Tetracyclin

Bredspektret antibiotikum.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

J01A A07

Tetrasyklin

Miljørisiko: Miljøpåvirkning av tetrasyklin kan ikke utelukkes, da tilstrekkelige økotoksikologiske data mangler.

Bioakkumulering: Tetrasyklin har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Tetrasyklin er potensielt persistent.

Miljøinformasjonen (datert 27.01.2016) er utarbeidet av Meda.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 250 mg: Hver tablett inneh.: Tetrasyklinhydroklorid 250 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rødt jernoksid (E 172), kinolingult (E 104), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Infeksjoner forårsaket av tetrasyklinfølsomme aerobe og anaerobe grampositive og gramnegative mikroorganismer, chlamydier, mycoplasmer, spiroketer, rickettsier og actinomyceter. Alvorlige tilfeller av rosacea og acne vulgaris der annen terapi ikke har ført frem.

Dosering

Voksne: 2 tabletter 2 ganger i døgnet med 12 timers mellomrom eller 1 tablett 4 ganger i døgnet. I alvorlige tilfeller kan dosen dobles. Langtidsbehandling av rosacea og acne vulgaris: 1-2 tabletter i døgnet.
Barn: 10 mg/kg 2 ganger i døgnet (se Forsiktighetsregler).

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Kontraindisert.

Administrering: Skal ikke tas samtidig med melk, jernpreparater eller syrenøytraliserende midler. Svelges hele med rikelig drikke. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Nedsatt lever-/nyrefunksjon. Graviditet.

Forsiktighetsregler

Kan pga. sin affinitet til kalsium i voksende benvev, tenner og tannanlegg gi irreversible forandringer i emalje og tannsubstans, og reversible forandringer av benvev. Effekten er størst hos barn <12 år, hvor preparatet bare må brukes unntaksvis og på klare indikasjoner. Pga. risiko for svak nevromuskulær blokade, bør forsiktighet utvises ved myasthenia gravis. Forsiktighet med soling tilrådes under og noen dager etter avsluttet behandling pga. mulighet for økt fotosensibilitet. Etseskader i øsofagus kan forekomme. Risikoen reduseres hvis tablettene tas med rikelig drikke (ikke melk). Bilkjøring og bruk av maskiner: Antas ikke å påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01A A07
Det bør gå minst 3 timer mellom inntak av tetrasyklin og peroralt jern, kalsium eller sink. Kombinasjon med antacida eller didanosintabletter bør unngås. Ved langtidsbehandling med tetrasykliner er det vist hemming av protrombinaktiviteten. Reduksjon av antikoagulantiadosen kan være nødvendig. Samtidig bruk av diuretika øker risiko for tetrasyklinutløst ureastigning. Probenecid hemmer tubulær sekresjon av tetrasykliner.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert. Forårsaker irreversible tannskader og kan inkorporeres i benvev hos fosteret. Gravide er særlig følsomme for tetrasyklinindusert leverskade ved høye doser. Mulig økning av mindre misdannelser (inguinalbrokk, hypospadi) ved bruk i 1. trimester. Dyrestudier viser ikke entydige resultater angående teratogenisitet.

Amming: Går over i morsmelk. Forholdet melk:plasma er 0,25-1,5. Teoretisk risiko for påvirkning av tenner og ben hos barnet. Tetrasykliner er ikke påvist i barnets serum. Risiko for påvirkning av barnets munn- og tarmflora kan ikke utelukkes. Bør ikke brukes under amming.

Tetrasykliner og glycylsykliner|Tetrasykliner

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger, diaré. Øvrige: Misfarging av tannemaljen hos barn. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Allergiske hudreaksjoner, fotosensibilisering. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Hemolytisk anemi, trombocytopeni, nøytropeni, eosinofili. Gastrointestinale: Pseudomembranøs kolitt, glossitt, stomatitt, proktitt. Kjønnsorganer/bryst: Vaginitt. Lever/galle: Levertoksisitet ved nedsatt nyrefunksjon. Nevrologiske: Benign intrakraniell trykkstigning. Øvrige: Overvekst av resistente mikroorganismer, overfølsomhetsreaksjoner. Utgått holdbarhet kan gi Fanconi-lignende syndrom.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Relativt lav akutt toksisitet.

