønsket klinisk effekt nås. Terapeutisk effekt sees ved doser mellom 600-2400 mg/døgn. Barn: Anbefales til barn ≥6 år. Ved både monoterapi og tilleggsbehandling er anbefalt initialdose 8-10 mg/kg/døgn fordelt på 2 doser. Lavere initialdoser kan imidlertid overveies når dette er hensiktsmessig. Anbefalt vedlikeholdsdose ved tilleggsbehandling er 30-46 mg/kg/døgn og bør oppnås over 2 uker. Ved tilleggsbehandling er terapeutisk effekt sett ved en median vedlikeholdsdose på ca. 30 mg/kg/døgn. Dosen kan økes gradvis med maks. 10 mg/kg/døgn med ca. 1 ukes mellomrom fra behandlingsstart, til ønsket klinisk respons nås. Maks. dose 46 mg/kg/døgn.
Mikstur: Dosering bør forskrives i ml (se omregningstabellen nedenfor). Forskrevet dose avrundes til nærmeste 0,5 ml. Dosen fordeles på 2 daglige doser.

Dose i mg (fordelt på 2 daglige doser)	Dose i ml (fordelt på 2 daglige doser)
45-75	1
76-105	1,5
106-135	2
136-165	2,5
166-195	3
196-225	3,5
226-255	4
256-285	4,5
286-315	5
316-345	5,5
346-375	6
376-405	6,5
406-435	7
436-465	7,5
466-495	8
496-525	8,5
526-555	9
556-585	9,5
586-615	10
616-645	10,5
646-675	11
676-705	11,5
706-735	12
736-765	12,5
766-795	13
796-825	13,5
826-855	14
856-885	14,5
886-915	15
916-945	15,5
946-975	16
976-1005	16,5
1006-1035	17
1036-1065	17,5
1066-1095	18
1096-1125	18,5
1126-1155	19
1156-1185	19,5
1186-1215	20

Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Gradvis seponering anbefales for å minimalisere potensialet for økt anfallsfrekvens.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon er ukjent, og forsiktighet bør utvises. Dosejustering er ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ved Cl_CR <30 ml/minutt bør initialdosen halveres (300 mg/døgn). Deretter økes dosen trinnvis, med minst 1 ukes mellomrom, til ønsket klinisk respons nås.

Administrering: Tas med eller uten mat. Mikstur: Rist flasken godt i minst 10 sekunder umiddelbart før dosen trekkes opp. Trekk opp forskrevet dose med den vedlagte doseringssprøyten. Miksturen kan inntas direkte fra sprøyten eller blandes i et lite glass vann rett før inntak. Tabletter: Kan deles for å lette svelging (delestrek), men ikke for å dele i 2 like doser.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Overfølsomhet: Klasse I hypersensitivitetsreaksjoner, inkl. utslett, kløe, urticaria, angioødem og anafylakse er sett. Tilfeller av anafylakse og angioødem i larynks, glottis, lepper og øyelokk er sett etter 1. eller påfølgende doser. Ved overfølsomhet skal legemidlet seponeres og alternativ behandling initieres. Ca. 25-30% av pasienter med hypersensitivitetsreaksjoner ved bruk av karbamazepin kan oppleve hypersensitivitetsreaksjoner ved bruk av okskarbazepin (f.eks. alvorlige hudreaksjoner). Hypersensitivitetsreaksjoner, inkl. multiorgan-hypersensitivitetsreaksjoner, kan også oppstå hos andre pasienter. Slike reaksjoner kan påvirke hud, lever, blod, lymfesystem eller andre organer, enten individuelt eller med en systemisk reaksjon. Generelt skal preparatet seponeres straks tegn og symptomer på overfølsomhet utvikles. Hud: Alvorlige hudreaksjoner, inkl. Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom) og erythema multiforme (både barn og voksne), er sett i svært sjeldne tilfeller. Reaksjonene kan være livstruende og i svært sjeldne tilfeller fatale, og sykehusinnleggelse kan være nødvendig. Hudreaksjoner oppstår etter ca. 19 dager (mediantid). Isolerte tilfeller av tilbakefall er sett etter gjenopptatt behandling. Pasienter som utvikler hudreaksjoner bør undersøkes straks, og okskarbazepin seponeres umiddelbart med mindre hudreaksjonen tydelig ikke kan tilskrives legemidlet. Ved seponering bør forskrivning av et alternativt antiepileptikum vurderes for å unngå behandlingsavbrudd, og okskarbazepinbehandlingen bør ikke gjenopptas. Genetisk variasjon: HLA-B*1502 og HLA-A*3101 allelene kan gi økt risiko for hudreaksjoner, inkl. svært alvorlige reaksjoner. Forekomsten av disse allelene varierer mye mellom etniske grupper, se SPC for mer informasjon. Anfallsforverring: Er sett, særlig hos barn, men også hos voksne. Ved forverring bør preparatet seponeres. Hyponatremi: Serumnatriumnivåer <125 mmol/liter er sett hos opptil 2,7% av pasientene, er vanligvis asymptomatiske og krever ingen dosejustering. Serumnivået normaliseres ved dosereduksjon eller seponering, eller ved konservativ behandling (f.eks. begrenset væskeinntak). Hos pasienter med nyreforandringer forbundet med lavt natriumnivå eller hos pasienter som samtidig behandles med eller som skal starte behandling med legemidler som reduserer natriumnivået (f.eks. diuretika, desmopressin), såvel som NSAID (f.eks. indometacin), bør natriumnivået måles før behandlingsstart. Serumnatriumnivået bør deretter måles etter ca. 2 uker og deretter månedlig de første 3 behandlingsmånedene, eller iht. behov. Disse risikofaktorene gjelder spesielt eldre pasienter. Måling av serumnatrium bør vurderes ved symptomer på hyponatremi. Hos alle andre pasienter bør serumnatriummåling inngå i rutinemessige laboratorieundersøkelser. Ved hjerteinsuffisiens og sekundær hjertesvikt bør vekten måles jevnlig for å fastslå ev. væskeretensjon. Dersom væskeretensjon oppstår eller hjertetilstanden forverres, bør serumnatrium kontrolleres. Pasienter med tidligere forstyrrelser i hjertets ledningsevne (f.eks. AV-blokk, arytmi) bør overvåkes nøye, da okskarbazepin i svært sjeldne tilfeller kan medføre nedsatt ledningsevne. Hypotyreose: Er en bivirkning, og siden thyreoideahormoner er viktig for barns utvikling anbefales monitorering av thyreoideafunksjonen hos barn. Lever: Svært sjeldne tilfeller av hepatitt er sett. Ved mistanke om leverpåvirkning bør leverfunksjonen evalueres og seponering vurderes. Forsiktighet bør utvises ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nyre: Forsiktighet bør utvises ved nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR <30 ml/minutt), spesielt mht. startdose og doseøkning. Blod: Svært sjeldne tilfeller av agranulocytose, aplastisk anemi og pancytopeni er sett. Vurder seponering ved tegn på utvikling av signifikant benmargsdepresjon. Alkohol: Utvis forsiktighet ved alkoholinntak, pga. mulig forsterket sedativ effekt. Selvmordstanker/-relatert adferd: Det er vist en liten økning i risiko for selvmordstanker og -relatert atferd ved bruk av antiepileptika for flere indikasjoner. Pasienten bør overvåkes for tegn på selvmordstanker eller -relatert atferd, og nødvendig behandling vurderes. Pasienter og pårørende bør tilrådes å søke medisinsk hjelp omgående dersom selvmordstanker eller -relatert atferd oppstår. Hjelpestoffer: Mikstur: Inneholder sorbitol og bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse. Sorbitol kan gi ubehag i mage-tarmkanalen og virke lett lakserende. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet, søvnighet, ataksi, dobbeltsyn, tåkesyn, synsforstyrrelser, hyponatremi og redusert bevissthet er sett, særlig under oppstart eller ved dosejusteringer (hyppigere ved doseøkning). Pasienten bør derfor utvise særlig aktsomhet ved bilkjøring eller bruk av maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N03A F02

