Tepadina

Adienne

Cytostatikum.

ATC-nr.: L01A C01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 15 mg og 100 mg: Hvert hetteglass inneh.: Tiotepa 15 mg, resp. 100 mg.


Indikasjoner

I kombinasjon med andre kjemoterapeutiske legemidler: 1) Med eller uten TBI (total body irradiation), som kondisjoneringsbehandling før allogen eller autolog hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HPCT), ved hematologiske sykdommer hos voksne eller barne- og ungdomspasienter. 2) Når høydose kjemoterapi med HPCT-støtte er hensiktsmessig for behandling av solide tumorer hos voksne og barne- og ungdomspasienter.

Dosering

Administrering må overvåkes av lege med erfaring i kondisjoneringsbehandling før hematopoetisk stamcelletransplantasjon. Administreres ved forskjellige doser, i kombinasjon med andre kjemoterapeutiske legemidler, til pasienter med hematologiske sykdommer eller solide tumorer før HPCT. Dosering rapporteres, hos voksne, barn og ungdom, iht. type HPCT (autolog eller allogen) og sykdom.
Hematologiske sykdommer ved autolog HPCT: Voksne: 125-300 mg/m2/dag (3,38-8,1 mg/kg/dag) som 1 daglig infusjon, gitt i 2-4 påfølgende dager før autolog HPCTa), maks. totaldose er 900 mg/m2 (24,32 mg/kg)b).
Lymfom ved autolog HPCT: Voksne: 125-300 mg/m2/dag (3,38-8,1 mg/kg/dag) som 1 daglig infusjon, gitt i 2-4 påfølgende dager før autolog HPCTa), maks. totaldose er 900 mg/m2 (24,32 mg/kg)b).
CNS-lymfom ved autolog HPCT: Voksne: 185 mg/m2/dag (5 mg/kg/dag) som 1 daglig infusjon, gitt i 2 påfølgende dager før autolog HPCT, maks. totaldose er 370 mg/m2 (10 mg/kg)b).
Multippelt myelom ved autolog HPCT: Voksne: 150-250 mg/m2/dag (4,05-6,76 mg/kg/dag) som 1 daglig infusjon, gitt i 3 påfølgende dager før autolog HPCT a), maks. totaldose er 750 mg/m2 (20,27 mg/kg)b).
Solide tumorer ved autolog HPCT: Voksne: 120-250 mg/m2/dag (3,24-6,76 mg/kg/dag) fordelt på 1-2 daglige infusjoner, gitt i 2-5 påfølgende dager før autolog HPCT a), maks. totaldose er 800 mg/m2 (21,62 mg/kg)b). Barn og ungdom: 150-350 mg/m2/dag (6-14 mg/kg/dag) som 1 daglig infusjon, gitt i 2-3 påfølgende dager før autolog HPCTa), maks. totaldose er 1050 mg/m2 (42 mg/kg)b).
Brystkreft ved autolog HPCT: Voksne: 120-250 mg/m2/dag (3,24-6,76 mg/kg/dag) som 1 daglig infusjon, gitt i 3-5 påfølgende dager før autolog HPCTa), maks. totaldose er 800 mg/m2 (21,62 mg/kg)b).
CNS-tumorer ved autolog HPCT: Voksne: 125-250 mg/m2/dag (3,38-6,76 mg/kg/dag) fordelt på 1-2 daglige infusjoner, gitt i 3-4 påfølgende dager før autolog HPCTa), maks. totaldose er 750 mg/m2 (20,27 mg/kg)b). Barn og ungdom: 250-350 mg/m2/dag (10-14 mg/kg/dag) som 1 daglig infusjon, gitt i 3 påfølgende dager før autolog HPCTa), maks. totaldose er 1050 mg/m2 (42 mg/kg)b).
Ovariekreft ved autolog HPCT: Voksne: 250 mg/m2/dag (6,76 mg/kg/dag) som 1 daglig infusjon, gitt i 2 påfølgende dager før autolog HPCT, maks. dose er 500 mg/m2 (13,51 mg/kg)b).
Germinalcelletumorer ved autolog HPCT: Voksne: 150-250 mg/m2/dag (4,05-6,76 mg/kg/dag) som 1 daglig infusjon, gitt i 3 påfølgende dager før autolog HPCTa), maks. totaldose er 750 mg/m2 (20,27 mg/kg)b).
