Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.


Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 30 mg/ml: 1 ml inneh.: Ketorolaktrometamol 30 mg, etanol 100 mg, natriumklorid 4,4 mg, natriumhydroksid til pH 7,4, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Korttidsbehandling av postoperative smerter. Akutte ureterstensmerter.
Norsk legemiddelhåndbok: Medikamentell behandling av smerter
Norsk legemiddelhåndbok: Postoperativ grunnanalgesi
Norsk legemiddelhåndbok: Postoperativ smertebehandling av barn

Dosering

Behandlingen bør kun startes på sykehus. Behandlingstiden bør ikke overskride 2 dager.
Postoperativ smerte
Dosen tilpasses grad av smerte og individuell respons. Vanlig initialdose er 10-30 mg i.m. eller i.v. etterfulgt av 10-30 mg hver 4.-6. time ved behov. Injeksjonstiden bør være minst 15 sekunder. Initialt kan preparatet gis hver 2. time ved behov. Laveste effektive dose bør brukes, spesielt til eldre. Døgndosen må ikke overskride 90 mg. Maks. døgndose til eldre (>65 år) er 60 mg. Kan kombineres med opioidanalgetika, i så fall med reduserte doser av disse. Behandlingstiden bør ikke overskride 2 dager.
Ureterstensmerter
30 mg i.m. eller i.v. gitt som enkeltdose.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt nyrefunksjon: Ved nedsatt nyrefunksjon (serumkreatinin <160 μmol​/​liter) anbefales halv dose. Kontraindisert ved kraftig nedsatt nyrefunksjon (serumkreatinin >160 μmol​/​liter).
  • Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt hos barn <16 år er ikke undersøkt. Anbefales ikke til barn <2 år.
Administrering Til i.v. og i.m. bruk.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre NSAID. I kombinasjon med andre NSAID eller acetylsalisylsyre (ASA). Pasienter med symptomer på astma, rhinitt eller urtikaria ved inntak av ASA eller NSAID (alvorlige anafylaksilignende reaksjoner er sett hos slike pasienter). Aktivt mage-tolvfingertarmsår eller tidligere gastrointestinale blødninger, sår eller perforeringer. Tilstander med økt blødningstendens. Bruk i forbindelse med nevrokirurgiske inngrep (epiduralt eller intratekalt), fordi alkohol er hjelpestoff i preparatet. Levercirrhose. Alvorlig hjertesvikt. Moderat til alvorlig nyresvikt (serumkreatinin >442 µmol​/​liter) og hos pasienter med risiko for nyresvikt pga. væskemangel eller dehydrering. Graviditet i 3. trimester, forløsning og fødsel. Amming. Som smerteprofylakse før operasjon pga. hemming av blodplateaggregering, samt under operasjon pga. økt risiko for blødning. Pasienter med mistenkt eller bekreftet cerebrovaskulær blødning, og som har gjennomgått operasjon med ufullstendig hemostase eller med høy blødningsrisiko. I kombinasjonen med okspentifyllin.

