Zejula

Antineoplastisk middel.

KAPSLER, harde 100 mg: Hver kapsel inneh.: Niraparibtosylatmonohydrat tilsv. niraparib 100 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Briljantblå FCF (E 133), erytrosin (E 127), skjellakk (E 904), sort jernoksid (E 172), tartrazin (E 102), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Monoterapi til vedlikeholdsbehandling av voksne med avansert (FIGO stadium III eller IV) høygradig ovariekreft, kreft i eggleder eller primær peritonealkreft, med respons (fullstendig eller delvis) etter fullføring av førstelinje platinabasert kjemoterapi. Monoterapi til vedlikeholdsbehandling av voksne med tilbakefall av platinasensitiv, høygradig serøs kreft i ovarieepitel eller eggleder eller primær peritonealkreft, med respons (fullstendig eller delvis) på platinabasert kjemoterapi.

Dosering

Behandling bør igangsettes og overvåkes av lege med erfaring med kreftlegemidler.
Voksne inkl. eldre: Førstelinje vedlikeholdsbehandling av ovariekreft: Anbefalt startdose 2 kapsler à 100 mg 1 gang daglig, tilsv. en total døgndose på 200 mg. For pasienter ≥77 kg og med trombocyttverdier ved baseline ≥150 000/μl, er anbefalt startdose 3 kapsler à 100 mg 1 gang daglig. Vedlikeholdsbehandling av ovariekreft med tilbakefall: 3 kapsler à 100 mg 1 gang daglig, tilsv. en total døgndose på 300 mg. Behandlingen fortsetter frem til sykdomsprogresjon eller toksisitet.
Dosejustering grunnet bivirkninger: Behandlingsavbrudd (inntil 28 sammenhengende dager) anbefales for restitusjon, og deretter oppstart med samme dose. Ved uteblitt restitusjon etter avbrudd på 28 dager, anbefales seponering. Dosereduksjon er anbefalt ved tilbakevendende bivirkninger. 1. dosereduksjon: 3 kapsler (300 mg) til 2 kapsler (200 mg) daglig. 2. dosereduksjon, hvis nødvendig: 2 kapsler (200 mg) til 1 kapsel (100 mg) daglig. Hematologiske bivirkninger er sett spesielt under 1. behandlingsfase. Ukentlig overvåkning av komplett blodstatus 1. behandlingsmåned er anbefalt, deretter månedlig i 10 måneder, og deretter regelmessig. Dosen endres ved behov. Basert på individuelle laboratorieverdier kan ukentlig overvåkning i 2. behandlingsmåned være nødvendig.

Anbefalte dosereduksjoner ved ikke-hematologiske bivirkninger
Ikke-hematologisk behandlingsrelatert bivirkning med CTCAE¹ ≥grad 3 der profylakse ikke anses som mulig eller bivirkningene vedvarer på tross av behandling		1. forekomst: Seponer behandling i inntil 28 dager eller til bivirkningen opphører. Gjenoppta behandling i redusert dose (100 mg/dag eller 200 mg/dag ved hhv. 200 mg og 300 mg startdose).
		2. forekomst: Seponer behandling i inntil 28 dager eller til bivirkningen opphører. Seponer eller gjenoppta behandling i redusert dose (100 mg/dag) ved hhv. 200 mg og 300 mg startdose.
Behandlingsrelatert bivirkning med CTCAE ≥grad 3 som varer i 28 dager mens pasienten får 100 mg/døgn		Seponer behandling.

¹CTCAE= Common Terminology Criteria for Adverse Events

Anbefalte dosereduksjoner ved hematologiske bivirkninger
Hematologisk bivirkning som krever transfusjon eller hematopoetisk vekstfaktorstøtte		Ved trombocyttverdier ≤10 000/μl, bør trombocyttransfusjon vurderes. Ved andre risikofaktorer for blødning, f.eks. samtidig bruk av antikoagulantia eller blodplatehemmere, bør seponering av nevnte legemidler og/eller gi transfusjon ved høyere trombocyttverdier, vurderes. Gjenoppta behandling med redusert dose.
Trombocyttverdier <100 000/μl		1. forekomst: Seponer behandling i inntil 28 dager og overvåk blodverdiene ukentlig til trombocyttverdiene er ≥100 000/μl. Gjenoppta behandling med samme eller redusert dose (100 mg/dag eller 200 mg/dag ved hhv. 200 mg og 300 mg startdose), basert på klinisk evaluering. Hvis trombocyttverdiene ved noe tidspunkt er <75 000/μl, gjenoppta behandlingen med redusert dose (100 mg/dag eller 200 mg/dag ved hhv. 200 mg og 300 mg startdose).
Trombocyttverdier <100 000/μl		2. forekomst: Seponer behandling i inntil 28 dager og overvåk blodverdiene ukentlig til trombocyttverdiene er ≥100 000/μl. Gjenoppta behandling med redusert dose (100 mg/dag eller seponer legemiddel ved hhv. 300 mg og 200 mg startdose). Seponer behandling hvis trombocyttverdiene ikke returnerer til akseptable verdier innen 28 dager med doseavbrudd, eller hvis dosen allerede er redusert til 100 mg 1 gang daglig.
Nøytrofiler <1000 μl eller hemoglobin <8 g/dl		Seponer behandling i inntil 28 dager og overvåk blodverdiene ukentlig til nøytrofilverdiene er ≥1500/μl eller hemoglobin er ≥9 g/dl. Gjenoppta behandling med redusert dose (100 mg/dag eller 200 mg/dag ved hhv. 200 mg og 300 mg startdose). Seponer behandling hvis nøytrofiler og/eller hemoglobin ikke returnerer til akseptable verdier innen 28 dager av doseavbruddsperioden, eller hvis dosen allerede er redusert til 100 mg 1 gang daglig.
Bekreftet diagnose på myelodysplastisk syndrom (MDS) eller akutt myelogen leukemi (AML)		Seponer behandling permanent.

