Trileptal

Novartis

Antiepileptikum.

ATC-nr.: N03A F02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N03A F02
Okskarbazepin
 
PNEC: 12,8 μg/liter
Salgsvekt: 962,33235 kg
Miljørisiko: Bruk av okskarbazepin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Okskarbazepin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Okskarbazepin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 06.12.2013) er utarbeidet av Novartis.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

MIKSTUR, suspensjon 60 mg/ml: 1 ml inneh.: Okskarbazepin 60 mg, propyl- og metylparahydroksybenzoat (E 216 og E 218), sakkarinnatrium, sorbinsyre (E 200), makrogolstearat 400, askorbinsyre, dispergerbar cellulose, propylenglykol, sorbitol 70%, etanol 0,9 mg, renset vann. Plomme- og sitronsmak.


TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg, 300 mg og 600 mg: Hver tablett inneh.: Okskarbazepin 150 mg, resp. 300 mg og 600 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Epilepsi: Behandling av partielle anfall med eller uten sekundære generaliserte tonisk-kloniske anfall, som monoterapi eller tilleggsbehandling hos voksne og barn >6 år.

Dosering

I tilfeller der okskarbazepin skal erstatte andre antiepileptika, bør dosen av disse reduseres gradvis når okskarbazepinbehandlingen starter. Ved tilleggsbehandling kan det være nødvendig å redusere dosen av de andre antiepileptika og/eller øke okskarbazepindosen langsommere pga. økt total antiepileptisk legemiddelbelastning hos pasienten. Overvåkning av plasmanivåer av okskarbazepin eller den aktive metabolitten MHD (10-monohydroksyderivat) kreves ikke, men kan vurderes for å utelukke manglende compliance eller i situasjoner hvor endringer i MHD-clearance forventes, inkl. endringer i nyrefunksjon, ved graviditet eller ved samtidig bruk med enzyminduserende legemidler. I slike situasjoner kan dosen justeres (basert på plasmanivåer målt etter 2-4 timer) for å opprettholde en Cmax av MHD i plasma som ikke overstiger 35 mg/liter.
Mikstur og tabletter: Mikstur og tabletter kan brukes om hverandre i like doser (se tabell nedenfor). Voksne: Både ved monoterapi og tilleggsbehandling er anbefalt initialdose 600 mg/døgn (8-10 mg/kg/døgn) fordelt på 2 doser. Hvis klinisk indisert, kan dosen økes gradvis med maks. 600 mg/døgn med ca. 1 ukes mellomrom fra behandlingsstart, inntil ønsket klinisk effekt nås. Terapeutisk effekt sees ved doser mellom 600-2400 mg/døgn. Barn: Anbefales til barn ≥6 år. Ved både monoterapi og tilleggsbehandling er anbefalt initialdose 8-10 mg/kg/døgn fordelt på 2 doser. Lavere initialdoser kan imidlertid overveies når dette er hensiktsmessig. Anbefalt vedlikeholdsdose ved tilleggsbehandling er 30-46 mg/kg/døgn og bør oppnås over 2 uker. Ved tilleggsbehandling er terapeutisk effekt sett ved en median vedlikeholdsdose på ca. 30 mg/kg/døgn. Dosen kan økes gradvis med maks. 10 mg/kg/døgn med ca. 1 ukes mellomrom fra behandlingsstart, til ønsket klinisk respons nås. Maks. dose 46 mg/kg/døgn.
Mikstur: Dosering bør forskrives i ml (se omregningstabellen nedenfor). Forskrevet dose avrundes til nærmeste 0,5 ml. Dosen fordeles på 2 daglige doser.

Dose i mg
(fordelt på 2 daglige doser)

Dose i ml
(fordelt på 2 daglige doser)

