Epirubicin medac

Medac


Antineoplastisk middel, antrasyklin.

L01D B03 (Epirubicin)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 2 mg/ml: 1 ml inneh.: Epirubicinhydroklorid 2 mg, natriumklorid, saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Neoplastiske tilstander som inkluderer karsinom i brystet, fremskreden ovariekreft, magekreft og småcellet lungekreft. Ved intravesikal administrering har epirubicin vist seg å være til nytte i behandlingen av papillær T-cellekarsinom i blæren, karsinom in-situ i blæren og intravesikal profylakse mot residiv overflatisk blærekarsinom etter transuretral reseksjon.

Dosering

For å unngå kardial toksisitet, bør en total kumulativ dose på 900-1000 mg/m2 epirubicinhydroklorid ikke overstiges (se Forsiktighetsregler).
Konvensjonell dose: Når epirubicinhydroklorid benyttes som monoterapi er anbefalt dose hos voksne 60-90 mg/m2 kroppsoverflateareal. Skal injiseres i.v. over 3-5 minutter. Dosen bør gjentas med 21 dagers mellomrom, avhengig av pasientens hematologiske status og benmargsfunksjon. Ved tegn på toksisitet, inkl. alvorlig nøytropeni/nøytropenisk feber og trombocytopeni (som kan vedvare ved dag 21), kan dosejustering eller utsettelse av påfølgende dose være nødvendig.
Høydose: Epirubicin som monoterapi til høydosebehandling av lungekreft skal gis iht. følgende regimer: Småcellet lungekreft (tidligere ubehandlet): 120 mg/m2 epirubicinhydroklorid dag 1, hver 3. uke. Til høydosebehandling kan epirubicin gis som i.v. bolus over 3-5 minutter eller som infusjon av inntil 30 minutters varighet.
Brystkreft: I adjuvansbehandling av tidlig brystkreft med positive lymfeknuter anbefales i.v. doser med epirubicinhydroklorid fra 100 mg/m2 (som en enkelt dose på dag 1) til 120 mg/m2 (i 2 delte doser på dag 1 og 8) hver 3.-4. uke, i kombinasjon med i.v. syklofosfamid og 5-fluorouracil og oral tamoksifen. Lavere doser (60-75 mg/m2 til konvensjonell behandling og 105-120 mg/m2 til høydosebehandling) anbefales til pasienter der benmargsfunksjonen er svekket av tidligere kjemoterapi eller strålebehandling, alder, eller neoplastisk benmargsinfiltrasjon. Total dose pr. syklus kan deles over 2-3 påfølgende dager.
Monoterapi og kombinasjonsterapi for forskjellige andre tumorer: Følgende doser epirubicinhydroklorid brukes vanlig i monoterapi og kombinasjonskjemoterapi for forskjellige andre tumorer, som vist:

 

Epirubicinhydrokloriddose (mg/m²)1

Kreftindikasjon

Monoterapi

Kombinasjonsterapi

Fremskredet ovariekreft

60-90

50-100

Magekreft

60-90

50

Småcellet lungekreft

120

120

Blærekreft

Intravesikal administrering av
50 mg/50 ml eller 80 mg/50 ml (karsinom in-situ)
Profylakse: 50 mg/50 ml ukentlig i 4 uker, deretter månedlig i 11 måneder

 

1Doser gitt generelt på dag 1 eller dag 1, 2 og 3 med 21 dagers mellomrom.Kombinasjonsterapi: Dersom epirubicinhydroklorid benyttes i kombinasjon med andre cytotoksiske midler, må dosen reduseres deretter. Vanlige doser vises i tabellen ovenfor.
Overflatisk blærekreft og karsinom in-situ: Intravesikal administrering: Kan gis intravesikalt til behandling av overflatisk blærekreft og karsinom in-situ. Epirubicin bør ikke gis intravesikalt til behandling av invasive tumorer som har trengt seg gjennom blæreveggen. Systemisk behandling eller kirurgi er mer hensiktsmessig i slike situasjoner (se Kontraindikasjoner). Epirubicin er brukt intravesikalt som profylaktisk middel etter transuretral reseksjon av overflatiske tumorer, for å hindre tilbakevending. Overflatisk blærekreft: Se fortynningstabellen nedenfor. 8 ukentlige instillasjoner på 50 mg/50 ml (fortynnet med saltvann eller vann til injeksjonsvæsker). Ved lokal toksisitet tilrådes dosereduksjon til 30 mg/50 ml. Karsinom in-situ: Inntil 80 mg/50 ml (avhengig av pasientens individuelle tolerabilitet). Til profylakse: 4 ukentlige administreringer på 50 mg/50 ml etterfulgt av 11 månedlige instillasjoner ved samme dose.
Fortynningstabell for oppløsninger til blæreinstillasjon:

Nødvendig dose
epirubicinhydroklorid

Volum av 2 mg/ml
epirubicinhydroklorid
injeksjon

Volum av diluentvann til injeksjonsvæsker eller
0,9% steril saltvann

Totalt volum til
blæreinstillasjon

30 mg

15 ml

35 ml

50 ml

50 mg

25 ml

25 ml

50 ml

80 mg

40 ml

10 ml

50 ml

Oppløsningen skal beholdes intravesikalt i 1-2 timer. For å unngå utilsiktet fortynning med urin, må pasienten instrueres om ikke å drikke væske i 12 timer før instillasjonen. I løpet av instillasjonen må pasienten roteres av og til og bes om å tømme blæren etter at instillasjonen er avsluttet.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Epirubicin elimineres hovedsakelig via det hepatobiliære systemet. Dosen må reduseres ved nedsatt leverfunksjon, basert på serumbilirubinnivå som følger:

Serumbilirubin

SGOT

Dosereduksjon

1,4-3 mg/100 ml

 

50%

>3 mg/100 ml

>4 ganger øvre
normalgrense

75%

Nedsatt nyrefunksjon: Moderat nedsatt nyrefunksjon synes ikke å kreve dosereduksjon. Dosejustering kan imidlertid bli nødvendig ved serumkreatinin >5 mg/dl. Barn: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
Tilberedning/Håndtering: Kan fortynnes ytterligere i 50 mg/ml (5%) glukose- eller 9 mg/ml (0,9%) natriumkloridoppløsning under aseptiske forhold, administrert som i.v. infusjon, se pakningsvedlegget for ytterligere informasjon. Blandbarhet: Langvarig kontakt mellom legemidlet og en oppløsning med alkalisk pH (inkl. natriumhydrogenkarbonatoppløsning) bør unngås. Dette vil føre til hydrolyse (nedbrytning) av virkestoffet. Fysisk uforlikelighet mellom legemiddel og heparin er rapportert.
Administrering: Kun til i.v. eller intravesikal bruk, avhengig av indikasjon, se ovenfor. I.v. administrering: Det er tilrådelig å administrere epirubicin via tubene i en frittrennende i.v. saltvannsinfusjon etter at det er kontrollert at nålen er riktig plassert i åren. Utvis forsiktighet for å unngå ekstravasasjon (se Forsiktighetsregler). I tilfelle ekstravasasjon må administrering stanses umiddelbart. Intravesikal administrering: Se ovenfor.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre antrasykliner eller antracendioner. Amming (se Graviditet, amming og fertilitet). I.v. bruk: Vedvarende myelosuppresjon, alvorlig nedsatt leverfunksjon, alvorlig hjertesvikt, nylig hjerteinfarkt, alvorlig arytmi, tidligere behandlinger med maks. kumulative epirubicindoser og/eller andre antrasykliner og antracendioner (se Forsiktighetsregler), pasienter med akutt systemisk infeksjon, ustabil angina pectoris, kardiomyopati og akutte inflammatoriske hjertesykdommer. Intravesikal bruk: Urinveisinfeksjoner, invasive tumorer som trenger gjennom blæren, kateteriseringsproblemer, blærebetennelse, hematuri, forsnevret blære, store mengder resturin.

