Tetralysal

Galderma

Bredspektret antibiotikum, tetrasyklin.

ATC-nr.: J01A A04

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



KAPSLER 300 mg: Hver kapsel inneh.: Lymesyklin tilsv. tetrasyklin 300 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Erytrosin (E 127), kinolingult (E 104), indigokarmin (E 132), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Infeksjoner forårsaket av tetrasyklinfølsomme aerobe og anaerobe grampositive og gramnegative mikroorganismer, chlamydier, mycoplasmer, spiroketer, rickettsier og actinomyceter.

Dosering

Voksne: Normalt 1 kapsel (300 mg) 2 ganger daglig. Behandlingstid fra 1 uke og oppover.
Barn ≥12 år: Hvis preparatet må gis til barn ≥12 år er vanlig dosering 8-10 mg pr. kg pr. dag.
Barn <8 år: Kontraindisert.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Kontraindisert. Barn <12 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Data mangler.
Administrering: Skal tas 1 time før eller 2-3 timer etter inntak av melk, jernpreparater eller syrenøytraliserende midler. Skal svelges hele med en væskemengde (vann) som er tilstrekkelig for å redusere risikoen for øsofageal irritasjon og ulcerasjon. Skal ikke åpnes.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for tetrasykliner eller hjelpestoffene. Barn <8 år pga. risikoen for permanent misfarging av tenner og emaljehypoplasi. Samtidig behandling med retinoider grunnet fare for økt intrakranielt trykk. Nedsatt nyre- og leverfunksjon. Graviditet og amming.

Forsiktighetsregler

Barn: Kan pga. sin affinitet til kalsium i voksende benvev, tenner og tannanlegg gi irreversible forandringer i emalje og tannsubstans, og reversible forandringer av benvev. Effekten er størst hos barn <8 år. Øsofageal irritasjon og ulcerasjon: Kan forårsake øsofageal irritasjon og ulcerasjon, skal derfor tas med tilstrekkelig væske (vann). Nedsatt nyrefunksjon og hepatotoksisitet: Forsiktighet bør utvises ved leversykdom og ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, se Kontraindikasjoner. Ved langtidsbehandling bør periodiske laboratorieundersøkelser av blod-, nyre- og leverfunksjon utføres. Overdosering kan gi hepatotoksisitet. Fototoksisitet: Pga. risiko for fototoksisitet, bør direkte sollys og ultrafiolett lys unngås under behandlingen. Behandlingen bør avbrytes ved erytematøse kutane manifestasjoner. Utdatert produkt: Bruk av preparatet etter utløpsdato kan gi renal tubulær acidose (Pseudo-Fanconi syndrom) som reverseres raskt når behandlingen er helt avsluttet. Myasthenia gravis: Kan gi svak nevromuskulær blokade, og skal derfor brukes med forsiktighet ved myasthenia gravis. Interferens med laboratorieprøver: Lymesyklin kan gi falsk-positive målinger av uringlukose, og kan også interferere med fluorometriske målinger av katekolaminer i urin og gi falskt økte verdier (Hingerty´s metode).

