Epirubicin medac

Medac


Antineoplastisk middel, antrasyklin.

L01D B03 (Epirubicin)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 2 mg/ml: 1 ml inneh.: Epirubicinhydroklorid 2 mg, natriumklorid, saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Neoplastiske tilstander som inkluderer karsinom i brystet, fremskreden ovariekreft, magekreft og småcellet lungekreft. Ved intravesikal administrering har epirubicin vist seg å være til nytte i behandlingen av papillær T-cellekarsinom i blæren, karsinom in-situ i blæren og intravesikal profylakse mot residiv overflatisk blærekarsinom etter transuretral reseksjon.

Dosering

For å unngå kardial toksisitet, bør en total kumulativ dose på 900-1000 mg/m2 epirubicinhydroklorid ikke overstiges (se Forsiktighetsregler).
Konvensjonell dose
Når epirubicinhydroklorid benyttes som monoterapi er anbefalt dose hos voksne 60-90 mg/m2 kroppsoverflateareal. Skal injiseres i.v. over 3-5 minutter. Dosen bør gjentas med 21 dagers mellomrom, avhengig av pasientens hematologiske status og benmargsfunksjon. Ved tegn på toksisitet, inkl. alvorlig nøytropeni/nøytropenisk feber og trombocytopeni (som kan vedvare ved dag 21), kan dosejustering eller utsettelse av påfølgende dose være nødvendig.
Høydose
Epirubicin som monoterapi til høydosebehandling av lungekreft skal gis iht. følgende regimer: Småcellet lungekreft (tidligere ubehandlet): 120 mg/m2 epirubicinhydroklorid dag 1, hver 3. uke. Til høydosebehandling kan epirubicin gis som i.v. bolus over 3-5 minutter eller som infusjon av inntil 30 minutters varighet.
Brystkreft
I adjuvansbehandling av tidlig brystkreft med positive lymfeknuter anbefales i.v. doser med epirubicinhydroklorid fra 100 mg/m2 (som en enkelt dose på dag 1) til 120 mg/m2 (i 2 delte doser på dag 1 og 8) hver 3.-4. uke, i kombinasjon med i.v. syklofosfamid og 5-fluorouracil og oral tamoksifen. Lavere doser (60-75 mg/m2 til konvensjonell behandling og 105-120 mg/m2 til høydosebehandling) anbefales til pasienter der benmargsfunksjonen er svekket av tidligere kjemoterapi eller strålebehandling, alder, eller neoplastisk benmargsinfiltrasjon. Total dose pr. syklus kan deles over 2-3 påfølgende dager.
Monoterapi og kombinasjonsterapi for forskjellige andre tumorer
Følgende doser epirubicinhydroklorid brukes vanlig i monoterapi og kombinasjonskjemoterapi for forskjellige andre tumorer, som vist:

 

Epirubicinhydrokloriddose (mg/m²)1

Kreftindikasjon

Monoterapi

Kombinasjonsterapi

Fremskredet ovariekreft

60-90

50-100

Magekreft

60-90

50

Småcellet lungekreft

120

120

Blærekreft

Intravesikal administrering av
50 mg/50 ml eller 80 mg/50 ml (karsinom in-situ)
Profylakse: 50 mg/50 ml ukentlig i 4 uker, deretter månedlig i 11 måneder

 

1Doser gitt generelt på dag 1 eller dag 1, 2 og 3 med 21 dagers mellomrom.Kombinasjonsterapi: Dersom epirubicinhydroklorid benyttes i kombinasjon med andre cytotoksiske midler, må dosen reduseres deretter. Vanlige doser vises i tabellen ovenfor.
Overflatisk blærekreft og karsinom in-situ
Intravesikal administrering: Kan gis intravesikalt til behandling av overflatisk blærekreft og karsinom in-situ. Epirubicin bør ikke gis intravesikalt til behandling av invasive tumorer som har trengt seg gjennom blæreveggen. Systemisk behandling eller kirurgi er mer hensiktsmessig i slike situasjoner (se Kontraindikasjoner). Epirubicin er brukt intravesikalt som profylaktisk middel etter transuretral reseksjon av overflatiske tumorer, for å hindre tilbakevending. Overflatisk blærekreft: Se fortynningstabellen nedenfor. 8 ukentlige instillasjoner på 50 mg/50 ml (fortynnet med saltvann eller vann til injeksjonsvæsker). Ved lokal toksisitet tilrådes dosereduksjon til 30 mg/50 ml. Karsinom in-situ: Inntil 80 mg/50 ml (avhengig av pasientens individuelle tolerabilitet). Til profylakse: 4 ukentlige administreringer på 50 mg/50 ml etterfulgt av 11 månedlige instillasjoner ved samme dose.
Fortynningstabell for oppløsninger til blæreinstillasjon:

Nødvendig dose
epirubicinhydroklorid

Volum av 2 mg/ml
epirubicinhydroklorid
injeksjon

Volum av diluentvann til injeksjonsvæsker eller
0,9% steril saltvann

Totalt volum til
blæreinstillasjon

30 mg

15 ml

35 ml

50 ml

50 mg

25 ml

25 ml

50 ml

80 mg

40 ml

10 ml

50 ml

Oppløsningen skal beholdes intravesikalt i 1-2 timer. For å unngå utilsiktet fortynning med urin, må pasienten instrueres om ikke å drikke væske i 12 timer før instillasjonen. I løpet av instillasjonen må pasienten roteres av og til og bes om å tømme blæren etter at instillasjonen er avsluttet.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Epirubicin elimineres hovedsakelig via det hepatobiliære systemet. Dosen må reduseres ved nedsatt leverfunksjon, basert på serumbilirubinnivå som følger:

    Serumbilirubin

    SGOT

    Dosereduksjon

    1,4-3 mg/100 ml

     

    50%

    >3 mg/100 ml

    >4 ganger øvre
    normalgrense

    75%

  • Nedsatt nyrefunksjon: Moderat nedsatt nyrefunksjon synes ikke å kreve dosereduksjon. Dosejustering kan imidlertid bli nødvendig ved serumkreatinin >5 mg/dl.
  • Barn: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
Tilberedning/Håndtering Kan fortynnes ytterligere i 50 mg/ml (5%) glukose- eller 9 mg/ml (0,9%) natriumkloridoppløsning under aseptiske forhold, administrert som i.v. infusjon, se pakningsvedlegget for ytterligere informasjon. Blandbarhet: Langvarig kontakt mellom legemidlet og en oppløsning med alkalisk pH (inkl. natriumhydrogenkarbonatoppløsning) bør unngås. Dette vil føre til hydrolyse (nedbrytning) av virkestoffet. Fysisk uforlikelighet mellom legemiddel og heparin er rapportert.
Administrering Kun til i.v. eller intravesikal bruk, avhengig av indikasjon, se ovenfor. I.v. administrering: Det er tilrådelig å administrere epirubicin via tubene i en frittrennende i.v. saltvannsinfusjon etter at det er kontrollert at nålen er riktig plassert i åren. Utvis forsiktighet for å unngå ekstravasasjon (se Forsiktighetsregler). I tilfelle ekstravasasjon må administrering stanses umiddelbart. Intravesikal administrering: Se ovenfor.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre antrasykliner eller antracendioner. Amming (se Graviditet, amming og fertilitet). I.v. bruk: Vedvarende myelosuppresjon, alvorlig nedsatt leverfunksjon, alvorlig hjertesvikt, nylig hjerteinfarkt, alvorlig arytmi, tidligere behandlinger med maks. kumulative epirubicindoser og/eller andre antrasykliner og antracendioner (se Forsiktighetsregler), pasienter med akutt systemisk infeksjon, ustabil angina pectoris, kardiomyopati og akutte inflammatoriske hjertesykdommer, alvorlig betennelse i slimhinnene i munnen og/eller mage-tarmkanalen. Intravesikal bruk: Urinveisinfeksjoner, invasive tumorer som trenger gjennom blæren, kateteriseringsproblemer, blærebetennelse, hematuri, forsnevret blære, store mengder resturin.

