Strattera

Lilly

Sentralt virkende sympatomimetikum.

ATC-nr.: N06B A09

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 N06B A09
Atomoksetin
 
PNEC: 3,2 μg/liter
Salgsvekt: 40,59 kg
Miljørisko: Bruk av atomoksetin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Atomoksetin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Atomoksetin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 05.05.2015) er utarbeidet av Lilly.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER, harde 10 mg, 18 mg, 25 mg, 40 mg, 60 mg, 80 mg og 100 mg: Hver kapsel inneh.: Atomoksetinhydroklorid tilsv. atomoksetin 10 mg, resp. 18 mg, 25 mg, 40 mg, 60 mg, 80 mg og 100 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigotin (E 132), jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


MIKSTUR, oppløsning 4 mg/ml: 1 ml inneh.: Atomoksetinhydroklorid tilsv. atomoksetin 4 mg, natriumbenzoat, sorbitol, xylitol, sukralose, hjelpestoffer. Bringebærsmak.


Indikasjoner

Indisert til behandling av «Attention Deficit/Hyperactivity Disorder» (ADHD) hos barn ≥6 år, ungdom og voksne som del av et omfattende behandlingsprogram. Diagnosen bør stilles iht. gjeldende DSM-kriterier eller ICD-retningslinjer. Hos voksne skal det bekreftes at symptomer på ADHD var tilstede i barndommen. Tredjeparts bekreftelse er ønskelig, og Strattera-behandling bør ikke startes når verifisering av ADHD-symptomer i barndommen er usikker. Diagnosen kan ikke stilles utelukkende på grunnlag av ett eller flere symptomer på ADHD. Basert på klinisk vurdering skal pasienten minimum ha ADHD av moderat alvorlighetsgrad, indikert av minst moderat nedsatt funksjon i 2 eller flere situasjoner (f.eks. sosial, akademisk, og/eller yrkesmessig funksjon), som påvirker flere aspekter av vedkommendes liv. Et omfattende behandlingsprogram bør innebære psykologiske, pedagogiske og sosiale tiltak. Dette bør være rettet mot å stabilisere pasienter med atferdssyndrom karakterisert ved kroniske problemer med å beholde konsentrasjonen over tid, at en blir lett distrahert, følelsesmessig labilitet, impulsivitet, moderat til alvorlig hyperaktivitet, mindre nevrologiske tegn og unormal EEG. Læringsevnen kan, men behøver ikke være svekket. Medikamentell behandling er ikke indisert for alle pasienter med dette syndromet, og beslutningen om å benytte legemidler må baseres på grundig vurdering av alvorlighetsgrad av den enkelte pasients symptomer og reduksjon i funksjon, i forhold til pasientens alder og varighet av symptomene.

Dosering

Behandlingen skal startes av, eller i samråd med lege med relevant kompetanse og erfaring i behandling av ADHD, f.eks. en barnelege, barne-/ungdomspsykiater, psykiater. Medisinsk historie og kardiovaskulær status bør opptas før forskrivning, og følges regelmessig med registrering av blodtrykk og puls etter hver dosejustering og senere minst hver 6. måned.
Barn ≥6 år og ungdom (kapsler/mikstur): Ved bruk av mikstur, se doseringstabell nedenfor. ≤70 kg: Anbefalt startdose er ca. 0,5 mg/kg/døgn. Startdosen bør opprettholdes i minst 7 dager før titrering til høyere dose iht. klinisk respons og toleranse. Anbefalt vedlikeholdsdose er ca. 1,2 mg/kg/døgn. Det er ikke vist ytterligere effekt for doser >1,2 mg/kg/døgn. Sikkerhet av enkeltdoser >1,8 mg/kg/døgn og døgndose >1,8 mg/kg er ikke vurdert. >70 kg: Anbefalt startdose er ca. 40 mg/døgn. Startdosen bør opprettholdes i minst 7 dager før titrering til høyere dose iht. til klinisk respons og toleranse. Anbefalt vedlikeholdsdose er 80 mg/døgn. Det er ikke vist ytterligere effekt for doser >80 mg. Maks. anbefalt døgndose er 100 mg. Sikkerhet ved enkeltdoser >120 mg og døgndose >150 mg er ikke undersøkt. Doseringstabell ved bruk av mikstur:

Vektområde

Startdose

Måldose

kg

ml/dag

mg/dag

ml/dag

mg/dag

16-18

2

8

5

20

19

2

8

6

24

20-21

3

12

6

24

22-24

3

12

7

28

25-28

3

12

8

32

29-31

4

16

9

36

32-34

4

16

10

40

35

4

16

11

44

36-38

5

20

11

44

39-41

5

20

12

48

42-44

5

20

13

52

45-48

6

24

14

56

49-51

6

24

15

60

52-54

7

28

16

64

55-58

7

28

17

68

59

7

28

18

72

60-61

8

32

18

72

62-64

8

32

19

76

65-67

8

32

20

80

68-69

9

36

20

80

≥70

10

40

20

80


Voksne (kun kapsler): Behandling bør initieres med en dose på 40 mg/døgn. Startdosen bør opprettholdes i minimum 7 dager før titrering til høyere dose iht. klinisk respons og tolerabilitet. Anbefalt vedlikeholdsdose er 80-100 mg/døgn. Maks. anbefalt døgndose er 100 mg. Sikkerhet av enkeltdoser >120 mg og døgndose >150 mg er ikke systematisk studert.
Seponering: Seponeringssymptomer er ikke beskrevet. Ved alvorlige bivirkninger kan behandlingen avsluttes brått. Øvrig seponering gjøres ved gradvis nedtrapping.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B), reduseres start- og vedlikeholdsdose til 50%. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C), reduseres start- og vedlikeholdsdose til 25%. Nedsatt nyrefunksjon: Kan brukes ved terminal nyresvikt eller mindre alvorlig nedsatt nyrefunksjon iflg. vanlig doseringsanvisning. Barn <6 år: Skal ikke brukes da effekt og sikkerhet ikke er fastslått. Eldre >65 år: Bruk er ikke studert.
Tilberedning/Håndtering: Mikstur: Dosen måles opp ved hjelp av målesprøyte og adapter som finnes i esken.
Administrering: Kapsler: Kan gis som engangsdosering om morgenen. Ved utilstrekkelig klinisk respons (tolerabilitet (f.eks. kvalme eller søvnighet) eller effekt), kan dosen deles og tas morgen og sen ettermiddag eller tidlig kveld. Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele. Skal ikke åpnes. Mikstur: Kan tas med eller uten mat. Bør ikke blandes i mat eller vann før inntak pga. dette kan hindre at pasienten får i seg hele dosen eller det kan påvirke smaken negativt.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Skal ikke brukes i kombinasjon med monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere) eller før det er gått minimum 2 uker etter seponering av MAO-hemmer. Behandling med MAO-hemmer skal ikke startes før det er gått 2 uker etter seponering av atomoksetin. Atomoksetin er forbundet med økt risiko for mydriasis og skal derfor ikke brukes ved trangvinkelglaukom. Skal ikke brukes ved alvorlig kardiovaskulær eller cerebrovaskulær lidelse, som kan forverres ved økning i blodtrykk og hjertefrekvens av klinisk betydning (f.eks. 15-20 mm Hg i blodtrykk eller 20 slag pr. minutt). Alvorlige kardiovaskulære lidelser kan inkl. alvorlig hypertensjon, hjertesvikt, arterielle okklusive lidelser, angina, hemodynamisk signifikant kongenital hjertelidelse, kardiomyopati, myokardinfarkt, potensielt livstruende arytmier og kanalopatier (lidelser forårsaket av dysfunksjon i ionekanaler). Alvorlige cerebrovaskulære lidelser kan inkl. cerebral aneurisme eller slag. Skal ikke brukes ved feokromocytom eller ved historie med feokromocytom.

