Sporanox

Janssen

Antimykotikum.

ATC-nr.: J02A C02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J02A C02
Itrakonazol
 
PNEC: 1 000 μg/liter
Salgsvekt: 1,7067 kg
Miljørisiko: Bruk av itrakonazol gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Itrakonazol har høyt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Itrakonazol er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 12.02.2018) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER 100 mg: Hver kapsel inneh.: Itrakonazol 100 mg, sukrose, hjelpestoffer. Fargestoff: Erytrosin (E 127), indigotindisulfonat (E 132), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Candidavaginitt resistent mot lokal behandling.

Dosering

En dags behandling med 2 kapsler om morgenen og 2 kapsler om kvelden.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Begrensede data foreligger. Forsiktighet bør utvises, og behandling bør skje under nøye overvåkning. Nedsatt nyrefunksjon: Begrensede data foreligger. Itrakonazoleksponeringen kan være lavere ved nyreinsuffisiens. Bør brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon, og dosejustering kan vurderes. Barn: Kliniske data er begrensede. Bruk er ikke anbefalt med mindre mulig nytte anses å oppveie mulig risiko. Eldre: Kliniske data er begrensede. Bruk anbefales kun dersom mulig nytte anses å oppveie mulig risiko. Ved dosevalg bør en ta hensyn til større hyppighet av redusert lever-, nyre- eller hjertefunksjon og til samtidige sykdommer eller annen legemiddelbehandling.
Administrering: Skal tas umiddelbart etter mat. Tas med 1 glass syrlig drikke (f.eks. cola-drikker, ikke light-varianter) ved redusert surhetsgrad i ventrikkelen. Skal svelges hele.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Itrakonazol er en potent CYP3A4-hemmer. Samtidig bruk av en rekke CYP3A4-substrater er kontraindisert pga. økt eller forlenget effekt eller økt risiko for alvorlige bivirkninger som QT-forlengelse og ventrikkeltakyarytmier, inkl. forekomst av torsades de pointes, en potensielt fatal arytmi. Skal ikke gis til pasienter med tegn på ventrikkeldysfunksjon som stuvningssvikt eller anamnese med hjertesvikt, unntatt ved behandling av livstruende eller andre alvorlige infeksjoner. Skal ikke brukes under graviditet, med mindre infeksjonen er livstruende. Kvinner i fertil alder skal bruke prevensjon. Tilfredsstillende prevensjon skal brukes frem til neste menstruasjonssyklus etter at behandlingen er avsluttet.