Symptomer: Kvalme, oppkast, diaré.

Behandling: Ventrikkeltømming, aktivt kull. Dialyse kan vurderes ved massiv overdosering og nyresvikt.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For tetrasykliner J01A

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Bakteriostatisk effekt ved hemming av mikroorganismenes proteinsyntese.

Absorpsjon: Optimalt 77%. Terapeutisk serumkonsentrasjon (1 μg/ml) nås innen 1 time. C_max (3,5 μg/ml) nås etter ca. 3-4 timer ved enkeltdose 500 mg (ev. 1,5-2 μg/ml etter 250 mg).

Proteinbinding: Ca. 30%.

Fordeling: Vd: Ca. 1,5 liter/kg. Tetrasyklin fordeles til de fleste vev, og akkumuleres i lever, milt, benmarg, ben, tannben og i emaljen til tannanlegg.

Halveringstid: Ca. 10 timer (etter enkeltdose). Clearance: 1,67 ml/minutt/kg.

Metabolisme: I liten grad.

Utskillelse: Via urin og feces. I løpet av 24 timer utskilles 60% i urin.

Sist endret: 12.06.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.05.2017

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Tetracyclin, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
250 mg	32 stk. (boks) 135228	Blå resept Byttegruppe	70,60	C	SPC_ICON
250 mg	100 stk. (boks) 157511	Blå resept Byttegruppe	143,70	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acne vulgaris (akne, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

aerob: I nærvær av oksygen. Innen medisinen angir ordet oftest en egenskap hos bakterier som innebærer at de krever oksygen i sitt nærmiljø for å kunne overleve. Det motsatte er ordet anaerob.

anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

chlamydia (klamydia): Slekt av bakteriearter hvorav tre forårsaker sykdom hos mennesker. Chlamydia pneumoniae forårsaker en lungebetennelse som kalles Twar, mens Chlamydia psittaci som vanligvis spres via fugler, gir en type lungebetennelse som kalles papegøyesyke. Chlamydia trachomatis kan smitte ved seksuell omgang og forårsaker sykdom i underlivet som ubehandlet kan føre til sterilitet. Chlamydia trachomatis kan også forårsake trakom; en type øyeinfeksjon.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

rosacea: Kronisk hudsykdom som vanligvis viser seg ved at de små blodkarene i ansiktet utvider seg svært lett, og det kommer en vedvarende rødme i huden særlig lokalisert i midten av ansiktet. Det finnes fire ulike subgrupper av rosacea avhengig av type hudforandring. I alvorlige tilfeller kan betennelsesreaksjonen føre til røde og gule knopper i huden. Årsaken til sykdommen er ukjent.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