Hematologiske sykdommer ved allogen HPCT: Voksne: 185-481 mg/m2/dag (5-13 mg/kg/dag) fordelt på 1-2 daglige infusjoner, gitt i 1-3 påfølgende dager før allogen HPCTa), maks. totaldose er 555 mg/m2 (15 mg/kg)b). Barn og ungdom: 125-250 mg/m2/dag (5-10 mg/kg/dag) fordelt på i 1-2 daglige infusjoner, gitt i 1-3 påfølgende dager før allogen HPCTa), maks. totaldose er 375 mg/m2 (15 mg/kg)b).
Lymfom ved allogen HPCT: Voksne: 370 mg/m2/dag (10 mg/kg/dag) fordelt på 2 daglige infusjoner før allogen HPCT, maks. dose er 370 mg/m2 (10 mg/kg)b).
Multippelt myelom ved allogen HPCT: Voksne: 185 mg/m2/dag (5 mg/kg/dag) som 1 daglig infusjon før allogen HPCT, maks. dose er 185 mg/m2 (5 mg/kg)b).
Leukemi ved allogen HPCT: Voksne: 185-481 mg/m2/dag (5-13 mg/kg/dag) fordelt på i 1-2 daglige infusjoner, gitt i 1-2 påfølgende dager før allogen HPCTa), maks. totaldose er 555 mg/m2 (15 mg/kg)b). Barn og ungdom: 250 mg/m2/dag (10 mg/kg/dag) fordelt på 2 daglige infusjoner før allogen HPCT, maks. dose er 250 mg/m2 (10 mg/kg)b).
Talassemi ved allogen HPCT: Voksne: 370 mg/m2/dag (10 mg/kg/dag) fordelt på 2 daglige infusjoner før allogen HPCT, maks. totaldose er 370 mg/m2 (10 mg/kg)b). Barn og ungdom: 200-250 mg/m2/dag (8-10 mg/kg/dag) fordelt på 2 daglige infusjoner før allogen HPCT, maks. totaldose er 250 mg/m2 (10 mg/kg)b).
Refraktær cytopeni ved allogen HPCT: Barn og ungdom: 125 mg/m2/dag (5 mg/kg/dag) som 1 daglig infusjon, gitt i 3 påfølgende dager før allogen HPCT, maks. totaldose er 375 mg/m2 (15 mg/kg)b).
Arvelige sykdommer ved allogen HPCT: Barn og ungdom: 125 mg/m2/dag (5 mg/kg/dag) som 1 daglig infusjon, gitt i 2 påfølgende dager før allogen HPCT, maks. totaldose er 250 mg/m2 (10 mg/kg)b).
Sigdcelleanemi ved allogen HPCT: Barn og ungdom: 250 mg/m2/dag (10 mg/kg/dag) fordelt på 2 daglige infusjoner før allogen HPCT, maks. totaldose 250 mg/m2 (10 mg/kg)b).
a)Avhengig av kombinasjonen med andre kjemoterapeutiske legemidler. b)I løpet av hele kondisjoneringsbehandlingen.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering anbefales ikke ved forbigående endringer i leverparametre. Forsiktighet utvises ved nedsatt leverfunksjon, spesielt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering anbefales ikke ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet utvises. Eldre: Dosejustering ikke nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Kontakt med hud/slimhinner unngås. Hansker skal brukes. Kontaminert hud/slimhinner rengjøres/skylles med såpe/vann. Aseptisk rekonstituering med hhv. 1,5 ml (15 mg) og 10 ml (100 mg) vann til injeksjonsvæsker. Kun klar, fargeløs/melkehvit oppløsning uten partikler skal brukes. Fortynning i infusjonspose: Rekonstituert oppløsning skal fortynnes ytterligere med 9 mg/ml natriumklorid injeksjonsvæske. Før og etter hver infusjon skylles i.v. kateterslange med 9 mg/ml natriumklorid injeksjonsvæske. Administreres ved bruk av infusjonssett med 0,2 µm filter. Kun til engangsbruk. Se pakningsvedlegg for instruksjoner.
Administrering: Administreres av kvalifisert helsepersonell som 2-4 timers i.v. infusjon via sentralt venekateter. Lokale reaksjoner forbundet med utilsiktet eksponering kan forekomme.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet og amming. Samtidig bruk med gulfebervaksine og vaksiner med levende virus/bakterier.