Forsiktighetsregler

Generelt: Skal bare administreres under oppsyn av kvalifisert lege som har erfaring med cytotoksisk terapi. Pasienten skal komme seg tilstrekkelig fra akutt giftighet (f.eks. stomatitt, mukositt, nøytropeni, trombocytopeni og generelle infeksjoner) fra tidligere kreftbehandling, før de starter epirubicinbehandling. Behandling med høydose epirubicinhydroklorid (f.eks. ≥90 mg/m2 hver 3.-4. uke) forårsaker bivirkninger som sees ved standarddoser (<90 mg/m2 hver 3.-4. uke), men alvorlighetsgraden av nøytropeni og stomatitt/mukositt kan øke. Behandling med høydose epirubicinhydroklorid krever spesiell oppfølging for mulige kliniske komplikasjoner pga. omfattende myelosuppresjon. Hjertefunksjon: Kardiotoksisitet kan vise seg ved tidlige (dvs. akutte) eller sene (dvs. forsinkede) bivirkninger. Tidlige (dvs. akutte bivirkninger): Tidlig kardiotoksisitet av epirubicin består hovedsakelig av sinustakykardi og/eller abnormaliteter ved EKG, f.eks. ikke-spesifikke ST-T-bølgeendringer. Takyarytmi, inkl. premature ventrikulære sammentrekninger, ventrikkeltakykardi og bradykardi, i tillegg til AV-blokk og grenblokk, er også rapportert. Disse bivirkningene fører vanligvis ikke til påfølgende utvikling av forsinket kardiotoksisitet, er sjelden av klinisk betydning og er generelt forbigående, reversible og gir ikke grunnlag for seponering av behandlingen. Sene (dvs. forsinkede bivirkninger: Forsinket kardiotoksisitet utvikles vanligvis sent i behandlingsforløpet eller i løpet av 2-3 måneder etter at behandlingen er avsluttet, men senere bivirkninger (flere måneder til år etter at behandlingen ble fullført) er også rapportert. Forsinket kardiomyopati vises ved redusert venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (LVEF) og/eller tegn og symptomer på kongestiv hjertesvikt (CHF), f.eks. dyspné, pulmonalt ødem, perifere ødem, kardiomegali og hepatomegali, oliguri, ascites, pleural effusjon og galopprytme. Livstruende CHF er den mest alvorlige formen for antrasyklinindusert kardiomyopati. Risikoen for å utvikle CHF øker raskt med økende totale kumulative doser av epirubicinhydroklorid >900 mg/m2. En kumulativ dose på 900-1000 mg/m2 må bare overskrides med den ytterste forsiktighet (se Egenskaper). Overvåkning av hjertefunksjon: Hjertefunksjonen må vurderes før epirubicinbehandling og overvåkes gjennom behandlingen for å minimere faren for alvorlig nedsatt hjertefunksjon. Risikoen kan reduseres ved regelmessig overvåkning av LVEF under behandlingen, med rask seponering ved første tegn på nedsatt funksjon. Forskriftsmessig, kvantitativ metode for gjentatt vurdering av kardial funksjon (evaluering av LVEF) inkl. «multi gated» radionuklidangiografi (MUGA) eller ekkokardiografi (ECHO). En baseline kardial evaluering med et EKG og enten en MUGA-skanning eller ECHO anbefales, særlig ved risikofaktorer for økt kardial toksisitet. Gjentatt MUGA- eller ECHO-bestemmelser av LVEF skal utføres, spesielt ved høyere, kumulative antrasyklindoser. Teknikken som benyttes til vurdering skal være den samme i oppfølgingen. Kardiomyopati indusert av antrasykliner er forbundet med vedvarende reduksjon av QRS-spenning, forlengning ut over normale grenser av systoliske intervall (PEP) og reduksjon av ejeksjonsfraksjonen (LVET). EKG-endringer kan være indikative på antrasyklinindusert kardiomyopati, men EKG er ikke en sensitiv eller spesifikk metode for å følge antrasyklinrelatert kardiotoksisitet. Risikofaktorer for kardial toksisitet inkl. aktiv eller sovende kardiovaskulærsykdom, tidligere