øsofagus: Spiserør

	Tetrasykliner J01A Alitretinoin D11A H04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for økt intrakranielt trykk. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Legemiddelalternativer Vurderes individuelt avhengig av indikasjonen for tetracykliner. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Anonym. Adverse effects with isotretinoin. FDA Drug Bull 1983; 13: 21–3. Shalita AR, Cunningham WJ, Leyden JJ et al. Isotretinoin treatment of acne and related disorders: an update. J Am Acad Dermatol 1983; 9: 629–38. Viraben R, Mathieu C, Fonton B. Benign intracranial hypertension during etretinate therapy for mycosis fungoides. J Am Acad Dermatol 1985; 13: 515–7.
	Tetrasykliner J01A Isotretinoin D10A D04 - Isotretinoin D10A D54 - Isotretinoin, kombinasjoner D10B A01 - Isotretinoin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forhøyet intrakranielt trykk. Tilfeller med alvorlige komplikasjoner på grunn av trykkøkningen er beskrevet. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Legemiddelalternativer Erytromycin eller penicillin kan være et alternativ til tetrasykliner avhengig av indikasjon. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Adverse effects with isotretinoin. FDA Drug Bull 1983; 13: 21–3. Shalita AR, Cunningham WJ, Leyden JJ et al. Isotretinoin treatment of acne and related disorders: an update. J Am Acad Dermatol 1983; 9: 629–38. Viraben R, Mathieu C, Fonton B. Benign intracranial hypertension during etretinate therapy for mycosis fungoides. J Am Acad Dermatol 1985; 13: 515–7.
	Tetrasykliner J01A Kollagenase klostridum histolyticum M09A B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Tetrasykliner bør ikke brukes de siste 14 dagene før injeksjon med kollagenase pga. mulig nedsatt effekt av kollagenase (indirekte data; kontraindisert i følge SPC for Xiapex). Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Xiapex
	Tetrasykliner J01A Padeliporfin L01X D07 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for fotosensitivitet. Interaksjonsmekanisme Siden padeliporfin brukes som et ledd i fotodynamisk terapi, bør legemidler med potensielt fotosensibiliserende virkning unngås. Preparatomtalen for padeliprofin anbefaler at det andre midlet stoppes i minst 10 dager før og minst 3 dager etter prosedyren. Hvis dette ikke er mulig, må pasienten instrueres om å unngå direkte eksponering for sollys i en lengre periode etter behandlingen. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Tookad
	Tetrasykliner J01A Retinoider til behandling av psoriasis D05B B Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for forhøyet intrakranielt trykk. Tilfeller med alvorlige komplikasjoner på grunn av trykkøkningen er beskrevet. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for acitretin. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Legemiddelalternativer Erytromycin eller penicillin kan være et alternativ til tetrasykliner avhengig av indikasjon. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder SPC Neotigason Shalita AR, Cunningham WJ, Leyden JJ et al. Isotretinoin treatment of acne and related disorders: an update. J Am Acad Dermatol 1983; 9: 629–38. Viraben R, Mathieu C, Fonton B. Benign intracranial hypertension during etretinate therapy for mycosis fungoides. J Am Acad Dermatol 1985; 13: 515–7.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Tyfoid, oral, levende, svekket J07A P01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun peroral levende vaksine, ikke tyfoidvaksine for injeksjon. Gjelder ikke metenamin. Klinisk konsekvens Risiko for nedsatt vaksinerespons. Interaksjonsmekanisme Antibakterielle midler kan inaktivere vaksinen og hindre adekvat immunrespons. Justering av doseringstidspunkt WHO anbefaler at anbibiotika ikke skal tas 3 dager før og 3 dager etter inntak av levende peroral tyfoidvaksine. Nasjonalt Folkehelseinstitutt angir at samtidig bruk av antibiotika "er kontraindisert". Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Tyfoidvaksine. WHO. International travel and health. Vaccines. 2012.