Forsiktighetsregler

Allergiske reaksjoner, inkl. anafylaktiske reaksjoner, utslett, angionevrotisk ødem og urticaria er rapportert. Plutselig død er rapportert hos pasienter med hjerteabnormaliteter som fikk vanlig atomoksetindose. Atomoksetin skal bare brukes med forsiktighet og i samråd med hjertespesialist ved kjente alvorlige strukturelle hjerteabnormaliteter, selv om enkelte alvorlige strukturelle hjerteabnormaliteter alene medfører økt risiko for plutselig død. Studier viser at ca. 8-12% av barn og ungdom og 6-10% av voksne erfarte mer uttalte endringer i hjertefrekvens og blodtrykk. Ca. 15-26% av barn og ungdom og 27-32% av voksne som erfarer slike endringer, hadde vedvarende eller progressiv økning. Vedvarende endringer i blodtrykk kan potensielt føre til myokardhypertrofi. Grundig anamnese og fysisk undersøkelse bør gjennomføres for å avdekke eksisterende kardiovaskulær lidelse. Ved mistanke om slik lidelse bør pasienten evalueres av hjertespesialist. Det anbefales at hjertefrekvens og blodtrykk registreres før og under behandling, etter hver doseendring og videre minst hver 6. måned for å påvise økning av mulig klinisk betydning. For barn anbefales bruk av et persentilskjema. For voksne skal gjeldende retningslinjer for hypertensjon følges. Brukes med forsiktighet ved hypotensjon, takykardi, kardiovaskulær eller cerebrovaskulær lidelse, da dette kan forverres ved blodtrykksøkning eller økt hjertefrekvens. Ortostatisk hypotensjon er rapportert. Brukes med forsiktighet under forhold som disponerer for hypotensjon eller tilstander assosiert med plutselige endringer i hjertefrekvens og blodtrykk, ved medfødt eller ervervet lang QT-tid eller familiehistorie med QT-forlengelse. Symptomer som tyder på hjertelidelse, slik som palpitasjoner, brystsmerter ved anstrengelse, uforklarlig synkope, dyspné eller andre symptomer, bør straks evalueres av hjertespesialist. Ved tilleggsrisiko for cerebrovaskulære forhold, bør pasienten undersøkes ved hvert besøk for nevrologiske tegn og symptomer. Alvorlig leverskade, inkl. leversvikt, er rapportert. Behandling bør stoppes og ikke gjenopptas ved gulsott eller laboratorieverdier som viser leverskade. Ved terminal nyresvikt kan atomoksetin forverre hypertensjon. Vekst og utvikling bør monitoreres under behandlingen. Ved langtidsbehandling bør dosereduksjon eller avbrudd i behandling vurderes dersom vekst og vektøkning ikke er tilfredsstillende. Kliniske data tyder ikke på skadelig effekt på kognitiv eller seksuell modning, men tilgjengelige langtidsdata er begrenset. Pasienter som har behov for langtidsbehandling skal derfor følges nøye. Selvmordslatert atferd (selvmordsforsøk og -tanker) er rapportert: Selvmordsrelatert atferd mindre vanlig, men sett oftere blant barn og ungdom behandlet med atomoksetin; forskjell ikke sett hos voksne. Fiendtlighet (hovedsakelig aggressivitet, opposisjonell atferd og sinne) er sett hos barn, ungdom og voksne. Emosjonell labilitet er sett hos barn. Pasienter som behandles for ADHD bør følges nøye med tanke på debut eller forverring av selvmordsrelatert atferd, fiendtlighet eller emosjonell labilitet. Plutselige psykotiske eller maniske symptomer som oppstår under behandlingen, f.eks. hallusinasjoner, vrangforestillinger, mani eller agitasjon hos barn og ungdom uten tidligere psykotisk sykdom eller mani, kan forårsakes av vanlig atomoksetindose. Mulig årsakssammenheng med atomoksetin bør tas i betraktning, og seponering bør vurderes. Muligheten for at atomoksetin kan gi forverring av tidligere psykotiske eller maniske symptomer kan ikke utelukkes. Kramper er potensiell risiko. Introduseres med forsiktighet ved tidligere krampeanfall, og seponering bør vurderes