eller samtidig strålebehandling av mediastinalt/perikardialt område, tidligere behandling med andre antrasykliner eller antracendioner, samtidig bruk av andre legemidler som kan hemme hjertets kontraktilitet eller kardiotoksiske legemidler, f.eks. trastuzumab (se Interaksjoner) med en økt risiko hos eldre. Overvåkning av hjertefunksjonen må være spesielt streng hos pasienter som får høye kumulative doser og som har risikofaktorer. Kardiotoksisitet kan imidlertid oppstå ved lavere kumulative doser uansett om kardiale risikofaktorer er til stede. Toksisiteten av epirubicin og andre antrasykliner eller antracendioner er sannsynligvis additiv. Kardiotoksisitet i kombinasjon med trastuzumab: Hjertesvikt (NYHA-klasse II-IV) er sett ved behandling med trastuzumab alene eller i kombinasjon med epirubicin. Denne kan være moderat til alvorlig og har vært forbundet med død. Trastuzumab og epirubicin bør for tiden ikke brukes som kombinasjon, bortsett fra i et godt kontrollert klinisk studiemiljø med hjerteovervåkning. Pasienter som tidligere har mottatt antrasykliner har også en risiko for kardiotoksisitet ved trastuzumabbehandling, selv om risikoen er lavere enn ved samtidig bruk av trastuzumab og antrasykliner. Den rapporterte halveringstiden til trastuzumab er variabel Substansen kan forbli i sirkulasjonen i opptil 7 måneder. Derfor skal leger unngå antrasyklinbasert terapi i opptil 7 måneder etter avsluttet trastuzumabbehandling, når det er mulig. Hvis antrasykliner brukes før dette tidspunktet, anbefales nøye monitorering av hjertefunksjonen. Hvis symptomatisk hjertesvikt utvikles i løpet av trastuzumabbehandling etter epirubicinbehandling, bør det behandles med legemidler som er vanlig å bruke for dette formålet. Hematologisk toksisitet: Epirubicin kan gi myelosuppresjon. Hematologiske profiler skal vurderes før og under hver behandlingssyklus med epirubicin, inkl. differensialtelling av hvite blodceller. Doseavhengig, reversibel leukopeni og/eller granulocytopeni (nøytropeni) er overveiende utslag av hematologisk toksisitet forårsaket av epirubicin og er vanligste, akutte dosebegrensende toksisitet. Leukopeni og nøytropeni er generelt alvorligere ved høydoseregimer, og når nadir i de fleste tilfeller mellom dag 10 og 14 etter administrering. Vanligvis er dette forbigående og antall hvite blodceller/nøytrofiler er i de fleste tilfeller normalt igjen innen dag 21. Trombocytopeni og anemi kan også oppstå. Kliniske konsekvenser av alvorlig myelosuppresjon inkl. feber, infeksjon, sepsis/septikemi, septisk sjokk, blødninger, vevshypoksi eller dødsfall. Sekundær leukemi: Sekundær leukemi, med eller uten en preleukemisk fase, er rapportert for antrasykliner, inkl. epirubicin. Sekundær leukemi er vanligere når slike legemidler gis i kombinasjon med DNA-skadelige antineoplastiske midler, i kombinasjon med strålebehandling, hvis pasientene er omfattende forbehandlet med cytotoksiske legemidler eller når antrasyklindosene er trappet opp. Disse leukemiene kan ha 1-3 års latenstid (se Egenskaper). Gastrointestinalt: Epirubicin er emetisk. Mukositt/stomatitt oppstår vanligvis tidlig etter administrering og kan, hvis alvorlig, utvikle seg til mukosale ulcerasjoner i løpet av få dager. De fleste pasienter kommer seg fra denne bivirkningen innen 3. behandlingsuke. Leverfunksjon: Elimineres hovedsakelig via det hepatobiliære systemet. Serumbilirubin- og ASAT-nivåer bør evalueres før og under behandling. Pasienter med økt bilirubin eller ASAT kan oppleve nedsatt clearance av epirubicin