Forsiktighetsregler

Kryssoverfølsomhet: Forsiktighet bør utvises ved forskrivning av itrakonazol til pasienter som er overfølsomme for andre azolpreparater. Hjerteeffekter: Forbigående, asymptomatisk reduksjon i venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon er observert etter i.v. administrering av itrakonazol. Det er ukjent om dette funnet er av klinisk betydning ved bruk av perorale formuleringer. Itrakonazol har negativ inotrop effekt, og er satt i sammenheng med hjertesvikt. Risiko for hjertesvikt øker med økende total daglig dose. Itrakonazol bør ikke benyttes ved hjertesvikt, eller ved hjertesvikt i anamnesen, uten at fordelen klart oppveier risikoen. Individuelt nytte-/risikoaspekt bør vurderes på bakgrunn av indikasjonens alvorlighetsgrad, total daglig dose, og individuelle risikofaktorer for hjertesvikt (inkl. hjertesykdom som iskemisk sykdom og klaffefeil, alvorlig lungesykdom som kronisk obstruktiv lungesykdom, nyresvikt og andre tilstander med ødem). Disse pasientene må informeres om symptomer på hjertesvikt, må behandles med forsiktighet, og bør monitoreres for symptomer på hjertesvikt under behandlingen. Ved hjertesviktsymptomer, bør itrakonazol seponeres. Levereffekter: Svært sjeldne tilfeller av levertoksisitet, inkl. noen tilfeller av akutt leversvikt med fatalt utfall, har forekommet ved kjent leversykdom, systemiske indikasjoner, signifikante andre medisinske tilstander og/eller samtidig bruk av andre levertoksiske legemidler. Noen pasienter hadde ingen klare risikofaktorer for leversykdom. Enkelte av tilfellene ble observert i løpet av 1. behandlingsmåned/-uke. Monitorering av leverfunksjonen bør vurderes. Pasienten bør straks kontakte lege ved tegn og symptomer på hepatitt, behandlingen bør seponeres umiddelbart, og leverfunksjonsmålinger bør tas. Forlenget eliminasjonshalveringstid for itrakonazol, bør tas hensyn til når man beslutter å starte behandling med andre legemidler som metaboliseres av CYP3A4. Behandling frarådes på det sterkeste ved økte eller unormale leverenzymnivåer eller aktiv leversykdom, eller ved levertoksisitet etter bruk av andre legemidler, med mindre det foreligger en alvorlig eller livstruende situasjon hvor forventet nytte er større enn risikoen. Leverfunksjonen anbefales overvåket ved kjente leverfunksjonsforstyrrelser eller ved levertoksisitet etter bruk av legemidler. Redusert surhetsgrad i ventrikkelen: Itrakonazolabsorpsjonen avtar ved redusert surhetsgrad i ventrikkelen. Ved redusert surhetsgrad i ventrikkelen, forårsaket av sykdom (f.eks. ved aklorhydri) eller samtidige legemidler, anbefales det å innta kapslene sammen med syrlig drikke (f.eks. cola-drikker, ikke light-varianter). Antimykotisk effekt bør overvåkes og itrakonazoldosen økes ved behov. Hørselstap: Forbigående eller permanent hørselstap er rapportert. Flere av rapportene inkl. samtidig administrering av kinidin, som er kontraindisert (se Kontraindikasjoner og Interaksjoner). Hørselstapet går vanligvis over når behandlingen avsluttes, men kan vedvare hos enkelte. Immunsupprimerte pasienter: Hos enkelte immunsupprimerte pasienter kan den perorale biotilgjengeligheten av itrakonazol være redusert. Umiddelbart livstruende systemiske soppinfeksjoner: Pga. de farmakokinetiske egenskapene, anbefales det ikke å starte opp itrakonazolbehandling ved umiddelbart livstruende systemisk soppinfeksjon. Aids: Hos aids-pasienter som behandles for en systemisk soppinfeksjon, som sporotrikose, blastomykose, histoplasmose eller kryptokokkose (meningeal eller ikke-meningeal), og med antatt risiko for tilbakefall, bør behandlende