Glemt dose/Oppkast: Neste dose tas til planlagt tid, også ved oppkast etter inntak.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Ingen data ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, forsiktighet må utvises. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Ingen data ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller nyresykdom i sluttstadiet med hemodialyse, forsiktighet må utvises. Barn og ungdom <18 år: Ingen data. Lav kroppsvekt: Startdose på 200 mg for pasienter <58 kg kan overveies. ECOG-ytelsesstatus 2-4: Ingen data.

Administrering: Bør tas til omtrent samme tid hver dag, f.eks. ved sengetid for å håndtere kvalme. Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele med vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses.

Merking 1:	100 mg
Merking 2:	Niraparib
Form:	Oval
Deling:	Not relevant
Mål (lengde × bredde):	8.0x22.0 mm
Farge:	Mørkelilla , Hvit

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming.

Forsiktighetsregler

Hematologiske bivirkninger: Hematologiske bivirkninger (trombocytopeni, anemi, nøytropeni) er rapportert. Preparatet bør seponeres ved alvorlig vedvarende hematologisk toksisitet, inkl. pancytopeni, som ikke opphører i løpet av 28 dager med behandlingsavbrudd. For testing av komplett blodstatus, se Dosering. Antikoagulantia og legemidler som reduserer trombocyttverdiene bør brukes med forsiktighet pga. trombocytopenirisikoen. Myelodysplastisk syndrom/akutt myelogen leukemi: Behandlingen bør seponeres ved bekreftet MDS/AML. Hypertensjon inkl. hypertensiv krise: Eksisterende hypertensjon bør være adekvat kontrollert før behandlingsoppstart. Blodtrykket bør overvåkes minst ukentlig i 2 måneder, etterfulgt av månedlig overvåkning det 1. året, og deretter regelmessig. Hjemmeblodtrykksmåling kan vurderes for egnede pasienter hvis lege kontaktes i tilfelle blodtrykksøkning. Hypertensjon bør behandles med antihypertensiver samt dosejustering av niraparib ved behov. Niraparib bør seponeres ved hypertensiv krise eller hvis medisinsk signifikant hypertensjon ikke kan kontrolleres adekvat med antihypertensiver. Posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES): Er rapportert. PRES er en sjelden, reversibel nevrologisk sykdom som kan oppstå med raskt utviklende symptomer inkl. epileptiske anfall, hodepine, endret mentalstatus, synsforstyrrelser eller kortikal blindhet, med eller uten assosiert hypertensjon. Diagnose bekreftes ved hjerneavbildning, fortrinnsvis MR-undersøkelse. Ved PRES anbefales seponering og behandling av spesifikke symptomer inkl. hypertensjon. Sikkerhet ved å gjenoppta behandlingen er ukjent. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder tartrazin (E 102) som kan gi allergiske reaksjoner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienten kan oppleve asteni, fatigue og svimmelhet, og forsiktighet bør i så tilfelle utvises ved bilkjøring og bruk av maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Kombinasjon med vaksiner eller immunsuppressiver er ikke undersøkt, forsiktighet bør utvises. Begrensede data i kombinasjon med cytotoksiske legemidler, forsiktighet bør utvises. CYP-hemming: Niraparib og hovedmetabolitten M1 er ikke CYP-hemmere. CYP3A4-hemming i leveren er ikke forventet, men potensialet for CYP3A4-hemming på tarmnivå er ikke fastslått. Forsiktighet anbefales derfor ved kombinasjon med CYP3A4-substrater, spesielt de med smalt terapeutisk vindu. CYP-induksjon: Niraparib er svak CYP1A2-induktor ved høye konsentrasjoner in vitro, og klinisk relevant interaksjon kan ikke utelukkes. Forsiktighet anbefales ved kombinasjon med CYP1A2-substrater, spesielt de med et smalt terapeutisk vindu. Hemming av efflukstransportører: Niraparib er en BCRP-hemmer in vitro, og en klinisk signifikant interaksjon kan ikke utelukkes, selv om den er lite sannsynlig. Forsiktighet anbefales ved kombinasjon med BCRP-substrater. Niraparib hemmer MATE1 og MATE2, og økte plasmakonsentrasjoner av MATE1- og MATE2-substrater kan ikke utelukkes ved samtidig bruk. Hemming av hepatiske opptakstransportører: Niraparib er en svak OCT1-hemmer in vitro. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av virkestoff som gjennomgår opptakstransport av OCT1.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet eller hos kvinner i fertil alder som ikke ønsker å bruke pålitelig prevensjon under behandlingen og i 1 måned etter siste dose. Graviditetstest bør utføres på alle kvinner i fertil alder før behandling.