med økning i generell toksisitet. Lavere doser er anbefalt for disse pasientene (se Dosering og Egenskaper). Epirubicin bør ikke gis ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (se Kontraindikasjoner). Påvirkning på injeksjonsstedet: Flebosklerose kan oppstå etter injeksjon i et lite blodkar eller gjentatte injeksjoner i samme vene. Anbefalte administreringsprosedyrer kan minimere risikoen for flebitt/tromboflebitt på injeksjonsstedet (se Dosering). Ekstravasasjon: Ekstravasasjon av epirubicin under i.v. injeksjon kan produsere lokale smerter, alvorlige vevslesjoner (vesikler, alvorlig cellulitt) og nekrose. Dersom tegn eller symptomer på ekstravasasjon oppstår under i.v. administrering, skal infusjonen umiddelbart seponeres. Bivirkninger fra ekstravasasjon av antrasykliner kan forebygges eller reduseres med umiddelbar bruk av spesifikk behandling, f.eks. deksrazoksan. Pasientens smerter kan lettes ved å kjøle ned området og holde det kaldt, bruk av hyaluronsyre og DMSO. Pasienten bør overvåkes nøye den påfølgende tidsperioden, ettersom nekrose kan oppstå etter flere uker. Dersom ekstravasasjon oppstår bør en plastikkirurg kontaktes for å vurdere mulig eksisjon. Tumorlysesyndrom (TLS): Epirubicin kan indusere hyperurikemi pga. omfattende purin katabolisme, som medfølger rask lysering av neoplastiske celler (TLS), indusert av legemidlet. Urinsyrenivåer i blodet, kalium, kalsiumfosfat og kreatinin bør evalueres etter initial behandling. Hydrering, urinalkalisering og profylakse med allopurinol for å forhindre hyperurikemi kan minimere potensielle komplikasjoner ved TLS. Immunsuppressive effekter/økt mottakelighet for infeksjoner: Vaksinering med levende vaksine bør unngås hos pasienter som er immunkompromitterte av kjemoterapimidler inkl. epirubicin, da det kan føre til alvorlige eller fatale infeksjoner (se Interaksjoner). Dette gjelder også i 6 måneder etter at kjemoterapi har blitt avsluttet. Drepte eller inaktiverte vaksiner kan gis til pasienter som mottar epirubicin, men en slik vaksine kan gi redusert respons. Kontakt med personer som nylig har blitt vaksinert mot polio skal unngås. Forplantningssystem: Epirubicin kan forårsake gentoksisitet. Sikre prevensjonsmidler bør tas i bruk av både menn og kvinner som behandles. Genetisk rådgivning bør anbefales til pasienter som ønsker barn etter fullført behandling. Intravesikal administrering: Intravesikal administrering kan gi symptomer på kjemisk cystitt (f.eks. dysuri, polyuri, nokturi, stranguri, hematuri, blæreubehag, nekrose av blæreveggen) og blærekonstriksjon. Spesiell oppmerksomhet er nødvendig for kateteriseringsproblemer (f.eks. uretral obstruksjon pga. massive intravesikale tumorer). Skulle det være urinrefluks fra blæren inn i nyrebekken (vesikoureteral refluks), er det nødvendig med regelmessig overvåkning av nyrefunksjonen. Hjelpestoffer: Preparatet inneholder 0,154 mmol (3,54 mg) natrium pr. ml, som det må tas hensyn til ved natriumbegrenset diett. Hetteglass 5 ml inneholder <1 mmol natrium (23 mg), og er så godt som natriumfritt. Hetteglass 10 ml, 25 ml, 50 og 100 ml inneholder hhv. natriummengde (% angitt tilsv. WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne) 35,42 mmol (tilsv. 1,77%), 88,55 mmol (4,43%), 177,1 mmol (8,86%) og 354,21 mmol (17,71%). Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke systematisk undersøkt. Epirubicin kan føre til episoder med kvalme og oppkast som midlertidig kan føre til svekket evne til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