Liste over interaksjoner (31 treff):

	Okskarbazepin N03A F02 Daklatasvir J05A P07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av daklatasvir (80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin, trolig mindre effekt av okskarbazepin). Produsenten av daklatsavir kontraindiserer samtidig bruk. Interaksjonsmekanisme Okskarbamazepin øker metabolismen av daklatasvir via CYP3A4. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Daklinza
	Antiepileptika N03 Ginkgo Ginkgo biloba bladekstrakt Ginkgoblad N06D X02 - Ginkgoblad Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt effekt av antiepileptika (vist i kasuistikker for valproat og fenytoin). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Både GABA-antagonisme og induksjon av metabolismen av antispileptika er foreslått. Legemiddelalternativer Ikke aktuelt. Det enkleste er å fraråde pasienten å bruke gingko. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Granger AS. Ginkgo biloba precipitating epileptic seizures. Age Ageing 2001; 30: 523–5. Kupiec T, Raj V. Fatal seizures due to potential herb-drug interactions with Ginkgo biloba. J Anal Toxicol 2005; 29: 755–8. Miwa H, Iijima M, Tanaka S, Mizuno Y. Generalised convulsions after consuming a large amount of ginkgo nuts. Epilepsia 2001; 42: 280–1.
	Okskarbazepin N03A F02 Glekaprevir og pibrentasvir J05A P57 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av glekaprevir/pibrentasvir. Interaksjonsmekanisme Økt utpumping av glekprevir/pibrentasvir via p-glykoprotein og eventuelt også økt metabolisme via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør unngås på grunn av potensitelt kraftig og uforutsigbar induksjonseffekt. Ifølge preparatomtalen til glekaprevir/pibrentasvir er kombinasjonen ikke anbefalt. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Maviret
	Okskarbazepin N03A F02 Levonorgestrel G03A D01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder levenorgestrel i dosen 1,5 mg brukt som nødprevensjon. Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av levonorgestrel, (30-50 %), redusert antikonsepsjonseffekt. Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av levonorgestrel via CYP3A4 og eventuelt også via glukuroniderende enzymer. Dosetilpasning Hvis pasienten allerede bruker okskarbazepin og har behov for nødprevensjon, må pasienten ta dobbel dose levonorgestrel (dvs. 3 mg i stedet for 1,5 mg) for å kompensere for den økte metabolismen av levenorgestrel. Legemiddelalternativer Kobberspiral er et alternativ til 3 mg levonorgestrel. Ulipristal kan ikke brukes siden induksjonseffekten på dette legemidlet er enda kraftigere enn på levonorgestrel. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Carten ML, Kiser JJ et al. Pharmacokinetic interactions between hormonal emergency contraception, levnorgestrel (plan B), and efavirenz. Infect Dis Obset Gynecol 2012; 13192. Crawford P et al. The interaction of phenytoin and carbamazepine with combined oral contraceptive steroids. Br J Clin Pharmacol 1990; 30: 892-6 SPC Trileptal
	Okskarbazepin N03A F02 Olaparib L01X X46 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av olaparib (inntil 80-90 % reduksjon basert på data med den sterke enzyminduktoren rifampicin, trolig noe mindre her), risiko for opphevet effekt av olaparib. Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av olaprib via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør unngås på grunn av svært kraftig og uforutsigbar induksjonseffekt. Kombinasjonen anbefales ikke i preparatomtalen for olaparib. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Lynpraza
	Okskarbazepin N03A F02 Prevensjonsmidler med østrogen G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol G03A A14 - Nomegestrol og østradiol G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol G03A B - Progestogener og østrogener, sekvenspreparater G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A B08 - Dienogest og østradiol G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol G03C A01 - Etinyløstradiol G03H B - Antiandrogener og østrogener G03H B01 - Cyproteron og østrogen Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av etinyløstradiol (40-50%), også nedsatt konsentrasjoner av progestogenet. Kan føre til nedsatt effekt av prevensjonsmiddelet. Risiko for gjennombruddsblødninger og eventuelt også manglende graviditetsbeskyttende effekt. Interaksjonsmekanisme Oxkarbazepin induserer metabolismen av etinyløstradiol og progestagener via CYP3A4. Dosetilpasning Samtidig bruk av p-piller og barbiturater bør unngås. Selv om kombinasjonspiller med høydose etinylestradiol (50 mikrogram daglig) har vært foreslått, vil progestogendosen likevel kunne bli for lav, og dokumnetasjonen er svak. Legemiddelalternativer Hormonspiral eller barrieremetoder er trolig de beste alternativene til p-piller. Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Jensen PK, Saano V, Haring P et al. Possible interaction between oxcarbazepine and an oral contraceptive. Epilepsia 1992; 33: 1149–52. Fattore C, Cipolla G, Gatti G et al. Induction of ethinylestradiol and levonorgestrel metabolism by oxcarbazepine in healthy women. Epilepsia 1999; 40: 783–7. Reimers A et al. Interactions between hormonal contraception and antiepileptic drugs. Seizure 2015; 28: 66-70. Reimers A. Contraception for women with elipepsy; counselling, choices and concerns. Open Access J Contraception 2016; 7: 69-76. Reiter L, Nakken KO. Prevensjon for kvinner som bruker antiepileptika. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 32-4. Sonnen AEH. Oxcarbazepine and oral contraceptives. Acta Neurol Scand 1990; 82 (Suppl. 133); 37.
	Okskarbazepin N03A F02 Progestogener G03A C Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke levonorgestrel til intrauterin bruk ("gestagenspiral"). Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av progestogenet (30-50 % vist for levomorgestrel); redusert antikonsepsjonseffekt. Levonorgestrel til intrauterin bruk og medroksyprogesteron til depotinjeksjoner kan brukes, men sistnevnte bør gis hver 10. uke. Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av progestogener via CYP3A4 og eventuelt også via glukuroniderende enzymer. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av potensielt kraftig interaksjon med risiko for mangelfull antikonseptiv effekt. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Trileptal
	Okskarbazepin N03A F02 Progestogener som prevensjonsmiddel G03A C - Progestogener G03A C01 - Noretisteron G03A C02 - Lynestrenol G03A C03 - Levonorgestrel G03A C04 - Kingestanol G03A C05 - Megestrol G03A C06 - Medroksyprogesteron G03A C07 - Norgestrienon G03A C08 - Etonogestrel G03A C09 - Desogestrel G03A C10 - Drospirenon Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke levonorgestrel til intrauterin bruk ("gestagenspiral"). Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av progestogenet (30-50 % vist for levomorgestrel); redusert antikonsepsjonseffekt. Levonorgestrel til intrauterin bruk og medroksyprogesteron til depotinjeksjoner kan brukes, men sistnevnte bør gis hver 10. uke. Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av progestogener via CYP3A4 og eventuelt også via glukuroniderende enzymer. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av potensielt kraftig interaksjon med risiko for mangelfull antikonseptiv effekt. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Trileptal
	Okskarbazepin N03A F02 Progestogener unntatt prevensjonsmidler G03D A02 - Medroksyprogesteron G03D B - Pregnadienderivater G03D B01 - Dydrogesteron G03D B02 - Megestrol G03D B03 - Medrogeston G03D B04 - Nomegestrol G03D B05 - Demegeston G03D B06 - Klormadinon G03D B07 - Promegeston G03D B08 - Dienogest G03D C - Estrenderivater G03D C01 - Allyløstrenol G03D C02 - Noretisteron G03D C03 - Lynestrenol G03D C04 - Etisteron G03D C06 - Etynodiol G03D C31 - Metyløstrenolon Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke levonorgestrel til intrauterin bruk ("gestagenspiral"). Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av progestogenet (30-50 % vist for levomorgestrel); redusert antikonsepsjonseffekt. Levonorgestrel til intrauterin bruk og medroksyprogesteron til depotinjeksjoner kan brukes, men sistnevnte bør gis hver 10. uke. Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av progestogener via CYP3A4 og eventuelt også via glukuroniderende enzymer. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av potensielt kraftig interaksjon med risiko for mangelfull antikonseptiv effekt. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Trileptal