Amming: Kontraindisert under behandling og i 1 måned etter siste dose.

Fertilitet: Ingen data. Reversibel reduksjon av spermatogenese ble sett hos rotter og hunder.

Bivirkninger

Frekvens av alle CTCAE-grader

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært vanlige	Anemi, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni
Mindre vanlige	Febril nøytropeni, pancytopeni
Gastrointestinale
Svært vanlige	Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, oppkast
Vanlige	Abdominal distensjon, mukositt, munntørrhet, stomatitt
Generelle
Svært vanlige	Asteni, fatigue
Vanlige	Perifert ødem
Hjerte
Svært vanlige	Palpitasjoner
Vanlige	Takykardi
Hud
Vanlige	Fotosensitivitet, utslett
Immunsystemet
Vanlige	Overfølsomhet¹
Infeksiøse
Svært vanlige	Urinveisinfeksjon
Vanlige	Bronkitt, konjunktivitt
Kar
Svært vanlige	Hypertensjon
Sjeldne	Hypertensiv krise
Luftveier
Svært vanlige	Dyspné, hoste, nasofaryngitt
Vanlige	Epistakse
Mindre vanlige	Pneumonitt
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanlige	Artralgi, ryggsmerter
Vanlige	Myalgi
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine, svimmelhet
Vanlige	Dysgeusi
Sjeldne	Posterior reversibelt encefalopatisyndrom
Psykiske
Svært vanlige	Insomni
Vanlige	Angst, depresjon
Mindre vanlige	Forvirringstilstand
Stoffskifte/ernæring
Svært vanlige	Redusert appetitt
Vanlige	Hypokalemi
Undersøkelser
Vanlige	Redusert vekt, økt ALAT, økt ALP, økt ASAT, økt kreatinin i blod, økt γ-GT

Frekvens av alle CTCAE-grader

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfe	Anemi, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni
Gastrointestinale	Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, forstoppelse, kvalme, oppkast
Generelle	Asteni, fatigue
Hjerte	Palpitasjoner
Infeksiøse	Urinveisinfeksjon
Kar	Hypertensjon
Luftveier	Dyspné, hoste, nasofaryngitt
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, ryggsmerter
Nevrologiske	Hodepine, svimmelhet
Psykiske	Insomni
Stoffskifte/ernæring	Redusert appetitt
Vanlige
Gastrointestinale	Abdominal distensjon, mukositt, munntørrhet, stomatitt
Generelle	Perifert ødem
Hjerte	Takykardi
Hud	Fotosensitivitet, utslett
Immunsystemet	Overfølsomhet¹
Infeksiøse	Bronkitt, konjunktivitt
Luftveier	Epistakse
Muskel-skjelettsystemet	Myalgi
Nevrologiske	Dysgeusi
Psykiske	Angst, depresjon
Stoffskifte/ernæring	Hypokalemi
Undersøkelser	Redusert vekt, økt ALAT, økt ALP, økt ASAT, økt kreatinin i blod, økt γ-GT
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Febril nøytropeni, pancytopeni
Luftveier	Pneumonitt
Psykiske	Forvirringstilstand
Sjeldne
Kar	Hypertensiv krise
Nevrologiske	Posterior reversibelt encefalopatisyndrom

¹Inkl. overfølsomhet, legemiddeloverfølsomhet, anafylaktoid reaksjon, legemiddelutslett, angioødem og urticaria.