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01A A04
Preparater som reduserer absorpsjonen av tetrasykliner: Jernpreparater, antacida, sink, magnesium/aluminium- og kalsiumhydroksid, oksider, salter, aktivt kull, kolestyramin, vismut-chelater og sukralfat kan redusere absorpsjonen av tetrasyklin. Legemidlene skal tas med minst 3 timers mellomrom. Antikoagulantia: Ved langtidsterapi med tetrasykliner er det vist en hemming av protrombinaktiviteten. Reduksjon av antikoagulantiadosen kan derfor være nødvendig. Metoksyfluran: Tetrasykliner og metoksyfluran brukt samtidig har ført til fatal renal toksisitet. Kombinasjonen bør unngås. Didanosin: Didanosin i form av tabletter inneholder trivalente kationer som danner chelatkompleks med tetrasyliner og dermed reduserer absorpsjonen. Kombinasjonen bør unngås. Diuretika: Samtidig behandling med tetrasykliner og diuretika øker risikoen for tetrasyklinutløst ureastigning. Probenecid: Probenecid hemmer tubulær sekresjon av tetrasykliner. Orale retinoider og vitamin A (>10 000 IE/dag): Risiko for intrakraniell hypertensjon. Barn: Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Tetrasykliner passerer placenta. Kontraindisert ved graviditet. Tetrasykliner er vist å gi irreversible tannskader og kan inkorporeres i benvev hos fosteret. Gravide er særlig følsomme for tetrasyklinindusert leverskade ved høye doser. Enkelte epidemiologiske studier fra gravide som hadde brukt tetrasykliner i 1. trimester, viste en mulig økning av mindre misdannelser (inguinalbrokk og hypospadi). Andre studier har ikke vist økning av misdannelser. Tilgjengelige dyrestudier viser ikke entydige resultater angående teratogenisitet.
Amming: Tetrasykliner utskilles i morsmelk hos mennesker i så stor grad at effekter på nyfødte/spedbarn som ammes er sannsynlig. Kontraindisert ved amming. Forhold melk:plasma er 0,25-1,5. Teoretisk risiko for påvirkning av tenner og ben hos barn som ammes. Det har imidlertid i enkelttilfeller ikke vært påvist tetrasykliner i barnets serum. Påvirkning av barnets munn- og tarmflora kan ikke utelukkes.
Fertilitet: Ingen data.
Lymesyklin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, abdominalsmerter, diaré. Nevrologiske: Hodepine. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Nøytropeni, tromobocytopeni. Gastrointestinale: Glossitt, brekninger, epigastralgi (gastrointestinale smerter i øvre mageregion), stomatitt, proktitt. Hud: Erytematøse utslett, fotosensitivitetsreaksjoner, pruritus, Stevens-Johnsons syndrom. Immunsystemet: Overfølsomhet, urticaria, angionevrotisk ødem, anafylaktisk reaksjon. Infeksiøse: Pseudomembranøs kolitt (Clostridium difficile), enterokolitt, vaginitt. Lever/galle: Gulsott, hepatitt, forhøyede transaminaser, forhøyet alkalisk fosfatase i blodet, forhøyet bilirubin i blodet. Nevrologiske: Svimmelhet, økt intrakranielt trykk. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Feber. Bivirkninger rapportert ved tetrasyklinbehandling generelt: Dental dyskromi og/eller emaljehypoplasi kan oppstå ved bruk til barn <8 år. Hemolytisk anemi, eosinofili og andre hematologisk lidelser er rapportert. Ekstrarenal hyperazotemi knyttet til antianabol effekt som kan forsterkes av kombinasjon med diuretika er rapportert. Behandlingen bør seponeres ved tegn på forhøyet intrakranielt trykk.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ved oral administrering er toksisitetsfare generelt lav.
Symptomer: Ved akutt overdose: Forbigående feber, oppkast, melena.
Behandling: Magetømming etterfulgt av vanlige tiltak. Antacida eller kull for å redusere tetrasyklinabsorpsjon. Dialyse kan overveies ved samtidig nyresvikt. Støttende tiltak iverksettes ved behov og høyt væskeinntak bør opprettholdes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For tetrasykliner J01A

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Intracellulært reduseres bakterievekst ved binding til ribosomal subenhet og medfølgende hemming av proteinsyntesen.
Absorpsjon: Lymesyklin er et prodrug med aminosyren lysin bundet til tetrasyklin. Lymesyklin hydrolyseres til aktivt tetrasyklin og flere inaktive metabolitter antagelig ved passasjen gjennom tarmvegg. Cmax oppnås etter 2-3 timer.
Proteinbinding: 45%.
Halveringstid: 10-12 timer i plasma.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Av fritt tetrasyklin (>1 μg/ml) oppnås innen 1 time og opprettholdes minst 12 timer. Dobbel dose gir 80% økning av serumkonsentrasjonen.
Utskillelse: Ca. 60% av dosen blir utskilt i aktiv form via urin. Ved normaldose fås derfor en urinkonsentrasjon på ca. 300 μg/ml. I gallen oppnås konsentrasjoner som er 5-25 ganger høyere enn dem som blir målt i plasma. Siden det foregår en enterohepatisk reabsorpsjon av tetrasykliner, er fullstendig eliminering langsom.

Sist endret: 14.03.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

12.03.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Tetralysal, KAPSLER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
300 mg100 stk. (blister)
012831
Blå resept
Byttegruppe
347,80 (trinnpris 238,70)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

aerob: I nærvær av oksygen. Innen medisinen angir ordet oftest en egenskap hos bakterier som innebærer at de krever oksygen i sitt nærmiljø for å kunne overleve. Det motsatte er ordet anaerob.

anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

chlamydia (klamydia): Slekt av bakteriearter hvorav tre forårsaker sykdom hos mennesker. Chlamydia pneumoniae forårsaker en lungebetennelse som kalles Twar, mens Chlamydia psittaci som vanligvis spres via fugler, gir en type lungebetennelse som kalles papegøyesyke. Chlamydia trachomatis kan smitte ved seksuell omgang og forårsaker sykdom i underlivet som ubehandlet kan føre til sterilitet. Chlamydia trachomatis kan også forårsake trakom; en type øyeinfeksjon.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fototoksisitet: Fototoksisitet betyr at huden etter samtidig eksponering for lys og f.eks. et legemiddel, kan bli overfølsom. Dette skyldes at lyset forårsaker giftige reaksjoner, som er skadelige for huden. Dette utnyttes også i en behandlingsmetode, kalt fotodynamisk terapi. Fotodynamisk terapi er en relativt ny behandlingsform som bl.a. brukes ved hudkreft.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.