45-75

1

76-105

1,5

106-135

2

136-165

2,5

166-195

3

196-225

3,5

226-255

4

256-285

4,5

286-315

5

316-345

5,5

346-375

6

376-405

6,5

406-435

7

436-465

7,5

466-495

8

496-525

8,5

526-555

9

556-585

9,5

586-615

10

616-645

10,5

646-675

11

676-705

11,5

706-735

12

736-765

12,5

766-795

13

796-825

13,5

826-855

14

856-885

14,5

886-915

15

916-945

15,5

946-975

16

976-1005

16,5

1006-1035

17

1036-1065

17,5

1066-1095

18

1096-1125

18,5

1126-1155

19

1156-1185

19,5

1186-1215

20

Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Gradvis seponering anbefales for å minimalisere potensialet for økt anfallsfrekvens.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon er ukjent, og forsiktighet bør utvises. Dosejustering er ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Ved ClCR <30 ml/minutt bør initialdosen halveres (300 mg/døgn). Deretter økes dosen trinnvis, med minst 1 ukes mellomrom, til ønsket klinisk respons nås.
Administrering: Tas med eller uten mat. Mikstur: Rist flasken godt i minst 10 sekunder umiddelbart før dosen trekkes opp. Trekk opp forskrevet dose med den vedlagte doseringssprøyten. Miksturen kan inntas direkte fra sprøyten eller blandes i et lite glass vann rett før inntak. Tabletter: Kan deles for å lette svelging (delestrek), men ikke for å dele i 2 like doser.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Overfølsomhet: Klasse I hypersensitivitetsreaksjoner, inkl. utslett, kløe, urticaria, angioødem og anafylakse er sett. Tilfeller av anafylakse og angioødem i larynks, glottis, lepper og øyelokk er sett etter 1. eller påfølgende doser. Ved overfølsomhet skal legemidlet seponeres og alternativ behandling initieres. Ca. 25-30% av pasienter med hypersensitivitetsreaksjoner ved bruk av karbamazepin kan oppleve hypersensitivitetsreaksjoner ved bruk av okskarbazepin (f.eks. alvorlige hudreaksjoner). Hypersensitivitetsreaksjoner, inkl. multiorgan-hypersensitivitetsreaksjoner, kan også oppstå hos andre pasienter. Slike reaksjoner kan påvirke hud, lever, blod, lymfesystem eller andre organer, enten individuelt eller med en systemisk reaksjon. Generelt skal preparatet seponeres straks tegn og symptomer på overfølsomhet utvikles. Hud: Alvorlige hudreaksjoner, inkl. Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom) og erythema multiforme (både barn og voksne), er sett i svært sjeldne tilfeller. Reaksjonene kan være livstruende og i svært sjeldne tilfeller fatale, og sykehusinnleggelse kan være nødvendig. Hudreaksjoner oppstår etter ca. 19 dager (mediantid). Isolerte tilfeller av tilbakefall er sett etter gjenopptatt behandling. Pasienter som utvikler hudreaksjoner bør undersøkes straks, og okskarbazepin seponeres umiddelbart med mindre hudreaksjonen tydelig ikke kan tilskrives legemidlet. Ved seponering bør forskrivning av et alternativt antiepileptikum vurderes for å unngå behandlingsavbrudd, og okskarbazepinbehandlingen bør ikke gjenopptas. Genetisk variasjon: HLA-B*1502 og HLA-A*3101 allelene kan gi økt risiko for hudreaksjoner, inkl. svært alvorlige reaksjoner. Forekomsten av disse allelene varierer mye mellom etniske grupper, se SPC for mer informasjon. Anfallsforverring: Er sett, særlig hos barn, men også hos voksne. Ved forverring bør preparatet seponeres. Hyponatremi: Serumnatriumnivåer <125 mmol/liter er sett hos opptil 2,7% av pasientene, er vanligvis asymptomatiske og krever ingen dosejustering. Serumnivået normaliseres ved dosereduksjon eller seponering, eller ved konservativ behandling (f.eks. begrenset væskeinntak). Hos pasienter med nyreforandringer forbundet med lavt natriumnivå eller hos pasienter som samtidig behandles med eller som skal starte behandling med legemidler som reduserer natriumnivået (f.eks. diuretika, desmopressin), såvel som NSAID (f.eks. indometacin), bør natriumnivået måles før