Forsiktighetsregler

Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose som gir symptomlindring, i kortest mulig tid. Anbefales ikke som preoperativ medisinering eller i obstetrisk analgesi. Forsiktighet utvises ved kjent gastrointestinal sykdom eller ved nedsatt nyrefunksjon. Samtidig bruk av andre NSAID, inkl. COX-2-hemmere, bør unngås. Gastrointestinale: Eldre får oftere bivirkninger, spesielt gastrointestinal blødning og perforering, som kan være fatale. Gastrointestinale blødninger, sår eller perforering kan oppstå på ethvert tidspunkt under behandlingen, med eller uten forvarsel eller tidligere alvorlige gastrointestinale hendelser. Bruken kan være forbundet med høyere risiko for alvorlig gastrointestinal toksisitet ift. enkelte andre NSAID. Dette gjelder spesielt ved bruk utover de terapeutiske indikasjoner og​/​eller ved langvarig bruk. Risikoen for gastrointestinale blødninger, sår eller perforering er økt ved høyere doser NSAID, ved tidligere sår, særlig med samtidig blødning eller perforering, og hos eldre. Disse pasientene bør innlede behandlingen med lavest mulig dose. Kombinasjonsbehandling med slimhinnebeskyttende midler (f.eks. misoprostol eller protonpumpehemmere) bør vurderes hos disse pasientene, samt til pasienter med behov for samtidig behandling med lavdose acetylsalisylsyre (ASA), eller andre legemidler som øker risikoen for gastrointestinale bivirkninger. Pasienter, særlig eldre, med tidligere gastrointestinal toksisitet bør rapportere alle uvanlige abdominale symptomer (særlig gastrointestinal blødning), spesielt under behandlingsoppstart. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som øker risikoen for sårdannelse eller blødning, slik som orale kortikosteroider, antikoagulantia som warfarin, selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) eller platehemmende midler som ASA. Ketorolaktrometamol hemmer plateaggregasjonen med risiko for blødning, spesielt ved samtidig behandling med antikoagulantia. Antikoagulantiabehandling, selv i lave doser (heparin og warfarin), samt dekstran, øker risikoen for postoperativ blødning. Ved behandling som påvirker hemostasen, må pasienten følges nøye. Postoperativ sårhemoragi kan forekomme ved umiddelbar perioperativ bruk av ketorolaktrometamol. Trombocyttfunksjonen normaliseres innen 24-48 timer etter avsluttet behandling. Hvis gastrointestinale blødninger eller sår oppstår, skal behandlingen seponeres. Forsiktighet tilrådes ved tidligere gastrointestinale lidelser (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), da behandling med NSAID kan forverre disse tilstandene. Lever-, nyre- eller hjertesykdom: Ved behandling av pasienter med lett til moderat hjertesvikt, nyresykdom eller leversykdom, spesielt ved samtidig diuretikabehandling, må risikoen for væskeretensjon og forverret nyrefunksjon tas hensyn til. Forhøyede verdier av urea og kreatinin i serum er rapportert. Ved redusert kreatininclearance reduseres clearance av ketorolaktrometamol tilnærmet proporsjonalt. Ved nedsatt nyrefunksjon må nyrestatus følges og dosering tilpasses. Anbefales ikke til dialysepasienter. Hos pasienter med nedsatt plasmavolum kan nedsatt renal prostaglandinsyntese føre til ytterligere forverring av den renale blodgjennomstrømning. Forsiktighet bør utvises ved behandling av disse pasientene, og kontroll av urinutskillelse, serumurea og kreatinin anbefales. Væskeretensjon og ødem er rapportert under behandling med NSAID og monitorering og veiledning er nødvendig for pasienter som tidligere har hatt hypertensjon og​/​eller mild til moderat hjertesvikt. Bruk av visse NSAID (spesielt i høye doser og ved langtidsbehandling) kan være forbundet med en liten økning i risiko for arterielle tromboser (f.eks. hjerteinfarkt eller hjerneslag). Pasienter med ukontrollert hypertensjon, hjertesvikt, kjent iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom, og​/​eller cerebrovaskulær sykdom bør bare behandles med ketorolaktrometamol etter nøye vurdering. Tilsvarende vurdering bør gjøres før oppstart av langtidsbehandling hos pasienter med risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking). Øvrige: Bronkospasme kan forekomme hos pasienter med astma i anamnesen. Alvorlige hudreaksjoner, som kan være fatale, er rapportert i meget sjeldne tilfeller ved bruk av NSAID (inkluderer tilfeller av eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse). Risikoen synes å være størst tidlig i behandlingen, idet de fleste hudreaksjoner forekommer innenfor behandlingens 1. måned. Behandlingen bør seponeres ved første tegn på symptomer som utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhetsreaksjoner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Preparatet kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner, da svimmelhet, døsighet og hodepine kan forekomme ved bruk.