	Okskarbazepin N03A F02 Rilpivirin J05A G05 - Rilpivirin J05A R08 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og rilpivirin J05A R19 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og rilpivirin J05A R21 - Dolutegravir og rilpivirin Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av rilpivirin, risiko for mangelfull effekt. Interaksjonsmekanisme Induksjon av metabolismen av rilpivirin via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Legemiddelalternativer De aller fleste anti-HIV-midler har en rekke interaksjoner. Valg mellom midene må gjøres på individuelt grunnlag. Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Edurant
	Okskarbazepin N03A F02 Ulipristal G03A D02 - Ulipristal G03X B02 - Ulipristal Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av ulipristal. Risiko for mangelfull effekt som nødprevensjon. Interaksjonsmekanisme Okskarbazepin øker metabolismen av ulipristal via CYP3A4. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Som nødprevensjon er innsetting av kobberspiral trolig det sikreste alternativet. Bruk av dobbel dose levonorgestel (3 mg i stedet for 1,5 mg) er også et alternativ, for selv om metabolismen av levonorgestrel også induseres, er graden av induksjon langt mindre kraftig for levonorgestrel enn for ulipristal. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Esyma SPC ellaOne
	Okskarbazepin N03A F02 Voksilaprevir J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt konsentrasjon av sofosbuvir, veltapasvir og/eller voksilaprevir (ukjent omfang). Interaksjonsmekanisme Okskarbazepin kan indusere metabolismen av de nevnte substansene via ulike CYP-enzymer, i hovedsak CYP3A4. Dosetilpasning Produsenten av preparatene anbefaler av midlene ikke kombineres. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås pasienten følges nøye opp med tanke på nedsatt antiviral effekt og dosen av det antivirale midlet eventuelt økes. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Epclusa SPC Vosevi
	Antiepileptika N03 Alkohol Etanol (96 %) V03A B16 - Etanol Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for sedasjon/CNS-despresjon , fremfor alt i kombinasjon med sederende antiepileptika. Større mengder etanol reduserer krampeterskelen. Monitorering Pasienten bør informeres om at alkoholinntaket bør begrenses. Risikoen for krampeanfall øker ved inntak av mer enn 2-3 alkoholenheter. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Gordon E, Devinsky O. Alcohol and marijuana: effects on epilepsy and use by patients with epilepsy. Epilepsia 2001; 42: 1266–72. Höppener RJ, Kuyer A et al. Epilepsy and alcohol: the influence of social alcohol intake on seizures and treatment in epilepsy. Epilepsia 1983; 24: 459–71.
	Okskarbazepin N03A F02 Amitriptylin N06A A09 - Amitriptylin N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Letmaier M, Painold A, Holl AK et al. Hyponatraemia during psychopharmacological treatment: results of a drug surveillance programme. Int J Neuropsychopharmacol 2012; 15: 739-48. SPC Trileptal
	Okskarbazepin N03A F02 Ciklosporin L04A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av ciklosporin. Interaksjonsmekanisme Okskarbazepin øker metabolismen av ciklosporin via CYP3A4. Dosetilpasning Data er usikre og basert på kun ett tilfelle, men siden okskarbazepin er en kjent enzymtinduktor, må man regne med at dosebehovet av ciklosporin vil være økt i kombinasjon med okskarbazepin. Interaksjonsgrad er usikker og fullblodkonsentrasjonen av ciklosporin bør monitoreres. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk og med monitorering av konsentrasjonen av ciklosporin i fullblod. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Rösche J, Fröscher W, Abendroth D, Liebel J. Possible oxcarbazepine interaction with cyclosporine serum levels: a single case study. Clin Neuropharmacol 2001; 24: 113–6.
	Okskarbazepin N03A F02 Dolutegravir J05A R13 - Lamivudin, abakavir og dolutegravir J05A R21 - Dolutegravir og rilpivirin J05A X12 - Dolutegravir Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av dolutegravir (usikkert hvor kraftig reduksjonen vil bli, men trolig vil den bli mindre enn for karbamazepin, som er en kraftigere enzyminduktor). Interaksjonsmekanisme Okskarbazepin kan øke metabolismen av dolutegravir via det glukuroniderende enzymet UGT1A1 og eventuelt også via CYP3A4. Dosetilpasning Produsenten av dolutegravir fraråder bruk av kombinasjonen. De anbefalingene som produsenten gir ved kombinasjonsbehadling med rifampicin, burde imidlertid kunne appliseres også her: "Anbefalt dose av dolutegravir er 50 mg to ganger daglig ved samtidig bruk av rifampicin hos pasienter uten resistens mot integrasehemmere. Hos pasienter med resistens mot inegrasehemmere bør kombinasjonen unngås." Hvis kombinasjonen brukes, bør pasienten følges opp nøye med tanke på klinisk effekt og bivirkninger av dolutegravir. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Tivicay
	Okskarbazepin N03A F02 Duloksetin N06A X21 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Letmaier M, Painold A, Holl AK et al. Hyponatraemia during psychopharmacological treatment: results of a drug surveillance programme. Int J Neuropsychopharmacol 2012; 15: 739-48. SPC Trileptal
	Okskarbazepin N03A F02 Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av oxkarbazepins aktive metabolitt 30-40 %); økt konsentrasjon av fenytoin (opptil 40 % ved oxkarbazepindoser på over 1200 mg/d, langt mindre ved lavere doser). Interaksjonsmekanisme Fenytoin induserer metabolismen av oxkarbazepins aktive metabolitt; oxkarbazepin i høye dose hemmer metabolismen av fenytoin via CYP2C9. Dosetilpasning Dosebehovet av oxkarbazepin vil være noe økt i kombinasjon med fenobarbital. Dosebehovet av fenytoin vil kunne være noe redusert i kombinasjon med oxkarbazepin. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk, samt med monitorering av serumkonsentrasjonen av fenytoin og oxkarbazepin og dosene justeres etter dette. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Obs. at noen av disse også påvirkes av fenytoin/oxkarbazepin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Arnoldussen W, Hulsman J, Rentmeester T. Interaction between oxcarbazepine and phenytoin. Epilepsia 1993; 34 (Suppl. 6): 37. Hossain M, Sallas W, D’Souza J. Drug-drug interaction profile of oxcarbazepine in children and adults. Neurology 1999; 52 (Suppl. 2): A525. Kumps A, Wurth C. Oxcarbazepine disposition: preliminary observations in patients. Biopharm Drug Dispos 1990; 11: 365–70.
	Okskarbazepin N03A F02 Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av oxkarbazepins aktive metabolitt (40 %). Minimal påvirkning av karbamazepinkonsentrajonen. Interaksjonsmekanisme Karbamazepin induserer metabolismen av okskarbazepins aktive metabolitt. Monitorering Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av okskarbazepin og karbamazepin og dosene justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder McKee PJW, Blacklaw J, Forrest G et al. A double blind, placebo-controlled interaction study between oxcarbazepine and carbamazepine, sodium valproate and phenytoin in epileptic patients. Br J Clin Pharmacol 1994; 37: 27–32. Sallas WM, Milosavljev S, d’Souza J et al. Pharmacokinetic drug interactions in children taking oxcarbazepine. Clin Pharmacol Ther 2003; 74: 138–49.
	Okskarbazepin N03A F02 Klomipramin N06A A04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Letmaier M, Painold A, Holl AK et al. Hyponatraemia during psychopharmacological treatment: results of a drug surveillance programme. Int J Neuropsychopharmacol 2012; 15: 739-48. SPC Trileptal
	Okskarbazepin N03A F02 Lamotrigin N03A X09 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av lamotrigin (i gjennomsnitt 30-40 %, men med variasjoner fra ingen effekt til 70 %). Usikker effekt på konsentrasjon av oxkarbazepin, muligens en liten økning og eventuelt en tilsvarendre reduksjon i konsentrasjonen av den aktive metabolitten monohydroksykarbazepin. Interaksjonsmekanisme Oxkarbazepin induserer metabolismen av lamotrigin via glukuroniderende enzymer. Usikker hvorfor konsentrasjonen av oxkarbazepin eventuelt øker. Dosetilpasning Dosebehovet av lamotrigin vil kunne være noe høyere i kombinasjon med oxkarbazepin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og bivirkninger av lamotrigin monitoreres og serumkonsentrasjonen av levetirazetam følges og dosen justeres etter dette. Det kan også være fordelaktig å måle konsentrasjonen av okskarbazepin (som den aktive metabolitten monohydroksykarbazepin). Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Guénault N, Odou P, Robert H. Increase in dihydroxycarbamazepine serum levels in patients co-medicated with oxcarbazepine and lamotrigine. Eur J Clin Pharmacol 2003; 59: 781–2. Krämer G, Dorn T, Etter H. Oxcarbazepine: clinically relevant drug interaction with lamotrigine. Epilepsia 2003; 44 (Suppl. 9); 95–6. May TW, Rambeck B, Jürgens U. Influence of oxcarbazepine and methsuximide on lamotrigine concentrations in epileptic patients with and without valproic acid comedication: results of a retrospective study. Ther Drug Monit 1999; 21: 175–81. Theis JGW, Sidhu J, Palmer J et al. Lack of pharmacokinetic interaction between oxcarbazepine and lamotrigine. Neuropsychopharmacology 2005; 30: 2269–74.