lege vurdere behovet for vedlikeholdsbehandling. Cystisk fibrose: Ved cystisk fibrose er det observert store interindividuelle forskjeller i oral biotilgjengelighet av itrakonazol. Hos noen var plasmakonsentrasjonen lavere enn terapeutisk konsentrasjon. Dersom en pasient ikke responderer på behandlingen, bør det vurderes å bytte til annen behandling. Nevropati: Ved nevropati bør behandlingen seponeres. Forstyrrelser i karbohydratstoffskiftet: Bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Kryssresistens: Ved systemisk candidose og mistanke om flukonazolresistente stammer av Candidaarter, kan det ikke antas at disse er følsomme for itrakonazol, og deres følsomhet bør derfor testes før oppstart av itrakonazolbehandling.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J02A C02
Itrakonazol metaboliseres hovedsakelig via CYP3A4. Andre substanser som deler denne metabolismeveien eller påvirker CYP3A4-aktivitet kan påvirke farmakokinetikken til itrakonazol. Samtidig er itrakonazol en potent CYP3A4-hemmer og en P-gp-hemmer og kan dermed påvirke farmakokinetikken til andre substanser som deler denne metabolismeveien. Preparatomtalene til samtidig brukte legemidler må studeres nøye for informasjon om metabolismevei og mulig behov for dosejusteringer, oppfølging eller seponering. Legemidler som kan redusere plasmakonsentrasjon av itrakonazol: Potente CYP3A4-induktorer kan redusere biotilgjengeligheten av itrakonazol og hydroksyitrakonazol i en slik grad at effekten av behandlingen kan bli redusert; samtidig bruk bør derfor unngås fra 2 uker før og under behandlingen, hvis ikke nytten oppveier risikoen for redusert itrakonazoleffekt. Ved samtidig bruk anbefales det å overvåke den antimykotiske effekten og øke itrakonazoldosen ved behov. Legemidler som reduserer surhetsgrad i ventrikkelen, reduserer absorpsjonen av itrakonazol fra itrakonazolkapsler. Samtidig bruk bør unngås. Legemidler som kan øke plasmakonsentrasjonen av itrakonazol: Potente CYP3A4-hemmere kan øke biotilgjengeligheten av itrakonazol; forsiktighet må utvises. Ved samtidig bruk må pasienten overvåkes nøye for tegn eller symptomer på økte eller forlengede farmakologiske effekter av itrakonazol (dvs. bivirkninger, inkl. EKG og levertoksisitet). Itrakonazoldosen bør reduseres, ev. plasmakonsentrasjonen av itrakonazol måles, ved behov. Legemidler hvor plasmakonsentrasjonen kan økes av itrakonazol: Itrakonazol og hovedmetabolitten hydroksyitrakonazol kan hemme metabolismen av CYP3A4-substrater og legemiddeltransport via P-gp. Hemming kan medføre økt plasmakonsentrasjon av disse legemidlene og/eller aktive metabolitt(er), og derved øke eller forlenge både terapeutiske effekter og bivirkninger. Itrakonazol skal generelt ikke brukes sammen med CYP3A4-substrater som kan forlenge QT-tiden pga. risiko for ventrikkeltakyarytmier, inkl. forekomst av torsades de pointes, en potensielt fatal arytmi. Etter seponering av itrakonazol faller plasmakonsentrasjon under deteksjonsgrensen innen 7-14 dager, avhengig av dose og behandlingstid. Hos pasienter med levercirrhose og hos pasienter som får CYP3A4-hemmere faller plasmakonsentrasjonen langsommere. Dette er spesielt viktig å ta hensyn til ved oppstart av behandling med legemidler med en metabolisme som påvirkes av itrakonazol. Legemidler hvor plasmakonsentrasjonen kan reduseres av itrakonazol: Itrakonazol kan redusere plasmakonsentrasjonen av enkelte legemidler (se SPC). Ved samtidig bruk med legemidler som kan få redusert plasmakonsentrasjon må forsiktighet utvises og effekter/bivirkninger overvåkes, og dosen tilpasses ved behov.