ved utvikling eller økt hyppighet av krampeanfall. Studier hos pasienter med komorbid depresjon, angst og tics har ikke vist forverring, men forekomst eller forverring bør overvåkes. Atomoksetinbehandling trenger ikke å være livslang. Revurdering av behov for videre behandling utover 1 år skal utføres, spesielt når pasienten har nådd en stabil og tilfredsstillende respons. For pasienter med kjent poor metabolisers-genotype, kan lavere startdose og mer forsiktig opptitrering vurderes, da disse har høyere risiko for bivirkninger. Forsiktighet ved bilkjøring eller bruk av farlige maskiner anbefales, inntil reaksjonen på preparatet er kjent. Mikstur: Inneholder sorbitol. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse bør ikke ta dette legemidlet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N06B A09
Skal ikke brukes sammen med MAO-hemmere. Atomoksetin bør administreres med forsiktighet ved behandling med høydosesalbutamol (eller annen beta2-agonist) via nebulisator eller systemisk administrering (oral eller i.v.), fordi den kardiovaskulære effekten av salbutamol kan potenseres. Hjertefrekvens og blodtrykk bør overvåkes og ved betydelige endringer kan dosejustering av atomoksetin eller salbutamol være nødvendig. Hos pasienter som tar CYP2D6-hemmere kan atomoksetineksponering økes 6-8 ganger og Cssmax 3-4 ganger. En mer forsiktig titrering og lavere atomoksetin sluttdose kan være nødvendig hos pasienter som allerede tar CYP2D6-hemmere. Dersom behandling med CYP2D6-hemmer startes eller avsluttes etter titrering til adekvat atomoksetindose, bør klinisk respons og tolerabilitet vurderes på nytt for å avklare om dosejustering er nødvendig. Ved kombinasjon med potente inhibitorer av andre cytokrom P-450-enzymer enn CYP2D6 hos CYP2D6 poor metabolisers, anbefales forsiktighet fordi risikoen for klinisk relevant økning i eksponering av atomoksetin in vivo er ukjent. Potensiell risiko for QT-forlengelse ved samtidig administrering av legemidler som forlenger QT-intervallet (som nevroleptika, antiarytmika klasse IA og III, moksifloksacin, erytromycin, metadon, meflokin, trisykliske antidepressiver, litium eller cisaprid), forstyrrer elektrolyttbalansen (som tiaziddiuretika) og CYP2D6-hemmere. Forsiktighet ved samtidig bruk av legemidler kjent for å senke krampeterskelen (som TCA eller SSRI, nevroleptika, fenotiaziner eller butyrofenon, meflokin, klorokin, bupropion eller tramadol). Forsiktighet bør utvises når benzodiazepinbehandling avbrytes pga. mulige seponeringskramper. Samtidig bruk av legemidler som påvirker blodtrykket bør skje med forsiktighet pga. atomoksetins mulige blodtrykksøkende effekt. Hjertefrekvens og blodtrykk bør monitoreres og dosejustering vurderes. Samtidig bruk av legemidler som påvirker noradrenalin (f.eks. imipramin, venlafaksin, mirtazapin, pseudoefedrin og fenylefrin) bør gjøres med forsiktighet pga. mulig additiv eller synergistisk farmakologisk effekt. Warfarin, acetylsalisylsyre, fenytoin eller diazepam påvirker ikke atomoksetins binding til humant albumin in vitro. Atomoksetin påvirket heller ikke binding av disse substansene til humant albumin. Atomoksetin er ikke vist å føre til klinisk signifikant inhibisjon eller induksjon av CYP450-enzymer, inkl. CYP1A2, CYP3A, CYP2D6 og CYP2C9.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Overgang i placenta er ukjent. Dyrestudier indikerer ikke direkte skadelige effekter mht. graviditet, embryonal/føtal utvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Skal ikke brukes under graviditet med mindre fordelen for moren oppveier mulig risiko for fosteret.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Bør ikke brukes under amming.
Atomoksetin