Forsiktighetsregler

Konsekvens av behandling ved anbefalt dose og tidsramme er uttalt myelosuppresjon, som forekommer hos alle pasienter. Alvorlig granulocytopeni, trombocytopeni, anemi eller enhver kombinasjon av disse kan forekomme. Hyppige fullstendige blodtellinger, inkl. differensialtelling av hvite blodceller og blodplatetellinger må utføres under behandling og til restitusjon oppnås. Støtte til produksjon av blodplater og røde blodceller, samt bruk av vekstfaktorer som granulocytt-stimulerende faktor (G-CSF), bør brukes når medisinsk indisert. Daglige tellinger av hvite blodceller og blodplater i ≥30 dager anbefales ved behandling og etter transplantasjon. Profylaktisk eller empirisk bruk av antiinfektiver bør overveies for forebygging/håndtering av infeksjoner i løpet av nøytropeniperioden. Ved nedsatt leverfunksjon, spesielt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon anbefales jevnlig overvåking av serumtransaminase, alkalisk fosfatase og bilirubin etter transplantasjon, slik at hepatotoksisitet kan påvises tidlig. Ved tidligere strålebehandling, ≥3 sykluser med kjemoterapi, eller tidligere stamcelletransplantasjon kan det være økt risiko for veneokklusiv sykdom. Forsiktighet utvises ved tidligere hjertesykdom og hjertefunksjonen overvåkes jevnlig. Forsiktighet utvises ved tidligere nyresykdom og periodisk overvåking av nyrefunksjonen bør vurderes. Kan indusere pulmonær toksisitet i tillegg til effektene fra andre cytotoksiske legemidler (busulfan, fludarabin, syklofosfamid). Tidligere hjernebestråling og kraniospinal bestråling kan gi alvorlige toksiske reaksjoner (f.eks. encefalopati). Økt risiko for sekundær malignitet skal formidles til pasienten. Leukoencefalopati (inkl. fatal) har forekommet hos voksne/barn med flere tidligere kjemoterapier, inkl. metotreksat og strålebehandling. Bilkjøring og betjening av maskiner: Svimmelhet, hodepine og tåkesyn kan forekomme og i stor grad påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01A C01
Vaksiner med levende virus/bakterielle vaksiner skal ikke gis til pasienter som får et immunsuppressivt kjemoterapeutisk legemiddel. Det må gå ≥3 måneder mellom avsluttet behandling og vaksinering. Inaktivert vaksine bør i stedet brukes, hvis mulig. Gulfebervaksine: Risiko for generell fatal vaksineindusert sykdom. Samtidig bruk av CYP2B6-/CYP3A4-hemmere kan gi økt plasmakonsentrasjon av tiotepa og redusert konsentrasjon av aktiv metabolitt. Samtidig bruk av CYP450-induktorer kan gi økt metabolisme av tiotepa og økt plasmakonsentrasjon av aktiv metabolitt. Grundig klinisk overvåking er nødvendig ved samtidig bruk av disse legemidlene. Tiotepa er en CYP2B6-hemmer, og kan gi økt plasmakonsentrasjon av stoffer metabolisert via CYP2B6. CYP2B6 katalyserer metabolisme av syklofosfamid til dens aktive form og samtidig bruk av tiotepa kan gi økt konsentrasjon av den aktive formen. Klinisk overvåking er nødvendig ved samtidig bruk av disse legemidlene. Fenytoin: Risiko for forverring av konvulsjoner som følge av redusert absorpsjon av fenytoin i fordøyelsessystemet eller risiko for økt toksisitet eller nedsatt effekt av tiotepa. Samtidig bruk av ciklosporin og takrolimus bør vurderes pga. overdreven immunsuppresjon med risiko for lymfeproliferasjon. Alkylerende kjemoterapeutiske midler, inkl. tiotepa, hemmer pseudokolinesterase i plasma med 35-70%. Effekten av suksinylkolin kan forlenges med 5-15 minutter. Tiotepa skal ikke gis samtidig med syklofosfamid når begge legemidlene er i samme kondisjoneringsbehandling. Tiotepa skal gis etter at enhver infusjon med syklofosfamid er fullført. Samtidig bruk av tiotepa og andre myelosuppressive eller myelotoksiske midler kan potensere risiko for hematologiske bivirkninger pga. overlappende toksisitetsprofil for disse legemidlene. Pga. økt risiko for blodpropp ved malignitet, gis ofte antikoagulantia. Stor interindividuell variabilitet i koaguleringsevne ved malignitet, og potensiale for interaksjon mellom orale antikoagulantia og kjemoterapi, krever økt overvåking av INR, ved bruk av orale antikoagulantia.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert. Kvinner i fertil alder skal bruke sikker prevensjon under behandling, og graviditetstest utføres før behandlingsstart.
Amming: Kontraindisert. Ukjent om tiotepa skilles ut i morsmelk.
Fertilitet: Kan svekke mannlig og kvinnelig fertilitet. Mannlige pasienter bør søke om kryopreservering av spermier før behandling igangsettes, og de bør ikke gjøre en kvinne gravid under behandling og i løpet av det 1. året etter avsluttet behandling.
Tiotepa