Kontraindisert1:

Levacetylmetadol (levometadyl), metadon, disopyramid, dofetilid, dronedaron, kinidin, telitromycin (ved alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon), tikagrelor, dabigatran, halofantrin, astemizol, mizolastin, terfenadin, ergotalkaloider (som dihydroergotamin, ergometrin (ergonovin), ergotamin, metylergometrin), irinotekan, midazolam (p.o.), pimozid, sertindol, triazolam, lurasidon, bepridil, nisoldipin, ivabradin, ranolazin, sildenafil (til behandling av lungehypertensjon), eplerenon, cisaprid, domperidon, lovastatin, simvastatin, fesoterodin (ved moderat til alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon), solifenacin (ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon), kolkisin (ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon).

Bør unngås2:

Tamsulosin, fentanyl, rifabutin, apiksaban, rivaroksaban, karbamazepin, eletriptan, aksitinib, dabrafenib, dasatinib, ibrutinib, nilotinib, sunitinib, trabektedin, simeprevir, felodipin, lerkanidipin, aliskiren, riociguat, everolimus, sirolimus, salmeterol, darifenacin, vardenafil, kolkisin, konivaptan, tolvaptan.

Forholdsregler bør tas3:

Alfentanil, buprenorfin i.v. og sublingvalt, oksykodon, sufentanil, digoksin, telitromycin, kumariner, cilostazol, repaglinid, saksagliptin, prazikvantel, bilastin, ebastin, bortezomib, busulfan, docetaksel, erlotinib, gefeitinib, imatinib, iksabepilon, lapatinib, ponatanib, trimetreksat, vinkaalkaloider, alprazolam, aripiprazol, brotizolam, buspiron, haloperidol, midazolam (i.v.), perospiron, kvetiapin, ramelteon, risperidon, maraviroc, indinavir, ritonavir, sakinavir, nadolol, andre dihydropyridiner, (f.eks. nimodipin, nifedipin), verapamil, bosentan, aprepitant, budesonid, ciklesonid, ciklosporin, deksametason, flutikason, metylprednisolon, takrolimus, temsirolimus, atorvastatin, reboksetin, fesoterodin, oksybutynin, imidafenacin, sildenafil (til behandling av erektil dysfunksjon), solifenacin, tadalafil, tolterodin, alitretinoin (p.o.), cinacalcet, mozavaptan.

1Legemidlet skal ikke under noen omstendigheter gis sammen med itrakonazol, eller innen de første 2 ukene etter seponering av itrakonazol. Samtidig administrering kan medføre klinisk signifikante interaksjoner. Enkelte interaksjoner kan gi økt risiko for livstruende bivirknigner, som QT-forlengelse og ventrikulær takyarytmi, inkl. potensiell fatal arytmi som torsades de pointes. 2Det anbefales at bruk av legemidlet unngås under behandling med itrakonazol og inntil 2 uker etter seponering av itrakonazol, med mindre nytten oppveier den potensielt økte risikoen for bivirkninger. Dersom samtidig bruk ikke kan unngås, anbefales klinisk overvåking for tegn eller symptomer på økt eller forlenget effekt eller bivirkninger av interagerende legemiddel, ev. tilpasning av doseringen eller seponeringved behov. Hvis relevant anbefales måling av plasmakonsentrasjonen. 3Grundig overvåkning anbefales dersom legemidlet gis sammen med itrakonazol. Ved samtidig bruk anbefales nøye overvåkning for tegn eller symptomer på økt eller forlenget effekt eller bivirkninger av interagerende legemiddel, ev. tilpasning av doseringen eller seponering ved behov. Hvis relevant anbefales måling av plasmakonsentrasjonen.Se SPC for ytterligere informasjon om mulig farmakokinetisk interaksjon og kliniske anbefalinger.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Skal ikke brukes under graviditet, unntatt i livstruende tilfeller hvor mulig nytte for moren oppveier risikoen for barnet (se Kontraindikasjoner). Itrakonazol går over i placenta hos rotter, og i dyrestudier er det vist reproduksjonstoksiske effekter ved høye doser. Ved bruk etter markedsføring er tilfeller av medfødte avvik rapportert hos mennesker. Disse omfatter misdannelser i skjelett, urogenitaltractus, hjerte- og kar, øyne, samt kromosomavvik og multiple misdannelser. Epidemiologiske data fra eksponering i 1. trimester, for det meste hos pasienter som fikk korttidsbehandling mot vulvovaginal candidose, viste ikke økt risiko for fosterskader. Kvinner i fertil alder som bruker preparatet skal bruke prevensjon. Tilfredsstillende prevensjon skal brukes frem til neste menstruasjonssyklus, etter at behandling er avsluttet.
Amming: En svært liten mengde går over i morsmelk. Forventet nytte av behandling bør derfor veies mot mulig risiko ved amming. I tvilstilfeller bør pasienten ikke amme.
Itrakonazol

Bivirkninger

Hyppigst rapportert er hodepine, magesmerter og kvalme. Mest alvorlig er allergiske reaksjoner, hjertesvikt/stuvningssvikt/lungeødem, pankreatitt, alvorlig levertoksisitet (inkl. enkelte tilfeller av fatal, akutt leversvikt) og alvorlige hudreaksjoner. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, kvalme. Nevrologiske: Hodepine. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Diaré, oppkast, forstoppelse, dyspepsi, flatulens. Hud: Urticaria, utslett, kløe. Immunsystemet: Overfølsomhet1. Infeksiøse: Sinusitt, øvre luftveisinfeksjoner, rhinitt. Kjønnsorganer/bryst: Menstruasjonsforstyrrelser. Lever/galle: Leverfunksjonsforstyrrelser. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Leukopeni. Gastrointestinale: Pankreatitt. Hjerte/kar: Hjertesvikt1. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom, akutt generalisert eksantematøs pustulose, erythema multiforme, eksfoliativ dermatitt, leukocytoklastisk vaskulitt, alopesi, fotosensitivitet, lysfølsomhet. Immunsystemet: Serumsyke, angionevrotisk ødem, anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Lever/galle: Alvorlig levertoksisitet (inkl. enkelte tilfeller av fatal, akutt leversvikt)1, hyperbilirubinemi. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Parestesi, hypestesi, dysgeusi. Nyre/urinveier: Pollakisuri. Stoffskifte/ernæring: Hypertriglyseridemi. Undersøkelser: Økt blodkreatinkinase, ødemer. Øre: Forbigående eller vedvarende hørselstap1, tinnitus. Øye: Synsforstyrrelse (inkl. diplopi og tåkesyn). Ukjent frekvens: Nevrologiske: Tremor. 1 Se Forsiktighetsregler.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: J02A C02