Bivirkninger

Barn og ungdom: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Abdominal smerte (inkl. øvre abdominalsmerte, ubehag i magen, abdominalt ubehag, epigastrisk ubehag), oppkast, kvalme. Nevrologiske: Hodepine, somnolens (inkl. sedasjon). Stoffskifte/ernæring: Redusert matlyst. Undersøkelser: Forhøyet blodtrykk, økt hjertefrekvens. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Konstipasjon, dyspepsi. Hud: Dermatitt, kløe, utslett. Nevrologiske: Svimmelhet. Psykiske: Irritabilitet, stemningssvingninger, insomni (inkl. innsovningsvansker, nattlige oppvåkninger, for tidlig oppvåkning), agitasjon, angst, depresjon og depressiv sinnsstemning, tics. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi (ingen matlyst). Undersøkelser: Vektreduksjon. Øye: Mydriasis. Øvrige: Fatigue, letargi, brystsmerter. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Palpitasjoner, sinustakykardi, forlenget QT-intervall. Hud: Hyperhidrose, allergiske reaksjoner. Lever/galle: Forhøyet bilirubin. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Synkope, tremor, migrene, parestesi, hypoestesi, krampeanfall. Psykiske: Selvmordsrelaterte hendelser, aggressivitet, fiendtlighet, emosjonell labilitet, psykose (inkl. hallusinasjoner). Øye: Tåkesyn. Øvrige: Asteni. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Raynauds sykdom. Kjønnsorganer/bryst: Priapisme, genitalsmerter hos menn. Lever/galle: Unormale/økte leverfunksjonstester, gulsott, hepatitt, leverskade, akutt leversvikt. Nyre/urinveier: Problemer med vannlating, urinretensjon. Voksne: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Munntørrhet, kvalme. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Insomni (inkl. innsovningsvansker, nattlige oppvåkninger, for tidlig oppvåkning). Stoffskifte/ernæring: Redusert matlyst. Undersøkelser: Forhøyet blodtrykk, økt hjertefrekvens. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominalsmerte (inkl. øvre abdominalsmerte, ubehag i magen, abdominalt ubehag, epigastrisk ubehag), konstipasjon, dyspepsi, flatulens, oppkast. Hjerte/kar: Palpitasjoner/takykardi, flushing, hetetokter. Hud: Dermatitt, hyperhidrose, utslett. Kjønnsorganer/bryst: Dysmenoré, ejakulasjonslidelser, erektil dysfunksjon, prostatitt, genitalsmerter hos menn. Nevrologiske: Svimmelhet, smaksforstyrrelser, somnolens (inkl. sedasjon), parestesi, skjelving. Nyre/urinveier: Dysuri, pollakisuri, problemer med start av vannlating, urinretensjon. Psykiske: Agitasjon, redusert libido, søvnforstyrrelser, depresjon og depressiv sinnsstemning, angst. Undersøkelser: Vektreduksjon. Øvrige: Asteni, fatigue, letargi, kuldegysninger, uro, irritabilitet, tørste. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: QT-forlengelse, kalde ekstremiteter. Hud: Allergiske reaksjoner, kløe, urticaria. Kjønnsorganer/bryst: Ejakulasjonssvikt, uregelmessig menstruasjon, abnormal orgasme. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer. Nevrologiske: Synkope, migrene, hypoestesi. Nyre/urinveier: Plutselig vannlatingstrang. Psykiske: Selvmordsrelaterte hendelser, aggressivitet, fiendtlighet, emosjonell labilitet, rastløshet, tics. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Kuldefølelse, brystsmerter. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Raynauds sykdom. Lever/galle: Unormale/økte leverfunksjonstester, gulsott, hepatitt, leverskade, akutt leversvikt, forhøyet bilirubin. Nevrologiske: Kramper. Kjønnsorganer/bryst: Priapisme. Psykiske: Psykose (inkl. hallusinasjoner).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Akutte og kroniske overdoser er rapportert.
Symptomer: Mest vanlige er gastrointestinale symptomer, somnolens, svimmelhet, skjelvinger og unormal oppførsel. Hyperaktivitet, agitasjon, sympatikusaktivering (f.eks. mydriasis, takykardi, økt blodtrykk, munntørrhet), kløe, utslett, kramper og QT-forlengelse er også rapportert.
Behandling: Sørg for frie luftveier. Hjerte- og lungefunksjon følges nøye, og relevant symptomatisk og understøttende behandling gis. Innen 1 time etter inntak, kan aktivt kull være nyttig. Dialyse har sannsynligvis ingen effekt. Pasienten bør overvåkes i minimum 6 timer.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N06B A09