Bivirkninger

Voksne: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni, febril nøytropeni, anemi, pancytopeni, granulocytopeni. Gastrointestinale: Kvalme, stomatitt, øsofagitt, oppkast, diaré, dyspepsi, buksmerter, enteritt, kolitt. Hjerte/kar: Arytmi, lymfeødem, hypertensjon. Hud: Utslett, pruritus, alopesi. Immunsystemet: Akutt/kronisk transplantat-mot-vert sykdom. Infeksiøse: Økt disposisjon for infeksjoner, sepsis. Kjønnsorganer/bryst: Azospermi, amenoré, vaginal blødning. Lever/galle: Venookklusiv leversykdom, hepatomegali, gulsott. Luftveier: Idiopatisk pneumoni-syndrom, epistakse. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, myalgi, artralgi. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine, tåkesyn, encefalopati, kramper, parestesi. Nyre/urinveier: Hemoragisk cystitt. Psykiske: Forvirring, endring i mental status. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, nedsatt appetitt, hyperglykemi. Undersøkelser: Vektøkning, økt mengde bilirubin, økt mengde transaminaser, økt mengde amylase. Øre: Nedsatt hørsel, ototoksisitet, tinnitus. Øye: Konjunktivitt. Øvrige: Pyreksi, asteni, frysninger, generalisert ødem, inflammasjon/smerte ved injeksjonsstedet, mukosal inflammasjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Endokrine: Hypopituitarisme. Gastrointestinale: Forstoppelse, gastrointestinal perforasjon, ileus. Hjerte/kar: Takykardi, hjertesvikt, blødning, embolisme. Hud: Erytem. Immunsystemet: Overfølsomhet. Kjønnsorganer/bryst: Menopausale symptomer, kvinnelig/mannlig infertilitet. Luftveier: Pulmonært ødem, hoste, pneumonitt. Nevrologiske: Intrakranial aneurisme, ekstrapyramidale forstyrrelser, kognitive lidelser, cerebral blødning. Nyre/urinveier: Dysuri, oliguri, nyresvikt, cystitt, hematuri. Psykiske: Angst. Svulster/cyster: Behandlingsrelatert sekundær malignitet. Undersøkelser: Økt mengde kreatinin, økt mengde urea, økt mengde gammaglutamyltransferase, økt mengde alkalisk fosfat, økt mengde ASAT. Øye: Katarakt. Øvrige: Multiorgansvikt, smerter. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Gastrointestinal ulcus. Hjerte/kar: Kardiomyopati, myokarditt. Hud: Pigmentforstyrrelser, erytroderm psoriasis. Infeksiøse: Toksisk sjokksyndrom. Luftveier: Hypoksi. Psykiske: Sinnsforvirring, nervøsitet, hallusinasjoner, sinnsbevegelse. Ukjent frekvens: Hud: Alvorlige hudreaksjoner inkl. tilfeller av Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Nevrologiske: Leukoencefalopati. Barn og ungdom: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni, febril nøytropeni, anemi, pancytopeni, granulocytopeni. Endokrine: Hypopituitarisme, hypogonadisme, hypotyreoidisme. Gastrointestinale: Kvalme, stomatitt, oppkast, diaré, buksmerter. Hjerte/kar: Hjertestans, blødninger. Hud: Utslett, erytem, flassing, pigmentforstyrrelser. Immunsystemet: Akutt/kronisk transplantat-mot-vert sykdom. Infeksiøse: Økt disposisjon for infeksjoner, sepsis. Lever/galle: Venookklusiv leversykdom. Luftveier: Pneumonitt. Muskel-skjelettsystemet: Vekstretardasjon. Nevrologiske: Hodepine, encefalopati, kramper, cerebral blødning, nedsatt hukommelse. Nyre/urinveier: Blæresykdommer. Psykiske: Endring i mental status. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, hyperglykemi. Undersøkelser: Økt mengde bilirubin, økt mengde transaminaser, økt mengde kreatinin, økt mengde ASAT, økt mengde ALAT. Øre: Nedsatt hørsel. Øvrige: Pyreksi, mukosal inflammasjon, smerter, multiorgansvikt. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Enteritt, intestinal obstruksjon. Hjerte/kar: Kardiovaskulær insuffisiens, hjertesvikt, hypertensjon. Infeksiøse: Trombocytopen purpura. Lever/galle: Leversvikt. Luftveier: Idiopatisk pneumonisyndrom, pulmonær blødning, pulmonært ødem, epistakse, hypoksi, respirasjonsstans. Nevrologiske: Ataksi. Nyre/urinveier: Nyresvikt, hemoragisk cystitt. Psykiske: Mental lidelse pga. generell medisinsk tilstand. Svulster/cyster: Behandlingsrelatert sekundær malignitet. Undersøkelser: Økt mengde urea, unormale nivåer av elektrolytter, økt protrombintid. Ukjent frekvens: Hud: Alvorlige hudreaksjoner inkl. tilfeller av Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Luftveier: Pulmonal arteriell hypertensjon. Nevrologiske: Leukoencefalopati.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Myeloablasjon og pancytopeni.
Behandling: Hematologisk status overvåkes nøye, kraftige støttetiltak iverksettes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For alkyleringsmidler L01A