Egenskaper

Klassifisering: Triazolderivat, aktivt ved infeksjoner forårsaket av gjærsopp (f.eks. Candida spp.).
Virkningsmekanisme: Hemmer soppens ergosterolsyntese. Dette leder til defekter i cellemembranen, og dermed en fungicid effekt.
Absorpsjon: Rask. Cmax av uendret legemiddel nås innen 2-5 timer etter 1 peroral dose. Biotilgjengelighet ca. 55%. Biotilgjengeligheten er høyest når kapslene tas umiddelbart etter et fullt måltid. Absorpsjonen er redusert hos personer med redusert surhetsgrad i ventrikkelen.
Proteinbinding: 99,8%, hovedsakelig til albumin (99,6% for hydroksymetabolitten).
Fordeling: Vd >700 liter. Konsentrasjonen i lunger, nyrer, lever, skjelett, mage, milt og muskler er 2-3 × høyere enn tilsvarende konsentrasjon i plasma, og opptak i keratinøst vev, særlig hud, inntil 4 × høyere. Konsentrasjonen i cerebrospinalvæsken er mye lavere enn i plasma, men det er likevel vist effekt mot infeksjoner i cerebrospinalvæsken.
Metabolisme: Utstrakt metabolisme i lever til et stort antall metabolitter. In vitro-studier har vist at CYP3A4 er hovedenzym i itrakonazols metabolisme. Hovedmetabolitten, hydroksyitrakonazol, har antimykotisk aktivitet in vitro, sammenlignbar med itrakonazol. Lavest målte plasmakonsentrasjon av metabolitten er ca. det doble av itrakonazol.
Utskillelse: Hovedsakelig som inaktive metabolitter i urin (35%) og i feces (54%) innen 1 uke etter en miksturdose. Konsentrasjonen i hud opprettholdes i 2- 4 uker etter seponering av 4 ukers behandling, og i keratin i negler kan itrakonazol påvises i minst 6 måneder etter avsluttet 3 måneders behandlingsperiode.

Sist endret: 03.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

25.01.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Sporanox, KAPSLER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg4 stk. (blister)
152991
Blå resept
-
152,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

aids (acquired immune deficiency syndrome): Aids skyldes humant immunsviktvirus (hiv). Kroppens immunforsvar blir alvorlig svekket slik at risikoen for infeksjoner øker betydelig. Mikroorganismer som kroppen normalt kan håndtere og uskadeliggjøre utgjør en alvorlig helserisiko, og infeksjonene kan være vanskelige å behandle og livstruende.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antimykotikum (antimykotika): Legemiddel som virker mot sopp.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

cystisk fibrose: Arvelig forstyrrelse i stoffskiftet som hovedsakelig rammer luftveiene og bukspyttkjertelen. Sykdommen medfører kraftig produksjon av seigt slim i lungene. Dette hemmer luftstrømmen og det blir vanskelig å puste. Slimet øker også infeksjonsrisikoen. Den økte slimmengden fører til celledød i lungene og i bukspyttkjertelen. Symptomer er hoste og pustebesvær, og ved infeksjon forekommer feber.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kryptokokkose (kryptokokkinfeksjon): Soppinfeksjon forårsaket av gjærsoppen Cryptococcus neoformans.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.