Egenskaper

Klassifisering: Sentralt virkende sympatomimetikum. Ikke sentralstimulerende.
Virkningsmekanisme: Selektiv og potent inhibitor av presynaptisk noradrenalin transportprotein.
Absorpsjon: Raskt og nesten fullstendig. Maks. plasmakonsentrasjon etter ca. 1-2 timer. Absolutt biotilgjengelighet 63-94% avhengig av interindividuelle forskjeller.
Proteinbinding: Ca. 98%, hovedsakelig til albumin.
Halveringstid: Gjennomsnittlig 3,6 timer hos extensive metabolisers (EM) og 21 timer hos poor metabolisers (PM). Lineær kinetikk ved terapeutiske doser.
Metabolisme: Primært via CYP2D6. For PM er atomoksetin AUC ca. 10 ganger, og Cssmax ca. 5 ganger større enn for EM.
Utskillelse: Hovedsakelig i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Mikstur: Holdbarhet etter åpning: 45 dager.

Sist endret: 21.04.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

20.05.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Strattera, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg7 stk. (blister)
019800
Blå resept
Byttegruppe
246,10CSPC_ICON
28 stk. (blister)
019811
Blå resept
Byttegruppe
864,60CSPC_ICON
18 mg7 stk. (blister)
019822
Blå resept
Byttegruppe
246,10CSPC_ICON
28 stk. (blister)
019833
Blå resept
Byttegruppe
864,60CSPC_ICON
25 mg7 stk. (blister)
019849
Blå resept
Byttegruppe
249,00CSPC_ICON
28 stk. (blister)
019857
Blå resept
Byttegruppe
875,50CSPC_ICON
40 mg7 stk. (blister)
019868
Blå resept
Byttegruppe
249,00CSPC_ICON
28 stk. (blister)
019882
Blå resept
Byttegruppe
875,50CSPC_ICON
60 mg28 stk. (blister)
019904
Blå resept
Byttegruppe
894,10CSPC_ICON
80 mg28 stk. (blister)
146473
Blå resept
-
1149,90CSPC_ICON
100 mg28 stk. (blister)
514840
Blå resept
-
1168,90CSPC_ICON

Strattera, MIKSTUR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
4 mg/ml100 ml
388321
-
-
497,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

adhd (attention deficit hyperactivity disorder): Hyperaktivitetssyndrom med debut i barndommen. Symptomene inkluderer: Mangel på oppmerksomhet, konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og manglende impulskontroll.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

arytmi (hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp2d6-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2D6. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2D6, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2D6: Bupropion, cinacelet, duloksetin, fluoksetin, levomepromacin, metadon, mirabegron, paroksetin, terbinafin.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

dermatitt (hudbetennelse): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri: Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erektil dysfunksjon (impotens, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens (oppblåsthet): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gulsott (ikterus, hyperbilirubinemi): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperhidrose (overdreven svetting): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

muskelspasmer (muskelkramper): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

mydriasis: Utvidet pupill.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

nevroleptika (antipsykotikum, antipsykotika, nevroleptikum): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

raynauds sykdom: Kramper i perifere blodkar, spesielt i fingrene. Fører til at fingerne blir hvite og kalde. Årsaken er ukjent og det er hovedsakelig kvinner som rammes

somnolens: Sykelig søvnighet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

sympatomimetikum: Legemiddel som virker på kroppens organer på samme måte som det sympatiske nervesystemet. For eksempel utnyttes dette i nesespray til bruk ved forkjølelse hvor virkestoffet trekker sammen blodårene i nesen, noe som fører til nedsatt opphovning og rennende nese.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca: (TCA: Trisykliske antidepressiver) En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.