Egenskaper

Klassifisering: Polyfunksjonelt cytotoksisk middel med radiomimetisk effekt.
Virkningsmekanisme: Antagelig ved frigjøring av etyleniminradikaler som splitter bindingene i DNA, f.eks. ved alkylering av guanin ved N-7, bryting av binding mellom purinbase og sukker, og frigjøring av alkylert guanin.
Proteinbinding: 10-30%.
Fordeling: Svært lipofil. Vd: 40,8-75 liter/m2, sannsynligvis uavhengig av dose.
Halveringstid: 1,5-4,1 timer.
Metabolisme: Oksidativ avsvovling via CYP2B og CYP3A til aktiv metabolitt og andre alkylerende metabolitter.
Utskillelse: Via urin. Cltot: 11,4-23,2 liter/time/m2. Utskillelse av tiotepa og aktiv metabolitt er nesten fullstendig etter hhv. 6 og 8 timer. Barn 2-12 år: Tilsvarende kinetikk som hos voksne.

Sist endret: 12.04.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

08/2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Tepadina, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
15 mg1 stk. (hettegl.)
038822
-
-
1711,90CSPC_ICON
100 mg1 stk. (hettegl.)
089079
-
-
10090,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp2b6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

cyp2b6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2B6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2B6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2B6: Klopidogrel, orfenadin, ritonavir, stiripentol, tiklopidin.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

cytopeni (blodcellemangel): Lavere antall blodceller enn det som er normalt sett innen et gitt referanseområde.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

embolisme (embolidannelse): En sykdomstilstand som oppstår av en plutselig tilstopping av blodstrømmen. Tilstoppingen skyldes en dannelse av en embolus som oftest stammer fra en blodpropp dannet et annet sted i blodsirkulasjonen. Embolisme kan også skyldes plakk av kolesterol, bakterieklumper, kreftceller eller injiserte substanser som luftbobler eller uoppløselige partikler som føres med blodet.

enteritt (tarmbetennelse): Betennelse i tarmen forårsaket av en bakterie- eller virusinfeksjon. Typiske symptomer er diaré, kvalme, oppkast og magesmerter. Noen ganger er det også feber.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gammaglutamyltransferase (γ-gt, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).

granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hepatomegali (forstørret lever, leverforstørrelse): Forstørret lever. Kan være forårsaket av en rekke forhold, som for eksempel virusinfeksjon, rus, alkoholmisbruk og kreft.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

katarakt (grå stær): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lymfom (lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

multippelt myelom (myelomatose, benmargskreft, plasmacellemyelom): Kreft som kjennetegnes ved ukontrollert deling av plasmaceller i benmargen. Plasmacellene fortrenger plassen til andre celler i benmargen.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

sigdcelleanemi: En arvelig sykdom som forårsaker avvik i uttrykk av globin i hemoglobin. Arvegangen er autosomal recessiv, det vil si at hos en person som har arvet kun ett gen for tilstanden fra den ene forelderen, vil fremdeles det friske genet ha uttrykk av normalt hemoglobin og symptomer vil sjeldent forekomme. Et individ med arveanlegg for tilstanden fra begge foreldrene vil alltid uttrykke sykdommen, og vil kun danne abnormt hemoglobin. Abnormt hemoglobin blir viskøst ved utsettelse for en nedgang av oksygen. Dette fører til at de røde blodcellene får en sigdform (halvmåneform), blir stive, klebrige og skjøre. Når sigdceller klumper seg sammen vil kapillærene blokkeres, og oksygentransporten blir begrenset som fører til skader på vev og organer. Sykdommen har en høy dødelighet for pasienter med alvorlig sykdom.

stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

vekstretardasjon (veksthemming): Forsinket vekst. Se også intrauterin vekstretardasjon.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.