Forsiktighetsregler

Generelt: Skal bare administreres under oppsyn av kvalifisert lege som har erfaring med cytotoksisk terapi. Pasienten skal komme seg tilstrekkelig fra akutt giftighet (f.eks. stomatitt, mukositt, nøytropeni, trombocytopeni og generelle infeksjoner) fra tidligere kreftbehandling, før de starter epirubicinbehandling. Behandling med høydose epirubicinhydroklorid (f.eks. ≥90 mg/m2 hver 3.-4. uke) forårsaker bivirkninger som sees ved standarddoser (<90 mg/m2 hver 3.-4. uke), men alvorlighetsgraden av nøytropeni og stomatitt/mukositt kan øke. Behandling med høydose epirubicinhydroklorid krever spesiell oppfølging for mulige kliniske komplikasjoner pga. omfattende myelosuppresjon. Hjertefunksjon: Kardiotoksisitet kan vise seg ved tidlige (dvs. akutte) eller sene (dvs. forsinkede) bivirkninger. Tidlige (dvs. akutte bivirkninger): Tidlig kardiotoksisitet av epirubicin består hovedsakelig av sinustakykardi og/eller abnormaliteter ved EKG, f.eks. ikke-spesifikke ST-T-bølgeendringer. Takyarytmi, inkl. premature ventrikulære sammentrekninger, ventrikkeltakykardi og bradykardi, i tillegg til AV-blokk og grenblokk, er også rapportert. Disse bivirkningene fører vanligvis ikke til påfølgende utvikling av forsinket kardiotoksisitet, er sjelden av klinisk betydning og er generelt forbigående, reversible og gir ikke grunnlag for seponering av behandlingen. Sene (dvs. forsinkede bivirkninger: Forsinket kardiotoksisitet utvikles vanligvis sent i behandlingsforløpet eller i løpet av 2-3 måneder etter at behandlingen er avsluttet, men senere bivirkninger (flere måneder til år etter at behandlingen ble fullført) er også rapportert. Forsinket kardiomyopati vises ved redusert venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (LVEF) og/eller tegn og symptomer på kongestiv hjertesvikt (CHF), f.eks. dyspné, pulmonalt ødem, perifere ødem, kardiomegali og hepatomegali, oliguri, ascites, pleural effusjon og galopprytme. Livstruende CHF er den mest alvorlige formen for antrasyklinindusert kardiomyopati. Risikoen for å utvikle CHF øker raskt med økende totale kumulative doser av epirubicinhydroklorid >900 mg/m2. En kumulativ dose på 900-1000 mg/m2 må bare overskrides med den ytterste forsiktighet (se Egenskaper). Overvåkning av hjertefunksjon: Hjertefunksjonen må vurderes før epirubicinbehandling og overvåkes gjennom behandlingen for å minimere faren for alvorlig nedsatt hjertefunksjon. Risikoen kan reduseres ved regelmessig overvåkning av LVEF under behandlingen, med rask seponering ved første tegn på nedsatt funksjon. Forskriftsmessig, kvantitativ metode for gjentatt vurdering av kardial funksjon (evaluering av LVEF) inkl. «multi gated» radionuklidangiografi (MUGA) eller ekkokardiografi (ECHO). En baseline kardial evaluering med et EKG og enten en MUGA-skanning eller ECHO anbefales, særlig ved risikofaktorer for økt kardial toksisitet. Gjentatt MUGA- eller ECHO-bestemmelser av LVEF skal utføres, spesielt ved høyere, kumulative antrasyklindoser. Teknikken som benyttes til vurdering skal være den samme i oppfølgingen. Kardiomyopati indusert av antrasykliner er forbundet med vedvarende reduksjon av QRS-spenning, forlengning ut over normale grenser av systoliske intervall (PEP) og reduksjon av ejeksjonsfraksjonen (LVET). EKG-endringer kan være indikative på antrasyklinindusert kardiomyopati, men EKG er ikke en sensitiv eller spesifikk metode for å følge antrasyklinrelatert kardiotoksisitet. Risikofaktorer for kardial toksisitet inkl. aktiv eller sovende kardiovaskulærsykdom, tidligere eller samtidig strålebehandling av mediastinalt/perikardialt område, tidligere behandling med andre antrasykliner eller antracendioner, samtidig bruk av andre legemidler som kan hemme hjertets kontraktilitet eller kardiotoksiske legemidler, f.eks. trastuzumab (se Interaksjoner) med en økt risiko hos eldre. Overvåkning av hjertefunksjonen må være spesielt streng hos pasienter som får høye kumulative doser og som har risikofaktorer. Kardiotoksisitet kan imidlertid oppstå ved lavere kumulative doser uansett om kardiale risikofaktorer er til stede. Toksisiteten av epirubicin og andre antrasykliner eller antracendioner er sannsynligvis additiv. Kardiotoksisitet i kombinasjon med trastuzumab: Hjertesvikt (NYHA-klasse II-IV) er sett ved behandling med trastuzumab alene eller i kombinasjon med epirubicin. Denne kan være moderat til alvorlig og har vært