	Okskarbazepin N03A F02 Levetiracetam N03A X14 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av levetiracetam (30-40 %) Interaksjonsmekanisme Oxkarbazepin induserer metabolismen av levetirazetam. Dosetilpasning Dosebehovet av levetirazetam vil kunne være anslagsvis 50 % høyere i kombinasjon med oxkarbazepin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og bivirkninger av levetirazetam monitoreres og serumkonsentrasjonen av levetirazetam følges, og dosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder May TW, Rambeck B, Jürgens U. Serum concentrations of levetiracetam in epileptic patients: the influence of dose and co-medication. Ther Drug Monit 2003; 25: 690–9.
	Okskarbazepin N03A F02 Low-ceiling diuretika og kaliumsparende midler C03E A Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponatremi Interaksjonsmekanisme Okskarbazepin kan øke ADH-nivåene, tiazider øker den renale utskillelsen av natrium Monitorering Pasienten bør følges opp med målinger av s-natrium. Vær observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Ranta A, Wooten GF. Hyponatremia due to an additive effect of carbamazepine and thiazide diuretics. Epilepsia 2004; 45: 879. Siniscalchi A, Mancuso F, Scornaienghi D et al. Acute encephalopathy induced by oxcarbazepine and furosemide. Ann Pharmacother 2004; 38: 509–10.
	Okskarbazepin N03A F02 Perampanel N03A X22 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av perampanel (50 %), økt konsentrasjon av okskarbazepin (30 %; den aktive metabolitten monohyroksykarbazepin ikke undersøkt). Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av perampanel, hemmet metabolisme av okskarbazepin. Dosetilpasning Dosen av perampanel bør økes til det anslagsvis det dobbelte mens kombinasjonsbehandling pågår. Siden interaksjonsgrad vil variere mye er det viktig med nøye klinisk oppfølging, eventuelt også målinger av serumkonsentrasjonen av perapanel og av okskarbazepin/metabolitt. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Fycompa
	Okskarbazepin N03A F02 Progestogener og østrogener i kombinasjon G03F Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av progestogenet (30-50 % vist for levomorgestrel); risiko for nedsatt terapieffekt. Konsentasjonen av østrogenkomponenten kan også bli redusert. Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av progestogener og eventuelt også av østradiol via CYP3A4 og muligens også via glukuroniderende enzymer. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av progestogen/østrogen-legemidlet. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Activelle SPC Trileptal SPC Trisekvens
	Okskarbazepin N03A F02 Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Letmaier M, Painold A, Holl AK et al. Hyponatraemia during psychopharmacological treatment: results of a drug surveillance programme. Int J Neuropsychopharmacol 2012; 15: 739-48. SPC Trileptal
	Okskarbazepin N03A F02 Tiaziddiuretika C03A - Low-ceiling diuretika, tiazider C03A A - Tiazider, usammensatte preparater C03A A01 - Bendroflumetiazid C03A A02 - Hydroflumetiazid C03A A03 - Hydroklortiazid C03A A04 - Klortiazid C03A A05 - Polytiazid C03A A06 - Triklormetiazid C03A A07 - Cyklopentiazid C03A A08 - Metyklotiazid C03A A09 - Cyklotiazid C03A A13 - Mebutizid C03A B - Tiazider i kombinasjoner med kalium C03A B01 - Bendroflumetiazid og kalium C03A B02 - Hydroflumetiazid og kalium C03A B03 - Hydroklortiazid og kalium C03A B04 - Klortiazid og kalium C03A B05 - Polytiazid og kalium C03A B06 - Triklormetiazid og kalium C03A B07 - Cyklopentiazid og kalium C03A B08 - Metyklotiazid og kalium C03A B09 - Cyklotiazid og kalium C03A H - Tiazider i kombinasjoner med psykoleptika og/eller analgetika C03A H01 - Klortiazid, sammensatte preparater C03A H02 - Hydroflumetiazid, sammensatte preparater C03A X - Tiazider i kombinasjon med andre stoffer C03A X01 - Hydroklortiazid, kombinasjoner C03E A01 - Hydroklortiazid og kaliumsparende midler C09B A - ACE-hemmere og diuretika C09B A01 - Kaptopril og diuretika C09B A02 - Enalapril og diuretika C09B A03 - Lisinopril og diuretika C09B A04 - Perindopril og diuretika C09B A05 - Ramipril og diuretika C09B A06 - Kinapril og diuretika C09B A07 - Benazepril og diuretika C09B A08 - Cilazapril og diuretika C09B A09 - Fosinopril og diuretika C09B A12 - Delapril og diuretika C09B A13 - Moeksipril og diuretika C09B A15 - Zofenopril og diuretika C09D A - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs) og diuretika C09D A01 - Losartan og diuretika C09D A02 - Eprosartan og diuretika C09D A03 - Valsartan og diuretika C09D A04 - Irbesartan og diuretika C09D A06 - Kandesartan og diuretika C09D A07 - Telmisartan og diuretika C09D A08 - Olmesartanmedoksomil og diuretika C09D A09 - Azilsartanmedoksomil og diuretika C09D A10 - Fimasartan og diuretika C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid C09D X03 - Olmesartanmedoksomil, amlodipin og hydroklortiazid C09X A52 - Aliskiren og hydroklortiazid C09X A54 - Aliskiren, amlodipin og hydroklortiazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponatremi Interaksjonsmekanisme Okskarbazepin kan øke ADH-nivåene, tiazider øker den renale utskillelsen av natrium Monitorering Pasienten bør følges opp med måling av s-natrium. Vær observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse) Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Ranta A, Wooten GF. Hyponatremia due to an additive effect of carbamazepine and thiazide diuretics. Epilepsia 2004; 45: 879. Siniscalchi A, Mancuso F, Scornaienghi D et al. Acute encephalopathy induced by oxcarbazepine and furosemide. Ann Pharmacother 2004; 38: 509–10.
	Okskarbazepin N03A F02 Valproinsyre N03A G01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Ved bytte fra karbamazpin til okskarbazepin: Økt konsentrasjon (50-100 %) av fritt (ikke-proteinbundet) valproat, som er den biologisk aktive formen, mens totalkonsentrasjonen av valproat (som er den som måles rutinemessig) eventuelt kanøke noe (inntil 30 %). Det er ikke gjort studier på tillegg av okskarbamezapin til valproat uten at pasientene har brukt karbamazepin og byttet fra dette, men i disse tilfellene vil trolig valproatkonsentrasjonen synke. det er usikkert om risikoen for levertoksisitet øker. Interaksjonsmekanisme Oxkarbazepin induserer metabolismen av valproat. Dosetilpasning Dosebehovet av valproat vil kunne være noe høyere i kombinasjon med oxkarbazepin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og bivirkninger av valproat monitoreres og serumkonsentrasjonen av valproat følges, og dosen justeres etter dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Battino D, Croci D, Granata T et al. Changes in unbound and total valproic acid concentrations after replacement of carbamazepine with oxcarbazepine. Ther Drug Monit 1992; 14: 376–9. Houtkooper MA, Lammertsma A, Meyer JWA et al. Oxcarbazepine (GP 47.680): a possible alternative to carbamazepine? Epilepsia 1987; 28: 693–8.
	Okskarbazepin N03A F02 Vasopressin og analoger H01B A Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Rizzo V, Albanese A, Stanhope R. Morbidity and mortality associated with vasopressin replacement therapy in children. J Pediatr Endocrinol Metab 2001; 14: 861–7. SPC Empressin SPC Minirin
	Okskarbazepin N03A F02 Venlafaksin N06A X16 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for hyponaremi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Letmaier M, Painold A, Holl AK et al. Hyponatraemia during psychopharmacological treatment: results of a drug surveillance programme. Int J Neuropsychopharmacol 2012; 15: 739-48. SPC Trileptal
	Okskarbazepin N03A F02 Vortioksetin N06A X26 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for hyponatremi. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter i form av en økning av nivåene av antidiuretisk hormon. Monitorering Vær ekstra observant på symptomer på hyponatremi (som ofte er uspesifikke og diffuse). Mål serumkonsnetrasjonen av natrium på vide indikasjoner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Letmaier M, Painold A, Holl AK et al. Hyponatraemia during psychopharmacological treatment: results of a drug surveillance programme. Int J Neuropsychopharmacol 2012; 15: 739-48. SPC Brintellix SPC Trileptal