Epirubicin brukes hovedsakelig i kombinasjon med andre cytotoksiske legemidler. Additiv toksisitet oppstår spesielt mht. benmarg/hematologiske og gastrointestinale bivirkninger. Potensiell risiko for kardiotoksisitet kan øke hos pasienter som får samtidige kardiotoksiske midler (f.eks. 5-fluorouracil, syklofosfamid, cisplatin, taksaner), eller samtidig (eller tidligere) strålebehandling i mediastinalområdet. Bruk av epirubicin i kombinasjonskjemoterapi med andre potensielt kardiotoksiske legemidler, samt samtidig bruk av andre kardioaktive stoffer (f.eks. kalsiumkanalblokkere), krever overvåkning av hjertefunksjonen. Endringer i hepatisk funksjon indusert av samtidige terapier, kan påvirke metabolisme av epirubicin, farmakokinetikk, terapeutisk effekt og/eller toksisitet. Antrasykliner inkl. epirubicin skal ikke administreres i kombinasjon med andre kardiotoksiske midler med mindre pasientens hjertefunksjon overvåkes nøye. Pasienter som får antrasykliner etter avsluttet behandling med andre kardiotoksiske midler, spesielt de med lang halveringstid, f.eks. trastuzumab, kan også ha økt risiko for å utvikle kardiotoksisitet. Antrasyklinbasert terapi skal unngås i opptil 7 måneder etter avsluttet behandling med trastuzumab. Hvis antrasykliner gis før denne tid, anbefales nøye monitorering av hjertefunksjonen. Vaksinering med levende vaksine bør unngås ved epirubicinbehandling. Dette gjelder også i 6 måneder etter at kjemoterapi har blitt avsluttet. Drepte eller inaktiverte vaksiner kan administreres, men responsen kan være redusert. Under behandling med epirubicin bør pasienten også unngå kontakt med personer som nylig har blitt vaksinert mot polio. Cimetidin øker AUC for epirubicin med 50% og bør seponeres under epirubicinbehandling. Ved administrering av paklitaksel før epirubicin, kan plasmakonsentrasjonen av uendret epirubicin og dets metabolitter øke. Samtidig administrering av paklitaksel eller docetaksel påvirker ikke farmakokinetikken til epirubicin når epirubicin administreres før taksanene. Kombinasjonen kan brukes dersom man forskyver administreringen mellom de 2 legemidlene. Infusjon av epirubicin og paklitaksel bør utføres med minst 24 timers intervall. Verapamil (racemisk blanding) kan endre farmakokinetikken til epirubicin. Deksverapamil (R-enantiomer) kan muligens øke den benmargshemmende effekten. En studie fant at docetaksel kan øke plasmakonsentrasjonene av epirubicinmetabolitter når det gis umiddelbart etter epirubicin. Kinin kan akselerere initial distribusjon av epirubicin fra blod til vev og kan ha innflytelse på de røde blodcellenes deling av epirubicin. Samtidig administrering av interferon alfa-2b kan gi reduksjon i både terminal halveringstid og total epirubicinclearance. Muligheten for markert forstyrrelse av hematopoese må huskes når pasienten tidligere er behandlet med legemidler som påvirker benmargen (dvs. cytostatiske midler, sulfonamider, kloramfenikol, difenylhydantoin, amidopyrinderivater, antiretrovirale midler). En økning i myelosuppresjon kan forekomme hos pasienter som mottar kombinasjonsbehandling med antrasykliner og deksrazoksan. Preparater som forsinker ekskresjon av urinsyre (f.eks. sulfonamider, visse diuretika), kan føre til økt hyperurikemi når epirubicin brukes samtidig. Epirubicin binder seg til heparin. Utskillelse og tap av effekt for begge legemidlene kan forekomme.