forbundet med død. Trastuzumab og epirubicin bør for tiden ikke brukes som kombinasjon, bortsett fra i et godt kontrollert klinisk studiemiljø med hjerteovervåkning. Pasienter som tidligere har mottatt antrasykliner har også en risiko for kardiotoksisitet ved trastuzumabbehandling, selv om risikoen er lavere enn ved samtidig bruk av trastuzumab og antrasykliner. Den rapporterte halveringstiden til trastuzumab er variabel Substansen kan forbli i sirkulasjonen i opptil 7 måneder. Derfor skal leger unngå antrasyklinbasert terapi i opptil 7 måneder etter avsluttet trastuzumabbehandling, når det er mulig. Hvis antrasykliner brukes før dette tidspunktet, anbefales nøye monitorering av hjertefunksjonen. Hvis symptomatisk hjertesvikt utvikles i løpet av trastuzumabbehandling etter epirubicinbehandling, bør det behandles med legemidler som er vanlig å bruke for dette formålet. Hematologisk toksisitet: Epirubicin kan gi myelosuppresjon. Hematologiske profiler skal vurderes før og under hver behandlingssyklus med epirubicin, inkl. differensialtelling av hvite blodceller. Doseavhengig, reversibel leukopeni og/eller granulocytopeni (nøytropeni) er overveiende utslag av hematologisk toksisitet forårsaket av epirubicin og er vanligste, akutte dosebegrensende toksisitet. Leukopeni og nøytropeni er generelt alvorligere ved høydoseregimer, og når nadir i de fleste tilfeller mellom dag 10 og 14 etter administrering. Vanligvis er dette forbigående og antall hvite blodceller/nøytrofiler er i de fleste tilfeller normalt igjen innen dag 21. Trombocytopeni og anemi kan også oppstå. Kliniske konsekvenser av alvorlig myelosuppresjon inkl. feber, infeksjon, sepsis/septikemi, septisk sjokk, blødninger, vevshypoksi eller dødsfall. Sekundær leukemi: Sekundær leukemi, med eller uten en preleukemisk fase, er rapportert for antrasykliner, inkl. epirubicin. Sekundær leukemi er vanligere når slike legemidler gis i kombinasjon med DNA-skadelige antineoplastiske midler, i kombinasjon med strålebehandling, hvis pasientene er omfattende forbehandlet med cytotoksiske legemidler eller når antrasyklindosene er trappet opp. Disse leukemiene kan ha 1-3 års latenstid (se Egenskaper). Gastrointestinalt: Epirubicin er emetisk. Mukositt/stomatitt oppstår vanligvis tidlig etter administrering og kan, hvis alvorlig, utvikle seg til mukosale ulcerasjoner i løpet av få dager. De fleste pasienter kommer seg fra denne bivirkningen innen 3. behandlingsuke. Leverfunksjon: Elimineres hovedsakelig via det hepatobiliære systemet. Serumbilirubin- og ASAT-nivåer bør evalueres før og under behandling. Pasienter med økt bilirubin eller ASAT kan oppleve nedsatt clearance av epirubicin med økning i generell toksisitet. Lavere doser er anbefalt for disse pasientene (se Dosering og Egenskaper). Epirubicin bør ikke gis ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (se Kontraindikasjoner). Påvirkning på injeksjonsstedet: Flebosklerose kan oppstå etter injeksjon i et lite blodkar eller gjentatte injeksjoner i samme vene. Anbefalte administreringsprosedyrer kan minimere risikoen for flebitt/tromboflebitt på injeksjonsstedet (se Dosering). Ekstravasasjon: Ekstravasasjon av epirubicin under i.v. injeksjon kan produsere lokale smerter, alvorlige vevslesjoner (vesikler, alvorlig cellulitt) og nekrose. Dersom tegn eller symptomer på ekstravasasjon oppstår under i.v. administrering, skal infusjonen umiddelbart seponeres. Bivirkninger fra ekstravasasjon av antrasykliner kan forebygges eller reduseres med umiddelbar bruk av spesifikk behandling, f.eks. deksrazoksan. Pasientens smerter kan lettes ved å kjøle ned området og holde det kaldt, bruk av hyaluronsyre og DMSO. Pasienten bør overvåkes nøye den påfølgende tidsperioden, ettersom nekrose kan oppstå etter flere uker. Dersom ekstravasasjon oppstår bør en plastikkirurg kontaktes for å vurdere mulig eksisjon. Tumorlysesyndrom (TLS): Epirubicin kan indusere hyperurikemi pga. omfattende purin katabolisme, som medfølger rask lysering av neoplastiske celler (TLS), indusert av legemidlet. Urinsyrenivåer i blodet, kalium, kalsiumfosfat og kreatinin bør evalueres etter initial behandling. Hydrering, urinalkalisering og profylakse med allopurinol for å forhindre hyperurikemi kan minimere potensielle komplikasjoner ved TLS. Immunsuppressive effekter/økt mottakelighet for infeksjoner: Vaksinering med levende vaksine bør unngås hos pasienter som