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Kan gi interaksjon med litium, metotreksat, diuretika, betablokkere, ACE-hemmere, angiotensin II-reseptor-hemmere, andre NSAID, antidiabetika, tiklopidin, ciklosporin, acetylsalisylsyre, platehemmende midler, SSRI, kortikosteroider og probenecid. Samtidig bruk av andre NSAID anbefales ikke, da dette muligens kan gi opphav til additive bivirkninger. Samtidig bruk av COX-2-hemmere anbefales ikke. Samtidig bruk av pentoksyfyllin kan gi økt blødningstendens. Samtidig bruk av etanol og NSAID øker blødningsfaren. Antikoagulantiabehandling, selv i lave doser (heparin og warfarin, samt dekstran), øker risikoen for postoperativ blødning. Samtidig behandling med NSAID og ACE-hemmere og​/​eller angiotensin II-reseptor-hemmere kan øke risikoen for akutt nyresvikt. Dessuten kan den antihypertensive effekten av ACE-hemmere og angiotensin II-reseptor-hemmere reduseres. Kombinasjonen skal brukes med forsiktighet, spesielt hos eldre. Doseringen skal være tilstrekkelig titrert, og det bør vurderes overvåkning av nyrefunksjonen etter påbegynt kombinasjonsbehandling samt regelmessige kontroller.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetHemming av prostaglandinsyntesen kan ha skadelige effekter på svangerskapsforløp og​/​eller embryonal​/​føtal utvikling. Epidemiologiske studier indikerer økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis etter bruk av prostaglandinsyntesehemmere tidlig i svangerskapet. Absolutt risiko for misdannelser var økt fra <1% til ca. 1,5%. Risikoen antas å øke med dose og behandlingsvarighet. Brukt i 3. trimester kan prostaglandinsyntesehemmere gi følgende effekter på fosteret: Kardiopulmonal toksisitet (med prematur lukking av ductus arteriosus og pulmonal hypertensjon), renal dysfunksjon, som kan lede til nyresvikt og oligohydroamnion. Følgende effekter på moren og det nyfødte barnet ved slutten av svangerskapet er sett: Mulig forlenget blødningsperiode (en antiaggregerende effekt som kan forekomme selv ved svært lave doser), hemming av rieaktivitet og dermed forsinket eller forlenget fødsel. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Ca. 10% av ketorolaktrometamol går over i placenta. Skal ikke brukes i 3. trimester. Bør heller ikke brukes i 1. og 2. trimester. Dersom ketorolaktrometamol brukes av kvinner som forsøker å bli gravide, eller i 1. og 2. trimester, bør dosen være så lav og behandlingsvarigheten så kort som mulig. Kontraindisert i 3. trimester, ved forløsning, fødsel og amming.
AmmingKetorolaktrometamol og dets metabolitter skilles ut i melk hos dyr. Ketorolaktrometamol er påvist i morsmelk hos mennesker i lave konsentrasjoner, og er derfor kontraindisert ved amming.
FertilitetKetorolaktrometamol kan påvirke fertiliteten og anbefales ikke til kvinner som planlegger graviditet. Seponering av ketorolaktrometamol bør vurderes hos kvinner som har vanskeligheter med å bli gravide, og hos kvinner som utredes for infertilitet.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Abdominal smerte, kvalme, oppkast, hyperventilering, peptiske sår og​/​eller erosjoner, samt renal dysfunksjon er observert ved overdoser. Gastrointestinal blødning kan forekomme. Hypertensjon, akutt nyresvikt, respirasjonsdepresjon og koma kan inntreffe ved administrering av NSAID, men forekommer sjelden. Anafylaktisk reaksjon kan forekomme. Ingen signifikant fjerning av legemiddel med dialyse.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeIkke helt klarlagt, men hovedeffekten er hemming av prostaglandinsyntesen via hemming av cyklooksygenasesystemet. Hemmer trombocyttaggregasjonen og kan forlenge blødningstiden. Den renale prostasyklinsyntesen hemmes også (uten vesentlig betydning hos pasienter med normal nyrefunksjon). Overveiende analgetiske egenskaper, men også antiinflammatorisk og antipyretisk effekt.
AbsorpsjonBiotilgjengelighet 100%. Tmax etter i.m. injeksjon ca. 50 minutter (ca. 5,8 μmol​/​liter etter enkeltdose 30 mg i.m.). Effekt inntrer innen 1/2 time, maks. effekt innen 1-2 timer. Gjennomsnittlig virketid 4-6 timer. 30 mg gitt i.v. gir Cmax på ca. 13 μmol​/​liter etter 3-4 minutter. Effekt inntrer allerede etter 15 minutter.
Proteinbinding>99%.
FordelingVd 0,25 liter​/​kg etter i.v. enkeltdose.
HalveringstidCa. 5,3 timer i plasma. Total plasmaclearance 0,55 ml/minutt​/​kg. Lineær farmakokinetikk. Ved dosering hver 6. time oppnås steady state etter 1 døgn. Ingen forandringer i clearance ved gjentatt dosering.
MetabolismeMetaboliseres til p-hydroksymetabolitten som stort sett er inaktiv.
UtskillelseKetorolaktrometamol og dens metabolitter utskilles vesentlig i urinen (91%), resten i feces (hvorav 58% uforandret, 11% som p-hydroksymetabolitt og resten (31%) trolig som konjugat).

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i ytterkartongen for å beskytte mot lys.

 

Pakninger, priser og refusjon

Toradol, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
30 mg/ml 5 × 1 ml (glassamp.)
585445

-

 125,50 C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Toradol INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 30 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

21.03.2019


Sist endret: 23.03.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)