	Tetrasykliner J01A Antacida A02A A - Magnesiumforbindelser A02A A01 - Magnesiumkarbonat A02A A02 - Magnesiumoksid A02A A03 - Magnesiumperoksid A02A A04 - Magnesiumhydroksid A02A A05 - Magnesiumsilikat A02A A10 - Kombinasjoner A02A B - Aluminiumforbindelser A02A B01 - Aluminiumhydroksid A02A B02 - Algeldrat A02A B03 - Aluminiumfosfat A02A B04 - Dihydroksyaluminium natriumkarbonat A02A B05 - Aluminiumacetoacetat A02A B06 - Aloglutamol A02A B07 - Aluminiumglysinat A02A B10 - Kombinasjoner A02A D - Kombinasjoner og komplekser av aluminium, kalsium og magnesium forbindelser A02A D01 - Ordinære saltkombinasjoner A02A D02 - Magaldrat A02A D03 - Almagat A02A D04 - Hydrotalcit A02A D05 - Almasilat A02B A53 - Famotidin, kombinasjoner A02B X13 - Alginsyre Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved peroralt inntak av tetrasykliner, ikke ved intravenøs administrasjon. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner (inntil 50-100 %) Interaksjonsmekanisme Komponenter i syrenøytraliserende midler kompleksbinder tetrasykliner og reduserer derved absorpsjonen Dosetilpasning Et tidsforskjøvet inntak av preparatene er å fortrekke framfor doseøkning av tetrasyklinet Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom Legemiddelalternativer Protonpumpehemmere og H2-reseptorantagonister påvirker ikke absorpsjonen av tetrasykliner Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Ogawa R, Echizen H. Clinically significant drug interactions with antacids: an update. Drugs. 2011 Oct 1;71(14):1839-64. Sadowski DC. Drug interactions with antacids. Mechanisms and clinical significance. Drug Saf. 1994 Dec;11(6):395-407.
	Tetrasykliner J01A Jern (perorale preparater) B03A A - Jern II-verdig, orale preparater B03A A01 - Ferroglycinsulfat B03A A02 - Ferrofumarat B03A A03 - Ferroglukonat B03A A04 - Ferrokarbonat B03A A05 - Ferroklorid B03A A06 - Ferrosuksinat B03A A07 - Ferrosulfat B03A A08 - Ferrotartrat B03A A09 - Ferroaspartat B03A A10 - Ferroaskorbat B03A A11 - Ferrojodid B03A B - Jern III-verdig, orale preparater B03A B01 - Ferrinatriumsitrat B03A B02 - Ferrioksidsakkarat B03A B03 - Natriumferedetat B03A B04 - Ferrihydroksid B03A B05 - Ferrioksypolymaltosekomplekser B03A B07 - Kondroitinsulfat-jern kompleks B03A B08 - Ferriacetyltransferrin B03A B09 - Ferriproteinsuksinylat B03A B10 - Ferrimaltol B03A D - Jern i kombinasjon med folsyre B03A D01 - Ferroaminosyrekompleks B03A D02 - Ferrofumarat B03A D03 - Ferrosulfat B03A D04 - Ferrioksypolymaltosekomplekser Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved peroral bruk av tetrasykliner. Ved parenteral bruk av tetrasykliner kan det imidlertid heller ikke utelukkes at det forekommer en interaksjon, siden tetrayklinenes enterohepatiske resirkulasjon også kan hemmes, slik det er vist for doksyskylin (som i størst utstrekning er gjenstand for dette). Klinisk konsekvens Gjensidig nedsatt absorpsjon (60-80 % reduksjon for jern. For tetrasykliner er ulike verdier rapportert avhengig av spesifikt preparat: 80-90 % reduksjon for doksysyklin, 50-60 % reduksjon for oksytetrasyklin, 30-90 % for tetrasyklin avhengig av type jernsalt). Interaksjonsmekanisme Polyvalente kationer som jern danner tungtløselige chelater med tetrasykliner, noe som reduserer absorpsjonen av jern og tetrasykliner (og evt. reabrorpsjonen av tetrasykliner) fra tarm. Justering av doseringstidspunkt For tetrasyklin er det vist at det er tilstrekkelig for normal absorpsjon at preparatene tas med minst 3 timers mellomrom. For doksysyklin er det ikke tilstrekkelig å separere inntak, for selv om det går 11-12 timer mellom dosene, synker nivåene av doksysyklin i plasma. Dette skyldes at doksysyklins enterohepatiske resirkulasjon hemmes. Av samme grunn vil det skje en interaksjon om doksysyklin gis intravenøst, så lenge jernpreparatet gis peroralt. Legemiddelalternativer Doksysyklin bør ikke kombineres med peroralt jern i det hele tatt. Tetrasyklin er et alternativ, forusatt at inntaket av tetrasyklin og jern skjer med minst 3 timers mellomrom. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Gothoni G, Neuvonen PJ, Mattila M et al. Iron-tetracycline interaction: effect of time interval between the drugs. Acta Med Scand 1972; 191: 409–11. Heinrich HC, Oppitz KH, Gabbe EE. Inhibition of iron absorption in man by tetracycline (Hemmung der Eisenabsorption beim Menschen durch Tetracyclin). Klin Wochenschr 1974; 52: 493–8. Heinrich HC, Oppitz KH. Tetracycline inhibits iron absorption in man. Naturwissenschaften 1973; 60: 524–5. Leyden JJ. Absorption of minocycline hydrochloride and tetracycline hydrochloride. Effect of food, milk, and iron. J Am Acad Dermatol 1985; 12: 308–12. Neuvonen PJ, Gothoni G, Hackman R et al. Interference of iron with the absorption of tetracyclines in man. BMJ 1970; 4: 532–4. Neuvonen PJ, Penttilä O. Effect of oral ferrous sulphate on the half-life of doxycycline in man. Eur J Clin Pharmacol 1974; 7: 361–3. Neuvonen PJ, Turakka H. Inhibitory effect of various iron salts on the absorption of tetracycline in man. Eur J Clin Pharmacol 1974; 7: 357–60. Venho VMK, Salonen RO, Mattila MJ. Modification of the pharmacokinetics of doxycycline in man by ferrous sulphate or charcoal. Eur J Clin Pharmacol 1978; 14: 277–80.
	Tetrasykliner J01A Kalsium (perorale preparater) A02A C - Kalsiumforbindelser A02A C01 - Kalsiumkarbonat A02A C02 - Kalsiumsilikat A02A C10 - Kombinasjoner A11E B - Vitamin B-kompleks med vitamin C A12A A - Kalsium A12A A01 - Kalsiumfosfat A12A A02 - Kalsiumglubionat A12A A03 - Kalsiumglukonat A12A A04 - Kalsiumkarbonat A12A A05 - Kalsiumlaktat A12A A06 - Kalsiumlaktoglukonat A12A A07 - Kalsiumklorid A12A A08 - Kalsiumglyserylfosfat A12A A09 - Kalsiumsitratlysinkompleks A12A A10 - Kalsiumglukoheptonat A12A A11 - Kalsiumpangamat A12A A13 - Kalsiumsitrat A12A A20 - Kalsium, blanding av salter A12A A30 - Kalsiumlevulat A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre stoffer M05B B01 - Etidronsyre og kalsium, sekvensielle V03A E04 - Kalsiumacetat og magnesiumkarbonat Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved inntak av perorale tetrasykliner, ikke ved intravenøs administrasjon. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner (25 % for doksysyklin; 70-100 % for andre). Interaksjonsmekanisme Kalsium binder tetrasykliner i tarmen. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom. I preparatomtalen for noen kalsiumpreparater anbefales det at det etter inntak av kalsium bør gå 4-6 timer før tetrasyklinet inntas, men så lenge det er doksysyklin som brukes, er et så langt intervall trolig unødvendig. Legemiddelalternativer Erytromycin eller penicillin kan være et alternativ til tetrasykliner avhengig av indikasjon. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Albert A, Rees CW. Avidity of the tetracyclines for the cations of metals. Nature 1956; 177: 433–4. Boger WP, Gavin JJ. An evaluation of tetracycline preparations. N Engl J Med 1959; 261: 827–32. Jung H, Peregrina AA, Rodriguez JM et al. The influence of coffee with milk and tea with milk on the bioavailability of tetracycline. Biopharm Drug Dispos 1997; 18: 459–63. Leyden JJ. Absorption of minocycline hydrochloride and tetracycline hydrochloride. Effect of food, milk, and iron. J Am Acad Dermatol 1985; 12: 308–12. Pakningsvedlegg Calcium-Sandoz Rosenblatt JE, Barrett JE, Brodie JL et al. Comparison of in vitro activity and clinical pharmacology of doxycycline with other tetracyclines. Antimicrob Agents Chemother 1966; 6: 134–41. SPC Nycoplus Calcigran
	Tetrasykliner J01A Kalsiumholdig mat og drikke Kalsium Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved inntak av perorale tetrasykliner, ikke ved intravenøs administrasjon. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av preorale tetrasykliner (60-70 % for de fleste tetrasykliner, inklusive tertrasyklin og oksytetrasyklin, 20-30 % for doksysyklin). Interaksjonsmekanisme Tetrasykliner danner tungtløselige chelater med kalsium, noe som reduserer absorpsjonen. Justering av doseringstidspunkt Tetrasykliner bør tas 2-3 timer før eller etter inntak av kalsiumholdig mat eller drikke. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Jung H, Peregrina AA, Rodriguez JM et al. The influence of coffee with milk and tea with milk on the bioavailability of tetracycline. Biopharm Drug Dispos 1997; 18: 459–63. Leyden JJ. Absorption of minocycline hydrochloride and tetracycline hydrochloride. Effect of food, milk, and iron. J Am Acad Dermatol 1985; 12: 308–12. Mattila MJ, Neuvonen PJ, Gothoni G et al. Interference of iron preparations and milk with the absorption of tetracyclines. Int Congr Ser 1972; 254: 128–33. Rosenblatt JE, Barrett JE, Brodie JL et al. Comparison of in vitro activity and clinical pharmacology of doxycycline with other tetracyclines. Antimicrob Agents Chemother 1966; 6: 134–41. Saux MC, Mosser J, Pontagnier H et al. Pharmacokinetic study of doxycycline polyphosphate after simultaneous ingestion of milk. Eur J Drug Metab Pharmacokinet 1983; 8: 43–9.