er immunkompromitterte av kjemoterapimidler inkl. epirubicin, da det kan føre til alvorlige eller fatale infeksjoner (se Interaksjoner). Drepte eller inaktiverte vaksiner kan gis til pasienter som mottar epirubicin, men en slik vaksine kan gi redusert respons. Forplantningssystem: Epirubicin kan forårsake gentoksisitet. Sikre prevensjonsmidler bør tas i bruk av både menn og kvinner som behandles. Genetisk rådgivning bør anbefales til pasienter som ønsker barn etter fullført behandling. Intravesikal administrering: Intravesikal administrering kan gi symptomer på kjemisk cystitt (f.eks. dysuri, polyuri, nokturi, stranguri, hematuri, blæreubehag, nekrose av blæreveggen) og blærekonstriksjon. Spesiell oppmerksomhet er nødvendig for kateteriseringsproblemer (f.eks. uretral obstruksjon pga. massive intravesikale tumorer). Hjelpestoffer: Preparatet inneholder 0,154 mmol (3,54 mg) natrium pr. ml, som det må tas hensyn til ved natriumbegrenset diett. Hetteglass 5 ml inneholder <1 mmol natrium (23 mg), og er så godt som natriumfritt. Hetteglass 10 ml, 25 ml, 50 og 100 ml inneholder hhv. natriummengde (% angitt tilsv. WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne) 35,42 mmol (tilsv. 1,77%), 88,55 mmol (4,43%), 177,1 mmol (8,86%) og 354,21 mmol (17,71%). Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke systematisk undersøkt. Epirubicin kan føre til episoder med kvalme og oppkast som midlertidig kan føre til svekket evne til å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Epirubicin brukes hovedsakelig i kombinasjon med andre cytotoksiske legemidler. Additiv toksisitet oppstår spesielt mht. benmarg/hematologiske og gastrointestinale bivirkninger. Potensiell risiko for kardiotoksisitet kan øke hos pasienter som får samtidige kardiotoksiske midler (f.eks. 5-fluorouracil, syklofosfamid, cisplatin, taksaner), eller samtidig (eller tidligere) strålebehandling i mediastinalområdet. Bruk av epirubicin i kombinasjonskjemoterapi med andre potensielt kardiotoksiske legemidler, samt samtidig bruk av andre kardioaktive stoffer (f.eks. kalsiumkanalblokkere), krever overvåkning av hjertefunksjonen. Endringer i hepatisk funksjon indusert av samtidige terapier, kan påvirke metabolisme av epirubicin, farmakokinetikk, terapeutisk effekt og/eller toksisitet. Antrasykliner inkl. epirubicin skal ikke administreres i kombinasjon med andre kardiotoksiske midler med mindre pasientens hjertefunksjon overvåkes nøye. Pasienter som får antrasykliner etter avsluttet behandling med andre kardiotoksiske midler, spesielt de med lang halveringstid, f.eks. trastuzumab, kan også ha økt risiko for å utvikle kardiotoksisitet. Antrasyklinbasert terapi skal unngås i opptil 7 måneder etter avsluttet behandling med trastuzumab. Hvis antrasykliner gis før denne tid, anbefales nøye monitorering av hjertefunksjonen. Vaksinering med levende vaksine bør unngås ved epirubicinbehandling. Drepte eller inaktiverte vaksiner kan administreres, men responsen kan være redusert. Cimetidin øker AUC for epirubicin med 50% og bør seponeres under epirubicinbehandling. Ved administrering av paklitaksel før epirubicin, kan plasmakonsentrasjonen av uendret epirubicin og dets metabolitter øke. Samtidig administrering av paklitaksel eller docetaksel påvirker ikke farmakokinetikken til epirubicin når epirubicin administreres før taksanene. Kombinasjonen kan brukes dersom man forskyver administreringen mellom de 2 legemidlene. Infusjon av epirubicin og paklitaksel bør utføres med minst 24 timers intervall. Deksverapamil kan endre farmakokinetikken til epirubicin og muligens øke den benmargshemmende effekten. En studie fant at docetaksel kan øke plasmakonsentrasjonene av epirubicinmetabolitter når det gis umiddelbart etter epirubicin. Kinin kan akselerere initial distribusjon av epirubicin fra blod til vev og kan ha innflytelse på de røde blodcellenes deling av epirubicin. Samtidig administrering av interferon alfa-2b kan gi reduksjon i både terminal halveringstid og total epirubicinclearance. Muligheten for markert forstyrrelse av hematopoese må huskes når pasienten tidligere er behandlet med legemidler som påvirker benmargen (dvs. cytostatiske midler, sulfonamider, kloramfenikol, difenylhydantoin, amidopyrinderivater, antiretrovirale midler). En økning i myelosuppresjon kan forekomme hos pasienter som mottar kombinasjonsbehandling med antrasykliner og deksrazoksan.