Frekvens av CTCAE-grad 3 eller 4

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært vanlige	Anemi, nøytropeni, trombocytopeni
Vanlige	Leukopeni
Mindre vanlige	Febril nøytropeni, pancytopeni
Gastrointestinale
Vanlige	Abdominalsmerter, kvalme, oppkast
Mindre vanlige	Diaré, forstoppelse, mukositt, munntørrhet, stomatitt
Generelle
Vanlige	Asteni, fatigue
Hud
Mindre vanlige	Fotosensitivitet, utslett
Immunsystemet
Mindre vanlige	Overfølsomhet
Infeksiøse
Mindre vanlige	Bronkitt, urinveisinfeksjon
Kar
Vanlige	Hypertensjon
Luftveier
Mindre vanlige	Dyspné, epistakse, pneumonitt
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige	Artralgi, myalgi, ryggsmerter
Nevrologiske
Mindre vanlige	Hodepine
Psykiske
Mindre vanlige	Angst, depresjon, forvirringstilstand, insomni
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Hypokalemi
Mindre vanlige	Redusert appetitt
Undersøkelser
Vanlige	Økt ALAT, økt γ-GT
Mindre vanlige	Økt ALP, økt ASAT

Frekvens av CTCAE-grad 3 eller 4

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfe	Anemi, nøytropeni, trombocytopeni
Vanlige
Blod/lymfe	Leukopeni
Gastrointestinale	Abdominalsmerter, kvalme, oppkast
Generelle	Asteni, fatigue
Kar	Hypertensjon
Stoffskifte/ernæring	Hypokalemi
Undersøkelser	Økt ALAT, økt γ-GT
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Febril nøytropeni, pancytopeni
Gastrointestinale	Diaré, forstoppelse, mukositt, munntørrhet, stomatitt
Hud	Fotosensitivitet, utslett
Immunsystemet	Overfølsomhet
Infeksiøse	Bronkitt, urinveisinfeksjon
Luftveier	Dyspné, epistakse, pneumonitt
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, myalgi, ryggsmerter
Nevrologiske	Hodepine
Psykiske	Angst, depresjon, forvirringstilstand, insomni
Stoffskifte/ernæring	Redusert appetitt
Undersøkelser	Økt ALP, økt ASAT

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Begrenset erfaring, symptomer ikke fastslått.

Behandling: Ingen spesifikk behandling. Generelle støttetiltak og symptomatisk behandling.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer poly(ADP-ribose)polymerase (PARP)-enzymene PARP-1 og PARP-2, som spiller en rolle i DNA-reparasjon. Niraparib-indusert cytotoksisitet kan involvere hemming av PARPs enzymatiske aktivitet og økt dannelse av PARP-DNA-komplekser som resulterer i DNA-skade, apoptose og celledød.

Absorpsjon: Målbart i plasma 30 minutter etter administrering av en enkeltdose på 300 mg. C_max 3 timer.

Proteinbinding: 83%, primært til serumalbumin.

Halveringstid: T_¹/₂ 48-51 timer.

Metabolisme: Primært av karboksylesteraser.

Utskillelse: 40% primært som metabolitter og 31,6% uendret i hhv. urin og feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 30°C.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Zejula, KAPSLER, harde:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
100 mg	56 stk. (blister) 126552		H-resept -	71703,20	C
100 mg	84 stk. (blister) 543349		H-resept -	107536,70	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 21.10.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

27.10.2020

Abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Akutt myelogen leukemi (AML, Akutt myeloid leukemi): Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for blodkreft hos voksne. Faktorer som kan bidra til at sykdommen utvikles er arvelighet, stråling og enkelte kjemikalier. Vanlige symptomer er tretthet og blekhet. Sykdommen behandles med kraftig cellegift.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

Antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

Antikoagulantia (Antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

Antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

CTCAE (The Common Terminology Criteria for Adverse Events): The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National Cancer Institute (NCI). CTCAE v5.0 er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til CTCAE v4.03. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.

CYP (Cytokrom P-450, CYP450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

CYP1A2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

CYP1A2-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP1A2. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP1A2, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP1A2: Fenobarbital (fenemal), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (naturlegemiddel), polysykliske aromatiske hydrokarboner (tobakksrøyking).

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

Diaré (Løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

Epistakse (Neseblødning): Blødning fra nesen.

Febril nøytropeni (Nøytropen feber): Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

Hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Immunsuppressivt (Immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Konjunktivitt (Øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

Kreft (Cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

MR (Magnettomografi): Ved MR brukes magnetfelt og radiobølger for å fremstille bilder av kroppen.

Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

Nøytropeni (Neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

Peritonealkreft (Peritoneal cancer): Kreft i bukhinnen.

Serøs kreft (Serøs carcinom): Kreft med opprinnelse i serøs (serumaktig) væske eller serum. Vanligste form for serøs kreft forekommer i eggstokkene.

Stomatitt (Munnhulebetennelse, Inflammasjon i munnhulen): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Trombocytopeni (Trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

Urinveisinfeksjon (UVI): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

γ-GT (Gammaglutamyltransferase, GGT): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).