	Tetrasykliner J01A Kolestipol C10A C02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner (50-60% i interakjonsstudie) Interaksjonsmekanisme Samtidig inntak av kolestipol hemmer absorpsjonen av tetrasykliner Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Friedman H, et al. Impaired absorption of tetracycline by colestipol is not reversed by orange juice. J Clin Pharmacol 1989;29(8):748-51.
	Tetrasykliner J01A Lantanumkarbonat V03A E03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner. Interaksjonsmekanisme Lantankarbonat danner tungtløselige komplekser med tetrasykliner i tarmen. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Fosrenol
	Tetrasykliner J01A Magnesium (perorale preparater), unntatt antacida A06A B58 - Natriumpikosulfat, kombinasjoner A06A D01 - Magnesiumkarbonat A06A D02 - Magnesiumoksid A12C C - Magnesium A12C C01 - Magnesiumklorid A12C C02 - Magnesiumsulfat A12C C03 - Magnesiumglukonat A12C C04 - Magnesiumsitrat A12C C05 - Magnesiumaspartat A12C C06 - Magnesiumlaktat A12C C07 - Magnesiumlevulinat A12C C08 - Magnesiumpidolat A12C C09 - Magnesiumorotat A12C C10 - Magnesiumoksid A12C C30 - Magnesium, blanding av salter Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved peroralt inntak av magnesium og tetrasykliner. Klinisk konsekvens Nedsatt absoprsjon av tetrasykliner (90 % reduksjon for tetrasyklin, trolig langt mindre reduksjon for doksysyklin - basert på data med kalsium kanskje i størrelsesorden 20-30 % reduksjon for doksysyklin). Interaksjonsmekanisme Magnesium binder tetrasykliner i tarmen. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom. Legemiddelalternativer Erytromycin eller penicillin kan være et alternativ til tetrasykliner avhengig av indikasjon. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Garty M, Hurwitz A. Effect of cimetidine and antacids on gastrointestinal absorption of tetracycline. Clin Pharmacol Ther 1980; 28: 203–7. Harcourt RS, Hamburger M. The effect of magnesium sulfate in lowering tetracycline blood levels. J Lab Clin Med 1957; 50: 464–8.
	Tetrasykliner J01A Sink (perorale preparater) A12C B - Sink A12C B01 - Sinksulfat A12C B02 - Sinkglukonat A12C B03 - Sink/proteinkompleks A16A X05 - Sinkacetat Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved peroralt inntak av sink og tetrasykliner. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av tetracykliner (30-50 % for tetracyklin; trolig svært liten effekt på doksycyklin). Interaksjonsmekanisme Sink binder tetrasykliner i tarmen. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom. Legemiddelalternativer Erytromycin eller penicillin kan være et alternativ til tetrasykliner avhengig av indikasjon. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Mapp RK, McCarthy TJ. The effect of zinc sulphate and of bicitropeptide on tetracycline absorption. S Afr Med J 1976; 50: 1829–30. Penttilä O, Hurme H, Neuvonen PJ. Effect of zinc sulphate on the absorption of tetracycline and doxycycline in man. Eur J Clin Pharmacol 1975; 9: 131–4.
	Tetrasykliner J01A Strontiumranelat M05B X03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner Interaksjonsmekanisme Strontium danner kompleksbinding med tetrasykliner og reduserer absorpsjonen. Justering av doseringstidspunkt Midlene bør tas med minst 2 timers mellomrom Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Protelos
	Tetrasykliner J01A Sukralfat A02B X02 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved inntak av perorale tetrasykliner, ikke ved intravenøs administrasjon. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner. Interaksjonsmekanisme Sukralfat binder tetrasykliner i tarmen og reduserer derved absorpsjonen. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Antepsin
	Tetrasykliner J01A Sukroferrioksihydroksid V03A E05 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved peroralt bruk av tetrasykliner. Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner. Interaksjonsmekanisme Polyvalente kationer som jern danner tungtløselige chelater med tetrasykliner, noe som reduserer absorpsjonen av sistnevnte. Justering av doseringstidspunkt De to legemidlene bør tas med minst 2 timers mellomrom. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Velphoro