Okskarbazepin og dets aktive metabolitt MHD er svake induktorer av CYP3A4 og CYP3A5, og kan redusere plasmakonsentrasjon av legemidler som metaboliseres av disse enzymene. Samtidig bruk av okskarbazepin og hormonelle prevensjonsmidler kan derfor føre til at prevensjonsmidlene er uten effekt. Alternativ pålitelig prevensjonsmetode bør benyttes. Okskarbazepin og MHD er svake induktorer av UDP-glukuronyltransferase, og kan derfor ha en svak induserende effekt på legemidler som hovedsakelig elimineres via konjugering med UDP-glukuronyltransferase. Ved behandlingsstart eller ved doseendring, kan det ta 2-3 uker før det nye induksjonsnivået nås. Ved seponering av okskarbazepinbehandlingen kan det være nødvendig med dosereduksjon for samtidig administrerte legemidler. Dette bør avgjøres ved klinisk vurdering og/eller monitorering av plasmanivå. Det antas at induksjonen reduseres gradvis i løpet av 2-3 uker etter seponering. Okskarbazepin og MHD hemmer CYP2C19, og interaksjoner kan forekomme når høye doser okskarbazepin gis sammen med legemidler som i hovedsak metaboliseres via CYP2C19. Plasmanivået av fenytoin øker med opptil 40% ved samtidig bruk av okskarbazepin i doser over 1200 mg/dag. I slike tilfeller kan det være nødvendig å redusere dosen av samtidig administrert fenytoin. Potensielle interaksjoner mellom okskarbazepin og andre antiepileptika er undersøkt og konsentrasjonsendringer er angitt i følgende tabell:

Samtidig administrert antiepileptikum	Innvirkning av okskarbazepin på andre antiepileptika	Innvirkning av antiepileptika på MHD
Karbamazepin	0-22% nedgang (30% økning av karbamazepinepoxid)	40% nedgang
Klobazam	Ikke undersøkt	Ingen innvirkning
Felbamat	Ikke undersøkt	Ingen innvirkning
Lamotrigin	Ingen innvirkning	Ingen innvirkning
Fenobarbital	14-15% økning	30-31% nedgang
Fenytoin	0-40% økning	29-35% nedgang
Valproinsyre	Ingen innvirkning	0-18% nedgang

Kraftige CYP450- og/eller UGT-induktorer reduserer plasma-/serumnivå av MHD (29-49%) hos voksne. Hos barn 4-12 år øker MHD-clearance ca. 35% ved inntak av ett av tre enzyminduserende antiepileptika, sammenlignet med monoterapi. Samtidig behandling med okskarbazepin og lamotrigin er forbundet med økt risiko for bivirkninger (kvalme, søvnighet, svimmelhet og hodepine). Ved samtidig bruk av ett eller flere antiepileptika og okskarbazepin, bør nøye dosetilpasning og/eller monitorering av plasmakonsentrasjonsnivå vurderes i hvert enkelt tilfelle, især hos barn som samtidig behandles med lamotrigin. Det er ikke sett autoinduksjon med okskarbazepin. Pga. strukturelt slektskap med TCA er en interaksjon mellom okskarbazepin og MAO-hemmere teoretisk mulig. Kombinasjon med litium kan gi økt nevrotoksisitet.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Kvinner i fertil alder bør bruke svært effektiv prevensjon (helst ikke-hormonell; f.eks. spiral) under behandling. Preparatet kan føre til svikt i den terapeutiske effekten av orale prevensjonsmidler som inneholder etinyløstradiol og levonorgestrel.