Graviditet, amming og fertilitet

Epirubicin har vist mutagene og karsinogene egenskaper hos dyr. Både menn og kvinner som får epirubicin må informeres om potensiell risiko for skadelige effekter på reproduksjon og må bruke sikker prevensjon under behandlingen.
Graviditet: Eksperimentelle data i dyr antyder at epirubicin kan gi fosterskade når det administreres til gravide. Kvinner i fertil alder må rådes til å unngå å bli gravide ved behandling. De bør informeres om de potensielle farene for fosteret og muligheten for genetisk rådgivning må vurderes ved graviditet under behandlingen med epirubicin. I kjemoterapi mot kreft må epirubicin ikke brukes hos gravide eller kvinner i fertil alder som kan bli gravide, med mindre potensiell nytte for moren oppveier mulig risiko for fosteret. Det er ingen data på bruk av epirubicin hos gravide.
Amming: Kontraindisert. Overgang i morsmelk er ukjent. Utskilles i rottemelk. Ettersom andre antrasykliner utskilles i morsmelk hos mennesker, og pga. potensialet for alvorlige bivirkninger hos diende barn, bør amming opphøre før bruk av dette legemidlet. Epirubicin er kontraindisert ved amming.
Fertilitet: Epirubicin kan indusere kromosomal skade i humane spermier. Mannlige pasienter som behandles med epirubicin rådes til ikke å gjøre partneren gravid i løpet av behandlingen, og til å søke råd om oppbevaring av sæd før behandlingen pga. muligheten for infertilitet. Epirubicin kan forårsake amenoré eller prematur menopause hos premenopausale kvinner.

 

Bivirkninger

>10% kan forvente bivirkninger. Mest vanlig er benmargssuppresjon, gastrointestinale bivirkninger, anoreksi, alopesi og infeksjon.
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært vanligeBenmargssuppresjon (leukopeni, granulocytopeni og nøytropeni, anemi og febril nøytropeni, trombocytopeni)
Gastrointestinale
Svært vanligeDiaré, kvalme (som kan føre til tap av appetitt og abdominalsmerte), mukositt, oppkast, stomatitt
VanligeAbdominalsmerte, gastrointestinal blødning, gastrointestinal erosjon, gastrointestinal smerte, gastrointestinale sår, munnsmerter, oral slimhinneerosjon, svie i slimhinner, øsofagitt
Ukjent frekvensBukkal pigmentering
Generelle
Svært vanligeFeber, malaise
VanligeErytem på infusjonsstedet, frysninger
Mindre vanligeAsteni
Ukjent frekvensBløtvevsnekrose (kan forårsakes av paravenøs injeksjon), lokal smerte
Hjerte
VanligeAV-blokk, bradykardi, grenblokk, kongestiv hjertesvikt (symptomer som dyspné, ødem, hepatomegali, ascites, lungeødem, pleuraeffusjon, ekstrasystoler), ventrikkeltakykardi
SjeldneHjertetoksisitet (f.eks. unormalt EKG, arytmier, kardiomyopati)
Hud
Svært vanligeAlopesi, hudtoksisitet
VanligeHudlidelse, hyperpigmentering av hud, hyperpigmentering av negler, kløe, lokal vevstoksisitet, utslett
Mindre vanligeErytem, urticaria
Ukjent frekvensFotosensitivitet
Immunsystemet
SjeldneAllergisk reaksjon1, anafylaktisk reaksjon (inkl. hudutslett, kløe, feber og frysninger), overfølsomhet
Ukjent frekvensAnafylaktisk sjokk
Infeksiøse
Svært vanligeInfeksjon, konjunktivitt
VanligeBakteriell cystitt1
Mindre vanligePneumoni, sepsis
Ukjent frekvensCellulitt, septisk sjokk
Kar
Svært vanligeFlebitt, hetetokter
VanligeBlødning, flushing
Mindre vanligeArteriell embolisme, embolisme, tromboflebitt
Ukjent frekvensFlebosklerose, sjokk, tromboembolisme
Kjønnsorganer/bryst
Svært vanligeAmenoré
SjeldneAzoospermi
Luftveier
Mindre vanligeLungeembolisme
Ukjent frekvensHypoksi (som resultat av myelosuppresjon)
Nevrologiske
SjeldneSvimmelhet
Ukjent frekvensHodepine
Nyre/urinveier
Svært vanligeKromaturi (rød farge på urinen i én til to dager etter administrering)
VanligeDysuri1, hematuri1, pollakisuri1
Skader/komplikasjoner
Svært vanligeKjemisk cystitt, noen ganger hemoragisk1
Ukjent frekvensKutan overfølsomhet etter stråling (oppblussingsreaksjon etter stråling)
Stoffskifte/ernæring
VanligeAppetittløshet, dehydrering
SjeldneHyperurikemi
Svulster/cyster
Mindre vanligeAkutt lymfatisk leukemi, akutt myelogen leukemi
Undersøkelser
Svært vanligeEndringer i transaminasenivåer
VanligeAsymptomatisk redusert ejeksjonsfraksjon i venstre ventrikkel
Øye
Svært vanligeKeratitt