	Tetrasykliner J01A Vismut subsitrat A02B D08 - Vismut subsitrat, tetrasyklin og metronidazol A02B X05 - Vismut subsitrat A02B X12 - Vismut subnitrat Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av tetrasykliner (30-50 % i interaksjonsstudier) Interaksjonsmekanisme Vismut hemmer absorpsjonen av tetracykliner fra tarmen. Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Albert KS, et al. Decreased tetracycline bioavailability caused by a bismuth subsalicylate antidiarrheal mixture. J Pharm Sci. 1979 May;68(5):586-8. Mapp RK, McCarthy TJ. The effect of zinc sulphate and of bicitropeptide on tetracycline absorption. S Afr Med J. 1976 Oct 12;50(45):1829-30.
	Tetrasykliner J01A Vismutpreparater A07B B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner Justering av doseringstidspunkt Bør tas med minst 2-3 timers mellomrom Kildegrunnlag Indirekte data
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Warfarin B01A A03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bredspektrede antibiotika gitt peroralt Klinisk konsekvens Kan gi økt antikoagulasjonseffekt med økt INR. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Nedsatt produksjon av vitamin K fra tarmbakterier pga. antibiotikabruken er det mest trolige. Det er videre mulig at inntak av vitamin K via kosten vil være lavere ved pågående infeksjoner, og at dette også vil spille inn. Til sist kan antibiotika i seg selv øke INR hos enkelte pasienter via en direkte effekt på koagulasjonssystemet, noe som er vist for tetrasykliner. Dosetilpasning Dosebehovet av warfarin vil kunne være noe lavere ved samtidig bruk av antibiotika, spesielt bredspektrede antibiotika som gis peroralt. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Conly JM, Stein K, Worobetz L et al. The contribution of vitamin K2 (menaquinones) produced by the intestinal microflora to human nutritional requirements for vitamin K. Am J Gastroenterol 1994; 89: 915–23. Panneerselvam S, Baglin C, Lefort W et al. Analysis of risk factors for over-anticoagulation in patient receiving long-term warfarin. Br J Haematol 1998; 103: 422–4.
	Tetrasykliner J01A Atovakon P01A X06 - Atovakvon P01B B51 - Proguanil, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av atovakvon (40 %) ved kombinasjonsbehandling med tetrasyklin påvist i en studie gjennomført av produsenten av atovakvon. En populasjonsfarmakokinetisk studie har ikke kunnet bekrefte dette. Ingen farmakokoineiske data eksisterer for andre tetrasykliner, men det er vist at doksysyklin potenserer antimalariaeffekten til proguanil. Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Hussein Z, Eaves J, Hutchinson DB et al. Population pharmacokinetics of atovaquone in patients with acute malaria caused by Plasmodium falciparum. Clin Pharmacol Ther 1997; 61: 518–30. SPC Malarone Yeo AET, Edstein MD, Shanks GD et al. Potentiation of the antimalarial activity of atovaquone by doxycycline against Plasmodium falciparum in vitro. Parasitol Res 1997; 83: 489–91.
	Tetrasykliner J01A Beta-laktam antibakterielle midler, penicilliner J01C Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt effekt av penicilliner. En slik effekt har vært vist i to mer enn 50 år gamle studier ved pneumokokk-menigitt og skarlagensfeber. Man har derimot ikke kunnet vise noen slik effekt ved pneumokokk-pneumoni. Til tross for denne sparsomt dokumenterte effekten (som dessuten kun er vist ved tilstander der tetresykliner uansett ikke brukes), fraråder noen legemiddelprodusenter samtidig bruk på generell basis. Interaksjonsmekanisme Det er foreslått at antibiotika som virker på celleveggen, som peniciliner, trenger voksende bakterier for å utøve sin virkning, og at tetrasykliner via sine bakteriostatiske effekter hemmer denne celleveksten. Dette betyr i så fall at effekten bare vil være til stede hos pasienter der raskt bakteriedrap er essensielt. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Ahern JJ, Kirby WMM. Lack of interference of aureomycin with penicillin in treatment of pneumococcic pneumonia. Arch Intern Med 1953; 91: 197–203. Lepper MH, Dowling HF. Treatment of pneumococcic meningitis with penicillin compared with penicillin plus aureomycin: studies including observations on an apparent antagonism between penicillin and aureomycin. Arch Intern Med 1951; 88: 489–94. Strom J. The question of antagonism between penicillin and chlortetracycline, illustrated by therapeutical experiments in Scarlatina. Antibiotic Med 1955; 1: 6–12.