Graviditet: Passerer placenta. Risiko knyttet til epilepsi og antiepileptika: Prevalensen for misdannelser hos barn fra kvinner med epilepsi er 2-3 ganger høyere enn prevalensen hos den generelle befolkningen (3%). Økt risiko for misdannelser ved polyterapi. I hvilken grad behandlingen og/eller sykdommen er ansvarlig for dette er ukjent. Risiko knyttet til okskarbazepin: Utilstrekkelige data. Behandling av gravide eller kvinner som planlegger graviditet, må revurderes nøye. Minste effektive dose bør gis. Om mulig bør behandlingen gis som monoterapi, spesielt i 1. trimester. Pasienten bør informeres om mulig økt risiko for misdannelser og de bør få mulighet for antenatal screening, også der folsyretilskudd er tatt. Effektiv okskarbazepinbehandling bør ikke avbrytes i løpet av graviditeten, ettersom en sykdomsforverring er skadelig både for mor og foster. Folsyretilskudd anbefales før og under graviditeten, mens vitamin K bør gis i de siste ukene av graviditeten samt til den nyfødte. Plasmanivået av MHD kan reduseres gradvis i løpet av graviditeten. Nøye overvåkning av klinisk respons anbefales under graviditeten for å sikre adekvat anfallskontroll. Det bør vurderes om plasmakonsentrasjonsendringer av MHD skal måles, og om postpartum plasmanivåer av MHD skal monitoreres, spesielt hvis doseringen er økt under graviditet.

Amming: Bruk unngås. Utskilles i morsmelk. Ev. påvirkning av barnet er ukjent.

Fertilitet: Data mangler.