1Etter intravesikal administrering

Sekundær akutt myelogen leukemi med eller uten en pre-leukemisk fase er sett hos pasienter behandlet med epirubicin i kombinasjon med DNA-skadelige antineoplastiske midler. Slik leukemi har en kort (1-3 år) latenstid.
Høye epirubicindoser har på sikker måte blitt gitt til et stort antall ubehandlete pasienter som har forskjellige faste tumorer og har ført til bivirkninger som ikke er annerledes enn de som sees ved konvensjonelle doser med unntak av reversibel alvorlig nøytropeni (500 nøytrofiler/mm3 i 7 dager) som oppsto hos størstedelen av pasientene. Bare få pasienter trengte sykehusinnleggelse og støttebehandling for alvorlige infeksiøse komplikasjoner ved høye doser.
Alopesi, vanligvis reversibel, oppstår hos 60-90% av behandlete tilfeller. Det ledsages av mangel på skjeggvekst hos menn.
Mukositt kan vise seg 5-10 dager etter behandlingsstart, og omfatter vanligvis stomatitt med områder med smertefulle erosjoner, ulcerasjon og blødning, hovedsakelig langs siden av tungen og sublingual mukosa.
Lokale smerter og vevsnekrose (etter utilsiktet paravenøs injeksjon) kan oppstå.
Ettersom kun en liten mengde epirubicin reabsorberes etter intravesikal instillasjon, er alvorlige systemiske bivirkninger og allergiske reaksjoner sjeldne. Lokale reaksjoner som svie og pollakisuri er vanlig sett. Tilfeldig bakteriell eller kjemisk cystitt er rapportert. Disse bivirkningene er oftest reversible.
>10% kan forvente bivirkninger. Mest vanlig er benmargssuppresjon, gastrointestinale bivirkninger, anoreksi, alopesi og infeksjon.
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfeBenmargssuppresjon (leukopeni, granulocytopeni og nøytropeni, anemi og febril nøytropeni, trombocytopeni)
GastrointestinaleDiaré, kvalme (som kan føre til tap av appetitt og abdominalsmerte), mukositt, oppkast, stomatitt
GenerelleFeber, malaise
HudAlopesi, hudtoksisitet
InfeksiøseInfeksjon, konjunktivitt
KarFlebitt, hetetokter
Kjønnsorganer/brystAmenoré
Nyre/urinveierKromaturi (rød farge på urinen i én til to dager etter administrering)
Skader/komplikasjonerKjemisk cystitt, noen ganger hemoragisk1
UndersøkelserEndringer i transaminasenivåer
ØyeKeratitt
Vanlige
GastrointestinaleAbdominalsmerte, gastrointestinal blødning, gastrointestinal erosjon, gastrointestinal smerte, gastrointestinale sår, munnsmerter, oral slimhinneerosjon, svie i slimhinner, øsofagitt
GenerelleErytem på infusjonsstedet, frysninger
HjerteAV-blokk, bradykardi, grenblokk, kongestiv hjertesvikt (symptomer som dyspné, ødem, hepatomegali, ascites, lungeødem, pleuraeffusjon, ekstrasystoler), ventrikkeltakykardi
HudHudlidelse, hyperpigmentering av hud, hyperpigmentering av negler, kløe, lokal vevstoksisitet, utslett
InfeksiøseBakteriell cystitt1
KarBlødning, flushing
Nyre/urinveierDysuri1, hematuri1, pollakisuri1
Stoffskifte/ernæringAppetittløshet, dehydrering
UndersøkelserAsymptomatisk redusert ejeksjonsfraksjon i venstre ventrikkel
Mindre vanlige
GenerelleAsteni
HudErytem, urticaria
InfeksiøsePneumoni, sepsis
KarArteriell embolisme, embolisme, tromboflebitt
LuftveierLungeembolisme
Svulster/cysterAkutt lymfatisk leukemi, akutt myelogen leukemi
Sjeldne
HjerteHjertetoksisitet (f.eks. unormalt EKG, arytmier, kardiomyopati)
ImmunsystemetAllergisk reaksjon1, anafylaktisk reaksjon (inkl. hudutslett, kløe, feber og frysninger), overfølsomhet
Kjønnsorganer/brystAzoospermi
NevrologiskeSvimmelhet
Stoffskifte/ernæringHyperurikemi
Ukjent frekvens
GastrointestinaleBukkal pigmentering
GenerelleBløtvevsnekrose (kan forårsakes av paravenøs injeksjon), lokal smerte
HudFotosensitivitet
ImmunsystemetAnafylaktisk sjokk
InfeksiøseCellulitt, septisk sjokk
KarFlebosklerose, sjokk, tromboembolisme
LuftveierHypoksi (som resultat av myelosuppresjon)
NevrologiskeHodepine
Skader/komplikasjonerKutan overfølsomhet etter stråling (oppblussingsreaksjon etter stråling)