	Tetrasykliner J01A Didanosin J05A F02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt absorpsjon av tetrasykliner Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Damle BD, et al. Absence of clinically relevant drug interactions following simultaneous administration of didanosine-encapsulated, enteric-coated bead formulation with either itraconazole or fluconazole. Biopharm Drug Dispos 2002;23(2):59-66. Damle BD, et al. Lack of effect of simultaneously administered didanosine encapsulated enteric bead formulation (Videx EC) on oral absorption of indinavir, ketoconazole, or ciprofloxacin. Antimicrob Agents Chemother 2002;46(2):385-91.
	Tetrasykliner J01A Litium N05A N Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt konsentrasjon av litium (en økning påvist i to kasusrapporter med hhv. tetrasyklin og doksysyklin, men en slik økning kunne ikke påvises i en farmakokinetisk studie). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Det er foreslått at tetrasykliner via nefrotoksisitet som bivirkning hos enkeltindivider vil kunne øke litiumnivåene pga. redusert renal utskillelse. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Fankhauser MP, Lindon JL, Connolly B et al. Evaluation of lithium–tetracycline interaction. Clin Pharm 1988; 7: 314–7. McGennis AJ. Lithium carbonate and tetracycline interaction. BMJ 1978; 2: 1183. Miller SC. Doxycycline-induced lithium toxicity. J Clin Psychopharmacol 1997; 17: 54–5.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Prevensjonsmidler med østrogen G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol G03A A14 - Nomegestrol og østradiol G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol G03A B - Progestogener og østrogener, sekvenspreparater G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A B08 - Dienogest og østradiol G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol G03C A01 - Etinyløstradiol G03H B - Antiandrogener og østrogener G03H B01 - Cyproteron og østrogen Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for nedsatt antikonsepsjonseffekt. Både mellomblødninger og uønskede graviditeter er rapportert i enkelttilfeller, i hovedsak for for aminopenicilliner og tetrasykliner. Epidemiologiske studier har på den annen side ikke påvist noen overhyppighet av uønskede graviditeter, og farmakokinetiske studier har heller ikke påvist noen redukasjon av konsentrasjonen av etinyløstradiol ved samtidig behandling med antibiotika. Den kliniske relevansen av enkeltrapportene er derfor høyst usikker. Interaksjonsmekanisme Det er foreslått nedsatt enterohepatisk resirkulasjon av etinyløstradiol på grunn av nedsatt spalting av etinyløstradiol-glukuronid til etinyløstradiol av tarmbakterier. Imidlertid har dette ikke vært mulig å bekrefte i farmakokinetiske studier. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Back DJ, Breckenridge AM, MacIver M et al. The effects of ampicillin on oral contraceptive steroids in women. Br J Clin Pharmacol 1982; 14: 43–8. Grimmer SFM, Allen WL, Back DJ et al. The effect of cotrimoxazole on oral contraceptive steroids in women. Contraception 1983; 28: 53–9. Helms SE, Bredle DL, Zajic J et al. Oral contraceptive failure rates and oral antibiotics. J Am Acad Dermatol 1997; 36: 705–10. Kakouris H, Kovacs GT. Pill failure and non-use of secondary precautions. Br J Fam Plann 1992; 18: 41–4. London BM, Lookingbill DP. Frequency of pregnancy in acne patients taking oral antibiotics and oral contraceptives. Arch Dermatol 1994; 130: 392–3. Murphy AA, Zacur HA, Charache P et al. The effect of tetracycline on levels of oral contraceptives. Am J Obstet Gynecol 1991; 164: 28–33. Neely JL, Abate M, Swinker M et al. The effect of doxycycline on serum levels of ethinyl estradiol, norethindrone, and endogenous progesterone. Obstet Gynecol 1991; 77: 416–20. Scholten PC, Droppert RM, Zwinkels MGJ et al. No interaction between ciprofloxacin and an oral contraceptive. Antimicrob Agents Chemother 1998; 42: 3266–8.