Graviditet, amming og fertilitet

Epirubicin har vist mutagene og karsinogene egenskaper hos dyr. Både menn og kvinner som får epirubicin må informeres om potensiell risiko for skadelige effekter på reproduksjon og må bruke sikker prevensjon under behandlingen.
GraviditetEksperimentelle data i dyr antyder at epirubicin kan gi fosterskade når det administreres til gravide. Kvinner i fertil alder må rådes til å unngå å bli gravide under og opptil 6 måneder etter behandling. De bør informeres om de potensielle farene for fosteret og muligheten for genetisk rådgivning må vurderes ved graviditet under behandlingen med epirubicin. I kjemoterapi mot kreft må epirubicin ikke brukes hos gravide eller kvinner i fertil alder som kan bli gravide, med mindre potensiell nytte for moren oppveier mulig risiko for fosteret. Det er ingen data på bruk av epirubicin hos gravide.
AmmingKontraindisert. Overgang i morsmelk er ukjent. Utskilles i rottemelk. Ettersom andre antrasykliner utskilles i morsmelk hos mennesker, og pga. potensialet for alvorlige bivirkninger hos diende barn, bør amming opphøre før bruk av dette legemidlet. Epirubicin er kontraindisert ved amming.
FertilitetEpirubicin kan indusere kromosomal skade i humane spermier. Mannlige pasienter som behandles med epirubicin rådes til ikke å gjøre partneren gravid i løpet av behandlingen og opptil 6 måneder etter behandling, og til å søke råd om oppbevaring av sæd før behandlingen pga. muligheten for infertilitet. Epirubicin kan forårsake amenoré eller prematur menopause hos premenopausale kvinner.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

SymptomerAkutt overdosering vil føre til alvorlig myelosuppresjon (innen 10-14 dager, hovedsakelig leukopeni og trombocytopeni), gastrointestinale toksiske effekter (hovedsakelig mukositt) og akutte hjertekomplikasjoner (innen 24 timer). Latent hjertesvikt er sett med antrasykliner flere måneder til år etter fullført behandling.
BehandlingVed symptomer på intoksikasjon skal epirubicinadministreringen avsluttes umiddelbart, og symptomatisk terapi skal initieres. Ved hjerteaffeksjon bør kardiolog konsulteres. Ved uttalt myelosuppresjon, bør substitusjon av manglende blodkomponenter og overflytting av pasienten til et sterilt rom vurderes. Epirubicin kan ikke dialyseres effektivt in vivo. Pasienten må overvåkes nøye.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeBinder seg til DNA. Hemming av nukleinsyresyntese og mitose.
AbsorpsjonVed karsinom in situ i blæren er plasmanivået etter intravesikal instillasjon typisk lavt (<10 ng/ml). En signifikant systemisk resorpsjon kan derfor ikke antas. Ved lesjoner i blæremukosa (f.eks. tumor, cystitt, operasjoner), kan det forventes en høyere resorpsjonshastighet.
FordelingKrysser ikke blod-hjerne-barrieren. Cellekulturstudier har vist rask cellepenetrasjon og lokalisasjon i nukleus.
HalveringstidVed normal hepatisk og renal funksjon, følger plasmanivået etter i.v. injeksjon av 60-150 mg/m2 epirubicin et trieksponensielt reduksjonsmønster med en svært hurtig 1. fase og en sakte terminal fase med gjennomsnittlig t1/2 på ca. 40 timer. Mellom 60 og 120 mg/m2 er det en omfattende lineær farmakokinetikk, 150 mg/m2 er ved marginen på doselineraritet.
MetabolismeHovedsakelig via lever. Høye plasmaclearanceverdier (0,9 liter/minutt) indikerer at denne sakte eliminasjonen skyldes omfattende vevsdistribusjon.
UtskillelseHovedsakelig ved biliær ekskresjon. Ca. 40% av administrert dose gjenfinnes i gallen i løpet av 72 timer. Urinekskresjon står for ca. 9-10% av administrert dose i løpet av 48 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Oppbevar hetteglasset i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Etter fortynning: Kjemisk og fysisk stabilitet under bruk er dokumentert i 48 timer ved 25°C i fravær av lys. Fra et mikrobiologisk synspunkt skal imidlertid preparatet brukes umiddelbart. Dersom det ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstiden under bruk og forholdene før bruk brukerens ansvar, og vil normalt ikke være lenger enn 24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynningen har funnet sted under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

 

Pakninger, priser og refusjon

Epirubicin medac, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon1 Pris (kr)2 R.gr.3
2 mg/ml 5 ml (hettegl.)
147831
- 198,60 C
10 ml (hettegl.)
147842
- 361,00 C
25 ml (hettegl.)
147853
- 848,20 C
50 ml (hettegl.)
147864
- 1 660,10 C
100 ml (hettegl.)
147875
- 3 283,90 C

1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://legemiddelverket.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Epirubicin medac INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 2 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.10.2021


Sist endret: 02.11.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)