1Etter intravesikal administrering

Sekundær akutt myelogen leukemi med eller uten en pre-leukemisk fase er sett hos pasienter behandlet med epirubicin i kombinasjon med DNA-skadelige antineoplastiske midler. Slik leukemi har en kort (1-3 år) latenstid.
Høye epirubicindoser har på sikker måte blitt gitt til et stort antall ubehandlete pasienter som har forskjellige faste tumorer og har ført til bivirkninger som ikke er annerledes enn de som sees ved konvensjonelle doser med unntak av reversibel alvorlig nøytropeni (500 nøytrofiler/mm3 i 7 dager) som oppsto hos størstedelen av pasientene. Bare få pasienter trengte sykehusinnleggelse og støttebehandling for alvorlige infeksiøse komplikasjoner ved høye doser.
Alopesi, vanligvis reversibel, oppstår hos 60-90% av behandlete tilfeller. Det ledsages av mangel på skjeggvekst hos menn.
Mukositt kan vise seg 5-10 dager etter behandlingsstart, og omfatter vanligvis stomatitt med områder med smertefulle erosjoner, ulcerasjon og blødning, hovedsakelig langs siden av tungen og sublingual mukosa.
Lokale smerter og vevsnekrose (etter utilsiktet paravenøs injeksjon) kan oppstå.
Ettersom kun en liten mengde epirubicin reabsorberes etter intravesikal instillasjon, er alvorlige systemiske bivirkninger og allergiske reaksjoner sjeldne. Lokale reaksjoner som svie og pollakisuri er vanlig sett. Tilfeldig bakteriell eller kjemisk cystitt er rapportert. Disse bivirkningene er oftest reversible.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Akutt overdosering vil føre til alvorlig myelosuppresjon (innen 10-14 dager, hovedsakelig leukopeni og trombocytopeni), gastrointestinale toksiske effekter (hovedsakelig mukositt) og akutte hjertekomplikasjoner (innen 24 timer). Latent hjertesvikt er sett med antrasykliner flere måneder til år etter fullført behandling. Pasienten må følges opp nøye. Ved tegn på hjertesvikt skal pasientene behandles iht. konvensjonelle retningslinjer.
Behandling: Symptomatisk. Epirubicin kan ikke fjernes med dialyse.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Binder seg til DNA. Hemming av nukleinsyresyntese og mitose.
Absorpsjon: Ved karsinom in situ i blæren er plasmanivået etter intravesikal instillasjon typisk lavt (<10 ng/ml). En signifikant systemisk resorpsjon kan derfor ikke antas. Ved lesjoner i blæremukosa (f.eks. tumor, cystitt, operasjoner), kan det forventes en høyere resorpsjonshastighet.
Fordeling: Krysser ikke blod-hjerne-barrieren. Cellekulturstudier har vist rask cellepenetrasjon og lokalisasjon i nukleus.
Halveringstid: Ved normal hepatisk og renal funksjon, følger plasmanivået etter i.v. injeksjon av 60-150 mg/m2 epirubicin et trieksponensielt reduksjonsmønster med en svært hurtig 1. fase og en sakte terminal fase med gjennomsnittlig t1/2 på ca. 40 timer. Mellom 60 og 120 mg/m2 er det en omfattende lineær farmakokinetikk, 150 mg/m2 er ved marginen på doselineraritet.
Metabolisme: Hovedsakelig via lever. Høye plasmaclearanceverdier (0,9 liter/minutt) indikerer at denne sakte eliminasjonen skyldes omfattende vevsdistribusjon.
Utskillelse: Hovedsakelig ved biliær ekskresjon. Ca. 40% av administrert dose gjenfinnes i gallen i løpet av 72 timer. Urinekskresjon står for ca. 9-10% av administrert dose i løpet av 48 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Oppbevar hetteglasset i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Etter fortynning: Kjemisk og fysisk stabilitet under bruk er dokumentert i 48 timer ved 25°C i fravær av lys. Fra et mikrobiologisk synspunkt skal imidlertid preparatet brukes umiddelbart. Dersom det ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstiden under bruk og forholdene før bruk brukerens ansvar, og vil normalt ikke være lenger enn 24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynningen har funnet sted under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Epirubicin medac, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
2 mg/ml5 ml (hettegl.)
147831
-
Byttegruppe
198,60C
10 ml (hettegl.)
147842
-
Byttegruppe
361,00C
25 ml (hettegl.)
147853
-
Byttegruppe
848,20C
50 ml (hettegl.)
147864
-
Byttegruppe
1660,10C
100 ml (hettegl.)
147875
-
Byttegruppe
3283,90C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 14.07.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

08.05.2020