behandlingsstart. Serumnatriumnivået bør deretter måles etter ca. 2 uker og deretter månedlig de første 3 behandlingsmånedene, eller iht. behov. Disse risikofaktorene gjelder spesielt eldre pasienter. Måling av serumnatrium bør vurderes ved symptomer på hyponatremi. Hos alle andre pasienter bør serumnatriummåling inngå i rutinemessige laboratorieundersøkelser. Ved hjerteinsuffisiens og sekundær hjertesvikt bør vekten måles jevnlig for å fastslå ev. væskeretensjon. Dersom væskeretensjon oppstår eller hjertetilstanden forverres, bør serumnatrium kontrolleres. Pasienter med tidligere forstyrrelser i hjertets ledningsevne (f.eks. AV-blokk, arytmi) bør overvåkes nøye, da okskarbazepin i svært sjeldne tilfeller kan medføre nedsatt ledningsevne. Hypotyreose: Er en bivirkning, og siden thyreoideahormoner er viktig for barns utvikling anbefales monitorering av thyreoideafunksjonen hos barn. Lever: Svært sjeldne tilfeller av hepatitt er sett. Ved mistanke om leverpåvirkning bør leverfunksjonen evalueres og seponering vurderes. Forsiktighet bør utvises ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nyre: Forsiktighet bør utvises ved nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt), spesielt mht. startdose og doseøkning. Blod: Svært sjeldne tilfeller av agranulocytose, aplastisk anemi og pancytopeni er sett. Vurder seponering ved tegn på utvikling av signifikant benmargsdepresjon. Alkohol: Utvis forsiktighet ved alkoholinntak, pga. mulig forsterket sedativ effekt. Selvmordstanker/-relatert adferd: Det er vist en liten økning i risiko for selvmordstanker og -relatert atferd ved bruk av antiepileptika for flere indikasjoner. Pasienten bør overvåkes for tegn på selvmordstanker eller -relatert atferd, og nødvendig behandling vurderes. Pasienter og pårørende bør tilrådes å søke medisinsk hjelp omgående dersom selvmordstanker eller -relatert atferd oppstår. Hjelpestoffer: Mikstur: Inneholder sorbitol og bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse. Sorbitol kan gi ubehag i mage-tarmkanalen og virke lett lakserende. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet, søvnighet, ataksi, dobbeltsyn, tåkesyn, synsforstyrrelser, hyponatremi og redusert bevissthet er sett, særlig under oppstart eller ved dosejusteringer (hyppigere ved doseøkning). Pasienten bør derfor utvise særlig aktsomhet ved bilkjøring eller bruk av maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N03A F02
Okskarbazepin og dets aktive metabolitt MHD er svake induktorer av CYP3A4 og CYP3A5, og kan redusere plasmakonsentrasjon av legemidler som metaboliseres av disse enzymene. Samtidig bruk av okskarbazepin og hormonelle prevensjonsmidler kan derfor føre til at prevensjonsmidlene er uten effekt. Alternativ pålitelig prevensjonsmetode bør benyttes. Okskarbazepin og MHD er svake induktorer av UDP-glukuronyltransferase, og kan derfor ha en svak induserende effekt på legemidler som hovedsakelig elimineres via konjugering med UDP-glukuronyltransferase. Ved behandlingsstart eller ved doseendring, kan det ta 2-3 uker før det nye induksjonsnivået nås. Ved seponering av okskarbazepinbehandlingen kan det være nødvendig med dosereduksjon for samtidig administrerte legemidler. Dette bør avgjøres ved klinisk vurdering og/eller monitorering av plasmanivå. Det antas at induksjonen reduseres gradvis i løpet av 2-3 uker etter seponering. Okskarbazepin og MHD hemmer CYP2C19, og interaksjoner kan forekomme når høye doser okskarbazepin gis sammen med legemidler som i hovedsak metaboliseres via CYP2C19. Plasmanivået av fenytoin øker med opptil 40% ved samtidig bruk av okskarbazepin i doser over 1200 mg/dag. I slike tilfeller kan det være nødvendig å redusere dosen av samtidig administrert fenytoin. Potensielle interaksjoner mellom okskarbazepin og andre antiepileptika er undersøkt og konsentrasjonsendringer er angitt i følgende tabell:

Samtidig administrert antiepileptikum

Innvirkning av okskarbazepin på andre antiepileptika

Innvirkning av antiepileptika på MHD

Karbamazepin

0-22% nedgang (30% økning av karbamazepinepoxid)

40% nedgang

Klobazam

Ikke undersøkt

Ingen innvirkning

Felbamat

Ikke undersøkt

Ingen innvirkning

Lamotrigin

Ingen innvirkning

Ingen innvirkning

Fenobarbital

14-15% økning

30-31% nedgang

Fenytoin

0-40% økning

29-35% nedgang

Valproinsyre

Ingen innvirkning

0-18% nedgang

Kraftige CYP450- og/eller UGT-induktorer reduserer plasma-/serumnivå av MHD (29-49%) hos voksne. Hos barn 4-12 år øker MHD-clearance ca. 35% ved inntak av ett av tre enzyminduserende antiepileptika, sammenlignet med monoterapi. Samtidig behandling med okskarbazepin og lamotrigin er forbundet med økt risiko for bivirkninger (kvalme, søvnighet, svimmelhet og hodepine). Ved samtidig bruk av ett eller flere antiepileptika og okskarbazepin, bør nøye dosetilpasning og/eller monitorering av plasmakonsentrasjonsnivå vurderes i hvert enkelt tilfelle, især hos barn som samtidig behandles med lamotrigin. Det er ikke sett autoinduksjon med okskarbazepin. Pga. strukturelt slektskap med TCA er en interaksjon mellom okskarbazepin og MAO-hemmere teoretisk mulig. Kombinasjon med litium kan gi økt nevrotoksisitet.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Kvinner i fertil alder bør bruke svært effektiv prevensjon (helst ikke-hormonell; f.eks. spiral) under behandling. Preparatet kan føre til svikt i den terapeutiske effekten av orale prevensjonsmidler som inneholder etinyløstradiol og levonorgestrel.
Graviditet: Passerer placenta. Risiko knyttet til epilepsi og antiepileptika: Prevalensen for misdannelser hos barn fra kvinner med epilepsi er 2-3 ganger høyere enn prevalensen hos den generelle befolkningen (3%). Økt risiko for misdannelser ved polyterapi. I hvilken grad behandlingen og/eller sykdommen er ansvarlig for dette er ukjent. Risiko knyttet til okskarbazepin: Utilstrekkelige data. Behandling av gravide eller kvinner som planlegger graviditet, må revurderes nøye. Minste effektive dose bør gis. Om mulig bør behandlingen gis som monoterapi, spesielt i 1. trimester. Pasienten bør informeres om mulig økt risiko for misdannelser og de bør få mulighet for antenatal screening, også der folsyretilskudd er tatt. Effektiv okskarbazepinbehandling bør ikke avbrytes i løpet av graviditeten, ettersom en sykdomsforverring er skadelig både for mor og foster. Folsyretilskudd anbefales før og under graviditeten, mens vitamin K bør gis i de siste ukene av graviditeten samt til den nyfødte. Plasmanivået av MHD kan reduseres gradvis i løpet av graviditeten. Nøye overvåkning av klinisk respons anbefales under graviditeten for å sikre adekvat anfallskontroll. Det bør vurderes om plasmakonsentrasjonsendringer av MHD skal måles, og om postpartum plasmanivåer av MHD skal monitoreres, spesielt hvis doseringen er økt under graviditet.
Amming: Bruk unngås. Utskilles i morsmelk. Ev. påvirkning av barnet er ukjent.
Fertilitet: Data mangler.
Okskarbazepin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger. Nevrologiske: Søvnighet, hodepine, svimmelhet. Øye: Dobbeltsyn. Øvrige: Tretthet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Endokrine: Vektøkning. Gastrointestinale: Konstipasjon, diaré, abdominale smerter. Hud: Akne, alopesi, utslett. Nevrologiske: Amnesi, ataksi, konsentrasjonsforstyrrelser, nystagmus, tremor. Psykiske: Forvirringstilstander, depresjon, apati, agitasjon (f.eks. nervøsitet), affektlabilitet. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Øre: Vertigo. Øye: Tåkesyn, synsforstyrrelser. Øvrige: Asteni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Leukopeni. Hud: Urticaria. Undersøkelser: Forhøyede leverenzymverdier og økt alkalisk fosfatase i blod. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale: Pankreatitt og/eller lipase- og/eller amylaseøkning. Hjerte/kar: Arytmi, AV-blokk. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, angioødem, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom), erythema multiforme. Immunsystemet: Hypersensitivitet (inkl. multiorganhypersensitivitet) karakterisert ved utslett, feber. Andre organer eller systemer kan påvirkes, som blod og lymfesystem (f.eks. eosinofili, trombocytopeni, leukopeni, lymfadenopati, splenomegali), lever (f.eks. unormale leverfunksjonsverdier, hepatitt), muskler og ledd (f.eks. hevelse i ledd, myalgi, artralgi), nervesystem (f.eks. hepatisk encefalopati), nyrer (f.eks. proteinuri, interstitiell nefritt, nyresvikt), lunger (f.eks. dyspné, lungeødem, astma, bronkospasmer, interstitiell lungesykdom), angioødem. Lever/galle: Hepatitt. Muskel-skjelettsystemet: Systemisk lupus erythematosus (SLE). Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Benmargsdepresjon, aplastisk anemi, agranulocytose, pancytopeni, nøytropeni. Endokrine: Hypotyreose. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Hudutslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP). Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Muskel-skjelettsystemet: Redusert bentetthet, osteopeni, osteoporose og frakturer ved langtidsbruk. Nevrologiske: Taleforstyrrelser (inkl. dysartri); hyppigst ved doseøkning. Stoffskifte/ernæring: Uhensiktsmessig sekresjon av ADH med tegn og symptomer som letargi, kvalme, svimmelhet, redusert serum (blod)-osmolalitet, brekninger, hodepine, forvirringstilstander eller andre nevrologiske symptomer. Undersøkelser: Reduksjon av T4. Øvrige: Fall.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Hyponatremi, dobbeltsyn, forsnevring av pupillen, tåkesyn, kvalme, brekninger, hyperkinesi, tretthet (fatigue), redusert respirasjonsfrekvens, forlenget QTC, døsighet og søvnighet, svimmelhet, ataksi, nystagmus, tremor, koordinasjonsforstyrrelser, kramper, hodepine, koma, bevissthetstap, dyskinesi, aggresjon, agitasjon, forvirringstilstand, hypotensjon, dyspné.
Behandling: Symptomatisk og støttende behandling bør gis etter behov. Det bør vurderes magetømming og/eller inaktivering ved bruk av aktivt kull.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N03A F02