Okskarbazepin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger. Nevrologiske: Søvnighet, hodepine, svimmelhet. Øye: Dobbeltsyn. Øvrige: Tretthet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Endokrine: Vektøkning. Gastrointestinale: Konstipasjon, diaré, abdominale smerter. Hud: Akne, alopesi, utslett. Nevrologiske: Amnesi, ataksi, konsentrasjonsforstyrrelser, nystagmus, tremor. Psykiske: Forvirringstilstander, depresjon, apati, agitasjon (f.eks. nervøsitet), affektlabilitet. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Øre: Vertigo. Øye: Tåkesyn, synsforstyrrelser. Øvrige: Asteni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Leukopeni. Hud: Urticaria. Undersøkelser: Forhøyede leverenzymverdier og økt alkalisk fosfatase i blod. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale: Pankreatitt og/eller lipase- og/eller amylaseøkning. Hjerte/kar: Arytmi, AV-blokk. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, angioødem, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom), erythema multiforme. Immunsystemet: Hypersensitivitet (inkl. multiorganhypersensitivitet) karakterisert ved utslett, feber. Andre organer eller systemer kan påvirkes, som blod og lymfesystem (f.eks. eosinofili, trombocytopeni, leukopeni, lymfadenopati, splenomegali), lever (f.eks. unormale leverfunksjonsverdier, hepatitt), muskler og ledd (f.eks. hevelse i ledd, myalgi, artralgi), nervesystem (f.eks. hepatisk encefalopati), nyrer (f.eks. proteinuri, interstitiell nefritt, nyresvikt), lunger (f.eks. dyspné, lungeødem, astma, bronkospasmer, interstitiell lungesykdom), angioødem. Lever/galle: Hepatitt. Muskel-skjelettsystemet: Systemisk lupus erythematosus (SLE). Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Benmargsdepresjon, aplastisk anemi, agranulocytose, pancytopeni, nøytropeni. Endokrine: Hypotyreose. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Hudutslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP). Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Muskel-skjelettsystemet: Redusert bentetthet, osteopeni, osteoporose og frakturer ved langtidsbruk. Nevrologiske: Taleforstyrrelser (inkl. dysartri); hyppigst ved doseøkning. Stoffskifte/ernæring: Uhensiktsmessig sekresjon av ADH med tegn og symptomer som letargi, kvalme, svimmelhet, redusert serum (blod)-osmolalitet, brekninger, hodepine, forvirringstilstander eller andre nevrologiske symptomer. Undersøkelser: Reduksjon av T₄. Øvrige: Fall.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Hyponatremi, dobbeltsyn, forsnevring av pupillen, tåkesyn, kvalme, brekninger, hyperkinesi, tretthet (fatigue), redusert respirasjonsfrekvens, forlenget QT_C, døsighet og søvnighet, svimmelhet, ataksi, nystagmus, tremor, koordinasjonsforstyrrelser, kramper, hodepine, koma, bevissthetstap, dyskinesi, aggresjon, agitasjon, forvirringstilstand, hypotensjon, dyspné.

Behandling: Symptomatisk og støttende behandling bør gis etter behov. Det bør vurderes magetømming og/eller inaktivering ved bruk av aktivt kull.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: N03A F02

Egenskaper

Klassifisering: Antikonvulsivum.

Virkningsmekanisme: Delvis ukjent. Okskarbazepin og metabolitten MHD blokkerer trolig spenningssensitive Na-kanaler. Dette resulterer i stabilisering av hypereksiterte nervemembraner, forhindrer gjentatt utladning og reduserer forplanting av synaptiske impulser. Kaliumkonduktans og modulering av høyspenningsaktiverte kalsiumkanaler medvirker også til antikonvulsiv effekt.

Absorpsjon: Fullstendig. C_max for MHD er 34 μmol/liter og T_max 4,5 timer etter enkeltdose på 600 mg tabletter. C_max for MHD er 24,9 μmol/liter og T_max 6 timer for en enkeltdose på 600 mg mikstur.

Proteinbinding: MHD: Ca. 40%, hovedsakelig til albumin.

Fordeling: MHD: Vd 49 liter.

Halveringstid: Okskarbazepin: 1,3-2,3 timer. MHD: Ca. 9,3 timer. Steady state av MHD ved 2 daglige doser nås innen 2-3 dager, farmakokinetikken er lineær og viser doseproporsjonalitet i området 300-2400 mg/døgn.

Metabolisme: Okskarbazepin omdannes raskt til MHD som primært er ansvarlig for den farmakologiske effekten.

Utskillelse: >95% i urin (<1% uomdannet), ca. 4% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Mikstur: Åpnet flaske skal brukes innen 7 uker.

Sist endret: 15.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.12.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Trileptal, MIKSTUR, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
60 mg/ml	250 ml 004014	Blå resept Byttegruppe	471,30	C	SPC_ICON

Trileptal, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
150 mg	100 stk. (blister) 552901	Blå resept -	217,00	C	SPC_ICON
300 mg	100 stk. (blister) 556936	Blå resept Byttegruppe	341,40	C	SPC_ICON
600 mg	100 stk. (blister) 556951	Blå resept Byttegruppe	631,60	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adh (vasopressin, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a5: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

frakturer: Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hepatisk encefalopati (leverencefalopati): Forstyrrelse i hjernen som skyldes nedsatt leverfunksjon.

hyperkinesi (motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

lyells syndrom (toksisk epidermal nekrolyse, ten): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

sedativ: Avslappende, beroligende.

splenomegali (forstørrelse av milten): Forstørrelse av milten. Milten er en del av lymfesystemet, som er en del av immunsystemet. Milten bryter blant annet ned gamle røde blodceller.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ugt: UGT (uridindifosfat-glukuronosyltransferase) er en guppe enzymer som sammen med CYP450 er viktig for nedbrytningen (metabolisme) av legemidler i kroppen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.