Egenskaper

Klassifisering: Antikonvulsivum.
Virkningsmekanisme: Delvis ukjent. Okskarbazepin og metabolitten MHD blokkerer trolig spenningssensitive Na-kanaler. Dette resulterer i stabilisering av hypereksiterte nervemembraner, forhindrer gjentatt utladning og reduserer forplanting av synaptiske impulser. Kaliumkonduktans og modulering av høyspenningsaktiverte kalsiumkanaler medvirker også til antikonvulsiv effekt.
Absorpsjon: Fullstendig. Cmax for MHD er 34 μmol/liter og Tmax 4,5 timer etter enkeltdose på 600 mg tabletter. Cmax for MHD er 24,9 μmol/liter og Tmax 6 timer for en enkeltdose på 600 mg mikstur.
Proteinbinding: MHD: Ca. 40%, hovedsakelig til albumin.
Fordeling: MHD: Vd 49 liter.
Halveringstid: Okskarbazepin: 1,3-2,3 timer. MHD: Ca. 9,3 timer. Steady state av MHD ved 2 daglige doser nås innen 2-3 dager, farmakokinetikken er lineær og viser doseproporsjonalitet i området 300-2400 mg/døgn.
Metabolisme: Okskarbazepin omdannes raskt til MHD som primært er ansvarlig for den farmakologiske effekten.
Utskillelse: >95% i urin (<1% uomdannet), ca. 4% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Mikstur: Åpnet flaske skal brukes innen 7 uker.

Sist endret: 15.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.12.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Trileptal, MIKSTUR, suspensjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
60 mg/ml250 ml
004014
Blå resept
Byttegruppe
471,30CSPC_ICON

Trileptal, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
150 mg100 stk. (blister)
552901
Blå resept
-
217,00CSPC_ICON
300 mg100 stk. (blister)
556936
Blå resept
Byttegruppe
341,40CSPC_ICON
600 mg100 stk. (blister)
556951
Blå resept
Byttegruppe
631,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

adh (vasopressin, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a5: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

frakturer: Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hepatisk encefalopati (leverencefalopati): Forstyrrelse i hjernen som skyldes nedsatt leverfunksjon.

hyperkinesi (motorisk hyperaktivitet): Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

lyells syndrom (toksisk epidermal nekrolyse, ten): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

sedativ: Avslappende, beroligende.

splenomegali (forstørrelse av milten): Forstørrelse av milten. Milten er en del av lymfesystemet, som er en del av immunsystemet. Milten bryter blant annet ned gamle røde blodceller.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ugt: UGT (uridindifosfat-glukuronosyltransferase) er en guppe enzymer som sammen med CYP450 er viktig for nedbrytningen (metabolisme) av legemidler i kroppen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.